Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Nytt journalsystem ved Oslo-sykehus nede 60 ganger på et halvår
Se artikkelDet nye journalsystemet ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vært rammet av hyppige driftsproblemer i første halvår.
Tall NRK har fått innsyn i, viser at systemet var nede hele 60 ganger i perioden.
Nedetiden har i flere tilfeller vart i flere timer, noe som kan føre til forsinkelser i pasientundersøkelser og skape stress og frustrasjon blant de ansatte.
Journalsystemet DIPS arena, som gir viktig pasientinformasjon til helsepersonell, har opplevd gjentatte driftsstanser ved flere sykehus på Sør- og Østlandet.
Til tross for de hyppige problemene, forsikrer OUS at situasjonen ikke har ført til feilbehandling av pasienter eller alvorlige konsekvenser.
Nytt journalsystem ved Oslo-sykehus nede 60 ganger på et halvår
Se artikkelDet nye journalsystemet ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vært rammet av hyppige driftsproblemer i første halvår.
Tall NRK har fått innsyn i, viser at systemet var nede hele 60 ganger i perioden.
Nedetiden har i flere tilfeller vart i flere timer, noe som kan føre til forsinkelser i pasientundersøkelser og skape stress og frustrasjon blant de ansatte.
Journalsystemet DIPS arena, som gir viktig pasientinformasjon til helsepersonell, har opplevd gjentatte driftsstanser ved flere sykehus på Sør- og Østlandet.
Til tross for de hyppige problemene, forsikrer OUS at situasjonen ikke har ført til feilbehandling av pasienter eller alvorlige konsekvenser.
Kina vil ha slutt på «irrasjonell konkurranse» på elbilmarkedet
Se artikkelDet pågår en intens priskrig i det kinesiske elbilmarkedet, men nå vil myndighetene gripe inn for å hindre «irrasjonell konkurranse».
Kinesiske myndigheter har satt inn store ressurser i elbilsektoren, med støtte til utvikling og produksjon av batteridrevene kjøretøy. Men en priskrig har ført til at mange nykommere går dukken mens de etablerte oversvømmer markedet med rimelige biler og bytteordninger der kundene får store rabatter for å oppgradere til nyere biler.
De siste månedene har det vært økende kritikk på hjemmebane mot en konkurranse som oppleves som et kappløp som ikke leder noe sted.
I et møte ledet av statsminister Li Qiang på onsdag, tok tjenestemenn på toppnivå i Beijing til orde for å overvåke prisutviklingen nøyere og bedre den langsiktige reguleringen av konkurranse i sektoren, melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
Møtedeltakerne ønsker mer orden i markedet for ikke-fossile kjøretøy for å begrense «irrasjonell konkurranse» og fremme en sunnere utvikling, skriver Xinhua.
– Det trengs mer selvdisiplin i næringen, og bedriftene må få hjelp til å bedre konkurranseevnen gjennom teknisk innovasjon, sier en av møtedeltakerne, ifølge nyhetsbyrået.
Tele2s Q2-resultat opp 15 prosent fra i fjor
Se artikkelDen svenske teleoperatøren Tele2 har lagt fram sitt andrekvartalsresultat, og melder om et Resultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger, men etter leieforpliktelser (EBITDAaL) på 2,9 milliarder svenske kroner.
Det er en organisk vekst på 15 prosent fra samme periode i fjor.
Selskapet framhever kostnadskontroll, nedbemanning og automatisering, reforhandling av store kontrakter, og gode resultater for selskapets virksomhet i Baltikum, som årsaker til resultatveksten.
Mattilsynet: Vil ikke forby solkremer etter test
Se artikkelForbrukerrådet ba i juni om omsetningsforbud for fire solkremer som kom dårlig ut i en test. Mattilsynet mener imidlertid det ikke er grunnlag for forbud.
Forbrukerrådet presenterte 19. juni solkremtesten for 2025, der 29 solkremer som selges i Norge, er vurdert. I testen var det fire solkremer som ikke holdt den lovede solfaktoren (SPF) på pakningen. Dette ble Mattilsynet varslet om, med anmodning om at kremene trekkes fra markedet.
Etter rundt tre uker med vurdering og undersøkelser har Mattilsynet konkludert: kremene får stå i fred i norske butikkhyller.
– Ikke grunnlag for forbud
– Mattilsynet har blitt orientert om at spanske myndigheter har vurdert de samme fire solkremer. Det ble påvist lavere solfaktor enn det produktene var merket med. Omsetningsforbud ble gitt av de spanske myndighetene, skriver seksjonssjef Anne Mette Østeraas ved seksjon kosmetikk og kosttilskudd i Mattilsynet i en epost til NTB.
Hun skriver videre at virksomhetene tok flere analyser av solkremene fra samme og andre batcher – varepartier, og at disse var i henhold til kravene for solkrem.
– Solkremene har nå fått lov til å settes på markedet av myndighetene i Spania. Vi har derfor ikke grunnlag til å forby produktene i Norge, skriver Østeraas.
Test fra 2024
Saksdokumenter NTB har fått innsyn i, viser at Mattilsynet har gått grundig til verks og sjekket testingen av de fire solkremene. Det ble testet solkrem fra ett vareparti fra hvert av produktene. Testene ble imidlertid gjort i 2024, og allerede i mars i fjor medførte testen omsetningsforbud i Spania.
De spanske myndighetene for medisiner og helseprodukter (AEMPS) fulgte opp saken sammen med Forbrukerrådet i Spania (OCU). I løpet av sommeren 2024 opphevet eller modererte de omsetningsforbudene.
NTB har tidligere vært i kontakt med produsentene bak de fire solkremene. De har hele tiden stått fast på at deres produkter gir fullgod beskyttelse. De har også påpekt at testsvarene Forbrukerrådet har brukt, stammer fra varepartier fra begynnelsen av 2024, og at disse prøvesvarene siden da har vært bestridt.
Mattilsynets begrunnelse
Slik begrunner Mattilsynet at det ikke vil fjerne produktene fra norske hyller:
For to av produktene, «Nivea Sun, UV face sensitive spf 50» og «Rituals, Invisible sun protection face cream spf 50+» ble omsetningsforbudet i Spania opphevet da produsentene leverte inn nye analyser av det spesifikke varepartinummeret. Disse viste solfaktor i henhold til det produktet lovet.
For de to andre produktene, «Vichy Capital soleil crème onctueuse protectrice spf 50+» og «Biotherm, Waterlover face sunscreens spf 50+» er omsetningsforbudet begrenset til de testede varepartiene. Produsenten L’Oréal opplyser at de aktuelle varepartiene ble produsert i februar og mars 2023.
– Det er lite sannsynlig at dette finnes på markedet nå, opplyser Mattilsynet.
Kompliserte tester
I begrunnelsen åpner Mattilsynet med å opplyse om at det er komplisert å måle SPF. Metoden som er brukt, er utfordrende og har gitt varierende resultater for samme produkt.
– Det er derfor viktig at man ikke tar en beslutning som kun er basert på testing av én batch av et produkt, påpekes det.
Mattilsynet skriver til Forbrukerrådet at nettartikkelen om solkremtesten bør vurderes endret. Det er ifølge Forbrukerrådet gjort. Blant annet er anmodningen om omsetningsforbud fjernet.
Vanskelig å konkludere
Politisk direktør Gunstein Instefjord kommenterer Mattilsynets beslutning i en epost til NTB:
– Dette er krevende målinger, og vi skjønner at det er vanskelig å konkludere basert på enkelttester. Vi anbefaler uansett å sjekke Forbrukerrådets solkremtest eller se etter svanemerkede produkter før du handler. Da er du sikker på å finne de solkremer som holder det de lover, og som ikke inneholder uønskede kjemikalier, sier Instefjord.
Testen er del av et europeisk samarbeid mellom forbrukerrådene, der Norge ikke var med før i år. Det er derfor testresultatene fra i fjor først kom med i årets presentasjon.
Grieg Seafood ASA selger virksomheten i Finnmark og Canada til Cermaq
Se artikkelSjømatselskapet Grieg Seafood ASA selger sine virksomheter i Finnmark og Canada til oppdrettskonkurrenten Cermaq for 10,2 milliarder kroner.
Grieg Seafood skal i tiden framover utvikle selskapet basert på oppdrettsregionen i Rogaland, skriver selskapet i en pressemelding. De sier målet er å være en sterk aktør i utviklingen av bærekraftig havbruk i Norge.
Salgssummen på 10,2 milliarder kroner er på kontant og gjeldfri basis, og avtalen inkluderer oppdrettsregionene Grieg Seafood Finnmark samt Grieg Seafood Newfoundland og Grieg Seafood British Columbia i Canada.
– Denne transaksjonen vil ruste både Grieg Seafood og regionene for fremtiden. Den gir oss mulighet til å konsentrere fokus og ressurser i Rogaland, sier konsernsjef Nina Willumsen Grieg i Grieg Seafood ASA.
Grieg Seafood har mål om å slakte 30.000 tonn i 2025 I Rogaland. Ifølge selskapet må vanlige kjøpsbetingelser, som godkjennelse av relevante konkurransemyndigheter, oppfylles før transaksjonen gjennomføres.
Ny «Team Bachstad»-sesong – åpner for flere reiseeventyr
Se artikkelNRKs seerfavoritt «Team Bachstad» er fredag tilbake med splitter ny sesong. NRK-duoen har antydet at dette var siste reise, men åpner nå for flere turer.
– I forkant av denne turen, så tenkte jeg at når vi har gjort unna Afrika, da er vi vel ferdig. Og jeg nevnte for en kamerat at «dette blir nok siste turen». Da så han på meg og sa: Særlig, sier Rune Gokstad til NTB.
– Og ganske riktig, det tok vel ikke så veldig lang tid fra vi kom hjem før i alle fall jeg tenkte at, tja – er vi nå egentlig helt ferdig?
Fredag slippes de to første episodene av sesong 11 av NRK-serien. Duoen har antydet at dette lå an til å bli siste sesong. De peker på at de lange turene krever sitt, med jobb i opp til ti timer hver eneste dag, sju uker i strekk. Dessuten fyller Gokstad 67 år i høst og lukter på pensjonstilværelsen.
– Vi er heldige som får dra på disse turene. Det er jo på tide å slippe til yngre folk også. Men vi kommer nok til å foreslå noen litt enklere prosjekter i alle fall, røper Øystein Bache (64) om programmets fremtid.
– Det må være noe vi begge har lyst til å gjøre. Og så må det jo være en reise som har en appell til publikum også, ikke at vi bare reiser for å reise, sier Gokstad.
– Engstelig og skallet
Bache påpeker at han er noen år yngre enn Gokstad og at han kjenner på en større grad av reiselyst enn sin reisepartner:
– Så da må jeg eventuelt finne meg en annen som er engstelig og skallet, som jeg går like godt med som med Rune. Dét kunne jo vært et programserie i seg selv, hvor jeg finner sånne tilsvarende versjoner av Rune, spøker Bache.
– Du kunne jo hatt auditions for å finne disse skallede mennene. Så er jeg i dommerpanelet og sier sånn: Han var veldig morsom – men ikke engstelig nok, supplerer Gokstad.
Overvant Afrika-frykten
Gokstad beskriver nemlig seg selv som en engstelig type – noe han har båret med seg på alle de foregående turene, som har brakt duoen til steder som Japan, Sør-Amerika og Russland for å nevne noen.
– Jeg har alltid vært litt engstelig for Afrika, som har stått for meg som et skummelt kontinent å reise i, utrygt på mange måter, sier Gokstad.
Men i en avisartikkel han leste for noen år siden, ble Namibia og Botswana omtalt som spesielt trygge å reise i. Da foreslo han for makkeren å reise dit. Men så endte de opp med å utvide reisen og krysse den sørlige delen av kontinentet på tvers. 8000 kilometer på sju uker.
– Det var egentlig ikke så mye som var skummelt. Min engstelse var nok overdrevet. Jeg har brukt altfor mye tid og krefter på å bekymre meg for ting som aldri ble noe av, sier Gokstad.
– Det er håp
Og ingen Afrika-tur uten safari. I serien får vi se flere møter med store og ville dyr på nært hold – mektige naturopplevelser som gjorde dypt inntrykk på duoen.
Men de aller sterkeste inntrykkene kom fra møtene med folkene de traff på sin vei, forklarer Bache.
– Den menneskeligheten vi møtte, folk som tok seg tid til å prate med oss, ta oss med rundt og vise hvordan de har det, det gjorde inntrykk. Den sørlige delen av Afrika er slettes ikke et kontinent preget av vold og håpløshet. Det er et kontinent på vei opp, sier Bache.
– Det tar riktignok tid, fordi europeerne har skakkjørt kontinentet fra topp til bunn gjennom alle år. Men det er håp, det finnes mennesker der ute som tar tak på et lavterskelnivå som er begripelig, sier han.
Reisetips: Ikke reis for mye
Programlederduoen, som hver sommer er «fast» ukepar på «Reiseradioen» på NRK P1, er selv på sommerferie når de nye episodene legges ut. Hvordan lyder reisetipsene fra «Team Bachstad» ?
– Ikke ha altfor mange planer eller for høye ambisjoner. Jeg har hatt noen sommerferier hvor jeg takket ja til alt av invitasjoner og prøvde å få med meg alt, og da gikk alt med til reisedager, pakke opp og ned. Tenk heller: Her skal jeg være i ti dager, og det skal egentlig ikke skje så mye, svarer Gokstad.
Bache skriver under på det og supplerer:
– Det er best å finne et sted hvor man kan være over tid med en god bok. Og så selvfølgelig sørge for å være et sted der man har tilgang til NRK TV, da – til de dagene med dårlig vær, sier Bache med glimt i øyet.
Ny filmhund melder seg: Supermanns digitale bestevenn Krypto
Se artikkel«Superman»-regissør James Gunn endret manuset til storfilmen takket være at han fikk hund i huset.
Gunn satt hjemme og jobbet med den nye «Superman»-filmen da han skaffet seg en ny firbeint kompis. Men den trøblete omplasseringshunden Ozu ødela sko, møbler – og spiste laptopen hans. Da tenkte filmskaperen:
– Tenk hvor vanskelig livet hadde vært om Ozu hadde superkrefter.
Skrev ham inn
Dermed entret den rampete, men elskelige, hunden superhelthistorien. For Gunn endret både handlingen og manuset for å skrive inn en firbeint venn til Supermann, har han skildret på X.
Riktignok er hunden som kinogjengerne ser på lerretet, kalt Krypto, dataskapt. Men inspirasjonen var i høyeste grad den ekte Ozu, som er grålurvete – der den digitale Krypto er rufsete hvit. Ifølge CNN satt Ozu modell for å lage en 3D-modell til Krypto. Det har Gunn delt video av på Instagram.
Filmens Krypto har rød kappe og er supersterk, superrask og usårbar. Selv om dette er første gangen Supermanns superhund er å se i kinoformat, har den dukket opp i TV-serier som «Smallville» og «Titans» og animasjonsserien «DC League of Super-Pets».
Berømte filmhunder
Krypto føyer seg til en rekke filmhunder opp gjennom historien. Nylig kåret Rolling Stone de 15 beste filmhundene gjennom tidene – men understreket at det måtte være snakk om virkelige firbeinte filmstjerner. Noe som altså utelukker nykomlingen Krypto.
Øverst på listen troner den ikoniske collien Lassie i filmen «Lassie Come Home» fra 1943. Hun ble spilt av hannhunden Pal og hadde Roddy McDowell og en purung Elizabeth Taylor som motspillere. Det skapte rene Lassie-industrien.
På andreplass fulgte den basketballspillende golden retrieveren Buddy fra 1997-filmen «Air Bud», mens cairnterrieren Terry fulgte på tredjeplass som Toto i 1939-klassikeren «Trollmannen fra Oz».
– Da jeg klippet filmen, innså jeg at hun var en god skuespiller, sa Quentin Tarantino om pitbullen Sayuri, som spilte Brandy i «Once Upon A Time … In Hollywood» fra 2019 på fjerdeplass.
Ny Cujo på gang
Andre filmhunder som fikk plass på listen, var bordercollien Messie i «Anatomy of A Fall» (2022), jackrusselen Uggie fra «The Artist» (2011) og schæferen Rin Tin Tin fra «Where the North Begins» (1923).
På listen er også bordeaux doggen Beasly å se mot Tom Hanks i «Turner & Hooch» (1989), den navnløse pitbullen som spilte Dog i «John Wick»-filmene samt chihuahuaen Moonie fra «Legally Blond»-filmene (2001).
En film som ikke sto på listen, var «Cujo» – om den rabiesrammede sankt bernhardshunden som går amok. Tidligere i år ble det kjent at Stephen King-historien skal gjenoppstå for strømmetjenesten Netflix.
Norske firbeinte
I norske filmer har det ikke vært så mange hunder å finne. I barnefilmen «Venner for livet» (2004)» figurerte bordercollien Leo, og i de to filmene om «Detektivbyrå nr. 2» dukket basseten Devin opp som sporhunden Åtto.
Tilbake i 1975 kom NRK-filmen « Berre ein hund», etter Per Sivles triste historie, der grand danoisen Hall ble spilt av Fero.
Svenskene har «Vi på Saltkråkan», der sankt bernharden Båtsmann hadde en atskillig hyggeligere rolle enn de firbeinte Cujo-skuespillerne.
Nye muligheter i dag: Slik bekreftes en varmerekord
Se artikkelEn svært varm uke har åpnet muligheten for ny varmerekord i Norge. Sånt tar meteorologene på alvor.
Den nåværende varmerekorden i Norge er fra 20. juni 1970. Da ble det målt hele 35,6 grader i Nesbyen i Buskerud. Nå har den stått i 55 år.
Hvis det skulle ligge an til ny varmerekord vil Meteorologisk institutt være grundige før det blir slått fast.
– Det er ikke nok at jeg som vakthavende sier at «nå gikk vi over, og det er ny rekord», sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad til NTB.
Strenge krav til målestasjoner
Mjelstad har akkurat konstatert at varmerekorden ble stående onsdag. Ingen steder steg kvikksølvet forbi det berømte tallet på 35,6. I Meråker i Trøndelag kom det høyest, men stoppet på 34,3 grader.
Det ble varmest i år, men norgesrekorden står en dag til. Skulle den falle, starter Meteorologisk institutt undersøkelser.
– Vi må sjekke det grundig. Det er krav til målestandard, forteller Mjelstad.
– Målestasjonen må stå et sted som måler representativ temperatur. Det kan for eksempel ikke være asfalt under. Det skal egentlig være gress. Alt må være på stell, sier Mjelstad.
Undersøkelsene kan gå raskt hvis de nylig har vært på tilsyn på målestasjonen. Da kan de sjekke bilder fra inspeksjonen, eller få tilsendt bilder fra folk de stoler på som bekrefter at alt er i orden. Hvis ikke, så reiser meteorologene selv til målestasjonen for å bekrefte tilstanden.
– Vi har hatt tangering av rekorden før, men med litt mye steiner eller grus, og da blir den underkjent. Det er jo kjedelig, sier Mjelstad.
Tviler på ny rekord
Meteorologen sier at muligheten for rekord ikke er forbi, den kan komme både torsdag eller fredag, men han tror likevel Nesbyen kommer til å beholde rekorden.
– Jeg tror den klarer å stå som den er, rett og slett. Men jeg kan se for meg temperaturer på 35-tallet, så det er jo marginalt, sier Mjelstad.
De neste dagene peker han på både dalene i Innlandet, sør for Trondheimsfjorden og Møre og Romsdal som varme steder som alle har mulighet til å komme i nærheten av rekorden.
– Det er jo et jag etter å slå norgesrekorden på godt og vondt. Med den veien klimaet går er det jo gitt at vi slår den en gang, selv om det ikke skulle bli i disse dager, avslutter meteorolog Håkon Mjelstad.
I andre enden av termometeret er kulderekorden fra Karasjok på -51,4 grader. Den ble satt første nyttårsdag 1886.
Atomkraftverk delvis frakoblet i Belarus etter avvik i kjølesystemet
Se artikkelDen ene av to enheter ved atomkraftverket i Belarus er frakoblet etter tegn til avvik i kjølesystemet, sier landets myndigheter.
– Situasjonen er rutine og utgjør ingen fare for den trygge driften ved anlegget, står det i en uttalelse fra energidepartementet i Belarus.
Alarmen indikerte et avvik i kjølesystemet tilknyttet den ikke-kjernefysiske delen av anlegget, fremgår det av uttalelsen.
– Strålingsnivåene ved NPP og områdene som overvåkes rundt, er uendret, står det i uttalelsen.
NPP er forkortelse for navnet på Belarus' eneste atomkraftverk.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
