Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Statsministeren i Frankrike, François Bayrou, har foreslått å fjerne to offentlige fridager for å spare penger i neste års statsbudsjett.
Det er 2. påskedag og seiersdagen, som markerer Nazi-Tysklands kapitulasjon 8. mai, at franskmenn må belage seg på å jobbe neste år dersom Bayrou får det som han vil.
Dette vil spare inn omtrent 44 milliarder euro, tilsvarende over 523 milliarder norske kroner, ifølge statsministeren.
Statsministeren satte spørsmålstegn ved 2. påskedags religiøse betydning, og sa at seiersdagen kommer i en måned som har blitt til en «skikkelig Gruyere», eller en hullete ost, med flere fridager.
Samtidig understreket han at det kun er et forslag, og at han var åpen for å kutte andre av de elleve offisielle fridagene i den franske kalenderen.
Forslagene kommer som en del av flere kuttforslag fra statsministeren for neste års statsbudsjett. President Emmanuel Macron har gitt statsministeren i oppgave å få på plass et budsjett som kutter kraftig i kostnader for å få ned landets høye gjeld og underskudd, og samtidig frigjøre milliarder til investeringer i forsvar.
Riksvei 70 ved Fale i Sunndal er tirsdag kveld sperret etter at en større jordskred gikk over veien. Et garasjeanlegg er skadet etter et ytterligere skred.
Politiet opplyste om skredet klokken 20.41 tirsdag kveld.
– Ikke melding om at noen skal være tatt i skredet. Veien er helt sperret, skriver operasjonsleder Tove Susann Holst-Dyrnes i Møre og Romsdal politidistrikt i politiloggen.
Hun legger til at skredet var mellom 20 og 30 meter bredt. Statens vegvesen melder at skredet har gått ved Fale.
Kort tid etterpå opplyste politiet om et ytterligere skred i området, hvor et garasjeanlegg har fått skader.
Strømproblemer mellom Ustaoset og Finse gjorde at to tog måtte vente på hver side tirsdag kveld.
Ifølge Vys oversikt over hendelser på jernbanen oppsto strømproblemene klokken 18.28, før de ble rettet i 20-tiden.
– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute. Du må derfor regne med forsinkelser, og at enkelte avganger kan bli innstilt, skriver Vy.
To tog ble stående på hver side av strømstansen. Ifølge Bane Nors pressevakt Gunnar Børseth hadde begge togene strøm, så varmen skulle ikke være noe problem. Det ene toget sto i en tunnel på vei opp fjellet.
Også i helgen var det store problemer på Bergensbanen da tusenvis av togreisende ble rammet av strømsporing, avsporing og forsinkelser. I et døgn fra lørdag til søndag var strekningen mellom Voss og Evanger stengt grunnet strømbrudd.
– Dessverre har det vært mye nå. Det viste seg at feilen ved Voss var at det var to isolatorer i porselen som hadde sprukket på grunn av varmen, fortalte Børseth som ikke utelukket overfor NTB at varmen var den utløsende årsaken også i kveld.
Det var Bergens Tidende som først meldte om stansen på strekningen.
En ny studie viser at KI-verktøy reduserte produktiviteten til programvareutviklere – mens de selv trodde at de ble mer produktive.
Studien omtales blant annet av Axios.
Det investeres enorme summer i infrastruktur for kunstig intelligens (KI), og forkjemperne mener teknologien vil endre verden radikalt. Studien som er utarbeidet av den uavhengige forskningsinstitusjonen METR, kan imidlertid gi grunnlag for å stille spørsmål ved hvor langt den egentlig er kommet.
Den tar utgangspunkt i 246 oppgaver utført av 16 utviklere og er dermed relativt begrenset. De oppga selv en økning i effektiviteten på 20 prosent, mens studien viste at de reelt sett jobbet 19 prosent langsommere.
Ifølge Axios var en nøkkelfaktor at utviklerne opplevde at den KI-genererte koden ikke var pålitelig, og at de dermed endte opp med å bruke ekstra tid på å gjennomgå, teste og fikse den.
– En utvikler bemerket at han kastet bort en time på å løse et problem med KI, før han til sist forkastet alle endringene i koden i programvaren og implementerte en løsning uten KI-hjelp, heter det i studien.
En ny studie viser at KI-verktøy reduserte produktiviteten til programvareutviklere – mens de selv trodde at de ble mer produktive.
Studien omtales blant annet av Axios.
Det investeres enorme summer i infrastruktur for kunstig intelligens (KI), og forkjemperne mener teknologien vil endre verden radikalt. Studien som er utarbeidet av den uavhengige forskningsinstitusjonen METR, kan imidlertid gi grunnlag for å stille spørsmål ved hvor langt den egentlig er kommet.
Den tar utgangspunkt i 246 oppgaver utført av 16 utviklere og er dermed relativt begrenset. De oppga selv en økning i effektiviteten på 20 prosent, mens studien viste at de reelt sett jobbet 19 prosent langsommere.
Ifølge Axios var en nøkkelfaktor at utviklerne opplevde at den KI-genererte koden ikke var pålitelig, og at de dermed endte opp med å bruke ekstra tid på å gjennomgå, teste og fikse den.
– En utvikler bemerket at han kastet bort en time på å løse et problem med KI, før han til sist forkastet alle endringene i koden i programvaren og implementerte en løsning uten KI-hjelp, heter det i studien.
Både Danmark og Nederland vurderer å delta i Donald Trumps plan om at europeiske land skal kjøpe amerikanske våpen til Ukraina.
– Vi er absolutt klare til å bli med på ordningen og vil bidra med penger. Vi må utarbeide detaljene, sier Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.
Nederlands utenriksminister Caspar Veldkamp uttrykker også interesse:
– Vi vil se på hva vi kan gjøre i forhold til Trumps kunngjøringer og ta det derfra, sier han.
Reaksjonene kommer etter at den amerikanske presidenten kunngjorde en tøffere linje mot Russland, med en 50-dagers frist for å avslutte kamphandlingene.
Tyskland har allerede tilbudt seg å kjøpe to Patriot-luftvernsystemer som en del av planen. Nato-sjef Mark Rutte sier ordningen kan tillate europeiske land å sende våpen fra egne lagre til Ukraina, som deretter erstattes av nye amerikanske våpen.
Rutte mener også at utover Tyskland, Danmark og Nederland, er andre NATO-allierte som Canada, Norge, Sverige og Storbritannia blant de potensielle kjøperne.
Den finske dokumentarserien «Most Wanted: Teen Hacker», om tenåringsgutten regnet som en av verdens farligste hackere av FBI, har fått premieredato.
« Most Wanted: Teen Hacker» har premiere 5. september på HBO Max, og de fire episodene – hver tre kvarter lange – slippes ukentlig.
– Dette er en historie som ikke kunne vært mer dagsaktuell, sier seriens regissør Sami Kieksi. Han peker på de alvorlige og omfattende konsekvensene av nettkriminalitet og håper «Teen Hacker»-serien vil starte samtaler om hvor alvorlig nettsikkerhet bør tas.
Finske Julius Kivimäki, kjent som zeekill, startet med såkalte tjenestenektangrep mot spill som PlayStation. I 2015 var han ansvarlig for 50.000 angrep, men slapp fengselsstraff på grunn av alderen – han var bare 15 år.
Han gikk videre og regnes ifølge programomtalen som ansvarlig for å ha tvunget et amerikansk passasjerfly til å nødlande. Han sto også bak flere tilfeller av alvorlig «swatting» – blant annet mot hjemmet til en FBI-agent som etterforsket ham. Swatting er tulletelefoner eller meldinger som lurer politiet til å aksjonere.
Serien viser blant annet hvordan FBI klarte å spore ham opp på et kasino i Las Vegas. Den inneholder intervjuer med FBI-agenter, SWAT-teammedlemmer, ofre for Kivimäkis handlinger, internasjonale datasikkerhetseksperter som blant andre Allison Nixon og Brian Krebs, og andre internasjonalt kjente hackere.
Også Kivimäki (27) selv dukker opp i serien – fra fengselet.
Der soner han siden i fjor en seks år lang straff for å ha hacket et selskap som tilbød psykoterapi. Han forsøkte å utpresse 33.000 klienter ved hjelp av deres personlige informasjon, noe som ifølge BBC skal ha ført til minst ett selvmord.
I dokumentaren beskrives Kivimäki som «arrogant» og at han «syntes det var gøy å se andre lide», sier FBI-agenten som avhørte ham.
Den finske dokumentarserien «Most Wanted: Teen Hacker», om tenåringsgutten regnet som en av verdens farligste hackere av FBI, har fått premieredato.
« Most Wanted: Teen Hacker» har premiere 5. september på HBO Max, og de fire episodene – hver tre kvarter lange – slippes ukentlig.
– Dette er en historie som ikke kunne vært mer dagsaktuell, sier seriens regissør Sami Kieksi. Han peker på de alvorlige og omfattende konsekvensene av nettkriminalitet og håper «Teen Hacker»-serien vil starte samtaler om hvor alvorlig nettsikkerhet bør tas.
Finske Julius Kivimäki, kjent som zeekill, startet med såkalte tjenestenektangrep mot spill som PlayStation. I 2015 var han ansvarlig for 50.000 angrep, men slapp fengselsstraff på grunn av alderen – han var bare 15 år.
Han gikk videre og regnes ifølge programomtalen som ansvarlig for å ha tvunget et amerikansk passasjerfly til å nødlande. Han sto også bak flere tilfeller av alvorlig «swatting» – blant annet mot hjemmet til en FBI-agent som etterforsket ham. Swatting er tulletelefoner eller meldinger som lurer politiet til å aksjonere.
Serien viser blant annet hvordan FBI klarte å spore ham opp på et kasino i Las Vegas. Den inneholder intervjuer med FBI-agenter, SWAT-teammedlemmer, ofre for Kivimäkis handlinger, internasjonale datasikkerhetseksperter som blant andre Allison Nixon og Brian Krebs, og andre internasjonalt kjente hackere.
Også Kivimäki (27) selv dukker opp i serien – fra fengselet.
Der soner han siden i fjor en seks år lang straff for å ha hacket et selskap som tilbød psykoterapi. Han forsøkte å utpresse 33.000 klienter ved hjelp av deres personlige informasjon, noe som ifølge BBC skal ha ført til minst ett selvmord.
I dokumentaren beskrives Kivimäki som «arrogant» og at han «syntes det var gøy å se andre lide», sier FBI-agenten som avhørte ham.
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,017 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 63,9 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,4 øre, i Nord-Norge blir den 4,2 øre, og i Vest-Norge blir den 13,05 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,49 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på 1,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 5,2 øre, Sørvest-Norge 82,3 øre, Midt-Norge 6,8 øre og Vest-Norge 8,3 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,0071 kroner per kWh og 1,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 47,6 øre per kWh og 15,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Trump skal ha spurt Zelenskyj om hvor langt inn i Russland de klarte å angripe, ifølge kilder til Financial Times.
Spørsmålene kom fram under en samtale mellom USA og ukrainske ledere 4. juli, ifølge kilder som har kjennskap til saken som Financial Times har snakket med.
USAs president Donald Trump skal også ha spurt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om de kunne treffe Moskva og St. Petersburg hvis USA leverte langdistansevåpen.
Zelenskyj skal ha svart positivt på dette, ifølge avisen.
Etter samtalene 4. juli har Trump vært skarpere i uttalelsene mot Russland. Han har også for første gang lovet å levere våpen til Ukraina, blant annet luftvernsystemet Patriot, som Zelenskyj har bedt om lenge.
Fra før har Ukraina brukt amerikanske Atacms-raketter for å angripe mål i Russland, men disse har ikke rekkevidde til å nå Moskva eller St. Petersburg.
Dagen før snakket Trump med Russlands president Vladimir Putin. Den samtalen har han beskrevet som dårlig.
Russland har tidligere truet med å angripe vestlige mål dersom Ukraina får våpen, uten at dette ennå har skjedd.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.