En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Hetebølger krever liv – viktig å ta forholdsregler og lytte til kroppen

    Nordmenn på ferie søker sol og varme, men ikke temperaturer på over 40 grader. Da må man passe på, advarer eksperter.

    Både i deler av Spania, Portugal, Italia, Tyskland og Storbritannia er det sendt ut varsel om ekstrem varme denne uka.

    Flere steder er det satt juni-rekord, i Mora i Portugal har gradestokken vist hele 46,6 grader.

    Myndighetene i Portugal har sendt ut farevarsel for 7 av landets 18 distrikter, der det ventes opptil 43 varmegrader de neste dagene.

    Også det sørlige Spania har de siste dagene hatt opptil 46 varmegrader, og i Italia er det sendt ut farevarsel for 21 byer. Flere andre europeiske land opplever også ekstrem varme.

    – Den nye normalen

    – Ekstrem varme er ikke lenger en sjelden hendelse – det har blitt den nye normalen, konstaterer FNs generalsekretær António Guterres som tidligere i uka svettet i 42 varmegrader under et besøk i Sevilla i Spania.

    – Planeten blir varmere og farlige, ingen land er immune, la han til, og oppfordret til styrket kamp mot klimaendringene, skrev han på X.

    Lederen for europakontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO), Hans Kluge, kaller hetebølgen som har rammet deler av Europa for en stille trussel.

    – Det er en stille trussel mot dem som mest trenger beskyttelse – eldre, barn, de som jobber utendørs og alle som lever med kroniske helseproblemer, sier han til AP.

    Flere faktorer

    Eksakt når heten blir helsefarlig, avhenger ikke bare av temperatur, men også av luftfuktighet, skydekke og vind, påpeker eksperter.

    En skyggefull dag med 32 grader på et tørt sted, kan være mindre farlig enn 27 grader på et sted med høyere luftfuktighet.

    Høy nattetemperatur øker også helserisikoen kraftig, sier Ashley Ward som leder Heat Policy Innovation Hub ved Duke University i USA til AP.

    – Kroppen din trenger en pause. Når du ikke får det om natten, starter neste dag med underskudd, sier hun.

    – Når vi har nattetemperaturer på over 24 grader, så begynner vi å se noen ganske ekstraordinære utfall av varmerelatert sykdom, heteslag og til og med dødsfall, sier Ward.

    Eldre og hjemløse

    Aircondition er selvsagt en fordel, noe de fleste turister på feriesteder kan nyte godt av. Langt verre er det for fastboende som ikke har råd til slik luksus og hjemløse som lever på gata.

    Tidligere hetebølger har vist at det er blant dem den ekstreme heten krever flest liv.

    Temperaturer på over 40 varmegrader rammer også særlig hardt alle de som må jobbe utendørs fra morgen til kveld.

    Store områder av det sørlige Spania er dekket av drivhus som forsyner store deler av Europa med frukt og grønnsaker. Mange som jobber der er afrikanske gjestearbeidere som i disse dager opplever ekstreme forhold.

    Vann og skygge

    Folkehelseinstituttets råd i ekstrem varme er å drikke mye, noe som bidrar til å senke kroppstemperaturen. Det samme kan gjøres ved å fukte klær eller skvette kaldt vann på hender, føtter, nakken og i armhulene.

    Det hjelper selvsagt også å holde seg i skyggen, og har man mulighet til det kan det være lurt å oppsøke steder med aircondition, for eksempel kjøpesentre, kinoer og biblioteker.

    Eldre, kronisk syke og barn tåler mindre varme enn andre og bør forsøke å ta pauser i løpet av varme dager.

    – Unngå å ta med barn under fem år til store byer midt på sommeren, råder Cicero Senter for klimaforskning.

    Symptomer

    Eksperter understreker viktigheten av å lytte til kroppen og gjenkjenne symptomer.

    Faresignaler kan være slapphet, hodepine, svimmelhet og kvalme. Dette kan være et tegn på overoppheting og dehydrering.

    Symptomene varierer imidlertid fra person til person, og medisinbruk og underliggende helseproblemer kan gjøre det vanskelig å oppdage faresignaler.

    Dersom hjerterytmen øker, er det virkelig fare på ferde. Da kan det ende med forvirring, sløret tale, heteslag og besvimelse.

    – De som er mest utsatt for heteslag er ikke nødvendigvis de som selv skjønner at de må passe på, påpeker FHI, som oppfordrer familiemedlemmer og andre til å passe ekstra godt på.

    Fraråder ikke

    Utenriksdepartementet fraråder ikke nordmenn å besøke land som følge av hetebølger, men oppfordrer i sine reiseråd til å ta forholdsregler.

    – Reisende bør være ekstra forsiktige i sommermånedene på grunn av høye temperaturer, heter det i et nylig oppdatert reiseråd for Spania.

    – Sårbare personer må være ekstra forsiktige i ekstremvarme, heter det i reiserådet for Hellas, mens det i rådene for Portugal og Italia advares mot farlige skogbranner som følge av høye temperaturer i sommerhalvåret.

    Følg råd

    – Nordmenn som skal feriere i disse landene, bør planlegge godt og tilpasse reisen sin etter forholdene. Det er viktig å følge råd og anbefalinger fra landets myndigheter, sa UDs kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde til NTB sist helg.

    På nettstedet MeteoAlarm, som europeiske meteorologer står bak, kan man finne farevarsler og råd.

    Ifølge meteorologene avtar den europeiske hetebølgen mot slutten av uka, men det er neppe siste gang det blir opp mot 40 grader sør i Europa i sommer.

    Se artikkel
  • Sterk økning i nybilsalget i første halvår – 75.000 har kjøpt ny bil

    Det var en betydelig økning i antall nye personbiler første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Ved utgangen av juni var det solgt 75.000 nye biler.

    I juni ble det registrert totalt 18.373 nye personbiler, en økning på 4,9 sett opp mot i fjor. Hittil i år er det solgt 75.515 nye personbiler, opplyser Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i en pressemelding.

    – En rekke kampanjer med tilbud om null prosent eller svært lav rente på nybilkjøp, har gitt god fart i salget. I tillegg kom Norges Banks første rentekutt, og samlet bidrar dette til at mange nå kjøper den nye bilen de har ønsket seg, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV.

    97 prosent av de nye personbilene som ble registrert i juni var elbiler, mens elbilandelen i første halvår totalt var på 93,7 prosent – opp fra 84,9 prosent i samme periode i 2024.

    I Europa har Tesla-salget falt kraftig, men i Norge selger elbiler og Tesla så det suser. Selskapet har ved inngangen til juli en markedsandel på 17,3 prosent av nybilsalget i første halvår. Økningen for nye Teslaer i Norge er på 24,2 prosent. Også Volkswagen har hatt en markant økning både i antall og markedsandel i første halvår.

    Første halvår viser også at kinesiske bilmerker har fått økt popularitet hos norske bilkjøpere.

    Se artikkel
  • Russlands framrykking i Ukraina går stadig raskere, viser data fra ISW

    Russland tar kontroll over stadig mer ukrainsk territorium, og framrykkingen har akselerert måned for måned siden mars.

    Det viser data fra den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW), som nyhetsbyrået AFP har analysert.

    Ikke siden november i fjor er det blitt registrert en så stor russisk framrykking som i juni. Måneden endte med at Russland tok kontroll over ytterligere 588 kvadratkilometer av ukrainsk territorium.

    I mai tok de 507 kvadratkilometer, i april 379 kvadratkilometer og i mars 240 kvadratkilometer, ifølge ISWs oversikt.

    Juni var også preget av en kraftig økning i antall russiske droneangrep mot Ukraina, viser en analyse gjort av AFP.

    Den viser at Russland angrep Ukraina med 5.438 langtrekkende angrepsdroner – en økning på 37 prosent fra mai da Russland angrep med 3.974 droner, ifølge Ukrainas luftvåpen.

    Antallet i juni er høyere enn i noen annen måned siden den russiske invasjonen i februar 2022.

    Droneangrepene legger kraftig press på Ukrainas luftvernsystem og er også en stor påkjenning for den ukrainske befolkningen.

    I tillegg avfyrte Russland 239 raketter i nattangrep i juni, nesten dobbelt så mange som i mai.

    Ukraina har lovet å svare, men angrepene skjer på et kritisk tidspunkt der russerne også rykker fram på bakken, og Ukraina trenger mer hjelp fra USA og europeiske land for å kunne beskytte viktig infrastruktur.

    Se artikkel
  • En drept og to skadet i knivangrep i Tyskland

    En person ble drept og to alvorlig skadet da en mann gikk til angrep med en skarp gjenstand ved et strømselskap i Tyskland tirsdag.

    En person ble erklært død på stedet, opplyser lokalt politi.

    Hendelsen fant sted ved strømselskapet Überlandwer Rhön i byen Mellrichstadt i Bayern

    En 21 år gammel tysk mann ble pågrepet og er i politiets varetekt. Ifølge politiet er det ikke noe som tyder på at angrepet var politisk motivert eller at det er snakk om en terrorhendelse.

    Se artikkel
  • HPE får kjøpe Juniper Networks

    Etter lang tids behandling har Hewlett Packard Enterprise (HPE) fått tillatelse fra USAs justisdepartement for å kjøpe Juniper Networks for 14 milliarder dollar. I Norge har dette betydning for Juniper-forhandlerne.

    Blant tiltakene som HPE har måttet gjøre, er å selge ut wlan-virksomheten Instant On wireless LAN og deler av svitsje-forretningen. Inkludert i dette er intellektuell eiendom, forskning og utvikling, ansatte og kunderelasjoner. Alt sammen må selges til en kjøper som departementet godkjenner – innen 180 dager, skriver SDX Central. (hf)

    Se artikkel
  • Regjeringen setter av 100 millioner til kursing av industriarbeidere

    Regjeringen innfører en ny pilotordning for å øke kompetanseutviklingen i industrien. Ordningen skal dekke utgiftene bedrifter har når ansatte blir sendt på kurs.

    Regjeringen legger 25 millioner kroner i en felles pott hvert år de neste fire årene sammen med Fellesforbundet og Norsk Industri.

    Pengene skal gå til lønnsfusjon til industribedrifter som gir ansatte fri til å gå på kurs og andre korte kompetansehevende tilbud.

    – Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.

    Målet er å få flere ansatte til å gjennomføre etter- og videreutdanning. Ordningen er rettet mot fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud.

    Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, understreker viktigheten av tiltaket, og peker på at industrien er i en kontinuerlig teknologisk utvikling.

    – Kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne, sier han.

    Prosjektet forutsetter Stortingets godkjenning. Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden for å måle effekten.

    (©NTB)

    Se artikkel
  • Skatteetaten regner med 336 milliarder i skatt fra oljeselskapene

    Skatteetaten venter at petroleumsskatten for 2025 blir på omtrent 336 milliarder kroner. Det er noe lavere enn i 2024.

    Beløpet, som overføres til oljefondet, ventes å bli rundt 45 milliarder kroner lavere enn i fjor, da det endte på 381 milliarder kroner., opplyser Skatteetaten i en pressemelding.

    Skatteetaten har hentet inn anslag fra oljeselskapene. Skatten beregnes fra utvinning og rørledningsvirksomhet på norsk sokkel.

    Det høyeste skattebeløpet kom i 2022, da det var 884 milliarder kroner. Det skyldtes svært høye gasspriser og en svak norsk kronekurs.

    Se artikkel
  • Equinor har brukt 833 millioner kroner på sponsing på fem år

    Over de siste fem årene har Equinor brukt 833 millioner kroner på globale sponsoravtaler. Sløsing, mener SV.

    Equinors sponsorbidrag de fem siste årene bekreftes av næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), skriver E24.

    I fjor brukte selskapet 127 millioner kroner på sponsorbidrag. I 2020 var det 192 millioner kroner, ifølge avisen.

    Det aller meste av beløpet skal ha gått til realfag, utdanning og forskning, ifølge Equinor. Nylig fikk selskapet kritikk for et energispill rettet mot barn som skulle «fjerne misoppfattelser» om olje og gass.

    – Dette kan ikke kalles noe annet enn sløsing med fellesskapets ressurser. Equinor bruker enorme penger for å bedre eget omdømme, sier Haltbrekken til E24.

    Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvoll sier formålet med sponsingen er å stimulere til nysgjerrighet rundt vitenskap og teknologi, og styrke grunnlaget for rekruttering av realfag.

    – Vi har naturligvis et ønske om å bli oppfattet som det energiselskapet vi er og med den industrielle styrken vi har til å utgjøre en forskjell innen energiforsyning og omstilling. Men sponsoratene har et annet hovedformål, sier Eidsvoll til E24.

    Se artikkel
  • Tyskland inngår avtale med Kongsberg på 6,5 milliarder kroner

    Tyskland kjøper Joint Strike Missile (JSM) fra Kongsberg Defence & Aaerospace.

    Avtalen på 6,5 milliarder kroner gjennomføres som en avtale mellom Norge og Tyskland, der Forsvarsmateriell fungerer som mellomledd.

    – Anskaffelsen bekrefter missilets posisjon som det naturlige valget sammen med F-35, og styrker de allerede sterke båndene mellom Kongsberg og tysk industri på en rekke områder, sier Øyvind Kolset, visepresident for romfart og missiler i Kongsberg Defence & Aerospace.

    Tyskland blir dermed det femte landet som velger JSM, i tillegg til eksisterende brukere Norge, Japan, Australia og USA.

    Se artikkel
  • Interpol advarer om økning i menneskehandel knyttet til nettsvindel

    Stadig flere land rammes av menneskehandel knyttet til tvangsarbeid i nettsvindelsentre drevet av profesjonelle, advarer Interpol.

    Ofrene for slik menneskehandel og tvangsarbeid kommer fra 66 ulike land og alle kontinenter, opplyser Interpol mandag, som beskriver situasjonen som en global krise med hundretusener av ofre.

    Svindelsentrene befant seg først i noen få land i Sørøst-Asia, og Interpol sier at tre firedeler av ofrene har blitt smuglet til denne regionen i løpet av de siste fem årene. Men Interpols etterforskere har også i økende grad avdekket svindelsentre i Vest-Afrika, Mellom-Amerika og Midtøsten.

    Ifølge Interpol lokkes ofrene vanligvis inn med falske jobbtilbud. Deretter holdes de fanget i leirer hvor de utpresses og mishandles, i noen tilfeller med tortur eller voldtekt. På sentrene tvinges ofrene til å utføre nettsvindel, først og fremst med formål om å stjele penger fra andre, sier Interpol.

    Interpol advarer om at denne formen for organisert kriminalitet sprer seg raskt, og etterlyser en global koordinert respons.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: