En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Strand Consult: USA-lov vil avslutte Big Techs gratisreise på bredbånd

    Eksplosiv vekst i internett-trafikk gir stor belastning på bredbåndsleverandører globalt. Det er vanskelig å få tilbakebetalt investeringer i nettverk. I USA ønsker den politiske ledelsen å øke investeringene i bredbånd, samtidig som prisene holdes lave. Men Big Tech (Google, Meta, Amazon, Microsoft, Apple, Tiktok og Netflix) tjener på økende nettverkskapasitet uten å bidra til å dekke kostnadene de skaper.

    «Lowering Broadband Costs for Consumers Act of 2025» foreslår foreslår endringer i et fond for universelle tjenester på ni milliarder dollar. Det foreslås her at universelle tjenester også skal inkludere bredbånd- og tilbydere i randsoner i nettene. Dette inkluderer Big Tech.

    I dag omsetter Big Tech-selskaper rundt 200 milliarder dollar årlig fra regioner som er finansiert av universelle tjenester, uten å bidra til programmet på ni milliarder dollar, ifølge Strand Consult.

    Se artikkel
  • Starmer på Oslo-toppmøte: Presenterer sanksjoner mot den russiske skyggeflåten

    Storbritannia skal på JEF-toppmøtet i Oslo i dag presentere sanksjoner mot opptil 100 oljetankere tilknyttet den russiske skyggeflåten, opplyser Downing Street.

    Statsminister Keir Starmer skal presentere sanksjonspakken på dag to av toppmøtet i Joint Expeditionary Force (JEF), et sikkerhetssamarbeid mellom ti nordeuropeiske land, i Oslo i fredag.

    Sanksjonene vil utgjøre Storbritannias største tiltakspakke mot den russiske skyggeflåten, uttaler Starmers kontor. Downing Street har ikke gitt detaljer, men lignende sanksjoner tidligere har begrenset eller forbudt skyggeflåtens mulighet til å benytte enkelte britiske havner.

    – Hvert skritt vi tar for å øke presset mot Russland og oppnå en rettferdig og varig fred i Ukraina, er nok et skritt mot sikkerhet og velstand i Storbritannia, sier Starmer.

    – Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å ødelegge skyggeflåtens drift, utsulte krigsmaskineriet hans for oljeinntekter og beskytte undersjøisk infrastruktur som vi er avhengige av i det daglige liv, sier Starmer, med henvisning til Russlands president Vladimir Putin.

    JEF-samarbeidet omfatter Storbritannia, Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Sverige og Norge. JEF ledes av Storbritannia og ble etablert i 2014 som et supplement til bredere samarbeid innen Nato.

    Russland har tatt i bruk en såkalt skyggeflåte for å omgå sanksjoner mot oljesektoren. Ofte består denne flåten av gamle fartøy som drives under tvilsomt eierskap eller uten tilstrekkelig forsikring.

    Se artikkel
  • Equinor-sjefen etter havvind-samtale i Det hvite hus: – Nyttig møte

    Denne uka hadde Equinor-sjef Anders Opedal et møte med president Donald Trumps økonomiske rådgiver i Det hvite hus. Hovedtema var havvind-prosjektet i New York.

    Ifølge Dagens Næringsliv fant møtet med rådgiver Kevin Hassett sted tirsdag.

    – Det var et nyttig møte, sier Equinors konsernsjef.

    I påsken varslet Trump-administrasjonen at Equinors havvindprosjekt utenfor New York settes på vent, noe selskapet mener er lovstridig.

    Etter møtet forteller Opedal at det fortsatt er uklart for selskapet nøyaktig hvilke vurderinger som er gjort i Bureau of Ocean Energy Management og innenriksdepartementet i forbindelse med stoppordren.

    – Det var ingen signaler om en løsning på floken i møtet. Mitt inntrykk er at han forsto godt at et selskap som har investert 60 milliarder dollar over 25 år i USA opplevde det som svært krevende å få stoppet et prosjekt som allerede har investert 2,5 milliarder dollar og sto klar med alt utstyret til å installere. At det var alvorlig for et selskap som oss, det forsto han veldig godt, og ville sette seg mer inn i det, sier Equinor-sjefen.

    Empire Wind 1, som etter den opprinnelige planen skal være ferdig i 2027, vil ha en kapasitet på 810 MW. Havvindparken skal ligge rundt 25 til 50 kilometer sørøst for Long Island, og prosjektet skal forsyne 500.000 hjem med strøm i New York.

    Se artikkel
  • Bill Gates vil gi bort 200 milliarder dollar de neste 20 årene

    Stiftelsen til Microsoft-gründer Bill Gates planlegger å bruke over 200 milliarder dollar over de neste 20 årene, før den legges ned i 2045.

    Tidligere var planen at Gates Foundation skulle holde på i 20 år etter Bill Gates’ død, men nå fremskyndes altså oppløsningen av stiftelsen.

    200 milliarder dollar, som i dag tilsvarer rundt 2200 milliarder kroner, utgjør 99 prosent av formuen til Gates.

    Pengene skal blant annet gå til globalt helsearbeid og utdanning i USA.

    Fremskyndingen kommer som følge av at stiftelsen ser mulighetene som ligger i kunstig intelligens for at mennesker skal få det bedre, samtidig som flere land reduserer bevilgningene til bistand.

    Se artikkel
  • Makspris på 1,43 kroner per kWh for strøm fredag

    Fredag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,43 kroner per kilowattime (kWh).

    I Sørvest-Norge blir prisen 1,15 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 57,7 øre, i Nord-Norge blir den 76,9 øre, og i Vest-Norge blir den 84,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,011 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 1,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 52,1 øre, Sørvest-Norge 52,2 øre, Midt-Norge 6,1 øre og Vest-Norge 51,8 øre.

    Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,56 kroner per kWh og 1,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,016 kroner per kWh og -0,2 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • Røykutvikling i vogntog stenger Oslofjordtunnelen

    Oslofjordtunnelen og E134 i Akershus er stengt i begge retninger på grunn av røykutvikling i et vogntog, ifølge veitrafikksentralen.

    Vassum- og Frogntunnelen er også stengt for å hindre kødannelse inn mot Oslofjordtunnelen, opplyser Vegtrafikksentralen øst torsdag formiddag.

    Se artikkel
  • Hegra festning fredet på frigjøringsdagen

    Hegra festning i Stjørdal kommune spilte en viktig rolle i Norges forsvar mot tyskerne i 1940. Nå fredes festningen av Riksantikvaren.

    Festningen ble formelt fredet av Riksantikvaren torsdag formiddag i forbindelse med markeringen av 80-årsdagen for frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig.

    Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) understreker at Hegra festning spilte en viktig rolle i den norske motstanden mot okkupasjonsmakten.

    – Derfor er det ekstra spesielt å annonsere fredningen på markeringen av selve frigjøringsdagen, sier han.

    Den norske styrken – på rundt 250 menn og én kvinne – ble ledet av major Hans Reidar Holtermann, som under kummerlige forhold forsvarte festningen mot tyskerne i 25 dager. Den ble besatt 10. april, og kapitulerte ikke før 5. mai, som den siste i Sør-Norge.

    Også riksantikvar Hanna Geiran understreker festningens historiske betydning.

    – Forsvaret av Hegra festning var en av de lengste kampene i Norge under invasjonen, og ble et symbol på norsk motstandsvilje. Denne fredningen skal nå sikre og bevare Hegra festning som et forsvarsanlegg.

    Fredningen omfatter hele Hegra festning, inkludert hovedfortet og de fremskutte batteriene Kleivplassen og Svartåsen.

    I tillegg omfatter det restene etter fredsleiren og alle synlige skader på festningen som følge av de tyske angrepene i 1940, men ikke bygninger, anlegg eller tekniske installasjoner som er oppført etter 1945.

    Se artikkel
  • Svensk sementkjempe kan drive i 30 år til

    Den svenske mark- och miljödomstolen har bestemt at Heidelberg Materials kan fortsette å utvinne kalk i Slite på Gotland i 30 år til, ifølge SVT.

    Selskapet, som tidligere er kjent som Cementa, fikk i 2020 en tillatelse for 20 års drift. Vedtaket ble kjent ugyldig av Mark- och miljööverdomstolen, og det skapte uro for sementmangel i hele landet. Anlegget ved Slite står for rundt 75 prosent av Sveriges sementbehov.

    Dommen kan ankes.

    Se artikkel
  • WP: USA presser land til å godkjenne Musks Starlink

    I forhandlingene om handelsavtaler legger USA press på andre land for å få dem til å godkjenne Elon Musks satellittnettverk Starlink, ifølge Washington Post.

    Under to uker etter at president Donald Trump kunngjorde 50 prosent toll på Lesotho, holdt landets kommunikasjonsmyndighet et møte med representanter for Starlink.

    Musks selskap ble da tildelt landets første lisens for satellittbaserte internettjenester, skriver Washington Post.

    Intern kommunikasjon som avisen har fått tilgang til fra USAs utenriksdepartementet og amerikanske ambassader, viser hvordan det legges press på flere land for å få dem til å anerkjenne amerikanske satellittselskaper, særlig Starlink, selv om dette ikke eksplisitt er nevnt som et krav.

    I forbindelse med slike forhandlinger har Starlink inngått avtaler med flere land, blant annet India, Somalia, Kongo, Bangladesh, Pakistan og Vietnam.

    USAs utenriksdepartement understreker i en uttalelse at konkurransen med kinesiske selskaper er viktig og at «enhver patriotisk amerikaner bør ønske at et amerikansk selskap lykkes globalt».

    Starlink er et prosjekt i regi av det amerikanske romfartsselskapet Space X, der mangemilliardær og Trumps rådgiver Elon Musk er største aksjonær.

    Se artikkel
  • WP: USA presser land til å godkjenne Musks Starlink

    I forhandlingene om handelsavtaler legger USA press på andre land for å få dem til å godkjenne Elon Musks satellittnettverk Starlink, ifølge Washington Post.

    Under to uker etter at president Donald Trump kunngjorde 50 prosent toll på Lesotho, holdt landets kommunikasjonsmyndighet et møte med representanter for Starlink.

    Musks selskap ble da tildelt landets første lisens for satellittbaserte internettjenester, skriver Washington Post.

    Intern kommunikasjon som avisen har fått tilgang til fra USAs utenriksdepartementet og amerikanske ambassader, viser hvordan det legges press på flere land for å få dem til å anerkjenne amerikanske satellittselskaper, særlig Starlink, selv om dette ikke eksplisitt er nevnt som et krav.

    I forbindelse med slike forhandlinger har Starlink inngått avtaler med flere land, blant annet India, Somalia, Kongo, Bangladesh, Pakistan og Vietnam.

    USAs utenriksdepartement understreker i en uttalelse at konkurransen med kinesiske selskaper er viktig og at «enhver patriotisk amerikaner bør ønske at et amerikansk selskap lykkes globalt».

    Starlink er et prosjekt i regi av det amerikanske romfartsselskapet Space X, der mangemilliardær og Trumps rådgiver Elon Musk er største aksjonær.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: