Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
I morgen braker det løs i Sør-Norge: – Ser ganske spenstig ut
Se artikkelMens Nord-Norge får en smakebit av sommer må Sør-Norge forberede seg på kraftige regnbyger og torden de neste dagene.
En varmfront presser sommerluft inn over Nord-Norge, men gleden blir kortvarig. Samtidig truer tordenvær i sør. Meteorologene melder om store lokale variasjoner.
Det er ingenting som tyder på at de svært høye temperaturene sør i Europa skal trekke nordover til norske breddegrader.
Tordenvær truer i sør
Østlandet og Sørlandet må belage seg på kraftig nedbør og tordenvær onsdag og torsdag.
– Morgendagen ser ganske spenstig ut på værfronten i øst. Det kan bli både regnbyger, lyn og torden, advarer Vågane.
Sørlandet er mest utsatt for lyn og torden natt til onsdag, mens sentrale deler av Østlandet kan vente seg lyn og torden utover ettermiddagen og kvelden onsdag. Solsvik Vågane oppfordrer alle om å følge nøye med på lokale værmeldinger. På Vestlandet blir det en finere dag med pause i nedbøren onsdag.
Samtidig varsler Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU om høy UV-stråling i store deler av Sør-Norge onsdag på grunn av tynnere ozonlag.
Lenger nord blir det sommerlig i en kort periode.
Kortvarig varme i nord
– Troms og Finnmark har høye temperaturer før det igjen kommer regn. Hammerfest kan få sin første nordiske sommerdag i år med over 20 grader, sier vakthavende meteorolog Julie Solsvik Vågane til NTB.
Tromsø må derimot vente lenger på sin første offisielle sommerdag.
Vågane forklarer at varmen i nord er forbigående: – Det blir vått og grått igjen senere i uken, og vi er tilbake på maks 15 grader når nedbøren kommer inn. Utover i juli er det håp om at det blir varmere og tørrere.
Værnes evakuert etter funn av mistenkelig gjenstand – innholdet er lovlig og ufarlig
Se artikkelAvgangshallen på Trondheim lufthavn ble evakuert etter funn av en mistenkelig gjenstand. Innholdet viste seg å være både lovlig og ufarlig.
Dette er avklart etter at politiet har kommet i kontakt med eieren av bagasjen der gjenstanden ble funnet.
– Så da regner vi med at driften på flyplassen er i normalt gjenge ganske så fort, skrev operasjonsleder Ebbe Carsten Kimo i Trøndelag politidistrikt i politiloggen klokken 14.16.
Det ble besluttet å evakuere avgangshallen på flyplassen etter funnet av den mistenkelige gjenstanden i sikkerhetskontrollen. Politiet meldte først om funnet like før klokken 14 tirsdag.
Politiet fikk bistand fra bombegruppen fra Oslo for å vurdere hva gjenstanden var, opplyste operasjonsleder Kimo til Nidaros.
Pressekontakt Carita Storm Røsaasen har opplyst at evakueringen vil føre til forsinkelser i flytrafikken.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 24,80 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 24,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 30,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn tirsdag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,67 kroner per kWh og snittprisen var 1,57 kroner.
Maksprisen onsdag på 30,2 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 0,9 øre høyere enn tirsdag og 13,03 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 60,1 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 18,8 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 4,40 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 8,8 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 1,6 øre høyere enn tirsdag og 27,08 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,1 øre per kWh og snittprisen var 1,8 øre.
Maksprisen onsdag på 8,8 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 3,8 øre høyere enn tirsdag og 25,7 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 26,7 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,005 øre per kWh mellom klokken 19 og 20.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,50 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,5 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 4,9 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,2 øre lavere enn tirsdag og 30,02 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,1 øre per kWh og snittprisen var 1,8 øre.
Maksprisen onsdag på 4,9 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 2,3 øre lavere enn tirsdag og 29,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 28,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 0,6 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 76,40 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 88,1 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 3,2 øre lavere enn tirsdag og 31,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,6 kroner per kWh og snittprisen var 2,041 kroner.
Maksprisen onsdag på 88,1 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 10,9 øre lavere enn tirsdag og 34,07 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,32 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 88,1 øre, dekkes 11,8 øre.
Minsteprisen blir på 59,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 58,60 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 58,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 67,3 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 4,5 øre høyere enn tirsdag og 17,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,67 kroner per kWh og snittprisen var 1,57 kroner.
Maksprisen onsdag på 67,3 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 4,8 øre lavere enn tirsdag og 24,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,066 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 47,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Makspris på 88,10 øre per kWh for strøm onsdag
Se artikkelOnsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 88,1 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 67,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 4,9 øre, i Nord-Norge blir den 8,8 øre, og i Vest-Norge blir den 30,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,32 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 14 og 15 i Midt-Norge, da på 0,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 47,2 øre, Sørvest-Norge 59,1 øre, Nord-Norge 1,005 øre og Vest-Norge 18,8 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 99,02 øre per kWh og -0,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 54,04 øre per kWh og 28,3 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Hetebølger krever liv – viktig å ta forholdsregler og lytte til kroppen
Se artikkelNordmenn på ferie søker sol og varme, men ikke temperaturer på over 40 grader. Da må man passe på, advarer eksperter.
Både i deler av Spania, Portugal, Italia, Tyskland og Storbritannia er det sendt ut varsel om ekstrem varme denne uka.
Flere steder er det satt juni-rekord, i Mora i Portugal har gradestokken vist hele 46,6 grader.
Myndighetene i Portugal har sendt ut farevarsel for 7 av landets 18 distrikter, der det ventes opptil 43 varmegrader de neste dagene.
Også det sørlige Spania har de siste dagene hatt opptil 46 varmegrader, og i Italia er det sendt ut farevarsel for 21 byer. Flere andre europeiske land opplever også ekstrem varme.
– Den nye normalen
– Ekstrem varme er ikke lenger en sjelden hendelse – det har blitt den nye normalen, konstaterer FNs generalsekretær António Guterres som tidligere i uka svettet i 42 varmegrader under et besøk i Sevilla i Spania.
– Planeten blir varmere og farlige, ingen land er immune, la han til, og oppfordret til styrket kamp mot klimaendringene, skrev han på X.
Lederen for europakontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO), Hans Kluge, kaller hetebølgen som har rammet deler av Europa for en stille trussel.
– Det er en stille trussel mot dem som mest trenger beskyttelse – eldre, barn, de som jobber utendørs og alle som lever med kroniske helseproblemer, sier han til AP.
Flere faktorer
Eksakt når heten blir helsefarlig, avhenger ikke bare av temperatur, men også av luftfuktighet, skydekke og vind, påpeker eksperter.
En skyggefull dag med 32 grader på et tørt sted, kan være mindre farlig enn 27 grader på et sted med høyere luftfuktighet.
Høy nattetemperatur øker også helserisikoen kraftig, sier Ashley Ward som leder Heat Policy Innovation Hub ved Duke University i USA til AP.
– Kroppen din trenger en pause. Når du ikke får det om natten, starter neste dag med underskudd, sier hun.
– Når vi har nattetemperaturer på over 24 grader, så begynner vi å se noen ganske ekstraordinære utfall av varmerelatert sykdom, heteslag og til og med dødsfall, sier Ward.
Eldre og hjemløse
Aircondition er selvsagt en fordel, noe de fleste turister på feriesteder kan nyte godt av. Langt verre er det for fastboende som ikke har råd til slik luksus og hjemløse som lever på gata.
Tidligere hetebølger har vist at det er blant dem den ekstreme heten krever flest liv.
Temperaturer på over 40 varmegrader rammer også særlig hardt alle de som må jobbe utendørs fra morgen til kveld.
Store områder av det sørlige Spania er dekket av drivhus som forsyner store deler av Europa med frukt og grønnsaker. Mange som jobber der er afrikanske gjestearbeidere som i disse dager opplever ekstreme forhold.
Vann og skygge
Folkehelseinstituttets råd i ekstrem varme er å drikke mye, noe som bidrar til å senke kroppstemperaturen. Det samme kan gjøres ved å fukte klær eller skvette kaldt vann på hender, føtter, nakken og i armhulene.
Det hjelper selvsagt også å holde seg i skyggen, og har man mulighet til det kan det være lurt å oppsøke steder med aircondition, for eksempel kjøpesentre, kinoer og biblioteker.
Eldre, kronisk syke og barn tåler mindre varme enn andre og bør forsøke å ta pauser i løpet av varme dager.
– Unngå å ta med barn under fem år til store byer midt på sommeren, råder Cicero Senter for klimaforskning.
Symptomer
Eksperter understreker viktigheten av å lytte til kroppen og gjenkjenne symptomer.
Faresignaler kan være slapphet, hodepine, svimmelhet og kvalme. Dette kan være et tegn på overoppheting og dehydrering.
Symptomene varierer imidlertid fra person til person, og medisinbruk og underliggende helseproblemer kan gjøre det vanskelig å oppdage faresignaler.
Dersom hjerterytmen øker, er det virkelig fare på ferde. Da kan det ende med forvirring, sløret tale, heteslag og besvimelse.
– De som er mest utsatt for heteslag er ikke nødvendigvis de som selv skjønner at de må passe på, påpeker FHI, som oppfordrer familiemedlemmer og andre til å passe ekstra godt på.
Fraråder ikke
Utenriksdepartementet fraråder ikke nordmenn å besøke land som følge av hetebølger, men oppfordrer i sine reiseråd til å ta forholdsregler.
– Reisende bør være ekstra forsiktige i sommermånedene på grunn av høye temperaturer, heter det i et nylig oppdatert reiseråd for Spania.
– Sårbare personer må være ekstra forsiktige i ekstremvarme, heter det i reiserådet for Hellas, mens det i rådene for Portugal og Italia advares mot farlige skogbranner som følge av høye temperaturer i sommerhalvåret.
Følg råd
– Nordmenn som skal feriere i disse landene, bør planlegge godt og tilpasse reisen sin etter forholdene. Det er viktig å følge råd og anbefalinger fra landets myndigheter, sa UDs kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde til NTB sist helg.
På nettstedet MeteoAlarm, som europeiske meteorologer står bak, kan man finne farevarsler og råd.
Ifølge meteorologene avtar den europeiske hetebølgen mot slutten av uka, men det er neppe siste gang det blir opp mot 40 grader sør i Europa i sommer.
Sterk økning i nybilsalget i første halvår – 75.000 har kjøpt ny bil
Se artikkelDet var en betydelig økning i antall nye personbiler første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Ved utgangen av juni var det solgt 75.000 nye biler.
I juni ble det registrert totalt 18.373 nye personbiler, en økning på 4,9 sett opp mot i fjor. Hittil i år er det solgt 75.515 nye personbiler, opplyser Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i en pressemelding.
– En rekke kampanjer med tilbud om null prosent eller svært lav rente på nybilkjøp, har gitt god fart i salget. I tillegg kom Norges Banks første rentekutt, og samlet bidrar dette til at mange nå kjøper den nye bilen de har ønsket seg, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
97 prosent av de nye personbilene som ble registrert i juni var elbiler, mens elbilandelen i første halvår totalt var på 93,7 prosent – opp fra 84,9 prosent i samme periode i 2024.
I Europa har Tesla-salget falt kraftig, men i Norge selger elbiler og Tesla så det suser. Selskapet har ved inngangen til juli en markedsandel på 17,3 prosent av nybilsalget i første halvår. Økningen for nye Teslaer i Norge er på 24,2 prosent. Også Volkswagen har hatt en markant økning både i antall og markedsandel i første halvår.
Første halvår viser også at kinesiske bilmerker har fått økt popularitet hos norske bilkjøpere.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
