Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Den svenske avisa Expressen går hardt ut mot Støre-regjeringens forslag om å innføre en fast «Norgespris». Grepet rammer Sverige hardt, mener avisa.
– I høst innføres Norgespriser på strøm, lover den norske statsministeren. Det er dårlige nyheter for alle svensker, skriver Expressen innledningsvis på lederplass.
Avisa forklarer videre grepet, som innebærer at hvis strømprisen er høyere enn 40 øre, så tar staten kostnaden over dette.
– Nordmennene kan derfor drikke champagne i jacuzzien midt på iskalde vinteren, mens svenskene må tusle rundt i raggsokker. Og jo mer nordmennene svømmer, jo mer må svenskene skru ned varmen fordi strømprisen følger etterspørselen, skriver avisa, som anklager Norge for å manipulere markedet med ordningen.
Avisa ber den svenske regjeringen ta til motmæle.
– Energiminister Ebba Busch bør sette seg på et tog til Oslo og erklære at Sverige ikke aksepterer norske priser, og true med å kutte strømmen fra Sverige dersom forslaget ikke stoppes.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte ordningen dagen etter at Senterpartiet forlot regjeringen etter en bitter konflikt om innføringen av tre EU-direktiver. Ordningen skal etter planen tre i kraft fra 1. oktober.
Daglig leder Stig Schjølset i miljøstifeltelsen Zero sier til TV 2 at lederen har et poeng.
– Selv om saken er satt på spissen, har lederen et poeng. Jo billigere strømmen blir, jo mer vil vi bruke. De som tjener mest på dette, er de som har en stor hytte, et stort hus og jacuzzi. De kommer til å få mest støtte fra staten.
Han mener, i likhet med Expressen, at ordningen trolig vil føre til økte strømpriser i Sverige. TV 2 har forsøkt å få en kommentar fra statsministeren og energiminister Terje Aasland (Ap), uten hell.
Selv om punktligheten ved de største flyplassene i Norge har økt, er det fortsatt et stykke opp til Avinors mål.
Flyene regnes som punktlige når de er mindre enn 15 minutter forsinket. Best av de fire største flyplassene i andre halvår i fjor var Bergen lufthavn, Flesland, med en punktlighet på 82,6 prosent av flyene i rute. Dette er 0,3 prosentpoeng opp fra samme periode året før, skriver E24.
Men til tross for økt punktlighet nådde ingen av flyplassene Avinors mål om 85 prosent i siste halvår. Oslo lufthavn økte punktligheten fra 79,8 til 82 prosent, mens Trondheim lufthavn hadde et hopp i punktligheten fra 81,3 til 82,4 prosent.
Været pekes på som en viktig årsak til at en del fly blir forsinket, spesielt i Nord-Norge.
Statens vegvesen starter mandag å sprenge bort steinmasser ved E6 på Morskogen i Eidsvoll. Deretter er håpet at man kan åpne to felt – ett i hver kjøreretning.
– Vi forbereder nå å sprenge noen av de største steinblokkene, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Vegtrafikksentralen øst til NTB søndag kveld.
Statens vegvesen har søndag kveld hatt et møte der de har diskutert det videre arbeidet ved E6 på Morskogen i Eidsvoll, som har vært stengt siden lørdag formiddag. Samtidig har det vært jobbet med å gjøre området trygt å jobbe i.
Planen er å splitte noen av de største steinblokkene ved å sprenge dem, og så ta dem ned med maskiner og frakte dem bort.
– Forberedelsene handler om å samle utstyr og materiell, slik at vi har det på stedet. Målet er at vi skal være klare til å åpne E6 for toveistrafikk i sørgående felt så snart det er trygt, sier Løkken.
Vegvesenet har ikke oversikt over hvor stort skredet var, eller hvor store steinmengder som skal tas ned for å sikre området.
Løkken forteller at de først må få ned de store steinblokkene og renske opp i området før de kan anslå når de kan åpne veien delvis igjen. Det blir da snakk om å åpne ett kjørefelt i hver retning.
– Det aller viktigste er sikkerheten til personellet som jobber der, og til trafikantene, sier Løkken.
Ingen biler ble truffet av steinmassene, og ingen personer kom til skade. Massene løsnet over en traktorvei på oversiden av E6, og noe av dette falt ned på E6.
Det er flere alternative omkjøringsveier å velge mellom. For de som skal kjøre fra Oslo til Lillehammer, anbefaler Vegvesenet disse:
* E16 Kløfta til Skarnes og deretter fylkesvei 24 til Stange.
* E16 Gardermoen mot Roa og riksvei 4 mot Gjøvik.
* Riksvei 4 Gjelleråsen i Oslo mot Gjøvik via Hadeland.
* Fylkesvei 33 fra Minnesund til Gjøvik, og deretter riksvei 4 til Mjøsbrua.
For de som skal i motsatt retning, anbefales disse omkjøringsveiene:
* Riksvei 4 Mjøsbrua via Gjøvik, deretter mot Gran og Gjelleråsen/Oslo og videre på fylkesvei 22 mot E6 Hvam (kryss 44).
* Riksvei 4 fra Mjøsbrua mot Gjøvik, deretter fylkesvei 33 til Minnesund.
* Alternativt E6 over Mjøsbrua mot Moelv til Hamar, videre via Åkersvika veikryss/Hamar på riksvei 25 mot Elverum, deretter følg riksvei. 3 i retning Kolomoen, og videre mot Skarnes på fylkesvei 24. Det er også mulig å kjøre videre på E6 til Kolomoen veikryss, inn på riksvei 3 og deretter fortsette på fylkesvei 24 mot Skarnes.
En oljetanker som fraktet 130.000 tonn olje, har gått på grunn i Østersjøen i Nord-Russland.
– Ifølge våre kilder, var det flere eksplosjoner i motorrommet. Etter det fylte skipet seg med vann, opplyser den russiskspråklige Telegram-kanalen Baza, som er tett tilknyttet russiske sikkerhetstjenester.
Guvernør Alexander Drozdenko i Leningrad-regionen har også bekreftet at det hadde skjedd en ulykke i området. Han opplyser at motorrommet var skadet da motorene ble startet.
Ulykken skjedde rundt 150 kilometer vest for den russiske storbyen St. Petersburg, nær havnen i bosetningen Ust-Luga. Det var 24 personer i skipets besetning. Alle er trygt evakuert i land. Det skal ikke ha blitt oljesøl i sjøen som følge av hendelsen, ifølge Baza.
Oljetankeren seiler offisielt under flagget til Antigua og Barbuda, men det er uklart om skipet kan være en del av Russlands såkalte «skyggeflåte», som brukes for å unngå sanksjoner mot landet.
Microsoft har planer om å opprette en stiftelse i Abu Dhabi, med mål om å promotere «ansvarlig» kunstig intelligens (KI) i Midtøsten og det globale sør.
Teknologiselskapet lanserte prosjektet i forkant av konferansen AI Action Summit i Paris som starter mandag, der det skal drøftes ansvarlig og sikker utvikling av KI.
Prosjektet har som mål å «promotere ansvarlige standarder og beste praksis for kunstig intelligens i Midtøsten og det globale sør», ifølge Microsoft. Det globale sør er en betegnelse for land som historisk har fått lite av gevinsten fra framgangen i verdensøkonomien.
Mohamed bin Zayed-universitetet for kunstig intelligens i Abu Dhabi skal delta i prosjektet, opplyser Microsoft.
Det skal også KI-utvikleren G42 som er ledet av Tahnoon bin Zayed, broren til landets president. I april 2024 kunngjorde Microsoft at de ville investere 1,5 milliarder dollar i selskapet, tilsvarende cirka 16,8 milliarder norske kroner.
De forente arabiske emirater har satset sterkt på KI og har inngått flere samarbeid med Frankrike. Blant annet signerte president Mohamed bin Zayed Al Nahyan en avtale med Emmanuel Macron på torsdag om en investering på 30–50 milliarder euro for å bygge et stort KI-senter i Frankrike.
Microsoft har planer om å opprette en stiftelse i Abu Dhabi, med mål om å promotere «ansvarlig» kunstig intelligens (KI) i Midtøsten og det globale sør.
Teknologiselskapet lanserte prosjektet i forkant av konferansen AI Action Summit i Paris som starter mandag, der det skal drøftes ansvarlig og sikker utvikling av KI.
Prosjektet har som mål å «promotere ansvarlige standarder og beste praksis for kunstig intelligens i Midtøsten og det globale sør», ifølge Microsoft. Det globale sør er en betegnelse for land som historisk har fått lite av gevinsten fra framgangen i verdensøkonomien.
Mohamed bin Zayed-universitetet for kunstig intelligens i Abu Dhabi skal delta i prosjektet, opplyser Microsoft.
Det skal også KI-utvikleren G42 som er ledet av Tahnoon bin Zayed, broren til landets president. I april 2024 kunngjorde Microsoft at de ville investere 1,5 milliarder dollar i selskapet, tilsvarende cirka 16,8 milliarder norske kroner.
De forente arabiske emirater har satset sterkt på KI og har inngått flere samarbeid med Frankrike. Blant annet signerte president Mohamed bin Zayed Al Nahyan en avtale med Emmanuel Macron på torsdag om en investering på 30–50 milliarder euro for å bygge et stort KI-senter i Frankrike.
Norled har fått nær 5,8 millioner kroner i bot fra Nordland fylkeskommune på grunn av store problemer med rederiets to elektriske hurtigbåter
– Av dette er 200.000 relatert til at fartøy ikke var klart til kontraktsoppstart, mens den store prosentandelen av beløpet er feil standard på fartøy. Rapport for januar 2025 har vi så langt ikke mottatt, men det har vært mye bruk av reservemateriell også i januar, sier politisk kommunikasjonsrådgiver Thor-Wiggo Skille i Nordland fylkeskommune til Avisa Nordland.
Norled skulle få 74,9 millioner kroner fra fylkeskommunen for å sørge for de to hurtigbåtrutene til Ytre Gildeskål og Væran i Bodø. Men det ble problemer med begge de to elektrisk drevne hurtigbåtene Fjordstrøm og Fjordtind, begge med fossile hjelpemotorer.
Hjelpemotorene ble kjørt i stykker og måtte skiftes, og erstatningsbåten Bre ble satt sent inn i trafikk og uten å fungere som planlagt. I tillegg måtte ferja Nordic Lady, som ikke oppfyller fylkets krav til fart og kapasiteter, kjøre rutene store deler av året. Flere ruter ble også kansellert.
– Vi vet framover at utfordringene står i kø for overgangen til et lav- eller nullutslippsfartøy. Selv om vi fortsatt ønsker å bidra med å få ned utslippene, ser vi at dette for Nordland sin del blir vanskelig i praksis. Vi får ikke nok penger fra regjeringa til å gi så gode tilbud som vi ønsker, eller til å få fortgang på den grønne omstillingen, sier fylkesråd for samferdsel, Marianne Dobak Kvernsjø.
Hun sier de i Nordland i tillegg til å mangle penger, også mangler kraft mange steder. Det går utover den grønne omstillingen til sjøs, påpeker hun.
Estland, Lativia og Litauen har koblet seg på EUs elektrisitetsnett, og tilkoblingen var vellykket, kunngjør Litauens president.
Tilkoblingen søndag ble gjennomført et døgn etter at landene koblet seg fra det russiske og belarusiske elektrisitetsnettet.
– For noen øyeblikk siden mottok jeg store nyheter. Synkroniseringen mellom elektrisitetsnettet til de baltiske stater og nettet til det europeiske kontinentet er fullført på vellykket vis, sier Litauens president Gitanas Nauseda.
Endringen er blitt planlagt i mange år. Den innebærer at Baltikum blir tettere knyttet til resten av EU når det gjelder kraftforsyninger. Det skal også bidra til å styrke landenes energisikkerhet.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 71,5 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,16 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn søndag og 4,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 1,16 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 10,5 øre høyere enn søndag og 17,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,58 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,16 kroner, dekkes 37,1 øre.
Minsteprisen blir på 58,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,01 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 8,2 øre.
Mandagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn søndag og 40,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen mandag på 8,2 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 2,5 øre høyere enn søndag og 44,1 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 18,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 5,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.