Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Stadig flere nordmenn eier krypto
Se artikkelI fjor satt nordmenn på kryptoeiendeler til en verdi av 17,3 milliarder kroner, ifølge Skatteetaten. Det er over en dobling fra året før.
Summen har økt fra 8,2 milliarder kroner i det foregående året, opplyser Skatteetaten i en pressemelding.
I fjor var det over 54.000 nordmenn som rapporterte inn at de eide kryptoeiendeler. Det er lagt mye arbeid i å sikre at folk fører opp kryptoeiendelene i skattemeldingen.
– Etterlevelsen er i bedring over tid, men det er fortsatt for mange som ikke rapporterer inn kryptoeiendeler, slik de skal. Husk at du har mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt i tre år etter innleveringsfristen dersom du har noe å rette opp, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Hun minner om at man risikerer tilleggsskatt eller i verste fall politianmeldelse dersom man ikke innrapporterer.
Skatteetaten jobber med å få på plass en automatisk informasjonsutveksling om norske skattepliktige som bruker veksling- og oppbevaringstjenester i andre land.
– Vi mottar allerede finansopplysninger fra andre land om personer som er skattepliktige til Norge, og med dette arbeidet vil vi ta et nytt stort steg mot riktig beskatning av utenlandske verdier, sier skattedirektøren.
– Informasjonsutveksling om kryptoeiendeler vil kunne bidra til at enda flere nordmenn får bedre hjelp til å melde fra om sine verdier, og det gir oss bedre muligheter til å utføre målrettede kontroller mot dem som ønsker å unndra skatt, sier hun.
EU vil gi bøndene mer i støtte
Se artikkelEuropeiske bønder kan heretter få treårig støtte på inntil 50.000 euro uten at det strider mot EUs regler for statsstøtte.
De nye reglene for landbrukssubsidier ble klubbet igjennom på møtet til EUs landbruksministre tirsdag.
Rammen på 50.000 euro, nærmere 600.000 kroner, er en dobling av nivået til nå.
EU-landene håper både dette tiltaket og andre grep vil dempe noe av sinnet hos bøndene, som har gjennomført en rekke protester det siste året.
I tillegg har EUs investeringsbank satt av 3 milliarder euro som skal gå til lån til unge og nye, samt kvinnelige, bønder.
Opplysninger om 400 Flyr-ansatte kom på avveie – krever 100.000 per ansatt
Se artikkelDa flyselskapet Flyr i 2023 gikk konkurs, havnet sensitive opplysninger om 400 ansatte på avveie. Nå går flere av dem til sak og ber om 100.000 i oppreisning.
Flyr hadde 2,4 milliarder i gjeld da selskapet gikk under. Stine Dalenhag Snertingdalen, partner i advokatfirmaet Kvale, ble oppnevnt som bostyrer i konkursen.
Ved en menneskelig feil delte boet sensitive personopplysninger om over 400 Flyr-ansatte. Datatilsynet konkluderte med at dette var et brudd på personvernregelverket, skriver Advokatwatch.no.
Nå har boet, Snertingdalen og Kvale mottatt et varsel om søksmål i kjølvannet av lekkasjen. Det er daglig leder og advokat i Danielsen & Co, Linnéa Tereza Karlberg, som representerer fire tidligere Flyr-ansatte i saken.
«I det foreliggende tilfelle er det ikke tvil om at det foreligger brudd på GDPR, at det foreligger berettiget frykt for misbruk av data, og at det foreligger årsakssammenheng. Våre klienter har derfor krav på oppreisningserstatning fra databehandleren (e)», skriver Karlberg i søksmålsvarselet som Advokatwatch har fått tilgang på.
Karlberg har fremmet et oppreisningskrav på 100.000 kroner per klient.
– Vi har mottatt søksmålsvarsel fra advokat Karlberg på vegne av fire tidligere ansatte i Flyr. Vi bestrider ansvar. Når advokat Karlberg nå har varslet rettslige skritt, ønsker vi ikke å gi ytterligere kommentarer, skriver managing partner Marius L. Andresen i Kvale i en epost til Advokatwatch.
Språkgap og dårlig økonomi bidrar til det digitale utenforskapet
Se artikkelIfølge en undersøkelse nylig utført av YouGov for Elkjøp om digitalt utenforskap, er det mange i Norge og Norden som av ulike årsaker å henge med i teknologiutviklingen. Blant annet oppgir 36 prosent av de norske deltakerne i undersøkelsen at økonomi er et hinder, og 50 prosent har latt være å kjøpe teknologi de to siste årene av økonomiske årsaker.
Teknologispråket er en annen hindring. Tre av ti oppgir at teknologispråket bidrar til at det er vanskelig for dem å holde tritt med utviklingen. Dette gjelder også mange unge, hvor 25 prosent sier de sjelden bruker BankID, og 11 prosent har ikke tjenesten i det hele tatt.
Grensen mellom den digitale og den virkelige verden skaper også utfordringer, ifølge Elkjøp. Blant deltakerne mellom 18 og 29 år, sier hver fjerde at de føler seg mer ensomme på grunn av digitalisering. Bare 10 prosent av de over 60 sier det samme.
Nye gjødselregler skal bedre livet i Oslofjorden
Se artikkelRegjeringen varsler tirsdag at de innfører nye regler for gjødsling i landbruket fra 2027. Mindre fosfor i gjødselen skal hjelpe torsken i sjøen.
– Vi har funnet løsninger for gjødsel som ivaretar matproduksjonen i landet, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag og sørger for at vi utnytter ressursene på en god måte, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i en pressemelding fra regjeringen.
Forskriftene innføres neste år, men vil ikke gjelde før fra høsten 2027.
Bøndene må kutte i fosforen de sprer utover jordbruksarealet. Stoffet er en av de viktigste bestanddelene i kunstgjødsel.
Strengere frist rundt Oslofjorden og på Jæren
Det blir også fastsatt nye frister for spredning av kunstgjødsel til 15. september, men for å sikre god miljøbeskyttelse på Jæren og i Oslofjord-området opprettholdes høringsforslaget med frist 1. september, men med frist 15. september ved såing av høstkorn.
– Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Regjeringen jobber med å gjennomføre tiltak for å bedre fjordens tilstand, og bonden og landbruket er en viktig del av løsningen. Derfor er jeg glad for at vi nå får nye gjødselregler på plass, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
Oslofjorden sliter med for mye næringsstoffer i vannet, delvis grunnet nitrogen og fosfor fra kloakk og jordbruket. Næringsstoffene gjør at det vokser for mye alger, som er dårlig for livet i sjøen.
Kommer til å koste penger
Arbeidet med et nytt gjødselregelverk har pågått siden 2009. Landbruksminister Pollestad sier det er viktig for landbruket å få en avklaring.
– Jeg mener det er viktig å få avklart denne saken. Det gir nødvendig forutsigbarhet for næringen. Jeg har fått støtte i næringen til dette, sier Pollestad.
Han erkjenner at de nye reglene kan komme til å koste for enkelte bønder.
– Nytt regelverk vil utløse behov for investeringer hos enkelte, men sørger for et jordbruk som utnytter gjødsla bedre og i enda større grad enn i dag leverer på miljø og bærekraft. Det vil være en fordel for både norske bønder og norske forbrukere.
–
Kraftig hopp i strømprisen i Sør-Norge i morgen – makspris på over 6 kroner
Se artikkelOnsdag blir det høye strømpriser i Sør-Norge med en makspris på over 6 kroner kilowattime (kWh), inkludert moms. Prisene i sørvest blir de høyeste i landet.
Onsdag er strømprisene på Sørlandet 25 ganger høyere enn i Nord-Norge. For å finne lignende prisnivåer i spotmarkedet, må vi tilbake til januar i år.
Da var prisene marginalt høyere på Østlandet og Midt-Norge i to timer. Ellers har ikke Norge sett tilsvarende prisnivåer siden priskrisen for to år siden, som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Til tross for en endret situasjon, blir det svært høye strømpriser onsdag.
Over 6 kroner
Sørvest-Norge får de høyeste prisene, med en spotpris på 5,045 kroner per kWh mellom klokken 17 og 18. Snittprisen for dagen i Sørvest-Norge er 1,01 kroner høyere enn tirsdag og 1,56 kroner høyere enn samme dag i fjor.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift, forbruksavgift og avgift til Enova, ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner, ifølge tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørøst-Norge vil den høyeste prisen ligge på 4,1 kroner per kWh, mens Midt-Norge når 1,81 kroner og Vest-Norge 3,27 kroner.
Mangel på vindkraft
– Det er slikt som kommer med jevne mellomrom når du mangler fornybar energi på kontinentet, sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Europower.
I morgen blir den dyreste timen på Sørlandet veldig lik prisen i både Tyskland og Danmark.
– Dersom kontinentet har behov for å kjøpe mer kraft enn de får tak i ved å fylle kablene, blir det prisforskjeller. Men hvis de får nok kraft gjennom kablene, blir det likere priser. I morgen ser vi at det er en del timer med like priser, sier Lilleholt.
Også i Sverige blir det store prisforskjeller mellom nord og sør onsdag. Årsaken til det finner vi i Tyskland, ifølge analytiker Johan Sigvardsson i det svenske strømselskapet Brixia.
– Tyskland er veldig avhengig av vindkraft, og onsdag kommer det til å blåse ekstremt lite der. Når du ikke har noen billig produksjon, må den erstattes, og da blir vi i Sverige drenert via eksportkablene, sier han til nyhetsbyrået TT.
Lavest i nord
Nord-Norge har derimot svært lave priser, med en topp på 11,2 øre per kWh. Dette skyldes blant annet fritak for moms på strøm til husholdninger i regionen, samt fritak for forbruksavgiften i Finnmark og Nord-Troms.
Onsdag blir den laveste kWh-prisen mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 7,4 øre. Prisen blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 64,02 øre, Midt-Norge 25,8 øre og Vest-Norge 48,9 øre.
Makspris på 5,045 kroner per kWh for strøm onsdag
Se artikkelOnsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 5,045 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 4,1 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,81 kroner, i Nord-Norge blir den 11,2 øre, og i Vest-Norge blir den 3,27 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 7,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 64,02 øre, Midt-Norge 25,8 øre og Vest-Norge 48,9 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,2 kroner per kWh og 6,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,43 kroner per kWh og 53,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
Google med stort kvante-gjennombrudd
Se artikkelGoogle presenterte mandag denne uken en ny kvartebrikke kalt «Willow». Med brikken skal Google ha gjort et stort gjennombrudd innen feilkorrigering.
Der hvor vanlige datamaskiner lagrer informasjon som bits (med verdiene 0 eller 1), er dataene i kvantadatamaskiner lagret som qubits (kvantebits), som har en rekke andre egenskaper, både fordelaktige og problematiske. Blant de virkelig problematiske er det at de har en tendens til å utveksle informasjon med omgivelsene, noe som gjør det vanskelig å beskytte informasjonen i qubitene når antallet qubits stiger.
Med Willow har Google greid å oppnå at feilkorrigerte, logiske qubits (som består av flere fysiske qubits) halverer feilraten etter hvert som matrisene med fysiske qubits har blitt økt fra 3×3, til 5×5 og til 7×7 qubits. Ifølge Google har forskere forsøkt å få til dette siden kvantefeilkorrigering ble introdusert i 1995.
Google har også brukt Willow til å utføre en standard testberegning som verdens raskeste superdatamaskiner ville ha brukt 10 quadrillioner (1025) år på å utføre. Willow brukte under fem minutter.
Sørlandsbanen åpnet etter sporfeil
Se artikkelSørlandsbanen er åpnet igjen etter en times stengning mellom Ganddal og Klepp grunnet en sporfeil.
Sporfeilen kan ha påvirket togtrafikken mellom Stavanger og Egersund på Jærbanen og mellom Oslo og Stavanger på Sørlandsbanen.
Bane Nor skriver i en trafikkmelding at trafikken er i gang igjen, men at man fortsatt må regne med forsinkelser og innstillinger.
Brasils president operert etter hjerneblødning
Se artikkelBrasils president Luiz Inacio Lula da Silva er blitt operert etter at han fikk hjerneblødning etter et fall i oktober, opplyser myndighetene i landet.
Operasjonen ved sykehuset i storbyen Sao Paolo omtales som en suksess, og 79 år gamle Lula har det bra etter omstendighetene, heter det i en uttalelse fra sykehuset.
Presidenten ble operert som følge av en hjerneblødning han pådro seg etter et fall i sitt eget hjem 19. oktober. Dette førte til at Lula måtte avlyse en planlagt reise til Russland og Brics-toppmøtet som pågikk der.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
