En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Konteinerskip grunnstøtte i Trondheimsfjorden – havnet på land få meter fra bolighus

    Et 135 meter langt konteinerskip gikk natt til torsdag på grunn i Trondheimsfjorden utenfor Byneset. Det havnet på land ved en bolig.

    Huseier Johan Helberg sier til Nidaros at han ikke hørte noe smell og sov gjennom det hele dramatikken utenfor. Så ringte naboen på døra og spurte om Helberg ikke hadde fått med seg at det sto en båt på utsiden. Naboen var våken da konteinerskipet gikk på grunn i fjæresteinene.

    – Han så at skipet hadde stabil kurs og at det kom til å treffe, sier Helberg til Nidaros.

    Det er ikke meldt om noen personskader eller oljesøl, skriver politiet i en melding klokka 5.42. Da nødetatene kom til stedet klokka 6.25, fant de fartøyet på grunn, bare noen meter fra et hus på land.

    – Det står godt på grunn og det er ikke meldt om personskader eller forurensing. Likevel har vi valgt å sende politi og brannvesen, samt brannbåt og redningsskøyte i forebyggende perspektiv i tilfelle det skulle utvikle seg, sier redningsleder Jonas Andersen i Hovedredningssentralen til Adresseavisen.

    Politiet jobber med å få full oversikt og bekrefter at det står bra til med mannskapet om bord på fartøyet.

    Ifølge huseier har skipet truffet en ledning til varmepumpa, så det kan bli kaldt i boligen etter hvert. Han føler likevel han hadde flaks.

    – Hvis skipet hadde truffet svaberget rett ved, ville det løftet seg opp og truffet huset ettertrykkelig. Det er ikke mange meter bommet med, sier han.

    Se artikkel
  • Telenor-styreleder Jens Petter Olsen gjenvalgt

    Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 21. mai 2025 vedtatt å gjenvelge Jens Petter Olsen som styreleder og Gyrid Skalleberg Ingerø og Ottar Ertzeid som styremedlemmer i Telenor ASA. I tillegg har bedriftsforsamlingen valgt Marianne Dahl og Mats Granryd som nye styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 21. mai 2025 for en periode på inntil to år. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling. Jan Geldmacher og Nina Bjornstad fratrer samtidig sine verv som styremedlemmer i Telenor ASA med virkning fra 21. mai 2025.

    Det nye styret består da av:
    Jens Petter Olsen (styreleder)
    Gyrid Skalleberg Ingerø
    Ottar Ertzeid
    Marianne Dahl (ny)
    Mats Granryd (ny)
    Pieter Knook
    Grethe Bergly
    Sune Jakobsson (ansatt valgt)
    Irene Vold (ansatt valgt)
    Roger Rønning (ansatt valgt)

    (hf)

    Se artikkel
  • Trump sparker forskere og satser på kull: – Overraskende fort og brutalt

    President Donald Trumps «sjokkstrategi» for å fjerne klima- og miljøtiltak savner sidestykke, ifølge eksperter.

    Parallelt med store endringer i USAs utenriks- og handelspolitikk har Trump-administrasjonen jobbet målrettet med energi, klima og miljø.

    I løpet av sine første hundre dager i Det hvite hus tok de 145 initiativ for å fjerne eller svekke miljø- og klimareguleringer, ifølge en oversikt i The Guardian.

    – Hensikten er å sjokkere, overvelde og overvinne motstand med det store antallet, sier klimajuss-eksperten Michael Burger til avisa.

    Han kaller Trump-administrasjonens ambisjoner om deregulering «mind-blowing» og uten sidestykke.

    Ikke bare utslipp av klimagasser er berørt. Administrasjonen vil også revurdere regler for utslipp av helseskadelige stoffer som kvikksølv og aske.

    Holder løftet

    – Trump gikk til valg på anti-klimapolitikk, og det løftet har han jo holdt. Men i tillegg vil han fjerne massevis av naturvernregler og beskyttelse mot miljøgifter, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen til NTB.

    – Det er ganske overraskende sett i lys av hvor populært naturvern har vært i USA i mange år.

    Også Gulowsen har inntrykk av at Trump-regjeringen bruker en «sjokkstrategi» ved å fjerne flest mulig reguleringer og gjøre veldig mye på en gang.

    – Jeg synes det har vært overraskende fort og brutalt. Og det er overraskende lite motstand. Det skyldes trolig at veldig få får med seg alle sakene og helheten i dette voldsomme angrepet på sunn fornuft, mener Gulowsen.

    – Drill, baby, drill

    Allerede dagen da Trump ble innsatt som president, erklærte han at USA igjen skal ut av Parisavtalen.

    Den danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte utslipp av klimagasser, som varmer opp kloden. Trump trakk USA ut av avtalen også forrige gang han var president.

    Sin første dag tilbake i Det hvite hus brukte han også til å erklære «nasjonal energikrise» og love enda høyere produksjon av olje og gass.

    – Drill, baby, drill, sa han i innsettelsestalen.

    Trump begynte raskt å motarbeide fornybar energi, og han innstilte all utbygging av disse energikildene på statlig, føderal grunn. Han kalte vindturbiner «avskyelige» og solkraftverk «latterlige».

    Videre varslet han krymping av vernede områder for å åpne for mer gruvedrift og oljeproduksjon.

    – En dolk i hjertet

    I midten av mars kom Trump-administrasjonen med en liste på 31 miljø- og klimareguleringer som de vil fjerne eller revurdere. På listen sto begrensninger av utslipp av kvikksølv, aske, luftforurensing og utslipp fra biler.

    – Vi kjører en dolk rett inn i hjertet av klimaendrings-religionen, erklærte Lee Zeldin, den nye lederen som Trump har innsatt i det amerikanske miljødirektoratet EPA.

    På samme tid la han fram en plan om å fjerne 65 prosent av EPAs budsjett, kutte en stor del av staben og legge ned forskningsavdelingen.

    Miljøorganisasjoner og andre motstandere av Trumps dereguleringer vil forsøke å stanse dem i rettsvesenet. Hvor mange utslippsbegrensninger som faktisk forsvinner, er derfor usikkert.

    Satser på kull

    Store kutt kan det også bli i romfartsorganisasjonen Nasa og forskningsetaten NOAA. Begge har i flere tiår spilt sentrale roller i forskningen på klimaendringene.

    Trump vil legge ned NOAAs forskningsavdeling og målrettet kutte bevilgninger til klimaforskning, viser lekkede budsjettdokumenter som blant andre CNN har sett. Flere hundre ansatte er allerede sparket. Også mye av Nasas forskning – blant annet på klima – vil presidenten stanse.

    I slutten av april avsluttet Trump oppdragene til nesten 400 forskere og eksperter som jobbet med en ny rapport om hvordan klimaendringene påvirker USA.

    Presidenten har også lansert en ny satsing på kullkraft – energiformen med størst utslipp av klimagassen CO2.

    Blant annet vil han låne penger til andre land som vil satse på kull i stedet for fornybar energi.

    – En bivirkning

    De store endringene som Trump prøver å få gjennom, begrunnes blant annet med behovet for å kutte offentlige utgifter.

    Tidligere satsinger på utslippskutt og fornybar energi kaller han «grønn ny svindel». Han vil fjerne begrensninger som bremser utbygging av fossil energi.

    Trump-administrasjonen anser klimaendringene som en «bivirkning av å bygge en moderne verden», ifølge USAs energiminister Chris Wright.

    Ifølge FN er verden på vei mot opptil 3,1 graders global oppvarming innen 2100, selv om alle land følger sine vedtatte planer om utslippskutt.

    Dette er mer enn det dobbelte av dagens oppvarming og langt unna målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 eller 2 grader for å unngå de verste konsekvensene.

    Se artikkel
  • Hvor sårbare er undersjøiske kabler?

    Det globale internettet er koblet sammen ved hjelp av grovt regnet 570 fiberoptiske kabler på havbunnen. Nylige kabelkutt har ført til at industrianalytikere spør om robustheten og sikkerheten til disse kablene.

    Det er blant annet kabelbruddene i Østersjøen i 2024 og 2025 som bekymrer. Professor Marija Furdek Prekratic ved Chalmers universitet sier det er vanskelig å overdrive hvor viktige undersjøiske kabler er for internett, skriver Networkworld.

    Professor Hans Liwång ved den svenske Försvarshøgskolan tror oppmerksomheten rundt bruddene i Østersjøen har gjort mer skade enn nytte. – Kabler brytes hele tiden, som regel etter uhell. Vi kan ikke stoppe det. Operatørene er ikke naive og tar risikoen seriøst. Vi har god reservekapasitet og god reparasjonskapasitet i havområdet. (hf)

    Se artikkel
  • Det svenske forsvaret vil bruke kommersielle mobilnett

    Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 21. mai 2025 vedtatt å gjenvelge Jens Petter Olsen som styreleder og Gyrid Skalleberg Ingerø og Ottar Ertzeid som styremedlemmer i Telenor ASA. I tillegg har bedriftsforsamlingen valgt Marianne Dahl og Mats Granryd som nye styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 21. mai 2025 for en periode på inntil to år. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling. Jan Geldmacher og Nina Bjornstad fratrer samtidig sine verv som styremedlemmer i Telenor ASA med virkning fra 21. mai 2025.

    Det nye styret består da av:
    Jens Petter Olsen (styreleder)
    Gyrid Skalleberg Ingerø
    Ottar Ertzeid
    Marianne Dahl (ny)
    Mats Granryd (ny)
    Pieter Knook
    Grethe Bergly
    Sune Jakobsson (ansatt valgt)
    Irene Vold (ansatt valgt)
    Roger Rønning (ansatt valgt)

    (hf)

    Se artikkel
  • Vedum vil stanse offentlig støtte til fornybarlobby

    Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum krever stans i offentlig finansiering av Fornybar Norge, som han mener driver lobbyvirksomhet for dyrere strøm.

    Fornybar Norge organiserer norske kraftselskaper og andre aktører innen kraftsektoren. Vedum reagerer sterkt på at organisasjonen, ifølge ham, påvirker kraftpolitikken i retning av høyere strømpriser, skriver Klassekampen.

    – Vi mener utenlandskabler fører til høyere strømpriser i Norge. Likevel driver denne organisasjonen, som i stor grad er finansiert av offentlige midler, lobbykampanjer for slike kabler, sier Vedum til avisen.

    Mange av medlemmene i Fornybar Norge er offentlige selskaper eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.

    – De var tydelige i sin kritikk av meg da jeg gikk imot NorthConnect-kabelen, og kalte meg en «kabelpopulist». Hvorfor skal offentlige midler brukes på å påvirke politikere valgt av folket, spør Vedum.

    Han reagerer særlig på at statseide selskaper som Statkraft og Statnett er medlemmer av organisasjonen.

    – Statkraft og Statnett er eid av oss alle, og skal ikke ha andre meninger enn det de folkevalgte har bestemt. For meg er dette en prinsipiell sak.

    Se artikkel
  • Kim så på da sjøsetting av nordkoreansk krigsskip gikk galt

    Nord-Koreas leder Kim Jong-un var til stede da det oppsto en ulykke under avdukingen av et nytt krigsskip. Uakseptabelt, sier Kim.

    – En alvorlig ulykke fant sted under sjøsettingen av jageren, melder det statlige nyhetsbyrået KCNA.

    Hendelsen skjedde på et skipsverft i Chongjin på landets østlige kyst onsdag, ifølge byrået, som skriver at Kim var til stede da det hurtiggående krigsskipet, en 5000 tonn jager, skulle sjøsettes.

    På grunn av det KCNA beskriver som uerfaren ledelse og uforsiktighet under sjøsettingen, ble «deler av bunnen på krigsskipet knust». Senere torsdag meldte Reuters, med sørkoreansk militære som kilde, at fartøyet hadde veltet over på siden.

    – Kamerat Kim Jong-un fulgte hele hendelsesforløpet og kom med en streng bedømmelse om at dette var en alvorlig ulykke som ikke burde ha skjedd, ikke unne tolereres, og at det var en kriminell handling utløst av ren uaktsomhet, ansvarsløshet og uvitenskapelig empirisme, står det i meldingen.

    KCNA har ikke nevnt om noen ble skadet eller døde under ulykken, men Kim Jong-un, som deltok på arrangementet sammen med datteren Ju-Ae, sa at ulykken svekket landets «verdighet og selvrespekt».

    Kim har beordret reparasjon av det hurtiggående krigsskipet innen et møte i kommunistpartiet som skal holdes i slutten av juni.

    En jager (destroyer) er et marinefartøy som er større enn en fregatt, men mindre en krysser.

    Se artikkel
  • Canada vurderer å investere i bygging av nordamerikansk rakettskjold

    Canada vurderer å investere i byggingen av USAs planlagte rakettskjold Golden Dome, der våpen skal utplasseres i verdensrommet.

    USAs president Donald Trump presenterte tirsdag planer om bygging av et rakettskjold som skal hindre trusler fra Kina og Russland. Prislappen er på 175 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 1775 milliarder kroner. Trump hevdet da at Canada allerede hadde bedt om å være en del av luftvernet og at de kommer til å samarbeide om pris.

    Onsdag sa Canadas statsminister Mark Carney til journalister at Canada vurderer å investere i prosjektet. Canada har hatt samtaler på høyt nivå med USA, fortalte statsministeren.

    – Vi er klar over at vi har muligheten, hvis vi ønsker det, til å fullføre Golden Dome med investeringer i samarbeid med USA. Og det er noe som vi ser på og noe som er blitt diskutert på høyt nivå, sa han.

    Trump sa tirsdag at han håper rakettskjoldet kan være på plass innen 2029.

    Trump varslet allerede under valgkampen i fjor at han ville bygge et rakettskjold over USA. Planen er inspirert av Israels Iron Dome-system, som USA var med på å finansiere.

    Golden Dome skal ifølge Trump ta i bruk hundrevis av satellitter som skal oppdage, spore og avskjære raketter.

    – Vår teknologi er mer avansert enn Israels, sa Trump tirsdag.

    Trump sa at også Alaska, som er en del av USA, men som ligger avskåret fra resten av landet, kommer til å være omfattet av luftvernet.

    Se artikkel
  • Øker til 800 Gbit/s med norsk teknologi

    Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 21. mai 2025 vedtatt å gjenvelge Jens Petter Olsen som styreleder og Gyrid Skalleberg Ingerø og Ottar Ertzeid som styremedlemmer i Telenor ASA. I tillegg har bedriftsforsamlingen valgt Marianne Dahl og Mats Granryd som nye styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 21. mai 2025 for en periode på inntil to år. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling. Jan Geldmacher og Nina Bjornstad fratrer samtidig sine verv som styremedlemmer i Telenor ASA med virkning fra 21. mai 2025.

    Det nye styret består da av:
    Jens Petter Olsen (styreleder)
    Gyrid Skalleberg Ingerø
    Ottar Ertzeid
    Marianne Dahl (ny)
    Mats Granryd (ny)
    Pieter Knook
    Grethe Bergly
    Sune Jakobsson (ansatt valgt)
    Irene Vold (ansatt valgt)
    Roger Rønning (ansatt valgt)

    (hf)

    Se artikkel
  • USA har offisielt sagt ja til lukusflyet Qatar vil gi Trump

    USA har formelt tatt imot luksusflyet som gis i gave til president Donald Trump fra den qatarske kongefamilien. Planen er at det skal erstatte Air Force One.

    Gaven ble onsdag overrakt USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Flyet fra Qatars kongefamilie er et Boeing 747-8, som ifølge ABC News også kalles et «flygende palass».

    – Forsvarsdepartementet vil sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak og operative krav blir vurdert for et fly som skal frakte USAs president, sier sjeftalsmann for Pentagon, Sean Parnell, i en uttalelse, ifølge New York Times.

    Flyet har en verdi på 400 millioner dollar, noe som tilsvarer drøyt 4 milliarder norske kroner. New York Times har tidligere skrevet at flyet kan være den største utenlandske gaven en amerikansk regjering noensinne har mottatt.

    Gaven har vakt oppsikt, men Trump hevder at det ikke er noen etiske dilemmaer forbundet med å ta imot den. Presidenten har til og med sagt at det ville være dumt å ikke gjøre det.

    I tillegg har det også vært knyttet spørsmål til det å bruke et fly fra en fremmed makt som presidentfly, ettersom det potensielt kan utgjøre en risiko for sensitiv informasjon.

    Planen er at flyet skal brukes av Trump så lenge han er president. I dag brukes to Boeing VC-25A-fly til å fly presidenten rundt i verden. Dette er to ombygde Boeing 747-fly som har vært i bruk siden 1990, og som nå skal skiftes ut.

    Qatars kongefamilie har eid to Boeing 747-8-fly. Etter mange års forgjeves forsøk på å selge flyene ble ett av dem i 2018 gitt i gave til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: