Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Nå starter arbeidet med å fjerne kobbernettet
Se artikkelØrsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.
Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt.
Vil ha 72 timers batterikapasitet på basestasjoner
Se artikkelRegjeringa vil øke batterikapasiteten på basestasjoner til tre døgn for å unngå at mobil- og nødnettet faller helt sammen ved langvarige strømbrudd.
Det bekreftet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Trønder-Avisa, under et besøk hos NTE mandag.
– Ved små og kortvarige utfall er det bra å ha en batterikapasitet på to til fire timer, men vi trenger å øke batterikapasiteten til tre døgn med reservestrøm. Regjeringa ser på tiltak for å få dette til gjennom forsterka ekom (elektronisk kommunikasjon), sier Tung. I Nord-Trøndelag er det kun to kommuner som har forsterket ekom, Lierne og Nærøysund.
Luster avviste fiber. Håper på bredbånd via mobilnettet
Se artikkelLuster kommunestyre valgte å avvise en av de aller siste fiberutbyggingene i kommunen før dekningen er komplett. – En kjedelig og litt merkelig beslutning, mener lederen i Sognenett, Ole Petter Hatlevoll, som skulle bygge ut prosjektet, skriver Telecom Revy.
Noen dager tidligere hadde formannskapet anbefalt prosjektet, men kommunestyret sa nei. Fiberdekningen i Luster er på 98,45 prosent. Striden står altså om 1,55 prosent av husstandene, altså rundt 45 boliger.
Sterk vekst for DNB – resultatet øker med 35 prosent i fjerde kvartal
Se artikkelDNB hadde et overskudd på å 12,7 milliarder kroner etter skatt i fjerde kvartal. Dette er 34,8 prosent mer enn i samme periode året før.
Banken trekker fram høy kundeaktivitet, en robust norsk økonomi og økende interesse for sparing og finansiering som hovedårsaker til det gode resultatet.
– Norsk økonomi går godt, og det gjenspeiles i DNBs resultater. Vi så et tydelig taktskifte i sommer, og aktiviteten har tiltatt gjennom høsten. Vi går inn i 2025 med økende aktivitet i boligmarkedet og stadig flere kunder som ønsker finansiering, sier DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen.
Utlånsvekst og økt kundeaktivitet
DNB rapporterte en utlånsvekst på 2,5 prosent i fjerde kvartal, med positiv utvikling i alle kundegrupper. Personkundesegmentet hadde en særlig sterk utvikling i andre halvår, noe som skyldes økt interesse for boliglån og endringer i utlånsforskriften som trådte i kraft mot slutten av 2024.
DNB opplevde rekordhøy netto tegning av fond i desember. Kundene økte fondssparingen sin i 51 av årets 52 uker.
– Kundene våre håndterer økonomien sin godt. Vi har svært lite mislighold, en lav og fallende andel boliglånskunder med avdragsfrihet, og vi ser at mange har rom for sparing, sier Braathen.
Inntektene fra andre kundeaktiviteter enn utlån og innskudd, såkalt provisjonsinntekter, endte på 3,3 milliarder kroner dette kvartalet. Dette er en økning på 12,3 prosent sammenlignet med samme periode året før, og det beste resultatet noensinne for et fjerde kvartal. Veksten skyldes god inntektsvekst i DNB Markets og innen kapitalforvaltning og pensjon.
Tror på fortsatt vekst
DNB Markets forventer ytterligere vekst i den norske økonomien de kommende årene, noe som gir banken et solid grunnlag for fortsatt lønnsomhet. Samtidig understrekes den uforutsigbare geopolitiske situasjonen som en potensiell utfordring.
– Norge er en liten, åpen økonomi som er avhengig av god tilgang til våre viktigste eksportmarkeder. Samtidig er det viktig å understreke at norsk økonomi har klart seg veldig godt i møte med høye renter og usikkerhet i verdensøkonomien, sier Braathen.
Utbytte
Som følge av de sterke resultatene vil DNBs styre foreslå et utbytte på 16,75 kroner per aksje for 2024, til sammen 25 milliarder.
Rundt halvparten av utbyttet går direkte tilbake til det norske samfunnet gjennom statens eierskap, Folketrygdfondet og Sparebankstiftelsen DNB.
– Med det foreslåtte utbyttet vil det for disse tre aktørene alene innebære omkring 12,2 milliarder kroner som går tilbake til fellesskapet, sier Braathen.
Apple leder oppgangen i smartmobil-markedet
Se artikkelIphone 15 var den mest solgte smartmobilen i 2024. Ifølge analytikerne hos Canalys er det andre året på rad med Apple på topp. Etter to år med nedgang i salg av smartmobiler totalt sett økte salget igjen i 2024, med sju prosent. Antallet solgte smartmobiler i fjor var på 1,2 milliarder. Apple og Samsung stod for 18 prosent av dette. Apple sendte ut 225,9 millioner smartmobiler i 2024 og Samsung 222,9 millioner. Neste på lista er Xiaomi, Transsion og Oppo.
Apple toppet lista over ledende smartmobil-leverandører i 2024, men et forbud mot Apple Intelligence i Kina og forbud mot Iphone 16 i Indonesia er blant fartshumpene som selskapet møter i 2025, skriver Light Reading.
MDG etterlyser regjeringens gummigranulat-plan: – Løftet er brutt
Se artikkelRegjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.
– Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.
Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:
* I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.
* De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»
* Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.
Lover plan «rundt påske»
Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.
– Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.
– Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.
Akutte utfordringer
– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.
Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.
Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.
Møtte EU etter norsk ja til energidirektiver: – Kjempegod stemning
Se artikkelNorge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.
Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.
– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.
– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.
Etterslep
I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.
I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:
– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.
Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.
Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.
Lettere uten Sp
Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.
– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.
– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?
– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.
– Norge verdsatt
En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.
Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.
Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.
– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?
– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.
Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.
– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.
USA-rekord for sjømateksporten i januar
Se artikkelNorge eksporterte sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar. Ifølge Norges sjømatråd ble det satt rekord i eksporten til USA.
– Januar var preget av økte eksportvolum for laks og en solid verdivekst for flere av våre villfangede arter. I tillegg har den norske kronen svekket seg både mot dollaren og euroen sammenlignet med januar i fjor. Verdimessig var dette den beste januarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.
USA var det største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i januar, målt i verdi. Norge eksporterte fisk og skalldyr til det amerikanske markedet for 1,5 milliarder kroner, noe som utgjorde 9,7 prosent av den totale sjømateksporten i forrige måned.
– Aldri før har Norge eksportert fisk og skalldyr for så høye verdier til det amerikanske markedet som vi gjorde i januar. Det viser at også sjømat er viktig for Norge i handelen med USA, sier Chramer.
USA hadde også størst verdivekst i januar, med en økning på 428 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– USA har over tid utviklet seg til å bli et av våre viktigste enkeltmarkeder. Bare i januar solgte vi laks for over en milliard kroner til USA, noe som er ny verdirekord. Det understreker viktigheten av å ha best mulig handelsavtaler, også med USA, forklarer Christian Chramer.
Flere fjelloverganger stengt på grunn av uvær
Se artikkelFlere fjelloverganger, blant annet riksvei 7 over Hardangervidda, er natt til onsdag stengt på grunn av uvær.
Vegtrafikksentralen vest opplyser at det vil gjøres en ny vurdering av fjellovergangen over Hardangervidda klokken 7 onsdag.
Uvær har også ført til at fylkesvei 50 Aurland-Hol og riksvei 13 over Vikafjellet er stengt. For begge overgangene blir det tatt en ny vurdering klokken 8 onsdag morgen.
Også fylkesvei 53 mellom Tyin og Årdal er stengt på grunn av uvær. Her er beregnet sluttid rundt klokka 12, ifølge Vegvesenet.
Google-eierens aksje falt kraftig etter kvartalstall
Se artikkelAlphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.
Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.
I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.
Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).
– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.
Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
