Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Russlands framrykking i Ukraina går stadig raskere, viser data fra ISW
Se artikkelRussland tar kontroll over stadig mer ukrainsk territorium, og framrykkingen har akselerert måned for måned siden mars.
Det viser data fra den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW), som nyhetsbyrået AFP har analysert.
Ikke siden november i fjor er det blitt registrert en så stor russisk framrykking som i juni. Måneden endte med at Russland tok kontroll over ytterligere 588 kvadratkilometer av ukrainsk territorium.
I mai tok de 507 kvadratkilometer, i april 379 kvadratkilometer og i mars 240 kvadratkilometer, ifølge ISWs oversikt.
Juni var også preget av en kraftig økning i antall russiske droneangrep mot Ukraina, viser en analyse gjort av AFP.
Den viser at Russland angrep Ukraina med 5.438 langtrekkende angrepsdroner – en økning på 37 prosent fra mai da Russland angrep med 3.974 droner, ifølge Ukrainas luftvåpen.
Antallet i juni er høyere enn i noen annen måned siden den russiske invasjonen i februar 2022.
Droneangrepene legger kraftig press på Ukrainas luftvernsystem og er også en stor påkjenning for den ukrainske befolkningen.
I tillegg avfyrte Russland 239 raketter i nattangrep i juni, nesten dobbelt så mange som i mai.
Ukraina har lovet å svare, men angrepene skjer på et kritisk tidspunkt der russerne også rykker fram på bakken, og Ukraina trenger mer hjelp fra USA og europeiske land for å kunne beskytte viktig infrastruktur.
En drept og to skadet i knivangrep i Tyskland
Se artikkelEn person ble drept og to alvorlig skadet da en mann gikk til angrep med en skarp gjenstand ved et strømselskap i Tyskland tirsdag.
En person ble erklært død på stedet, opplyser lokalt politi.
Hendelsen fant sted ved strømselskapet Überlandwer Rhön i byen Mellrichstadt i Bayern
En 21 år gammel tysk mann ble pågrepet og er i politiets varetekt. Ifølge politiet er det ikke noe som tyder på at angrepet var politisk motivert eller at det er snakk om en terrorhendelse.
HPE får kjøpe Juniper Networks
Se artikkelEtter lang tids behandling har Hewlett Packard Enterprise (HPE) fått tillatelse fra USAs justisdepartement for å kjøpe Juniper Networks for 14 milliarder dollar. I Norge har dette betydning for Juniper-forhandlerne.
Blant tiltakene som HPE har måttet gjøre, er å selge ut wlan-virksomheten Instant On wireless LAN og deler av svitsje-forretningen. Inkludert i dette er intellektuell eiendom, forskning og utvikling, ansatte og kunderelasjoner. Alt sammen må selges til en kjøper som departementet godkjenner – innen 180 dager, skriver SDX Central. (hf)
Regjeringen setter av 100 millioner til kursing av industriarbeidere
Se artikkelRegjeringen innfører en ny pilotordning for å øke kompetanseutviklingen i industrien. Ordningen skal dekke utgiftene bedrifter har når ansatte blir sendt på kurs.
Regjeringen legger 25 millioner kroner i en felles pott hvert år de neste fire årene sammen med Fellesforbundet og Norsk Industri.
Pengene skal gå til lønnsfusjon til industribedrifter som gir ansatte fri til å gå på kurs og andre korte kompetansehevende tilbud.
– Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding.
Målet er å få flere ansatte til å gjennomføre etter- og videreutdanning. Ordningen er rettet mot fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud.
Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, understreker viktigheten av tiltaket, og peker på at industrien er i en kontinuerlig teknologisk utvikling.
– Kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne, sier han.
Prosjektet forutsetter Stortingets godkjenning. Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025. Ordningen skal evalueres etter prøveperioden for å måle effekten.
(©NTB)
Skatteetaten regner med 336 milliarder i skatt fra oljeselskapene
Se artikkelSkatteetaten venter at petroleumsskatten for 2025 blir på omtrent 336 milliarder kroner. Det er noe lavere enn i 2024.
Beløpet, som overføres til oljefondet, ventes å bli rundt 45 milliarder kroner lavere enn i fjor, da det endte på 381 milliarder kroner., opplyser Skatteetaten i en pressemelding.
Skatteetaten har hentet inn anslag fra oljeselskapene. Skatten beregnes fra utvinning og rørledningsvirksomhet på norsk sokkel.
Det høyeste skattebeløpet kom i 2022, da det var 884 milliarder kroner. Det skyldtes svært høye gasspriser og en svak norsk kronekurs.
Equinor har brukt 833 millioner kroner på sponsing på fem år
Se artikkelOver de siste fem årene har Equinor brukt 833 millioner kroner på globale sponsoravtaler. Sløsing, mener SV.
Equinors sponsorbidrag de fem siste årene bekreftes av næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), skriver E24.
I fjor brukte selskapet 127 millioner kroner på sponsorbidrag. I 2020 var det 192 millioner kroner, ifølge avisen.
Det aller meste av beløpet skal ha gått til realfag, utdanning og forskning, ifølge Equinor. Nylig fikk selskapet kritikk for et energispill rettet mot barn som skulle «fjerne misoppfattelser» om olje og gass.
– Dette kan ikke kalles noe annet enn sløsing med fellesskapets ressurser. Equinor bruker enorme penger for å bedre eget omdømme, sier Haltbrekken til E24.
Pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvoll sier formålet med sponsingen er å stimulere til nysgjerrighet rundt vitenskap og teknologi, og styrke grunnlaget for rekruttering av realfag.
– Vi har naturligvis et ønske om å bli oppfattet som det energiselskapet vi er og med den industrielle styrken vi har til å utgjøre en forskjell innen energiforsyning og omstilling. Men sponsoratene har et annet hovedformål, sier Eidsvoll til E24.
Tyskland inngår avtale med Kongsberg på 6,5 milliarder kroner
Se artikkelTyskland kjøper Joint Strike Missile (JSM) fra Kongsberg Defence & Aaerospace.
Avtalen på 6,5 milliarder kroner gjennomføres som en avtale mellom Norge og Tyskland, der Forsvarsmateriell fungerer som mellomledd.
– Anskaffelsen bekrefter missilets posisjon som det naturlige valget sammen med F-35, og styrker de allerede sterke båndene mellom Kongsberg og tysk industri på en rekke områder, sier Øyvind Kolset, visepresident for romfart og missiler i Kongsberg Defence & Aerospace.
Tyskland blir dermed det femte landet som velger JSM, i tillegg til eksisterende brukere Norge, Japan, Australia og USA.
Interpol advarer om økning i menneskehandel knyttet til nettsvindel
Se artikkelStadig flere land rammes av menneskehandel knyttet til tvangsarbeid i nettsvindelsentre drevet av profesjonelle, advarer Interpol.
Ofrene for slik menneskehandel og tvangsarbeid kommer fra 66 ulike land og alle kontinenter, opplyser Interpol mandag, som beskriver situasjonen som en global krise med hundretusener av ofre.
Svindelsentrene befant seg først i noen få land i Sørøst-Asia, og Interpol sier at tre firedeler av ofrene har blitt smuglet til denne regionen i løpet av de siste fem årene. Men Interpols etterforskere har også i økende grad avdekket svindelsentre i Vest-Afrika, Mellom-Amerika og Midtøsten.
Ifølge Interpol lokkes ofrene vanligvis inn med falske jobbtilbud. Deretter holdes de fanget i leirer hvor de utpresses og mishandles, i noen tilfeller med tortur eller voldtekt. På sentrene tvinges ofrene til å utføre nettsvindel, først og fremst med formål om å stjele penger fra andre, sier Interpol.
Interpol advarer om at denne formen for organisert kriminalitet sprer seg raskt, og etterlyser en global koordinert respons.
Makspris på 99,02 øre per kWh for strøm tirsdag
Se artikkelTirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 99,02 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 72,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 7,3 øre, i Nord-Norge blir den 4,9 øre, og i Vest-Norge blir den 29,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,46 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Midt-Norge, da på -0,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 15,2 øre, Sørvest-Norge 67,7 øre, Nord-Norge 1,2 øre og Vest-Norge 17,6 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 98,7 øre per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 57,03 øre per kWh og 32,6 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
KI-lov sendes på høring
Se artikkelDigitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte mandag utkast til KI-lov på høring. Loven skal sørge for trygg og etisk bruk av KI.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens. Loven gjennomfører EUs AI Act, og vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Forslaget bidrar til harmonisering mellom reguleringen av KI i Norge og EU, ettersom regjeringen foreslår å gjennomføre EUs KI-forordningen i norsk rett.
Arbeiderpartiregjeringen legger nå til rette for at loven vil tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026.
Fra før av har regjeringen besluttet å opprette KI Norge – en ny nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI og en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet. Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som skal være koordinerende KI-tilsyn.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
