Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Mens Elons Musks byrå kutter hardt i institusjonene som overvåker hans forretningsdrift, settes etterforskninger mot selskaper eid av milliardæren på vent.
Få dager etter at Trump tiltrådte, innledet Det hvite hus og Musk et omfattende arbeid med å effektivisere og kutte kostnader i den føderale regjeringen gjennom det nye effektiviseringsbyrået Doge.
Tiltakene kom i form av å fryse utgifter og velferdsprogrammer, samtidig som de avskjediget en rekke ansatte, inkludert aktorer og statlige tilsynsmyndigheter som vanligvis er beskyttet mot oppsigelser uten saklig grunn, skriver nyhetsbyrået AP.
Minst elleve føderale etater som er berørt av disse tiltakene, har over 30 pågående etterforskninger, utestående klager eller rettslige tiltak mot seks av Musks selskaper, ifølge en gjennomgang gjort av The New York Times.
Føderale National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA) har alene seks pågående undersøkelser av Teslas selvkjørende teknologi, skriver nyhetsbyrået AP. Andre føderale byråer etterforsker også Musk og Tesla.
– Musk vil styre Transportdepartementet. Jeg har tapt tellingen over antall undersøkelser som pågår mot Tesla. De vil nå alle forsvinne, sier Missy Cummings, en tidligere sikkerhetsrådgiver ved NHTSA, til AP.
Justisdepartementets har innledet etterforskning av krasjundersøkelser av Teslas automatiserte kjøretøy. Departementet undersøker også om Musk og Tesla har overdrevet bilens evne til selvkjøring.
Tesla har imidlertid ikke levert krasjdata for biler som kjører med autopilot, ifølge AP.
Trump-administrasjonen har så langt ikke kunngjort noen tiltak som direkte kan gagne Tesla eller Musks andre selskaper. Men sikkerhetsrådgiver Cummings minner om at undersøkelser av selskaper som Tesla kan legges ned over natten av nye ledere i byråene.
Det er ikke bare Tesla som er under offentlig tilsyn. En rekke av Musks andre virksomheter – som hans romfartsselskap SpaceX og hans sosiale medieselskap X – er gjenstand for føderale undersøkelser.
Ifølge New York Times er Musks SpaceX bøtelagt av det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) til for brudd på sikkerhetsregler.
I tillegg har det amerikanske finanstilsynet (SEC) saksøkt Musk og krever at han betaler opptil 150 millioner dollar til staten. SEC mener han har brutt føderale verdipapirlover, ifølge CNN.
Musk var den største bidragsyteren til Donald Trumps valgkamp. Etter valget har mangemilliardæren blitt belønnet av Trump med å få lede arbeidet med å kutte statlige reguleringer.
Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt, har sagt følgende om mulige interessekonflikter:
– Hvis Elon Musk støter på en interessekonflikt knyttet til kontraktene og finansieringen som Doge har ansvar for, vil han trekke seg fra disse.
Musks planer har blitt møtt med protester. Sist helg samlet demonstranter seg utenfor Teslas utstillingslokaler i byer som New York, Seattle, Kansas City og flere steder i California. Mange av demonstrantene bar plakater som sammenlignet Trump-administrasjonen med nazister – en karakteristikk Musk tidligere har avvist på det sterkeste, ifølge The Guardian.
Organisasjoner som overvåker myndighetene, har advart om at Musks mange mulige interessekonflikter og mangelen på åpenhet rundt hans rolle i regjeringen skaper en risiko for at han kan bruke sin makt til politisk korrupsjon.
– Du trenger ikke være noen ekspert på etikk for å forstå hvor stort problemet er når en milliardær som har finansiert presidentens valgkamp og selv har statlige kontrakter, får makt til å granske systemer som påvirker hvordan og når offentlige kontraktører blir betalt, sier Donald Sherman til The Guardian.
Han er administrerende direktør i Citizens for Responsibility and Ethics in Washington (CREW), en liberal overvåkingsgruppe som ettergår politikere og myndigheter i den amerikanske hovedstaden.
Larry Noble, jussprofessor ved American University i Washington, er enig med Sherman.
– Musk og hans tilhengere kan hjelpe Trump med «å drepe eller nøytralisere» offentlige organer og regler som tjener og beskytter allmennhetens interesser, samtidig som de sikrer at regjeringen beskytter og tjener de rike og deres formuer, sier han til avisen.
Men Musk blir også ønsket velkommen av enkelte aktører i Silicon Valley, USAs høyborg for teknologiutvikling.
Shyam Sankar er teknologidirektør i programvareselskapet Palantir, som de siste årene har sikret seg kontrakter verdt flere hundre millioner dollar fra det amerikanske forsvaret for prosjekter knyttet til kunstig intelligens.
Han sier at Musks «angrepsstyrke» skaper en positiv omveltning for dem.
– Jeg tror Doge vil bringe meritokrati og åpenhet inn i staten, og det er akkurat det vår kommersielle virksomhet handler om, sa Sankar under en regnskapspresentasjon nylig.
Mens Elons Musks byrå kutter hardt i institusjonene som overvåker hans forretningsdrift, settes etterforskninger mot selskaper eid av milliardæren på vent.
Få dager etter at Trump tiltrådte, innledet Det hvite hus og Musk et omfattende arbeid med å effektivisere og kutte kostnader i den føderale regjeringen gjennom det nye effektiviseringsbyrået Doge.
Tiltakene kom i form av å fryse utgifter og velferdsprogrammer, samtidig som de avskjediget en rekke ansatte, inkludert aktorer og statlige tilsynsmyndigheter som vanligvis er beskyttet mot oppsigelser uten saklig grunn, skriver nyhetsbyrået AP.
Minst elleve føderale etater som er berørt av disse tiltakene, har over 30 pågående etterforskninger, utestående klager eller rettslige tiltak mot seks av Musks selskaper, ifølge en gjennomgang gjort av The New York Times.
Føderale National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA) har alene seks pågående undersøkelser av Teslas selvkjørende teknologi, skriver nyhetsbyrået AP. Andre føderale byråer etterforsker også Musk og Tesla.
– Musk vil styre Transportdepartementet. Jeg har tapt tellingen over antall undersøkelser som pågår mot Tesla. De vil nå alle forsvinne, sier Missy Cummings, en tidligere sikkerhetsrådgiver ved NHTSA, til AP.
Justisdepartementets har innledet etterforskning av krasjundersøkelser av Teslas automatiserte kjøretøy. Departementet undersøker også om Musk og Tesla har overdrevet bilens evne til selvkjøring.
Tesla har imidlertid ikke levert krasjdata for biler som kjører med autopilot, ifølge AP.
Trump-administrasjonen har så langt ikke kunngjort noen tiltak som direkte kan gagne Tesla eller Musks andre selskaper. Men sikkerhetsrådgiver Cummings minner om at undersøkelser av selskaper som Tesla kan legges ned over natten av nye ledere i byråene.
Det er ikke bare Tesla som er under offentlig tilsyn. En rekke av Musks andre virksomheter – som hans romfartsselskap SpaceX og hans sosiale medieselskap X – er gjenstand for føderale undersøkelser.
Ifølge New York Times er Musks SpaceX bøtelagt av det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) til for brudd på sikkerhetsregler.
I tillegg har det amerikanske finanstilsynet (SEC) saksøkt Musk og krever at han betaler opptil 150 millioner dollar til staten. SEC mener han har brutt føderale verdipapirlover, ifølge CNN.
Musk var den største bidragsyteren til Donald Trumps valgkamp. Etter valget har mangemilliardæren blitt belønnet av Trump med å få lede arbeidet med å kutte statlige reguleringer.
Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt, har sagt følgende om mulige interessekonflikter:
– Hvis Elon Musk støter på en interessekonflikt knyttet til kontraktene og finansieringen som Doge har ansvar for, vil han trekke seg fra disse.
Musks planer har blitt møtt med protester. Sist helg samlet demonstranter seg utenfor Teslas utstillingslokaler i byer som New York, Seattle, Kansas City og flere steder i California. Mange av demonstrantene bar plakater som sammenlignet Trump-administrasjonen med nazister – en karakteristikk Musk tidligere har avvist på det sterkeste, ifølge The Guardian.
Organisasjoner som overvåker myndighetene, har advart om at Musks mange mulige interessekonflikter og mangelen på åpenhet rundt hans rolle i regjeringen skaper en risiko for at han kan bruke sin makt til politisk korrupsjon.
– Du trenger ikke være noen ekspert på etikk for å forstå hvor stort problemet er når en milliardær som har finansiert presidentens valgkamp og selv har statlige kontrakter, får makt til å granske systemer som påvirker hvordan og når offentlige kontraktører blir betalt, sier Donald Sherman til The Guardian.
Han er administrerende direktør i Citizens for Responsibility and Ethics in Washington (CREW), en liberal overvåkingsgruppe som ettergår politikere og myndigheter i den amerikanske hovedstaden.
Larry Noble, jussprofessor ved American University i Washington, er enig med Sherman.
– Musk og hans tilhengere kan hjelpe Trump med «å drepe eller nøytralisere» offentlige organer og regler som tjener og beskytter allmennhetens interesser, samtidig som de sikrer at regjeringen beskytter og tjener de rike og deres formuer, sier han til avisen.
Men Musk blir også ønsket velkommen av enkelte aktører i Silicon Valley, USAs høyborg for teknologiutvikling.
Shyam Sankar er teknologidirektør i programvareselskapet Palantir, som de siste årene har sikret seg kontrakter verdt flere hundre millioner dollar fra det amerikanske forsvaret for prosjekter knyttet til kunstig intelligens.
Han sier at Musks «angrepsstyrke» skaper en positiv omveltning for dem.
– Jeg tror Doge vil bringe meritokrati og åpenhet inn i staten, og det er akkurat det vår kommersielle virksomhet handler om, sa Sankar under en regnskapspresentasjon nylig.
Elon Musks KI-selskap xAI har avduket selskapets nye versjon av tekstroboten Grok. Musk selv beskriver den som «skremmende smart».
Grok 3 har ifølge Musk ti ganger så stor datakapasitet som forgjengeren grok 2, som ble lansert i august i fjor.
Tekstroboten er trent opp på syntetisk data og er utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som skal unngå at den gjør feil, et fenomen kjent som «hallusinasjoner» og som kan gjøre at KI-tekstroboter presenterer feil eller misledende opplysninger som fakta.
Den første Grok-versjonen ble utviklet i 2023, og siden har etterfølgerne Grok 1,5 og Grok 2 kommet. De har ikke gjort det i nærheten av like godt som OpenAIs ChatGPT, som ble lansert i 2022. I forrige måned kom kinesiske Deepseek på markedet, og konkurransen er dermed skjerpet ytterligere.
101 kilo kokain er beslaglagt på flyplassen i Auckland, noe som gjør det til det største flyplassbeslaget i New Zealands historie, uttaler tollvesenet.
Tollerne identifiserte flere bager som ankom flyplassen i Auckland med en Haiwaiian Airlines-flygning lørdag.
– Tollbetjentene undersøkte og fant 85 blokker av et stoff som var pakket inn i svart folie og gjennomsiktig plastinnpakning. Foreløpige tester ga positivt utslag for kokain, står det i en uttalelse fra tollvesenet.
New Zealands grensesjef Dana McDonald roser tollernes årvåkenhet og handlekraft og sier målet er å stanse innføring av ulovlige rusmidler.
De siste årene har imidlertid antallet narkotikabeslag på flyplassen i Auckland økt, noe som skaper bekymring, sier hun.
– Trump er jo glad i en god deal, og det vil jo definitivt være det hvis Norge kjøper fregatter, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.
Listhaug svarer bekreftende på spørsmål fra Dagens Næringsliv om Norge bør vurdere å kjøpe nye fregatter fra USA.
– Jeg mener det er noe som må vurderes. Han er jo glad i en god deal, og det vil jo definitivt være det hvis Norge kjøper fregatter. Sånn sett får vi også et handelsunderskudd som er enda større mot USA, og som vi ser at han er opptatt av, sier hun.
Det ble i november kjent at Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA er valgt ut som mulige partnerland når Norge skal kjøpe nye fregatter. Fregattkjøpet blir den største anskaffelsen i forsvaret noensinne.
Frp-lederen erkjenner også at Trump ikke tar USA i den retningen hun ønsker seg.
– Det som skjer utenrikspolitisk i USA gir grunn til uro, sier Sylvi Listhaug.
Men orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, mener det vil være en dårlig idé for Norge å kjøpe fregatter fra USA.
– Å kjøpe amerikanske fregatter er i utgangspunktet en dårlig deal, sier Strømmen til Teknisk Ukeblad.
Han peker på flere utfordringer: Teknologien om bord er ikke ferdig utviklet, amerikanske verft har begrenset byggekapasitet, og skipene er designet for langt større mannskap enn det norske Sjøforsvaret opererer med.
Det mest kritiske, ifølge Strømmen, er at et slikt kjøp vil gjøre Norge fullstendig avhengig av USA.
– Du kan ikke stole på USA i dag, iallfall ikke så lenge dagens regime sitter med makten, sier han.
Han advarer om at Norge vil få minimal innflytelse på design, oppgraderinger og teknologiske valg dersom fregattene kjøpes fra USA.
– Du vil ikke få full innsikt i teknologien om bord. Du blir totalt avhengig av de valgene de tar, og du er ikke en likeverdig partner på noen som helst måte, sier han.
Strømmen mener Norge bør velge en europeisk løsning, enten fra Storbritannia, Frankrike eller Tyskland, for å sikre større innflytelse i utviklings- og vedlikeholdsarbeidet gjennom fartøyenes levetid.
Ved å pumpe vann tilbake i magasinet kan kraftverk bli mer fleksible og bidra til stabilere priser, ifølge Statkraft-direktør Pål Otto Eide.
I Norge finnes allerede ti kraftverk som returnerer vannet etter at det har passert turbinen. Statkraft, som har rundt 120 vannkraftverk, vurderer å søke konsesjon på flere nye pumpeprosjekter, skriver Klassekampen.
– Det dreier seg om en tilpasning til et nytt kraftsystem. Sol og vind leverer når det er sol og vind. For å få stabilitet trengs vannkraft med magasiner, sier Eide.
Et pumpekraftverk kan bruke elektrisitet til å pumpe vannet tilbake, noe som lønner seg når strømprisene er lave eller negative. Vannet kan dessuten føres gjennom turbinen også på vei opp, og generere ekstra strøm.
– I magasinet lagres energien. Det er som et batteri med lang horisont, sier Eide.
Ved å bruke eksisterende infrastruktur unngår man nye naturinngrep, men for å få til pumpekraftverk må vannet ikke slippes ut i en elv etter første gangs bruk. Flere land bygger kunstige innsjøer for å tilrettelegge for dette.
Norges største vannmagasin, Blåsjø, kan alene forsyne Trondheim med strøm i fem år. Om lag en femdel av kraften her brukes til å pumpe vann tilbake. Energikommisjonen mener pumpekraft bidrar til bedre forsyningssikkerhet og kan dempe prisene, men påpeker at nye eller ombygde anlegg kan være kontroversielle og må ha konsesjon.
Trump skaper uro hos forsvarspolitikere i Høyre og Senterpartiet, men det rokker ikke ved troen på USA som Norges sikkerhetsgarantist.
– Jeg er tilhenger av at fundamentet er Nato, og vi må se USA som vår allierte som vil oss vel, sier Bengt Fasteraune (Sp), medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité til Klassekampen.
Han understreker at det ikke finnes alternativer som gir samme garanti.
– Ser en historisk på det, har USA alltid hatt en politikk som kanskje ikke harmonerer helt med vårt verdisett, så det er i og for seg ikke nytt. Men det er klart: Det er voldsomt forsterket i det siste.
Fasteraune mener samtidig at Norge bør ha vidsyn når nye forsvarsanskaffelser gjøres:
– Jeg sier ikke at vi skal utelukke USA. Begrepet jeg bruker, er at vi bør ha vidsyn når vi velger et slikt partnerskap. For USA er en partner som alltid skal være der.
Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes vil møte Donald Trump «med en porsjon is i magen».
– Norge og USA har vært nære allierte i 75 år under skiftende presidenter. Foreløpig har det ikke kommet signaler som tilsier at allianseforholdet er under direkte press. Men Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, sier han.
– Ja, det er klart urovekkende uttalelser når presidenten i USA vil overta Grønland og gjøre Canada til USAs 51. delstat. Men man må samtidig beholde fatningen og se hva som er realiteter og hva som er prat.
Minst 17 sivile ble drept av regjeringsstyrker og russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen nord i Mali mandag, ifølge lokale kilder.
Soldatene angrep ifølge kildene flere biler. Noen av de drepte skal ha vært migranter som forsøkte å ta seg til Algerie.
Regjeringshæren i Mali grep makten i et kupp i 2020, men gikk etter sterkt internasjonalt press med på å overlate makten til en sivil overgangsregjering.
Noen måneder senere ledet imidlertid oberst Assimi Goïta et nytt kupp og utropte deretter seg selv til president.
Landet har siden vært styrt av en militærjunta, som har siden kastet ut FNs fredsbevarende styrke samt en fransk styrke som har kjempet mot islamist-opprørere i regionen.
Kuppmakerne har i stedet vendt seg mot Russland og støttes av leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen.
Flere mennesker ble skadet, tre av dem kritisk, da et passasjerfly med 80 personer om bord krasjlandet og havnet opp ned på Toronto Pearson-flyplassen i Canada.
Et barn er blant de tre som ble kritisk skadet. De to øvrige med kritiske skader er en mann i 60-årene og en kvinne i 40-årene. Ulykken skjedde klokken 14.15 mandag.
Flyet, et tomotors jetfly som er produsert av canadiske Bombardier og som er av typen CRJ-900, tilhører Endeavor Air, et underselskap av Delta Air Lines. Det kom fra Minneapolis-Saint Paul International Airport i USA. Ulykken skjedde under landing i Toronto.
Ifølge Delta ble 18 personer skadet, mens nyhetsbyrået AP først fikk opplyst at 19 ble skadet i ulykken. Senere ble antallet skadede nedjustert til 17 av talspersoner for flyplassen. Nyhetsbyrået AFP får opplyst av ambulansetjenesten at 17 ble skadet.
Flyet hadde 76 passasjerer om bord og en besetning på fire.
– Hele den globale Delta-familien har de berørte av dagens hendelse på Toronto-Pearson-flyplassen i sine tanker. Jeg vil uttrykke min takknemlighet overfor de mange ansatte i Delta og Endeavor, samt nødetatene på stedet, sier Delta-sjef Ed Bastian i en uttalelse fra Delta Airlines på X.
Pete Koukov, en av passasjerene, sier at han «ikke visste at noe var galt» før flyet traff bakken. Han beskriver landingen som ganske hard.
– Vi traff bakken, og vi var sidelengs, og så var vi opp ned, hengende som flaggermus, sier Koukov til CNN.
Han sier at han klarte å løsne sikkerhetsbeltet og dytte seg ned, og deretter gå ut av flyet. Men noen av de øvrige passasjerene trengte hjelp til å komme seg løs fra setene, forteller han.
En annen passasjer, John Nelson, sier noe av det samme. Heller ikke han merket at noe var galt med flyet. han beskriver flygningen som typisk på denne ruten, men sier at han merket vindkast og kunne se mye snø på rullebanen da flyet nærmet seg landing.
– Da vi traff rullebanen, var det bare veldig hardt. Flyet traff bakken, og så gikk flyet sidelengs, sier Nelson til kanalen.
Han legger til at han så «en stor ildkule» på venstre side av flyet.
Nelson satt på rad ti, foran den ene vingen. Da flyet hadde stanset, begynte folk å rope med beskjed om å komme seg ut.
– Det var massekaos, sier Nelson.
Han og passasjeren ved siden av ble hengende opp ned helt til flyet hadde stanset. De løsnet sikkerhetsbeltene og landet på taket, før de beveget seg mot døren. Det luktet flybensin i luften, forteller han.
– Vi prøvde å komme oss ut derfra ås fort som mulig. Selv nå lukter jeg flybensin, sier Nelson.
Trafikken på flyplassen ble innstilt i to og en halv time etter ulykken.
Det har vært kraftig snøvær i Toronto den siste tiden, men det er ikke kjent hvorfor flyet fikk problemer etter landing og havnet opp ned.
Video fra stedet viser flyet liggende opp ned på det snødekte flyplassområdet, ikke langt fra starten av rullebanen, mens brannmannskap spyler det med vann. Flyet var delvis skjult av snø fra det kraftige snøværet som rammet Toronto i helgen.
Barnet som ble kritisk skadet, ble sendt med luftambulanse til et barnesykehus. De to voksne som også ble kritisk skadet, ble fløyet til to andre sykehus i Toronto.
– Alle passasjerene og besetningene er gjort rede for, uttalte flyplassen på X.
På lydopptak kan man høre kommunikasjon mellom kontrolltårnet og besetningen på et legehelikopter som nettopp hadde forlatt flyplassen, men som snudde for å bistå da ulykken skjedde.
– Bare så dere er klar over det, så går det folk rundt omkring rundt flyet der ute, lød det fra flyplasstårnet.
– Ja, vi er klar over det. Flyet ligger opp ned og brenner, svarer piloten på legehelikopteret.
Det var natt til tirsdag norsk tid for tidlig å si hva årsaken til ulykken var, men været kan ha vært en medvirkende faktor. Ifølge den canadiske meteorologtjenesten var det en vindhastighet på litt over 14 sekundmeter, med vindkast på opptil 18 meter i sekundet, og snø i luften, da ulykken skjedde. Temperaturen var på -8,6 grader.
Lydopptaket fra kontrolltårnet viser at flyet hadde fått klarsignal til å lande rundt klokken 14.10. Tårnet advarer pilotene om mulig turbulens i innflygingsbanen idet flyet nærmer seg landing, på grunn av et fly foran dem.
– Det er svært sjelden å se at noe slikt skjer. Vi har sett et par tilfeller med avganger der fly har havnet opp ned, men dette er ganske uvanlig, sier administrerende direktør John Cox i flysikkerhetskonsulentselskapet Safety Operating Systems i St. Petersburg i Florida.
Cox, som var pilot for selskapet U.S. Air i 25 år og som har jobbet med granskninger for den amerikanske havarikommisjonen NTSB, sier at CRJ-900 er en flytype som er velprøvd flytype gjennom flere tiår og som takler dårlig vær godt.
– Det var vindfulle værforhold. Vinden kom fra vest med en styrke på 27–35 knop, noe som tilsvarer rundt 61 kilometer i timen. Så det var vindfullt. Men flyene er laget og sertifisert for å håndtere det. Pilotene er opplært og har erfaring til å håndtere det, sier han.
Et av spørsmålene som man må få svar på, sier Cox, er hvorfor flyet manglet den høyre vingen.
– Hvis en vinge mangler, får flyet en tendens til å velte over, sier han.
– Dette kommer til å bli sentrale spørsmål: Hva skjedde med vingen, ferdsskriveren og taleregistratoren i cockpiten. De kommer til å bli funnet, om ikke i dag, så i morgen, og den canadiske havarikommisjonen får tilgang og kan danne seg en svært god forståelse av hva som faktisk skjedde her, sier Cox.
Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) sier i en uttalelse at det er den canadiske havarikommisjonen (Transportation Safety Board of Canada) som skal lede granskingen og komme med oppdateringer.
Den amerikanske havarikommisjonen NTSB opplyser at den skal sende et team med amerikanske granskere som skal bistå canadierne.
Feil på en sporveksel ved Lysaker skapte forsinkelser og innstillinger på togavganger i Oslo-området mandag kveld.
Problemene var løst klokka 18.52, skriver Vy i sine trafikkmeldinger.
Problemene oppsto rett etter klokken 18, opplyser Bane Nor. Tolv toglinjer var rammet på Drammenbanen og Askerbanen.
– Vi beklager ulempene dette skaper, sier Anne Kirkhusmo, pressekontakt i Bane Nor.
– Togene kjører, men det kan ta litt tid før de er i rute, skriver Vy.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.