Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Samiske levninger hjem til Luleå etter 150 år
Se artikkelFor 150 år siden ble levningene av to samer gravd og tatt med til Lunds universitet. Lørdag kommer de tilbake til Gammelstad utenfor Luleå i Nord-Sverige.
Lite er kjent om de to samene, annet enn at de var menn, og at kraniene deres ble ansett for å ha verdi for rasebiologisk forskning. Etter å ha blitt gravd opp i Luleå-traktene i 1875, ble hodeskallene tatt med til Lund der de har vært en del av universitetets anatomiske samlinger.
På begjæring av Lule-Boden Sameforening kommer levningene nå tilbake til Sápmi etter en lang periode langt hjemmefra.
– Det er jo et åpent sår at mennesker er blitt hentet opp fra gravene sine fordi de er samer og fordi det skulle forskes på dem med mål om å fremstille samer som laverestående. Men nå lukker vi det såret og avslutter historien om disse to menneskene, sier sameforeningens leder Jonathan Sagelind.
– For universitetet er det viktig å bidra til forsoningen mellom staten og det samiske folket, sa sjefen for administrasjonen ved Lunds universitet, Sara Virkelyst, til avisen Sydsvenskan da universitetet valgte å imøtegå foreningens ønske.
Sagelind sier samarbeidet med universitetet, riksantikvaren og den svenske kirken har fungert bra.
– Men det skal ikke være nødvendig at det er samer som engasjerer seg og er pådrivere for å få i stand en ny begravelse. Det er viktig at den svenske staten gjør mer for å ta sitt ansvar, sier han.
I en seremoni skal universitetets viserektor Ann Kristin Wallengren overlevere neverskrin med levningene til representanter for Lule-Boden Sameforening. Skrinene skal deretter gravlegges på Nederluleå kirkegård i Gammelstad.
Energiministeren garanterer fortsatt havvind-satsing
Se artikkelDet har vært flere urolige røster etter at finansministeren denne uken sa at viljen til å subsidiere flytende vindkraft, ikke er evigvarende. Energiministeren er mer frempå.
– Jeg pleier ikke å garantere noe fra Stortingets talerstol, men jeg skal gjøre det nå. Det er at Arbeiderparti-regjeringen kommer til å fortsette havvind-satsingen, sa energiminister Terje Aasland (Ap) i Stortinget torsdag.
Tirsdag hadde finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sagt til Dagens Næringsliv at statens subsidievilje ikke varer evig, og at «det gjenstår å se» om prosjektene blir lønnsomme.
Da fikk Aasland spørsmål fra Frp om regjeringen ville revurdere standpunktet om havvind, skriver DN. De er mot havvindsatsingen.
– Den er ganske vesentlig av mange årsaker. Det ene er at det er fornybar energi. Den gir viktige elektroner inn i det norske kraftsystemet. Den vil kunne legge et viktig grunnlag for norsk leverandørindustri i et globalt perspektiv, sa Aasland.
Regjeringen har foreløpig forpliktet seg til å støtte bunnfast havvind sør i Nordsjøen og flytende havvind utenfor Utsira. Mye av arbeidet har blitt forsinket og nedskalert.
Bruksforbud for halvparten av kontrollerte russekjøretøy i år
Se artikkelRundt halvparten av de kontrollerte russekjøretøyene i år har fått bruksforbud av Statens vegvesen, flere med alvorlige tekniske mangler.
Statens vegvesen har kontrollert rundt 40 busser og biler som brukes av russ denne våren. 21 av dem ble ilagt bruksforbud, skriver VG.
Nivået i år er omtrent det samme som tidligere år. Det er bekymringsfull, mener Statens vegvesen, som viser til at alvorlige tekniske mangler er en trussel for trafikksikkerheten.
– At foreldre lar sine egne barn, selv om de nå er myndige, være passasjerer på sånne typer kjøretøy, det synes vi er skrekkelig, sier seksjonssjef Roy Harald Holm i Statens vegvesen.
Vegvesenet mener det mest alvorlige er blankslitte dekk, manglende bremser, sabotering av ferdsskriveren og brudd på hviletidsbestemmelsene for sjåføren.
VG endrer KI-verktøy etter Vendela-tabbe
Se artikkelVG justerer sitt KI-verktøy etter at de torsdag morgen publiserte sitater fra Vendela Kirsebom som ikke var ekte.
Vendela Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta» og ble tillagt to falske sitater i VG-artikkelen. Nå bekrefter rampelys-sjef Randi Elise Midtskog at de gjør endringer til Journalisten.
Sitatene kom i en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.
– Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier Midtskog til Journalisten.
VG endrer KI-verktøy etter Vendela-tabbe
Se artikkelVG justerer sitt KI-verktøy etter at de torsdag morgen publiserte sitater fra Vendela Kirsebom som ikke var ekte.
Vendela Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta» og ble tillagt to falske sitater i VG-artikkelen. Nå bekrefter rampelys-sjef Randi Elise Midtskog at de gjør endringer til Journalisten.
Sitatene kom i en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.
– Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier Midtskog til Journalisten.
Polens regjeringsparti rammet av dataangrep – peker på Russland
Se artikkelNettstedet til Polens regjeringsparti Borgerplattformen er utilgjengelig fredag, to dager før landet holder presidentvalg. Det skal skyldes et dataangrep.
– Siden klokka 9 har det vært et pågående DDoS-angrep mot Borgerplattformens nettside, sier statsministerens stabssjef Jan Grabiec på X.
DDoS-angrep er en form for overbelastningsangrep.
Statsminister Donald Tusk peker direkte på Russland.
– To dager før valget har en gruppe russiske hackere som opererer på Telegram angrepet Borgerplattformens nettsted. Venstrepartiet og Bondepartiet (PSL) ble også angrepet. Våre hemmelige tjenester gjennomfører intensive aktiviteter i saken, skrev han i en X-melding.
I en tilsvarende melding på engelsk nevner ikke Tusk Russland direkte, men peker kun på «utenlandsk innblanding».
Søndag holder Polen presidentvalg. Borgerplattformens kandidat, Warszawa-ordfører Rafal Trzaskowski, leder på meningsmålingene. Det er ikke kjent om dataangrepet er knyttet til presidentvalget.
Arbeider skadet under fjellsikring i Trollstigen
Se artikkelEn person er skadet og blir hentet av helikopter etter en arbeidsulykke i forbindelse med fjellsikring i Trollstigen fredag ettermiddag.
– En person er skadet. Han er våken og oppegående, men blir hentet av helikopter for å få legetilsyn og behandling, skriver operasjonsleder Arild Even Reite i Møre og Romsdal politidistrikt i politiloggen.
Reite sier til NRK at det ikke er snakk om en fallulykke, men at mannen skal ha blitt truffet av noe.
– Om det er stein eller verktøy, er usikkert, sier Reite.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 43,3 øre per kWh lørdag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 56,6 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn fredag og 18,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,91 kroner per kWh og snittprisen var 1,83 kroner.
Maksprisen lørdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 3,6 øre lavere enn fredag og 18,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 93,1 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,1 øre per kWh lørdag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 14,9 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 0,2 øre lavere enn fredag og 5,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 12,9 øre per kWh og snittprisen var 12,3 øre.
Maksprisen lørdag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 0,5 øre høyere enn fredag og 14,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,8 øre per kWh mellom klokken 12 og 13 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 9,1 øre per kWh lørdag
Se artikkelI Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 14,2 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn fredag og 1,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,1 øre per kWh og snittprisen var 12,4 øre.
Maksprisen lørdag på 14,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 7,6 øre lavere enn fredag og 15,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 40,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 5,2 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
