Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Vatikanet avlyser pavens planer for helgen
Se artikkelPave Frans (88), som er innlagt på sykehus i Roma, vil ikke delta på planlagte arrangementer til helgen.
Det opplyser Vatikanet, som viser til pavens helsetilstand. Han er innlagt på sykehus med en luftveisinfeksjon.
Meta vil bygge undersjøiske kabler
Se artikkelTek-giganten Meta, som eier Facebook og Instagram, planlegger å bygge undersjøiske kabler mellom fem kontinenter.
Kablene skal etter planen strekke seg 50.000 kilometer mellom USA, Sør-Afrika, India, Brasil og «andre regioner», opplyste selskapet i et blogginnlegg før helgen. De skal frakte store mengder data, blant annet til bruk av kunstig intelligens (KI).
Global digital kommunikasjon er avhengig av et enormt nettverk av undersjøiske kabler. I fjor fantes det 1,2 millioner kilometer med slike kabler, ifølge en rapport fra Centre for Strategic and International Studies (CSIS).
Tek-giganter som Meta har nylig kastet seg inn i utviklingen av slike kabler, et marked som hittil har vært dominert av spesialistselskaper som amerikanske SubCom, franske ASN, japanske NEC og kinesiske HMN.
Interkontinentale datastrømmer underbygger deler av den globale økonomien, men rammes ikke sjelden av tilfeldige skader fra hendelser som undervannsskred, tsunamier og sleping av skipsankre. Kablene kan også være mål for sabotasje og spionasje, noe det er mistanke om blant annet i Østersjøen.
At Meta spesielt nevner KI som en grunn til å legge kablene, gjenspeiler teknologiens bunnløse appetitt på data, noe som trolig vil presse den globale digitale trafikken stadig høyere i årene som kommer.
Meta vil bygge undersjøiske kabler
Se artikkelTek-giganten Meta, som eier Facebook og Instagram, planlegger å bygge undersjøiske kabler mellom fem kontinenter.
Kablene skal etter planen strekke seg 50.000 kilometer mellom USA, Sør-Afrika, India, Brasil og «andre regioner», opplyste selskapet i et blogginnlegg før helgen. De skal frakte store mengder data, blant annet til bruk av kunstig intelligens (KI).
Global digital kommunikasjon er avhengig av et enormt nettverk av undersjøiske kabler. I fjor fantes det 1,2 millioner kilometer med slike kabler, ifølge en rapport fra Centre for Strategic and International Studies (CSIS).
Tek-giganter som Meta har nylig kastet seg inn i utviklingen av slike kabler, et marked som hittil har vært dominert av spesialistselskaper som amerikanske SubCom, franske ASN, japanske NEC og kinesiske HMN.
Interkontinentale datastrømmer underbygger deler av den globale økonomien, men rammes ikke sjelden av tilfeldige skader fra hendelser som undervannsskred, tsunamier og sleping av skipsankre. Kablene kan også være mål for sabotasje og spionasje, noe det er mistanke om blant annet i Østersjøen.
At Meta spesielt nevner KI som en grunn til å legge kablene, gjenspeiler teknologiens bunnløse appetitt på data, noe som trolig vil presse den globale digitale trafikken stadig høyere i årene som kommer.
Parat: Fare for streik blant redningsmannskap fra onsdag
Se artikkelParat sier redningsmannskap fra Bristow Norway kan bli tatt ut i streik fra onsdag morgen. Parat og NHO prøver tirsdag å bli enige om ny tariffavtale.
I første omgang vil en streik ramme redningshelikopter (SAR-Offshore) fra Bristow Norways base i Bergen.
Parat mekler på vegne av redningsmannskaper i selskapet. Kravet er at de får den samme prosentvise lønnsøkningen som andre kolleger i SAR-tjenesten allerede har fått i sitt tariffoppgjør. SAR står for «search and rescue». I fjor fikk blant annet pilotene i Bristow en avtale de var fornøyde med, etter fire ukers streik.
Lars Petter Larsen leder forhandlingene på vegne av Parat. Han sier arbeidsgiver mangler vilje til å gi et lønnstillegg i samsvar med øvrige ansatte i selskapet.
– Under forhandlingene var ikke selskapet villige til å møte oss på et så opplagt krav, et krav det fra vår side ikke er mulig å fire på, sier Larsen i en pressemelding.
De ansatte krever også kompensasjon for reiser til tjenestestedene, slik andre tilknyttet SAR-tjenesten allerede får.
– Av en eller annen grunn mener selskapet at redningsmennene skal være unntatt slik kompensasjon. Konkurrerende selskap har allerede inkludert slike ordninger for sine redningsmenn, sier Larsen.
Russland: Ukraina har rett til å bli medlem av EU, men ikke Nato
Se artikkelUkraina har rett til å bli medlem av EU, men ikke Nato, hevder den russiske regjeringen.
– Når det gjelder EU-medlemskap for Ukraina så er det den suverene retten til ethvert land, sa regjeringstalsmann Dmitrij Peskov tirsdag.
– Men det er fullstendig annerledes når det dreier seg om sikkerhetsspørsmål og militærallianser. Her har vi en annen tilnærming som er vel kjent.
At Ukraina ikke må bli medlem av Nato, har i mange år vært et russisk krav. Vladimir Putin har tilsynelatende vært mer åpen for ukrainsk EU-medlemskap og hevdet i 2022 – noen måneder etter storinvasjonen av Ukraina – at han ikke hadde noe imot det.
På en pressebrifing tirsdag sa Peskov også at Putin er klar for å forhandle med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, hvis det blir nødvendig.
Men Peskov hevdet også at «det kan stilles spørsmål» ved Zelenskyjs legitimitet.
Videre hevdet talsmannen at det er umulig å finne en varig og langvarig løsning for Ukraina uten å ta hensyn til sikkerhetsspørsmål som gjelder hele Europa.
Peskov uttalte seg samtidig som Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs utenriksminister Marco Rubio satt i møte i Saudi-Arabia. De diskuterte blant annet Ukraina, uten at ukrainske representanter fikk være til stede.
Svak nedgang i laksedød ved oppdrettsanlegg i sjøen
Se artikkel57,8 millioner oppdrettslaks døde i sjøen i fjor, ned fra 62,8 millioner i 2023. Det ga en dødelighetsrisiko på 15,4 prosent, som er på nivå med 2021.
– Tallene viser at den oppgangen vi har hatt i dødelighet de siste årene, heldigvis ikke fortsatte i 2024. Om dette er starten på en ny trend, er det for tidlig å si, men vi ser at mange oppdrettere jobber målrettet med ulike strategier for å få ned dødeligheten, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset, i en pressemelding.
Det er oppdretterne selv som har meldt inn til Fiskeridirektoratet hvor mange fisk som døde. Det kan komme endringer i tallgrunnlaget.
Dødeligheten for oppdrettslaks i sjøen var i snitt på 15 prosent, men det er store regionale ulikheter.
Den største årlige nedgangen i dødelighet sees i produksjonsområde (PO) 2 Ryfylke og PO3 Karmøy til Sotra. PO2 gikk fra 22 prosent i 2023 til 12 prosent i 2024. PO3 hadde nesten 26 prosent i 2023, og reduserte dødeligheten til under 18 prosent i 2024.
PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag hadde høyest dødelighet i fjor med 22 prosent, opp fra 16 prosent i 2023.
– Hva som ligger bak dødelighetstallene i 2024 og andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk, vil vi komme tilbake til i Fiskehelserapporten, sier Sommerset.
Rapport: Oljefondet investerer i selskaper som er involvert i atomvåpen
Se artikkelOljefondet har investeringer i sju selskaper som i en rapport trekkes fram som involvert i produksjonen av atomvåpen, ifølge organisasjonen Ican.
Ifølge Ican, som ble tildelt Nobels fredspris i 2017, er den samlede summen av investeringene 43,5 milliarder norske kroner.
Don’t Bank on the Bomb-rapporten er utarbeidet av i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican) og den nederlandske fredsorganisasjonen Pax.
Ican viser til en gjennomgang av tall for oljefondet – som formelt heter Statens pensjonsfond utland – fra januar. De skriver at fondet fortsatt har investeringer i sju selskaper som rapporten trekker fram som involvert i atomvåpenproduksjon.
Viser til mandat og Etikkrådet
Overfor NTB viser kommunikasjonsrådgiver Une Solheim i Norges Bank Investment Management (NBIM) til at fondet er investert i henhold til mandatet det har fått fra Finansdepartementet – og utover det forholder seg til det etiske rammeverket som er beskrevet i retningslinjene.
– Det er det uavhengige Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet, sitt ansvar å gjøre vurderinger av selskaper fondet er investert i opp mot de fastsatte etiske retningslinjene og gi anbefalinger om observasjon og utelukkelse til Norges Bank, skriver Solheim i en epost.
Basert på Etikkrådets tilrådninger ble våpenselskapene General Dynamics og L3Harris utelukket i 2024, understreker hun.
– Dine og mine sparepenger
Ican understreker at disse to selskapene ikke er blant de sju de mener oljefondet må ut av.
– Don`t Bank on the Bomb-rapporten fjerner enhver tvil om hvordan disse selskapene knyttes til atomvåpen. Det finnes ingen gråsoner her. Driver man med atomvåpen, skal man utestenges fra fondet, sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen.
– Nå brukes dine og mine sparepenger for eksempel til å sette sammen atomvåpen Trump kan skyte ut, sier Tuva Widskjold, koordinator for Ican Norge.
– Vi snakker om verdens verste masseødeleggelsesvåpen, som ved bruk kan gjøre verden slik vi kjenner den, til historie, fortsetter hun.
Atomvåpen, tobakk og kullkraft
Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investere i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.
Det samme gjelder selskaper som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
Forsvarssjefen: – Vi skal være bekymret, men ikke redde
Se artikkelDårlige økonomiske rammer, en mer usikker verden under Trump og en pågående eldrebølge er blant utfordringene som det pekes på i FFIs råd til forsvarsledelsen.
I årets forsvarsanalyse er det gjort et større poeng ut av de utilstrekkelige økonomiske rammene for utviklingen av Forsvaret. Den nye langtidsplanen for Forsvaret fram mot 2036 ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, men det er ikke nok penger til å gjennomføre tiltakene – og kostnadene vil øke.
Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert år, ifølge Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) beregninger.
– Med FFIs forutsetninger er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene i langtidsplan-perioden. Det er høy risiko for at kostnadene blir enda høyere, heter det i rapporten.
– Forsvarsbudsjettet har blitt doblet de siste årene, og det er jo fordi det er helt nødvendig. Det er ikke noe nytt det FFI kommer med, men det er et veldig godt råd, en påminnelse om først og fremst å fylle opp de lagrene vi trenger, og ha utholdenhet og beredskap i vårt forsvar, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.
Eldrebølge
Forsvarsanalysen har blitt gitt ut årlig siden 2021. En stor bredde av forskere i FFI gir råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av Forsvaret.
Forsvaret strever med en eldrebølge. Mangel på offiserer som det tar lang tid å utdanne, omtales som «spesielt krevende».
Kristoffersen er helt tydelig på at det er personell som er det viktigste for det norske Forsvaret framover. Selv om rekrutteringen er god, velger for mange å forlate Forsvaret, medgir han.
– Ser vi på tallene, er det under 4 prosent som slutter i Forsvaret. Men det er folk som vi har brukt mye tid på å utdanne, og det er kompetanse vi ikke kan kjøpe andre steder, sier forsvarssjefen.
I rapporten kommer det konkrete forslag til tiltak, blant annet å konvertere noe av spesialistbefalet til offiserer, økte utdanningskvoter og hevet aldersgrense. I tillegg mangler det fortsatt mye utstyr, og det mangler gjennomføringsevne til å gjøre noe med det, ifølge rapporten.
Dystert bakteppe
Bakteppet for årets forsvarsanalyse er dystert, medgir forskerne. Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet i det geopolitiske sikkerhetsbildet.
– Våpenkappløpet er i gang. Kina ruster betydelig opp, Russland har en industri som går på høygir, og så har USA over mange år og gjennom flere presidenter påpekt at Europa må gjøre mer for sikkerheten sin, og det ser vi at europeiske land gjør nå. Alle bruker mer på forsvar, og Norge gjør også det, sier Kristoffersen.
I rapporten pekes det nettopp på at Russland fortsetter krigføringen i Ukraina og har demonstrert vilje til brutal atferd over lang tid. De har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina.
Samtidig blir Kina en stadig tydeligere utfordrer. Utviklingen i Midtøsten forsterker en allerede forhøyet terrortrussel, og Vestens motstandere finner i stadig større grad sammen, pekes det på i rapporten.
– Iran og Nord-Korea har sluttet seg til Kina og Russland, og alle støtter Russlands krigføring i Ukraina.
Slik ser de på Trump
Presidentvalget i USA i 2024 har skapt større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa, heter det i rapporten. Dette har også blitt enda tydeligere av de siste dagers utvikling knyttet til Sikkerhetskonferansen i München og fredsforhandlingene mellom Russland og USA om Ukraina.
– Valget av Donald Trump øker usikkerheten om USAs rolle i verden, heter det i rapporten.
Forsvarsanalysen trekker fram tre noenlunde konsistente trekk ved Trump som likevel antyder USAs retning og gjør det mulig å forstå ham.
Han er motstander av frihandel, foretrekker kortsiktige avtaler fremfor institusjonsbygging, og han har respekt for sterke, autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin.
– USA vil under ham mest trolig nedprioritere Nato, skriver de.
Samlet Norden
Et av lyspunktene er at det er en historisk enighet i Stortinget om en kraftig satsing på forsvar. Et annet lyspunkt er at Norden nå er samlet i Nato etter at Sverige ble medlem i fjor. Mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre, heter det i rapporten.
Ellers er FFIs tre råd til forsvarsledelsen i stor grad like som i fjorårets analyse, blant annet at Forsvaret må «utvikle evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord».
De peker på at langtidsplanen for forsvarssektoren, som har som sin visjon å utvikle et større forsvar som virker, har stor handlingsfrihet. Forsvaret bør forvalte denne handlingsfriheten i utviklingen, og tydeligere prioritering av operative kapasiteter vil bli viktig, heter det.
Kristoffersen er tydelig på at det er grunn til å være bekymret for det som skjer i verden.
– Det er en polarisert verden. Samtidig står Nato sterkt. Vi er medlem av verdens sterkeste militærallianse, og vi ruster opp vårt eget forsvar. Vi har fått to nye Nato-medlemmer – Finland og Sverige, så vi skal være bekymret, men vi skal ikke være redde, sier han til NRK.
Eidsiva Bredbånd tjente 202 millioner i 2024
Se artikkelEidsiva Bredbånd fikk et driftsresultat på 202 millioner kroner, og omsatte for nesten 1,1 milliarder kroner i 2024, viser Eidsiva-konsernets årsresultat.
Telecom Revy skriver at dette er første gang at Eidsivas bredbåndsvirksomhet omsetter for mer enn en milliard kroner.
– Det økte driftsresultatet skyldes hovedsakelig kundevekst både i privat- og bedriftsmarkedet, og høyere gjennomsnittlig inntekt per kunde, sier Eidsivas konsernsjef, Henning Olsen i forbindelse med resultatframleggingen.
– Omsetningsøkningen er på forventet nivå. Vi er tilfreds med den totale veksten i 2024, og at vi har vekst innen alle forretningsområder. Datasenter og mørk fiber i Oslo er nye forretningsområder etter oppkjøp i 2023 og i 2024, og bidrar positivt til topplinjeveksten, sier administrerende direktør i Eidsiva Bredbånd, Ola Børke, til Telecom Revy.
Tog sperret sporet mellom Lysaker og Sandvika
Se artikkelReisende må utover tirsdagen regne med forsinkelser og innstillinger etter at et tog sperret sporet mellom Lysaker og Sandvika.
Både Drammenbanen og Askerbanen ble rammet, ifølge Bane Nor, som meldte om problemene klokka 7.42.
Nesten tre timer senere kom meldingen om at toget var fjernet.
– Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger. Vi beklager ulempene dette har skapt, skriver Bane Nor.
Følgende toglinjer kan bli påvirket:
* L1 Spikkestad – Lillestrøm, Hovedbanen
* R12 Kongsberg – Eidsvoll, Gardermobanen
* R13 Drammen – Dal, Hovedbanen
* R14 Asker – Kongsvinger, Kongsvingerbanen
* L2 Stabekk – Ski, Østfoldbanen
* R21 Stabekk – Moss, Østfoldbanen vestre linje
* F4 Oslo S – Bergen, Bergensbanen
* F5 Oslo S – Stavanger S, Sørlandsbanen
* RE10 Drammen – Lillehammer, Dovrebanen
* RE11 Skien – Eidsvoll, Vestfold- og Gardermobanen
* FLY1 Drammen – Oslo lufthavn, Flytoget
* FLY2 Stabekk – Oslo lufthavn, Flytoget
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
