Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Iran gjenåpner luftrommet sitt helt
Se artikkelIran har gjenåpnet luftrommet sitt helt etter at de stengte det 13. juni på grunn av krigen med Israel.
– Teherans internasjonale flyplasser Mehrabad og Imam Khomeini, samt flyplassene i nord, øst, vest og sør i landet, har blitt gjenåpnet og er klare til å ta imot flygninger, skriver det statlige nyhetsbyrået Irna.
Innenriks- og utenlandsflygninger fra alle landets flyplasser skal gå mellom klokken 5 og 18, opplyser iranske myndigheter.
Unntaket er flygninger fra Isfahan og Tabriz. Flygninger fra disse byene gjenopptas «så snart den nødvendige infrastrukturen er på plass», skriver Irna.
Iran stengte luftrommet sitt helt 13. juni etter at Israel innledet en bølge med luftangrep. En våpenhvile mellom landene trådte i kraft 24. juni.
Mann drept i israelsk angrep mot bil i Beirut, ifølge libanesiske myndigheter
Se artikkelEn mann ble drept og tre personer såret da en bil ble rammet i et israelsk angrep midt i rushtrafikken i utkanten av Beirut, opplyser Libanons helsedepartement.
En journalist fra nyhetsbyrået DPA sier at to raketter traff motorveien sør for Beirut mens mange biler var på veien. Kort tid etter kunne man se røyk stige opp fra en utbrent bil ved siden av veien.
En journalist fra AFP har meldt at angrepet ble utført med en drone.
Det ble gjennomført til tross for våpenhvilen som Israel og Libanon ble enige om i november, og som skulle sikre at den libanesiske Hizbollah-militsen og Israel sluttet å angripe hverandre.
Den israelske hæren sier de har drept det de omtaler som en terrorist, og som de anklager for å ha smuglet våpen på vegne av Quds-styrken i den iranske Revolusjonsgarden.
Kort tid etter meldte den israelske hæren at de hadde gjennomført enda et angrep i Libanon rettet mot det som oppgis å være Hizbollahs våpenlagre i Sør-Libanon.
Israel har siden våpenhvilen gjennomført en rekke angrep mot mål i Libanon, angrep som Israel som regel sier er rettet mot Hizbollah-mål.
Quds-styrken er en del av den iranske Revolusjonsgarden med ansvar for utenlandsoperasjoner, blant annet kontakten med Hizbollah og andre militser i regionen som Iran samarbeider med.
Budsjettforslag mangler bare Trumps signatur – vedtatt tross rekordlang tale
Se artikkelRepublikanerne klarte omsider å samle et flertall for Donald Trumps «store, vakre lovforslag». Nå skal Trump signere den på selveste nasjonaldagen.
Det hvite hus sier i en uttalelse at Trump skal signere forslaget klokken 17 fredag på 4. juli, som er USAs uavhengighetsdag. Det tilsvarer klokken 23 norsk tid.
Forslaget ble vedtatt med 218 mot 214 stemmer. Republikanerne har et flertall på 220 mot 212 i Representantenes hus, noe som betyr at to republikanere stemte imot forslaget. Disse er Brian Fitzpatrick fra Pennsylvania og Thomas Massie fra Kentucky.
Samtlige demokrater stemte imot.
Behandlingen startet onsdag kveld og pågikk i over ett døgn fram til en 15 minutter lang avstemning, som endte med at presidentens over 800 sider lange budsjettforslag fikk grønt lys.
Det skjedde etter at Demokratenes minoritetsleder Hakeem Jeffries utsatte avstemningen ved å tale i nesten ni timer. Med det satte han ny rekord for lengste sammenhengende tale i Huset.
Totalt snakket Jeffries i åtte timer og 45 minutter.
– Uhyre viktig dag
Etter dagens vedtak gjenstår bare presidentens signatur før det kan iverksettes.
– Dette er en uhyre viktig dag i vårt lands historie. USA er tilbake, sa Mike Johnson, forsamlingens speaker, før avstemningen startet.
Republikanske ledere slet lenge med å overbevise egne partifeller om å stemme for formalitetsforslagene, men etter noen private samtaler var det flere som snudde og prosessen gikk videre.
Trump har lenge sagt at han ønsket å få lovforslaget vedtatt før 4. juli, som er USAs uavhengighetsdag. Det har han altså lykkes med.
Store skattelettelser
Budsjettpakken innebærer store skattelettelser, særlig for de rike, omfattende kutt i offentlige velferdsutgifter og økt satsing på forsvar og innvandringskontroll.
Det innebærer skattelettelser for 4500 milliarder dollar. Trumps lave skattesatser fra 2017 blir innført på permanent basis. Det kommer også nye skattekutt som Trump lovet i valgkampen, som nullskatt på tips og overtid. Skattekuttene er spesielt rettet inn mot de som tjener mest og næringslivet.
I tillegg skal det bli mindre penger til det offentlige helseprogrammet Medicaid og matkuponger. Det skal også bevilges ytterligere 350 milliarder dollar til grensekontroll og nasjonal sikkerhet, deriblant midler til utvisninger.
Trump og Putin diskuterte Ukraina-krigen – Ingen framgang, sier Trump
Se artikkelI en telefonsamtale diskuterte presidentene Donald Trump og Vladimir Putin både Ukraina-krigen og situasjonen i Midtøsten. Det var ingen framgang, ifølge Trump.
En russisk talsperson sier at partene ikke diskuterte USAs avgjørelse om å holde tilbake våpenleveranser til Ukraina.
Putin skal ha fortalt Trump at han fortsatt ønsker en diplomatisk løsning på krigen, men at han ikke ønsker å vike fra Russlands mål i krigen.
– Vår president sa at Russland vil nå de målene landet har satt seg, det vil si å fjerne de grunnleggende årsakene som førte til den nåværende situasjonen, sier Kreml-talsperson Jurij Usjakov.
Trump skal ha gjentatt at han ønsker en rask løsning på krigen.
Snakket i en time
De to presidentene snakket også om Iran og Midtøsten, ifølge Kreml. Putin skal ha sagt at det er viktig med en diplomatisk løsning på konfliktene i Midtøsten.
Samtalen varte i nesten en time, ifølge Usjakov. Det var den første mellom Trump og Putin siden 14. juni.
– Jeg oppnådde ingen framgang med ham i det hele tatt, sa Trump i en kort kommentar til journalister før han gikk om bord i presidentflyet Air Force One for å reise til Iowa torsdag.
Samtalen var den femte mellom Trump og Putin siden førstnevnte kom til makten igjen i januar. De to presidentene snakket også sammen i mai, mars og februar.
Zelenskyj vil snakke med Trump
Samme dag har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttrykt et ønske om å få snakke med Trump angående den omstridte amerikanske avgjørelsen. Han har sagt at han ønsker å snakke med Trump enten fredag eller i løpet av de neste dagene.
Ifølge Financial Times er det allerede planlagt en samtale mellom Trump og Zelenskyj fredag. Avisa har snakket med kilder med kjennskap til planleggingen, som også skal ha sagt at den ukrainske presidenten vil ta opp potensielle fremtidige våpensalg i telefonsamtalen fredag.
USA har begrunnet våpenstans-beslutningen med at landet må sette sine egne interesser først. Ikke navngitte kilder sier dessuten at en gjennomgang i forsvarsdepartementet har vist at USA har for få våpen på lager.
USA har forsynt Ukraina med våpen og forsvarsmateriell til en verdi av omtrent 660 milliarder kroner siden Russland gikk til full krig mot landet i februar 2022.
Flystreik i Frankrike: Over 1500 flygninger og 300.000 passasjerer rammes
Se artikkelFlygelederstreiken i Frankrike rammer over 1500 flygninger og nesten 300.000 passasjerer, ifølge sammenslutningen Airlines for Europe.
Flygeledere i Frankrike har streiket torsdag og varsler også streik fredag. Sammenslutningen går hardt ut mot de streikende.
– Vi fordømmer på det sterkeste den franske flygelederstreiken, skriver de i en uttalelse.
– Titusener av reisende i Frankrike og Europa har måttet innstille sommerferien, heter det videre.
Fagforeningen USAC-CGT har tidligere opplyst at de går ut i streik på grunn av underbemanning og dårlige arbeidsforhold.
Streiken sammenfaller med starten på sommerferien i mange europeiske land, og det er en av årets travleste reiseperioder i Frankrike.
Luftfartsmyndigheten DGAC har bedt flere flyselskaper redusere flyginger til flyplasser i Paris med 40 prosent fredag som følge av streiken.
I Norge er 20 Norwegian-flygninger påvirket av streiken, skriver Dagbladet. Torsdag var det åtte avganger som ble innstilt, mens det på fredag er ventet 12.
Ryanair opplyste tidligere fredag at de hadde kansellert 170 flygninger, noe som påvirket 30.000 passasjerer. Det er ikke bare flygninger til Frankrike som rammes, men også flygninger som går gjennom fransk luftrom.
Norwegian: Minst 20 flygninger blir påvirket av streik i Frankrike
Se artikkelÅtte flygninger ble berørt av streiken i Frankrike torsdag, og ytterligere 12 flygninger blir berørt i morgen, bekrefter Norwegian.
Franske flygeledere har streiket torsdag og varsler også streik fredag.
– I dag hadde vi totalt åtte flyvninger berørt av streiken, fordelt på ruter som Oslo–Nice, Oslo–Paris, København–Paris, København–Nice og Arlanda–Nice, alle tur-retur, sier Charlotte Holmberg, kommunikasjonsansvarlig hos Norwgian, til Dagbladet.
Opplysninger til CNN: Opp mot 30.000 nordkoreanske soldater kan være på vei til Russland
Se artikkelDe neste månedene ventes Nord-Korea å sende mellom 25.000 og 30.000 soldater for å kjempe på russisk side, ifølge en etterretningsvurdering som CNN har sett.
Vurderingene er gjort av ukrainske tjenestemenn, ifølge CNN, som opplyser at de har sett vurderingene.
De regner det som svært sannsynlig at de nordkoreanske soldatene vil bli sendt i kamp mot ukrainske soldater.
De første nordkoreanske soldatene ankom Russland i november i fjor. Da ble 11.000 nordkoreanske soldater sendt til fronten mot Ukraina.
Soldatene bisto Russland i å presse de ukrainske styrkene tilbake etter Ukrainas offensiv i Kursk-regionen. 4000 skal nå være drept eller såret i kampene.
Regjeringen foreslår klimakrav til offshorefartøy – bransjen skeptisk
Se artikkelRegjeringen sender i dag på høring en ny forskrift som skal kutte utslippene fra offshorefartøy. Flere organisasjoner er negative til forslaget.
Forslaget pålegger selskapene på norsk sokkel å redusere klimagassintensiteten fra skip som benyttes i petroleumsvirksomhet.
– Med dette legger vi til rette for at skipsfarten kan gå mot nullutslipp i 2050. De nye kravene vil gi betydelige utslippskutt og teknologiutvikling, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Offshorefartøy står i dag for over 20 prosent av utslippene fra innenriks sjøfart. Regjeringens forslag pålegger alle som opererer på norsk sokkel å sørge for at skipene de benytter gradvis reduserer klimautslippene.
Forslaget innebærer en gradvis reduksjon av klimagassintensiteten med 10 prosent i perioden 2029-2031, og 40 prosent i 2038–2040. Det nye kravet vil gi en samlet utslippsreduksjon på om lag 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2040.
Prislapp på 5,3 milliarder
For å oppfylle kravet må offshorefartøy ta i bruk økende mengder fornybare drivstoff basert på grønt eller blått hydrogen, biogass eller elektrisitet.
Miljødirektoratet anslår at den samlede samfunnskostnaden for tiltakene er omtrent 5,3 milliarder kroner ved full gjennomføring og effekt, skriver Stavanger Aftenblad.
Mye av denne regningen har imidlertid allerede staten betalt gjennom den lukrative skattepakken oljeselskapene fikk under pandemien, mener Eriksen.
Møter motbør
Intensjonen i regjeringens forslag om krav til utslippskutt på norsk sokkel fra 2029 er god, men forslaget har svært usikker klimaeffekt, mener Norges Rederiforbund.
– Vi støtter helhjertet målet om å redusere klimagassutslipp, og rederiene jobber med omstilling hver eneste dag. Dette forslaget vil imidlertid ikke fremskynde den grønne omstillingen i offshorenæringen, men svekke norsk konkurransekraft, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund i en kommentar.
Rederiforbundet påpeker at internasjonale klimakrav har blitt mer ambisiøse siden forslaget først ble lansert.
– Tiden har seilt fra forslaget. Siden Stortinget vedtok dette for flere år siden har norsk skipsfart blitt en del av EUs kvotehandelssystem, EU-regler for overgang til alternative drivstoff er snart innført, og FN (IMO) er i ferd med å vedta langt mer ambisiøse utslippsregler for verdens skipsfart, mener han.
Dårlig politikk
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping og leder for Rederiforbundets offshoregruppe, advarer om at særnasjonale regelverk kan ha negative konsekvenser:
– Forslaget er derfor like dårlig næringspolitikk som det er klimapolitikk, sier hun.
Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) støtter også målet om å redusere utslipp fra offshoreflåten, men advarer også mot å innføre særnorske krav som kan svekke både konkurransekraft og sikkerhet
– Vi vil bidra til at Norge lykkes med omstilling til havs, men det må skje gjennom internasjonal samordning, smart og realistisk teknologiutvikling og ikke minst et kompromissløst fokus på sikkerheten for mannskapene, sier administrerende direktør Hans Sande i NSOF.
Høringsfristen er satt til 3. oktober 2025.
Iran understreker at landet vil følge ikkespredningsavtalen
Se artikkelIrans utenriksminister Abbas Araghchi sier at landet fortsatt vil respektere ikkespredningsavtalen for atomvåpen.
– Falske nyheter. Iran forblir forpliktet til NPT (ikkespredningsavtalen) og tilhørende sikkerhetskontrollavtale, skriver Araghchi i et innlegg på X torsdag.
Her er han også kritisk til Tyskland som han mener at er fiendtlig innstilt til Iran.
Bakgrunnen er at den tyske regjeringen har kritisert det iranske regimet for ikke lenger å ville samarbeide med Det internasjonale atomenergibyrået. Tyskland har også uttrykt støtte til de israelske angrepene mot Iran.
– Den uttrykkelige tyske støtten til bombing av Iran har tilintetgjort forestillingen om at det tyske regimet nærer noe annet enn fiendtlighet overfor iranere, skriver han.
Norsk vegansamfunn tapte i retten – får ikke status som livssynssamfunn
Se artikkelNorsk vegansamfunn (NVS) tapte rettssaken mot staten og får ikke status som livssynssamfunn, og dermed heller ikke statsstøtte. De varsler anke.
Da Norsk vegansamfunn (NVS) fikk avslag fra staten om å registreres som livssynssamfunn i utgangen av 2024, gikk de videre til retten og saksøkte staten.
Torsdag er dommen klar, og staten fikk medhold i Oslo tingrett, skriver NRK.
NVS får ikke status som livssynssamfunn. De får dermed ikke rett til statsstøtte eller seremonielle rettigheter. Tros- og livssynssamfunn kan motta opptil 1.500 kroner i året per medlem, og NVS har nesten 1.000 medlemmer.
Staten argumenterer for at veganisme ikke dekker et stort nok område i menneskers liv til å godkjenne det som et samfunn. NVS mener derimot at veganisme er et livssyn, og de har forsøkt å bli registrert som det siden 2021.
– Vi mener at vi blir diskriminert overfor andre livssynssamfunn i Norge, sa styremedlem Jon Vegard Venås til NRK da de møtte staten i retten i mai.
Styreleder i NVS, Steffen Althand, er skuffet etter nederlaget i tingretten. Han bekrefter at de kommer til å anke saken til lagmannsretten.
– Vi visste at det kom til å bli en ankesak uansett. Vi hadde håpet vi skulle gå inn i den ankesaken med en seier i boks, men nå gjør vi ikke det, sier Althand til Nationen.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
