Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Satellittbilder viser russiske marinefartøyer på anker utenfor Syrias kyst
Se artikkelMarinefartøyer har forlatt den russiske basen i Tartus i Syria og ligger på anker utenfor den syriske kysten etter at Bashar al-Assad ble styrtet.
Satellittbilder fra 9. desember viser minst tre marinefartøyer – to fregatter og en oljetanker – i Russlands middelhavsflåte på anker rundt 13 kilometer nordøst for Tartus i Syria. Det private amerikanske selskapet Planet Labs har offentliggjort bildene.
Russland har nylig hatt fem skip og en ubåt i Tartus. Senest 5. desember var alle seks marinefartøyene ved basen, ifølge satellittbilder. Hvor de øvrige marinefartøyene er, er foreløpig ikke kjent.
Satellittbildene bekrefter det den russiske krigsbloggen «Rybar» tidligere har meldt, at krigsskipene hadde forlatt Tartus av sikkerhetsårsaker, ifølge Reuters.
Forrige helg styrtet opprørsstyrker Assad-regimet. Familien har styrt landet i over 50 år. Eksperter var overrasket over hvor raskt opprørsstyrkene fikk kontroll over Damaskus. Assad flyktet fra landet og har fått politisk asyl i Russland.
Russland var alliert med Assad-regimet i flere tiår. De jobber nå for å få til en avtale med opprørerne for å sikre de to strategisk viktige basene de har i Syria.
I tillegg til marinebasen i Tartus på den sørlige kysten har Russland en flybase lenger nord i Latakia-provinsen.
Basen i Tartus er den eneste basen på middelhavskysten hvor russiske styrker kan få nye forsyninger og gjøre reparasjoner. Basene i Syria er også blitt brukt som militær mellomstasjon mellom Russland og Afrika.
Delta Jernbane krever flere ansatte på togene etter voldshendelser
Se artikkelTogansatte som er organisert i fagforeningen Delta Jernbane, krever varige sikkerhetstiltak fra arbeidsgiveren Vy etter en rekke voldshendelser på togene.
– Jeg har selv opplevd flere ubehagelige situasjoner. Da er det ikke noe gøy å være alene, sier overkonduktør og Delta Jernbane-leder Ove Carstensen til NRK.
Fra inngangen av året og fram til oktober har Vy loggført 246 tilfeller av vold og trusler mot sine togansatte. Til sammenligning ble det registrert 145 slike tilfeller i løpet av hele 2019.
Samtidig som miljøet om bord har blitt mer krevende, erfarer overkonduktør Carstensen at det er færre konduktører på togene enn det var før. Fagforeningen han leder, mener det viktigste Vy kan gjøre for å skape tryggere arbeidsforhold, er å sette inn flere ansatte på hver avgang.
– Det er det som er løsningen, slik vi ser det. I dag er det ofte bare én konduktør i tillegg til lokfører på et togsett. I all hovedsak går vi alene på vakt, sier overkonduktøren.
Vy har allerede leid inn ekstra vektere og samarbeider med politiet på rutene der det har vært flere hendelser. Konserndirektør Erik Røhne vil imidlertid ikke love at ønsket om flere konduktører blir møtt.
– Det må vi komme tilbake til. Vi har god dialog med tillitsvalgte og verneombud, sier han til NRK.
Har sett kraftig vekst i den norske internettrafikken
Se artikkelCloudflare skyfler store mengder internettinnhold globalt på vegne av kunder, også til og fra norske internettbrukere. Dette gir selskapet en god mulighet til å se trender i internettbruken. Ifølge selskapet har størrelsen på den ukentlige, norske internettrafikken svingt mye opp og ned fram til midten av september. Etter dette, har den nesten uavbrudt vokst helst fram til utgangen av november, da den var 25,4 prosent høyere enn ved i begynnelsen av året.
Cloudflare har sett på mange andre forhold også, for eksempel hva slags type enheter som genererer mest trafikk. Selv om utbredelsen av smartmobiler er svært høy i Norge, er det fortsatt «desktop» som står for brorparten av internettrafikken, hele 63,7 prosent. Fordelingen mellom Android og IOS er ganske nøyaktig 40/60, målt i trafikkmengde.
Meta, Google, Tiktok og Snapchat skal møte norske statsråder
Se artikkelDigitaliseringministeren og kunnskapsministeren i Norge har invitert Meta, Google, Tiktok og Snapchat til et møte onsdag for å diskutere hvordan disse store aktørene kan bidra til at barn er trygge på nett. Dette skriver regjeringen i en pressemelding.
Statsrådene Karianne Tung og Kari Nessa Nordtun vil blant annet spørre om hvilke løsninger selskapene har for at aldersgrenser i sosiale medier blir overholdt.
Sveriges kystvakt avslutter bevoktning av kinesisk kabelkutter
Se artikkelDen svenske kystvakten har trukket seg ut av området i Kattegat, der det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3 i tre uker har ligget oppankret i internasjonalt farvann etter at det 17. og 18. november trolig kuttet to fiberkabler i Østersjøen. Det melder det svenske nyhetsbyrået TT.
Skipet voktes fremdeles av et tysk kystvaktfartøy og en patruljebåt fra den danske marinen.
Den svenske kystvakten sier at de vil holde oppsikt med Yi Peng 3 gjennom teknisk overvåking og kontakt med danske og tyske myndigheter, men at fartøyet som har holdt seg nær det kinesiske lasteskipet, trengs til andre oppdrag.
Sverige har sendt en formell begjæring til Kina om å samarbeide for å få avklart lasteskipets rolle i kabelkuttingen, og har også bedt om at det skal bevege seg inn i svensk farvann.
Opplysninger om 400 Flyr-ansatte kom på avveie – krever 100.000 per ansatt
Se artikkelDa flyselskapet Flyr i 2023 gikk konkurs, havnet sensitive opplysninger om 400 ansatte på avveie. Nå går flere av dem til sak og ber om 100.000 i oppreisning.
Flyr hadde 2,4 milliarder i gjeld da selskapet gikk under. Stine Dalenhag Snertingdalen, partner i advokatfirmaet Kvale, ble oppnevnt som bostyrer i konkursen.
Ved en menneskelig feil delte boet sensitive personopplysninger om over 400 Flyr-ansatte. Datatilsynet konkluderte med at dette var et brudd på personvernregelverket, skriver Advokatwatch.no.
Nå har boet, Snertingdalen og Kvale mottatt et varsel om søksmål i kjølvannet av lekkasjen. Det er daglig leder og advokat i Danielsen & Co, Linnéa Tereza Karlberg, som representerer fire tidligere Flyr-ansatte i saken.
«I det foreliggende tilfelle er det ikke tvil om at det foreligger brudd på GDPR, at det foreligger berettiget frykt for misbruk av data, og at det foreligger årsakssammenheng. Våre klienter har derfor krav på oppreisningserstatning fra databehandleren (e)», skriver Karlberg i søksmålsvarselet som Advokatwatch har fått tilgang på.
Karlberg har fremmet et oppreisningskrav på 100.000 kroner per klient.
– Vi har mottatt søksmålsvarsel fra advokat Karlberg på vegne av fire tidligere ansatte i Flyr. Vi bestrider ansvar. Når advokat Karlberg nå har varslet rettslige skritt, ønsker vi ikke å gi ytterligere kommentarer, skriver managing partner Marius L. Andresen i Kvale i en epost til Advokatwatch.
Språkgap og dårlig økonomi bidrar til det digitale utenforskapet
Se artikkelIfølge en undersøkelse nylig utført av YouGov for Elkjøp om digitalt utenforskap, er det mange i Norge og Norden som av ulike årsaker å henge med i teknologiutviklingen. Blant annet oppgir 36 prosent av de norske deltakerne i undersøkelsen at økonomi er et hinder, og 50 prosent har latt være å kjøpe teknologi de to siste årene av økonomiske årsaker.
Teknologispråket er en annen hindring. Tre av ti oppgir at teknologispråket bidrar til at det er vanskelig for dem å holde tritt med utviklingen. Dette gjelder også mange unge, hvor 25 prosent sier de sjelden bruker BankID, og 11 prosent har ikke tjenesten i det hele tatt.
Grensen mellom den digitale og den virkelige verden skaper også utfordringer, ifølge Elkjøp. Blant deltakerne mellom 18 og 29 år, sier hver fjerde at de føler seg mer ensomme på grunn av digitalisering. Bare 10 prosent av de over 60 sier det samme.
Nye gjødselregler skal bedre livet i Oslofjorden
Se artikkelRegjeringen varsler tirsdag at de innfører nye regler for gjødsling i landbruket fra 2027. Mindre fosfor i gjødselen skal hjelpe torsken i sjøen.
– Vi har funnet løsninger for gjødsel som ivaretar matproduksjonen i landet, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag og sørger for at vi utnytter ressursene på en god måte, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) i en pressemelding fra regjeringen.
Forskriftene innføres neste år, men vil ikke gjelde før fra høsten 2027.
Bøndene må kutte i fosforen de sprer utover jordbruksarealet. Stoffet er en av de viktigste bestanddelene i kunstgjødsel.
Strengere frist rundt Oslofjorden og på Jæren
Det blir også fastsatt nye frister for spredning av kunstgjødsel til 15. september, men for å sikre god miljøbeskyttelse på Jæren og i Oslofjord-området opprettholdes høringsforslaget med frist 1. september, men med frist 15. september ved såing av høstkorn.
– Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Regjeringen jobber med å gjennomføre tiltak for å bedre fjordens tilstand, og bonden og landbruket er en viktig del av løsningen. Derfor er jeg glad for at vi nå får nye gjødselregler på plass, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
Oslofjorden sliter med for mye næringsstoffer i vannet, delvis grunnet nitrogen og fosfor fra kloakk og jordbruket. Næringsstoffene gjør at det vokser for mye alger, som er dårlig for livet i sjøen.
Kommer til å koste penger
Arbeidet med et nytt gjødselregelverk har pågått siden 2009. Landbruksminister Pollestad sier det er viktig for landbruket å få en avklaring.
– Jeg mener det er viktig å få avklart denne saken. Det gir nødvendig forutsigbarhet for næringen. Jeg har fått støtte i næringen til dette, sier Pollestad.
Han erkjenner at de nye reglene kan komme til å koste for enkelte bønder.
– Nytt regelverk vil utløse behov for investeringer hos enkelte, men sørger for et jordbruk som utnytter gjødsla bedre og i enda større grad enn i dag leverer på miljø og bærekraft. Det vil være en fordel for både norske bønder og norske forbrukere.
–
Kraftig hopp i strømprisen i Sør-Norge i morgen – makspris på over 6 kroner
Se artikkelOnsdag blir det høye strømpriser i Sør-Norge med en makspris på over 6 kroner kilowattime (kWh), inkludert moms. Prisene i sørvest blir de høyeste i landet.
Onsdag er strømprisene på Sørlandet 25 ganger høyere enn i Nord-Norge. For å finne lignende prisnivåer i spotmarkedet, må vi tilbake til januar i år.
Da var prisene marginalt høyere på Østlandet og Midt-Norge i to timer. Ellers har ikke Norge sett tilsvarende prisnivåer siden priskrisen for to år siden, som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Til tross for en endret situasjon, blir det svært høye strømpriser onsdag.
Over 6 kroner
Sørvest-Norge får de høyeste prisene, med en spotpris på 5,045 kroner per kWh mellom klokken 17 og 18. Snittprisen for dagen i Sørvest-Norge er 1,01 kroner høyere enn tirsdag og 1,56 kroner høyere enn samme dag i fjor.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift, forbruksavgift og avgift til Enova, ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner, ifølge tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørøst-Norge vil den høyeste prisen ligge på 4,1 kroner per kWh, mens Midt-Norge når 1,81 kroner og Vest-Norge 3,27 kroner.
Mangel på vindkraft
– Det er slikt som kommer med jevne mellomrom når du mangler fornybar energi på kontinentet, sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til Europower.
I morgen blir den dyreste timen på Sørlandet veldig lik prisen i både Tyskland og Danmark.
– Dersom kontinentet har behov for å kjøpe mer kraft enn de får tak i ved å fylle kablene, blir det prisforskjeller. Men hvis de får nok kraft gjennom kablene, blir det likere priser. I morgen ser vi at det er en del timer med like priser, sier Lilleholt.
Også i Sverige blir det store prisforskjeller mellom nord og sør onsdag. Årsaken til det finner vi i Tyskland, ifølge analytiker Johan Sigvardsson i det svenske strømselskapet Brixia.
– Tyskland er veldig avhengig av vindkraft, og onsdag kommer det til å blåse ekstremt lite der. Når du ikke har noen billig produksjon, må den erstattes, og da blir vi i Sverige drenert via eksportkablene, sier han til nyhetsbyrået TT.
Lavest i nord
Nord-Norge har derimot svært lave priser, med en topp på 11,2 øre per kWh. Dette skyldes blant annet fritak for moms på strøm til husholdninger i regionen, samt fritak for forbruksavgiften i Finnmark og Nord-Troms.
Onsdag blir den laveste kWh-prisen mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 7,4 øre. Prisen blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 64,02 øre, Midt-Norge 25,8 øre og Vest-Norge 48,9 øre.
Makspris på 5,045 kroner per kWh for strøm onsdag
Se artikkelOnsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 5,045 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 4,1 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,81 kroner, i Nord-Norge blir den 11,2 øre, og i Vest-Norge blir den 3,27 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 6,52 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 7,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 57,9 øre, Sørvest-Norge 64,02 øre, Midt-Norge 25,8 øre og Vest-Norge 48,9 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,2 kroner per kWh og 6,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,43 kroner per kWh og 53,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
