Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Europa-kommisjonen har bedt om et møte med X om plattformens KI-chatbot Grok etter at den kom med antisemittiske uttalelser.
Dette skjer etter at flere europeiske land har bedt kommisjonen om å granske plattformen, skriver Politico. Blant annet skal Polens visestatsminister Krzysztof Gawkowski i et brev ha bedt kommisjonen om å gripe inn, og sa at regjeringen ville vurdere å forby appen.
Milliardær Elon Musks kunstig intelligens-selskap xAI gikk i helgen ut med en beklagelse etter at chatboten Grok skal ha kommet med en rekke antisemittiske uttalelser og kommentarer som hyllet Adolf Hitler, ifølge The Guardian.
I beklagelsen skrev de at feilen kom av en systemoppdatering som var aktiv i 16 timer, med en kode som gjorde chatboten var mottakelig for andre brukeres innlegg. Ifølge selskapet har feilen ingenting å gjøre med språkmodellen chatboten er bygget på.
xAI opplyste samtidig at de hadde fjernet koden og innleggene chatboten hadde generert. De forklarte også at de problematiske instruksjonene chatboten fikk, inkluderte: «Du sier det som det er og er ikke redd for å fornærme politisk korrekte folk» og «Forstå tonen, konteksten og språket i innlegget. Reflekter det i svaret ditt.»
Europa-kommisjonen har bedt om et møte med X om plattformens KI-chatbot Grok etter at den kom med antisemittiske uttalelser.
Dette skjer etter at flere europeiske land har bedt kommisjonen om å granske plattformen, skriver Politico. Blant annet skal Polens visestatsminister Krzysztof Gawkowski i et brev ha bedt kommisjonen om å gripe inn, og sa at regjeringen ville vurdere å forby appen.
Milliardær Elon Musks kunstig intelligens-selskap xAI gikk i helgen ut med en beklagelse etter at chatboten Grok skal ha kommet med en rekke antisemittiske uttalelser og kommentarer som hyllet Adolf Hitler, ifølge The Guardian.
I beklagelsen skrev de at feilen kom av en systemoppdatering som var aktiv i 16 timer, med en kode som gjorde chatboten var mottakelig for andre brukeres innlegg. Ifølge selskapet har feilen ingenting å gjøre med språkmodellen chatboten er bygget på.
xAI opplyste samtidig at de hadde fjernet koden og innleggene chatboten hadde generert. De forklarte også at de problematiske instruksjonene chatboten fikk, inkluderte: «Du sier det som det er og er ikke redd for å fornærme politisk korrekte folk» og «Forstå tonen, konteksten og språket i innlegget. Reflekter det i svaret ditt.»
Norge får som første land lov til å kjøpe Sikorsky-helikoptre av typen HH-60W.
– Jeg tror at det er et godt valg for relativt raskt å få et helikopter til spesialstyrkene som vil ha vesentlig bedre egenskaper enn det helikopteret som er i bruk i dag, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til Teknisk Ukeblad.
Det er ikke bestemt fra politisk hold om Norge skal slå til på tilbudet fra amerikanerne, men tillatelsen innebærer at Norge kan kjøpe opptil ni Sikorsky-helikoptre til spesialstyrkene.
Skulle Norge gå for hele pakken med ni helikoptre, inkludert reservedeler og tjenester som trening og understøttelse, vil det koste i overkant av 26 milliarder kroner.
Nettstedet Breaking Defence skriver at Norge er det første landet som har fått godkjenning til kjøp.
– Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en drivkraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa, skriver Defence Security Cooperation Agency, et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet, i en pressemelding.
Dersom EU gjengjelder økte amerikanske tollsatser, kan norske bedrifter bli påvirket selv om Norge ikke er direkte part i konflikten, ifølge en NHO-økonom.
– Økt proteksjonisme svekker global handel og økonomisk vekst, som i noen grad vil ramme norsk økonomi, sier samfunnsøkonom Bård Ola Tjønneland i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.
USAs president Donald Trump har varslet 30 prosent toll på varer fra EU-landene, og at det skal gjelde fra 1. august.
Mandag advarte EU om at dersom Trump innfører de varslede tollsatsene, skal EU-landene svare med å legge toll på amerikansk import verdt 72 milliarder euro.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, kan norske bedrifter likevel bli påvirket av tollkonflikten med USA, ifølge Tjønneland.
– Eksempelvis kan norske bedrifter som deltar i europeiske verdikjeder, møte høyere kostnader og lavere etterspørsel. Samtidig vil vedvarende usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel i seg selv virke negativt på handel og investeringer, også for norske aktører, sier han.
Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU- og EØS-land.
Et stort fjellparti i det rasutsatte Skarfjell i Innerdalen har beveget seg uvanlig mye det siste døgnet. Flere ras gjør at NVE velger å overvåke fjellet.
Sunndal kommunes beredskapsrådgiver Erik Forbregd Henriksen opplyser i en pressemelding gjengitt av Driva og Opp at fjellpartiet beveget seg 1,5 centimeter i løpet av én time mandag kveld.
Etter flere steinsprang og steinskred i forrige uke ble Norges vassdrags- og beredskapsdirektorat (NVE) tilkalt.
– NVE har i dag satt opp en radar ved parkeringsplass i Nerdalen. Denne radaren måler bevegelse med millimeterpresisjon. Radaren vil stå til over sommeren, eller til et eventuelt skred går. NVE ventet første status fra bevegelser om noen dager, men bevegelsene har vært såpass store at vi så utslag på svært kort tid, skriver Henriksen i pressemeldingen.
Til Driva bekrefter han at det også mandag ettermiddag har gått et større steinsprang.
Henriksen sier det er viktig at folk holder seg unna området. Skulle hele fjellpartiet rase ut samtidig, vil det være opp mot 5 millioner kubikkmeter med masse, hvilket er omtrent 40 ganger større enn Veslemannen i Rauma som raste i 2019, ifølge pressemeldingen.
– Det er betydelige masser som er i stor bevegelse, uttaler han.
Våpenavtalen mellom USA og Nato vil sende et tydelig signal til Kreml, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– Dette er et viktig tidspunkt for å trappe opp støtten. En forsterket innsats, koordinert gjennom Nato, vil gjøre støtten mer målrettet og bærekraftig og sende et tydelig signal til Kreml om at vi står samlet, sier Eide i en pressemelding.
Den militære støtten til Ukraina fra USA er helt avgjørende, særlig innen luftvern og artilleri, sier utenriksministeren.
– Det er derfor positivt at USA nå signaliserer at de er villig til å selge mer våpen og luftvern til Ukraina. Flere europeiske land har indikert at de er villige til å bidra til finansiering av dette.
Under en pressekonferanse mandag kunngjorde USAs president Donald Trump, sammen med Natos generalsekretær Mark Rutte, at de hadde inngått en avtale om å sende våpen til Ukraina. På listen over landene som skal betale for våpnene står Norge.
– Norge står sammen med Ukraina og vil fortsette å bidra tungt, både militært og sivilt. Samtidig er det et faktum at USA kan bidra med noen kapasiteter ingen andre kan. Amerikansk lederskap og forpliktelse er helt sentralt. I tett samarbeid med våre allierte i Nato må vi sørge for at denne innsatsen fortsetter og styrkes, sier Eide.
Iran vil ikke delta i samtaler om landets atomprogram med USA dersom sistnevnte insisterer på at Iran skal slutte med anriking av uran.
– Dersom forhandlingene må være betinget av at anrikingen stanser, kommer slike forhandlinger ikke til å finne sted, sier Ali Velayati, rådgiver til Irans øverste leder, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.
USA oppga at formålet med angrepet mot Irans atomanlegg i juni var å ødelegge landets evne til å anrike uran. USAs president Donald Trump har sagt at Irans evne til å anrike uran nå er ødelagt, men det er ikke bekreftet at dette stemmer.
Blant annet er Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ikke enig og sier Iran kan gjenoppta anrikingen av uran i løpet av få måneder.
Nammos avdeling i Vantaa i Finland ble mandag utsatt for hærverk. Aktivistgruppen Palestine Action Finland har tatt på seg ansvaret.
Glassdøren til bygningen ble knust, i tillegg til at inngangspartiet ble tagget ned, melder det finske nyhetsbyrået STT ifølge Yle.
Nammo er en produsent av våpen og forsvarsmateriell med hovedkontor i Norge.
Palestine Action Finland har tidligere tatt på seg ansvaret for hærverk på inngangspartiet til Finlands forsvarsdepartement. Det skjedde i begynnelsen av juni.
Aktivistgruppen har i en uttalelse anklaget Nammo for å ha delvis ansvar for folkemord på Gazastripen. I en epost til STT nekter Nammo for å være medskyldig i folkemord.
Har du noen gang delt et bilde av en potensiell tyv i sosiale medier? Kanskje vil du advare nabolaget mot innbrudd? Det er ulovlig, advarer Datatilsynet.
Det har oppstått et problem med deling av bilder og videoer av tyver i lokale Facebook-grupper, melder Smaalenes Avis.
– Du har ikke lov til å dele slike bilder og videoer av andre uten samtykke. Enkelt og greit, advarer fagdirektør kommunikasjon Guro Skåltveit i Datatilsynet.
Hun advarer mot å dele bilder av mennesker som ikke har samtykket til det, og spesielt bilder som ikke er sladdet.
– Det slenges gjerne ut navn i kommentarfeltene på hvem folk tror dette er. Vedkommende kan være skyldig eller uskyldig, men aner ikke at dette er delt i lukkede fora, og har dermed ingen mulighet for å forsvare seg eller oppklare feil, påpeker Skåltveit.
Hun ber om at folk i stedet sender videoene og bildene til politiet, slik at de kan ta skyldige tyver på riktig måte.
Skåltveit understreker at det er lovlig å filme egen eiendom, men at det er bruken av opptakene som er problematisk.
Det samisk lokalsamfunnet Gabna i Kiruna vil å få beiteområdene sine kappet i to når gruvedriftsselskapet LKAB skal utvinne sjeldne jordmetaller i området.
LKAB har funnet store mengder sjeldne jordmetaller der samebyen Gabna fører reinsyrsflokkene sine mellom sommer- og vinterbeite. Gabna ligger 30 kilometer nord for Kiruna i Norrbotten nord i Sverige.
Nå vil samebyen bli kappet i to.
– Jeg ser det som et eksperiment i hvor langt den svenske staten kan gå i å krenke samiske rettigheter, sier styreleder i Gabna Sameby, Lars-Marcus Kuhmunen.
En svensk sameby er en juridisk enhet som i stor grad tilsvarer reinbeitedistrikter i Norge. En ny gruve vil skjære helt av passasjen mellom samebyens sommer- og vinterbeiter.
– Det finnes ikke noen plass for oss å dra. Det betyr at vi må slutte med reinsdrift og at den samiske kulturen forsvinner, sier han.
Ifølge urfolksretten og konvensjoner Sverige har skrevet under på, har samebyene rett til å drive reinsdrift på sine tradisjonelle områder.
Saken skal behandles av den svenske miljødomstolen.
Gabna Sameby har bedt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om å gjennomgå saken. Men siden EU allerede har gitt gruven en «hurtigprosess», er de bekymret for at det allerede er for sent.
(NTB)
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.