Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Prisen på råolje på verdensmarkedet stiger, timer etter at CNN erfarte at Israel forbereder et angrep på Irans kjernefysiske anlegg.
Kort tid før klokka åtte onsdag morgen hadde prisen på ett fat nordsjøolje steget til 66,3 dollar fatet.
CNNs opplysninger stammer fra anonyme amerikanske etterretningskilder, men det er uklart om Israel faktisk har besluttet å gjennomføre angrepet, skriver de.
Hittil i år har oljeprisen falt med 11 prosent. Bakgrunnen er blant annet økonomisk usikkerhet knyttet til Trump-administrasjonens tollsjokk i USA og økt produksjon fra Opec-landene og Russland.
67.000 kvadratkilometer med regnskog gikk tapt i fjor, nesten dobbelt så mye som året før, viser ny rapport.
Ifølge rapporten fra Global Forest Watch og University of Maryland ble det hvert eneste minutt i fjor ødelagt regnskogområder som tilsvarte 18 fotballbaner.
Halvparten skyldtes branner, ofte påsatt for å rydde området til jordbruk. Tørke, delvis forårsaket av klimaendringer, gjorde at mange slike branner kom ut av kontroll.
– Disse tallene må være en vekker for verdens land. Vi kan ikke nå klimamålene uten å bevare regnskogen. Verdenssamfunnet må handle nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Avskoging forverrer klimaendringene, og klimaendringene fører igjen til flere branner som gir mer skogtap. Vi må kutte utslipp og bryte denne farlige spiralen nå, sier han.
Tropisk regnskog er avgjørende for å binde karbon og sikre stabile nedbørsmønstre. Når regnskogene forsvinner, reduseres også artsmangfoldet og millioner av mennesker mister levebrødet.
Brasil opplevde i fjor den mest alvorlige tørken siden 1950. Viktige elver i Amazonas tørket ut, og det var rekordmange skogbranner.
Konsekvensene er dramatiske: Truede arter mister leveområdene sine, og økosystemer kollapser.
– Norge har støttet Brasil med å forbedre brannberedskapen i over 61 kommuner. Det har gjort at folk kommer raskere til og finner flere branner tidlig. Likevel viser tallene fra i fjor at verden må gjøre enda mer for å beskytte regnskogen, sier Bjelland Eriksen.
I Sørøst-Asia gikk utviklingen i riktig retning i fjor. Indonesia har redusert avskogingen i verdens tredje største regnskog, både ved å skjerpe håndhevingen av lover og ved å styrke overvåking og brannberedskap.
– Erfaringene fra Indonesia viser at det er mulig å redusere tapet av regnskog, men det krever langsiktig innsats, politisk vilje og tett samarbeid med urfolk, lokalsamfunn og privat sektor, sier Bjelland Eriksen.
Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble over 140 land enige om å stanse avskogingen og reversere tapet av skog og arealforringelse innen 2030.
– Vi har ingen tid å miste. Skal vi stanse avskogingen, må både skoglandene trappe opp innsatsen, og forbrukere og næringsliv må ta større ansvar for eget fotavtrykk, sier Bjelland Eriksen.
– Norge skal være en tydelig stemme og en aktiv støttespiller i dette arbeidet, understreker han.
Bravida har inngått en rammeavtale med Oslo universitetssykehus (OUS) om levering av rørleggertjenester verd 200 millioner kroner.
Avtalen omfatter rørarbeid knyttet til ombygging, renovering og vedlikehold ved alle sykehusets lokasjoner, inkludert Rikshospitalet, Ullevål, Radiumhospitalet og Aker sykehus.
Kontrakten har en verdi på 200 millioner kroner, inkludert MVA, men den maksimale rammen er på 300 millioner kroner. Avtalen går over to år, med mulighet for forlengelse med ytterligere to år.
Torsdag tar statsministeren med seg Nato-sjef Mark Rutte til Evenes og Ramsund i nord. – Viktig å få fram den viktige betydningen nordområdene har, sier han.
– Generalsekretær Rutte skal få se hvordan norske og allierte styrker jobber sammen. Vi skal også ha møter for å diskutere den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
I morgen tar han imot Nato-sjefen helt nord i Nordland fylke. Sammen skal de besøke Forsvaret både på Ramsund orlogsstasjon og Evenes flystasjon.
– Norge er Natos øyne og ører i nord. Det ønsker jeg at Rutte skal få se og oppleve, sier Støre.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er også med.
– Vi ønsker at Nato er synlig og sterkt til stede nord i landet vårt. Det styrker hele Norges forsvar, sier Støre.
Han mener at dagens sikkerhetspolitiske situasjon har styrket betydningen til nordområdene.
I regjeringens oppdatering av statsbudsjettet – altså revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram forrige uke – ble det bestemt at det nye luftoperasjonssenteret til Nato skal legges til Reitan i Bodø.
Senteret blir da liggende ved siden av Forsvarets operative hovedkvarter.
I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina ble Sverige og Finland Nato-medlemmer. Det har gjort at Nato kan operere mer samlet i nord, ifølge Støre.
Når Nato-sjefen kommer, er regjeringen opptatt av å vise hvordan de nordiske landene har gått sammen om mer forsvar «innenfor rammen av Nato».
Rutte skal også få en helikoptertur over Ofoten og orienteringer fra Forsvarets ledelse.
– Jeg ser fram til gode samtaler og til å vise fram Norge og det norske Forsvaret. Målet med besøket er å gi generalsekretær Mark Rutte enda bedre innsikt og forståelse av Norges bidrag til Nato, sier Støre.
Høyre støtter regjeringens forslag om å kutte klimagassutslipp med 70–75 prosent innen 2035, på linje med EU.
– Dette er et mål Høyre nå slutter seg til, slår partiets energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim fast i et intervju med Morgenbladet.
Thorheim understreker at Høyre ønsker mer fornybarsatsing og kostnadseffektive klimatiltak.
– Det finnes ingen klimatiltak som konkurrerer mot elektrifisering. I dag står det nesten 300 bedrifter i kø for nettkapasitet. Vi ønsker blant annet en reform av konsesjonssystemet for kraft og nett, med mål om å halvere saksbehandlingstiden, sier Thorheim.
Et forlik som inkluderer både Ap og Høyre vil legge føringer for klimapolitikken fremover i tid, uavhengig av hvem som sitter med regjeringsmakten.
Regjeringens klimamål har fått skarp kritikk fra Frp, som mener målet er «totalt frakoblet fra virkeligheten», mens Sp omtaler målet som «ambisiøst».
– Frp synes det er dypt urovekkende å se at Høyre støtter oppunder regjeringens høye klimamål på 70–75 prosent for 2035. Norge har i dag kuttet 9 prosent og er milevis unna målet for 2030, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som er fraksjonsleder energi- og miljøkomiteen.
– Norge har allerede tilnærmet 100 prosent ren fornybar kraftproduksjon, og det å sette verdens nest høyeste klimamål er uklokt, og vil koste ekstremt mye, skriver Nilsen i en epost til NTB.
USAs begrensninger på eksport av databrikker til Kina har påført Nvidia et tap på rundt 154 milliarder kroner, sier toppsjef Jensen Huang.
Tapet på rundt 15 milliarder dollar kommer i tillegg til nedskrivninger på 5,5 milliarder dollar som det amerikanske selskapet tidligere har varslet markedet om.
På podkasten «Stratechery» advarer Huang om at eksportrestriksjonene ikke kommer til å hindre Kina fra å utvikle kunstig intelligens. Tvert om kan USAs eksportstans føre til at Kina utvikler sitt eget KI-økosystem som til slutt kan komme på høyde med USAs, advarer Nvidias administrerende direktør.
USA har, både under president Joe Biden og president Donald Trump, begrenset eksport av visse typer databrikker og utstyr til Kina, begrunnet med hensyn til USAs nasjonale sikkerhet.
Nvidia utviklet derfor en nedskalert utgave av selskapets avanserte databrikker, kalt H20, slik at den kunne selges på det kinesiske markedet. Men i midten av april innførte Trump nye eksportbegrensninger slik at også denne databrikken ikke lenger kan sendes til Kina.
Huang sier at det ikke er mulig for Nvidia å redusere ytelsen ytterligere på databrikkene enn det som allerede er gjort med H20-versjonen.
Påtroppende stortingsrepresentant Tor Mikkel Wara (Frp) mener næringslivet har gjort en feil de siste årene ved å be om både skattelette og subsidier.
– Da jeg var på Stortinget sist, ba næringslivet om skattelette og deregulering. Nå ber næringslivet om skattelette og subsidier. Problemet er at hvis du ber om skattelette og subsidier, får du bare subsidier. For det er alltid lettere å gi subsidier enn skattelette, sier Wara til Dagens Næringsliv.
Wara mener subsidier har ført til feil insentivstruktur og utflytting, særlig blant gründere.
– Når næringslivet bare fikk subsidier, flyttet flere til Sveits fordi skattenivået ble uutholdelig, spesielt for gründere. Noen får vi aldri tilbake.
Han viser til Jens Stoltenbergs advarsel mot subsidiering av enkeltnæringer og mener Norge har mistet kalkulatoren i miljøpolitikken.
– Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster, som Stoltenberg advarte mot. Det kan ta mange år å venne næringslivet av med subsidier. Men samtidig er jeg sikker på at det kommer til å skje. For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier.
Wara sier han mener løsningen er å fjerne formuesskatten helt, slik at det blir vanskelig å gjeninnføre den.
– Vi må fjerne hele formuesskatten på 30 milliarder. Det kan vi lett gjøre uten å kutte i velferden til folk. Vi kan heller kutte i subsidiene.
Det ble brudd i lønnsforhandlingene mellom fagforbundet Styrke og Norges Rederiforbund natt til onsdag.
Oppgjøret gjelder ansatte på flyttbare offshoreinnretninger.
– Vi lyktes ikke å komme i mål og vil fortsette forhandlingene hos Riksmekleren, sier Frode Alfheim, forbundsleder i Styrke.
Dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren, kan det bli streik på norsk sokkel.
Flyteriggavtalen omfatter rundt 3.500 Styrke-medlemmer i selskaper som Transocean, Odfjell Drilling, Seadrill, Dolphin Drilling, Saipem, Archer, ESS, 4Service Offshore og flere andre.
Avtalen gjelder både flyttbare innretninger og plattformboring på permanent plasserte installasjoner.
Storspillet Fortnite er tilgjengelig igjen på Apples mobiler og nettbrett, opplyser spillutvikleren Epic Games.
– Fortnite er tilbake i App Store i USA på iPhone og iPad, og på Epic Games Store og AltStore i EU, står det i en uttalelse fra Fortnite på X og som også er republisert av Epic Games tidlig natt til onsdag.
Nyheten kom etter at Apple tidligere i år, under press fra EU, tok et skritt tilbake i selskapets feide med Epic Games. Apple og Epic Games har i flere år hatt en juridisk krangel gående om inntektsfordeling fra brukernes kjøp av Fortnite-innhold.
Enkelt forklart vil utvikleren Epic ha hele, eller i alle fall en større del av inntektene. Apple har holdt fast ved at de, som eier av App store, har rett til å ta en andel av alle kjøp som gjøres i for eksempel Fortnite.
Konflikten har versert siden 2020, men etter at det nye EU-lovverket Digital Markets Act (DMA) har trådt i kraft, er det blitt bevegelse i saken. Amerikanske Epic kunngjorde onsdag at de lanserte sin egen tjeneste, Epic Games Store, via det svenskregistrerte selskapet Epic Games Sweden AB, altså innenfor EU.
Apple svarte med å inndra utviklerlisensen til Epic Games Sweden AB. Men 8. mars kom meldingen om at Apple hadde snudd.
Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.
– Vår oppgave er å kontrollere at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak. Vi har fått sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund, sier Peter Frølich (H), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, i en uttalelse til NTB.
VG omtalte saken først.
Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020.
Flere ganger har regjeringen fortalt Stortinget at styrken skulle være operativ fra sent i 2026, men tirsdag sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at basen til den nye styrken blir forsinket til 2028.
VG avslørte forrige torsdag at styrken fortsatt mangler både ledelse, personell og fartøyer. Forsvaret fastholder likevel at den skal være operativ innen utgangen av 2025.
Frølich kaller situasjonen alvorlig.
– Det er også grunn til å tvile på om det i det hele tatt vil være noe på plass innen 2026. Om alt viser seg å være forsinket, og verste fall motarbeidet, mener Høyre at dette bryter klart med hva Stortinget har forutsatt, sier han til NTB.
– Marinejegerne i Ramsund skal være en bærebjelke i forsvaret av Norge. En høring i kontrollkomiteen vil kunne avdekke hva som faktisk har skjedd, legger han til.
– Jeg synes det var helt riktig at komiteen i dag besluttet å åpne sak, sier Venstre-leder Guri Melby i en pressemelding.
– Når tillitsvalgte i Forsvaret uttrykker sterk tvil om hvorvidt prosjektet faktisk vil kunne være på plass i løpet av 2026, er det vår plikt å reagere. Forsvaret kan ikke baseres på tomme løfter, og vi må kunne stole på at forsvarsministeren gir korrekte og troverdige svar til Stortinget når vi ettergår fakta, sier hun.
Melby sier det er viktig å avklare om forsinkelsene på Ramsund er symptomatisk for hvordan regjeringen håndterer langtidsplanen for Forsvaret mer generelt.
Audun Lysbakken, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen. støtter også at komiteen behandler saken.
– Vi støtter åpning av kontrollsak fordi svarene komiteen har fått fra regjeringen, ikke har bidratt til å fjerne vår uro for denne saken. Vi må vurdere grundig om ikke regjeringen kunne og burde gitt Stortinget bedre informasjon om forsinkelsene. Vi har også behov for å gå grundigere inn i hva som er årsaken til at dette prosjektet utvikler seg saktere enn det som har vært forutsatt, sier Lysbakken i en kommentar til NTB.
Ifølge Altinget er det Lysbakken som blir saksordfører.
Til nettstedet sier Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund, at forsinkelsene viser at de som er ansvarlige for prosjektet ikke har gitt det tilstrekkelig prioritet. Han peker på at rammevilkårene ikke har vært tilstrekkelige og at driftssituasjonen i Forsvaret er anstrengt.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.