Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Norwegian kjøper tre nye Boeing-fly
Se artikkelMed en forventning om en engangsgevinst på 260 millioner kroner har Norwegian kjøpt tre nye fly av typen Boeing 737–800.
Det oppgis ingen kjøpspris, men selskapet skriver i en børsmelding at de venter engangsgevinst på rundt 260 millioner kroner når transaksjonen er fullført.
– Denne gevinsten gjenspeiler prisen selskapet har oppnådd for flyene og den tilsvarende reduksjonen av eksisterende leieforpliktelser, står det i børsmeldingen.
I tillegg ventes transaksjonen å gi kostnadsbesparelser på omtrent 25 millioner kroner årlig etter finansieringskostnader.
E24, som omtalte saken først, melder at flyselskapet også i mars inngikk en avtale om kjøp av Boeing 737-800. Det var snakk om ti fly, og heller ikke da ble det oppgitt kjøpspris.
Wimbledon-planer til retten – innbyggere utfordrer utbyggingen
Se artikkelEn kampanjegruppe jobber for å få stoppet en storstilt utvidelse av Wimbledon-anlegget.
En juridisk kamp mellom Save Wimbledon Park (SWP) og myndighetene i London starter tirsdag.
Planene til All England Club innebærer å bygge 39 nye tennisbaner, inkludert et stadion med 8000 sitteplasser. Dette skal skje på området der Wimbledon Park Golf Club lå tidligere.
Prosjektet fikk i fjor grønt lys av Londons byråd for byutvikling, Jules Pipe, som mente fordelene med prosjektet klart oppveide ulempene.
All England Club mener utbyggingen vil gi lokalsamfunnet 27 mål med nytt tilgjengelig parklandskap og gjøre det mulig å flytte kvalifiseringsturneringen, som nå holdes i Roehampton, til selve Wimbledon-området.
Men motstandere av prosjektet peker på at Wimbledon Park er et vernet kulturmiljø av nasjonal verdi, med tilsvarende beskyttelse som grønne belter og kongelige parker.
De advarer om at en utbygging her vil skape en farlig presedens.
SWPs advokater vil i retten argumentere for at myndighetene i Greater London Authority (GLA) har oversett juridisk bindende klausuler som begrenser hva området kan brukes til. De hevder utbyggingen vil påføre «bevisst skade» på miljøet.
Trump vil sende mer våpen til Ukraina
Se artikkelPresident Donald Trump sier at USA må sende flere våpen til Ukraina. Uttalelsen kommer bare dager etter at han beordret en pause i kritiske leveranser til Kyiv.
Trump kom med uttalelsene etter at han hadde hatt samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus.
I samtale med journalister i Det hvite hus sa Trump at Ukraina blir hardt rammet av Russland og at de trenger å kunne forsvare seg.
– USA vil hovedsakelig sende defensive våpen, sa Trump.
I forrige uke kunngjorde USA at det amerikanske forsvarsdepartementet holder igjen våpenleveranser til Ukraina etter bekymringer om at deres egen beholdning er lav.
MDG vil innføre skatt på luksusflygninger
Se artikkelMDG ønsker å innføre høyere flyskatter i Norge, spesielt rettet mot privatfly og businessklasse-billetter.
Dette kommer etter at åtte land under et FN-toppmøte i Sevilla gikk inn for hardere skattlegging av luksusflyginger, melder Klassekampen.
– Klimakrisen er en eksistensiell trussel, men også en enorm forskjellskrise, sier sosialpolitisk talsperson Hildegunn Seip i MDG.
Partiet mener at en slik skatt kan bidra til en mer rettferdig klimaomstilling.
Ifølge Klassekampen kan globale avgifter på business- og førsteklassebilletter innbringe opptil 37 milliarder euro årlig, mens skatter på flydrivstoff til privatfly kan gi 41 milliarder euro. Disse midlene er tenkt å gå til klimatilpasning og bærekraftige investeringer i det globale sør.
Leder i finanskomiteen Tuva Moflag (Ap) opplyser imidlertid til avisen at Arbeiderpartiet ikke har noen planer om å innføre en slik avgift i Norge.
FNs øverste domstol avgjør historisk klimasak i sommer
Se artikkel23. juli kommer FN-domstolen ICJ med en rådgivende uttalelse om klimaendringer.
Den 23. juli vil FNs øverste domstol avgi en ikke-bindende uttalelse der de gir råd om staters juridiske forpliktelser i kampen mot klimaendringer, opplyser domstolen mandag.
Uttalelsen kan få betydning i klimasøksmål over hele verden. Den kan sette presedens i klimasøksmål i rettssystemer, og ha stor juridisk og politisk innflytelse.
Saken bygger på en resolusjon fra FNs hovedforsamling i 2023, som henviste to sentrale klimaspørsmål til ICJ.
Landene som tok saken til ICJ, håper saken skal føre til et juridisk rammeverk for hvordan land skal takle klimaendringene.
Sentralt i saken er spørsmålet om store utslippsnasjoner bør holdes ansvarlige for skader på små øystater, som rammes hardest av klimaendringene. De krever økonomisk støtte fra velstående land, siden de i større grad står ansvarlig for utslippene.
Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har kommet med en uttalelse om temaet. Domstolen konkluderte med at medlemsstatene i Latin-Amerika og Karibia må unngå handlinger som går på bekostning av miljøvern, og samarbeide for å bekjempe klimaendringer.
Rike land i det globale nord har argumentert for at eksisterende klimaavtaler, slik som Parisavtalen, som i stor grad er ikke-bindende, bør legge grunnlaget for retningslinjene.
Norge slutter seg til EUs sanksjoner mot to russiske rederier
Se artikkelRegjeringen har besluttet at skip fra to russiske selskaper skal miste adgangen til norske havner og territorialfarvann.
Norge skal listeføre de to russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood i tråd med sanksjonene EU vedtok 20. mai. De nye listeføringene er en del av EUs tiltak mot Russlands destabiliserende virksomhet.
Listeføringen innebærer at skip fra de to rederiene mister adgang til norske havner og territorialfarvann. Det vil i utgangspunktet ikke utstedes lisenser for fiske i norsk økonomisk sone til skip fra disse rederiene.
Hensikten med det såkalte hybridregimet er å begrense russisk handlingsrom ved å motvirke aggressiv hybrid kampanje mot allierte som for eksempel sabotasje, kabelbrudd, cyber-aktivitet, desinformasjon og forsøk på å undergrave grunnleggende demokratiske verdier.
– Den siste tiden har vi sett stadig mer aggressiv russisk hybrid kampanje mot allierte. Denne trenden ventes å fortsette, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han peker på EUs begrunnelse som går ut på at de to fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood er en del av en russisk statssponset overvåkingskampanje og etterretningsvirksomhet, rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur i norske og allierte havområder.
– Slik virksomhet kan legge til rette for fremtidige sabotasjeoperasjoner og true viktige norske sikkerhetspolitiske interesser, opplyser Eide.
Vedtaket omfatter i tillegg en forpliktelse til å fryse penger og verdier som tilhører de to selskapene.
Listeføringene av Norebo JSC og Murman Seafood vil gjennomføres i norsk rett så raskt som mulig.
Makspris på 91,02 øre per kWh for strøm tirsdag
Se artikkelTirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 91,02 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 86,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,09 øre, i Nord-Norge blir den 8,8 øre, og i Vest-Norge blir den 29,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,36 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Midt-Norge, da på 1,04 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 14,6 øre, Sørvest-Norge 70,5 øre, Nord-Norge 1,1 øre og Vest-Norge 21,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 92,05 øre per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 50,7 øre per kWh og 9,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Apple anker EU-bot på 500 millioner euro
Se artikkelApple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.
Uvanlig lang stans i bagasjeanlegget på Gardermoen
Se artikkelBagasjeanlegget på Oslo lufthavn Gardermoen sto stille i rundt halvannen time mandag formiddag.
Avinor kaller varigheten på stansen uvanlig og skal undersøke årsaken.
– Stans er sånt som skjer, men vi må finne ut av hvorfor det tok så lang tid å få anlegget opp igjen, sier kommunikasjonssjef Monica Fasting i Avinor til NTB.
Det skal ha tatt rundt en time og 30 minutter før bagasjeanlegget startet opp igjen. Fasting har foreløpig ikke informasjon om hva som var årsaken til problemene.
Tidligere mandag meldte Avinor om teknisk svikt på bagasjeanlegget.
Det var i hovedsak Norwegians kunder som ble rammet av feilen.
Åpner nytt datasenter i Finland
Se artikkelGroq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.
Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.
– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
