Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Google fjerner løfte om å ikke bruke KI til våpen
Se artikkelGoogle har fjernet et løfte om at selskapet ikke skal bruke kunstig intelligens til utvikling av våpen- og overvåkingsteknologi som kan forårsake skade.
Selskapet har endret på formuleringene i retningslinjene om Googles utvikling og bruk av KI og fjernet løftet sitt om å ikke utvikle teknologi «som forårsaker eller sannsynligvis vil forårsake skade».
I løftet het det også at Google ikke ville gjøre forsøk på å bruke KI til våpenformål eller KI «som samler inn eller bruker informasjon til overvåking i strid med internasjonalt aksepterte normer».
Den nye retningslinjen inneholder nå i stedet et avsnitt om «ansvarlig utvikling og anvendelse» og hvor det heter at Google skal innføre «passende mekanismer for menneskelig tilsyn, aktsomhetsvurderinger og tilbakemeldingsmekanismer tilpasset brukernes mål, samfunnsansvar og allment aksepterte prinsipper i folkeretten og menneskerettighetene».
I et blogginnlegg kommenterer Googles senior-visepresident James Manyika og Demis Hassabis, som leder Googles KI-laboratorium DeepMind, at selskapet hadde behov for å oppdatere KI-retningslinjene som først ble publisert i 2018. KI har utviklet seg raskt siden den gang og blitt like utbredt som mobiltelefoner og internett, argumenterer de.
Google fjerner løfte om å ikke bruke KI til våpen
Se artikkelGoogle har fjernet et løfte om at selskapet ikke skal bruke kunstig intelligens til utvikling av våpen- og overvåkingsteknologi som kan forårsake skade.
Selskapet har endret på formuleringene i retningslinjene om Googles utvikling og bruk av KI og fjernet løftet sitt om å ikke utvikle teknologi «som forårsaker eller sannsynligvis vil forårsake skade».
I løftet het det også at Google ikke ville gjøre forsøk på å bruke KI til våpenformål eller KI «som samler inn eller bruker informasjon til overvåking i strid med internasjonalt aksepterte normer».
Den nye retningslinjen inneholder nå i stedet et avsnitt om «ansvarlig utvikling og anvendelse» og hvor det heter at Google skal innføre «passende mekanismer for menneskelig tilsyn, aktsomhetsvurderinger og tilbakemeldingsmekanismer tilpasset brukernes mål, samfunnsansvar og allment aksepterte prinsipper i folkeretten og menneskerettighetene».
I et blogginnlegg kommenterer Googles senior-visepresident James Manyika og Demis Hassabis, som leder Googles KI-laboratorium DeepMind, at selskapet hadde behov for å oppdatere KI-retningslinjene som først ble publisert i 2018. KI har utviklet seg raskt siden den gang og blitt like utbredt som mobiltelefoner og internett, argumenterer de.
Tesla-salget stuper i Tyskland
Se artikkelMens salget av elbiler generelt økte betydelig i Tyskland i januar, stupte salget av nye Teslaer, ifølge tyske myndigheter.
Kun 1277 nye Teslaer ble registrert i januar. Det er en nedgang på 59 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor, skriver Bloomberg. Salget av elbiler generelt økte med 54 prosent i januar sammenlignet med januar i fjor, ifølge nettavisen.
Den siste tiden har Elon Musk, Tesla-sjef og nå også rådgiver for president Donald Trump, fått mye kritikk i Europa. Det handler først og fremst om Musks flørt med ytre høyre-partier, og da særlig tyske AfD foran valget i Tyskland 23. februar.
Også Musks armbevegelse på en talerstol under Trumps innsettelse i Washington i januar, har vakt oppsikt.
Tesla sliter også i Frankrike og Storbritannia, der nybilsalget falt med henholdsvis 63 og 12 prosent i januar sammenlignet med samme måned i fjor.
Frankrikes regjering overlevde mistillitsforslag – statsbudsjett godkjent
Se artikkelDen franske regjeringen har overlevd et mistillitsforslag i nasjonalforsamlingen, og statsbudsjettet for 2025 er endelig godkjent.
Mistillitsforslaget kom på bordet etter at statsminister François Bayrou mandag presset gjennom statsbudsjettet uten avstemning i nasjonalforsamlingen.
Bayrou brukte en særskilt lovparagraf for å få budsjettet gjennom. Den innebærer at regjeringen kan vedta lover i nasjonalforsamlingen uten å legge dem fram for avstemning.
128 folkevalgte stilte seg onsdag bak mistillitsforslaget, langt færre enn de 289 som trengtes. Dermed har statsminister François Bayrous mindretallsregjering klart å overleve, blant annet med støtte fra Nasjonal samling, som tirsdag varslet at partiet ikke ville støtte mistillitsforslaget.
For å kunne få flertall, måtte forslaget ha fått støtte fra Sosialistpartiet, noe partiet allerede mandag varslet at det neppe kom til å gjøre.
I stedet har sosialistene bestemt seg for å fremme et eget mistillitsforslag som handler om at Bayrou nylig sa at migranter «oversvømmer» Frankrike.
I desember gikk ytre høyre og opposisjonen på venstresiden sammen om mistillit mot regjeringen til Michel Barnier, som dermed måtte gå av. Det skjedde etter at Barnier hadde gjort akkurat det samme som Bayrou gjorde mandag, nemlig å tvinge gjennom neste års statsbudsjett uten å la nasjonalforsamlingen stemme over det.
Kraftig fall for Equinor på Oslo Børs
Se artikkelHovedindeksen på Oslo Børs falt med 0,53 prosent til 1,502.11 poeng onsdag. Fallet var drevet av en kraftig nedtur for Equinor-aksjen.
Børslokomotivet Equinor falt med hele 4,2 prosent, noe som ifølge E24 tilsvarer et fall i markedsverdi på rundt 32 milliarder kroner.
Årsaken til fallet var at Equinor onsdag la fram sine kvartalsresultater, og holdt kapitalmarkedsdag hvor det ble presentert tall og fremtidsutsikter.
Olje- og gasskjempen la fram noe sterkere tall enn ventet, men kutter i fornybarmålene og øker satsingen på oljeproduksjonen framover.
Equinor var som vanlig hovedindeksens mest omsatte, foran Aker BP og Nordic Semiconductor.
Blant de øvrige større selskapene på hovedindeksen steg Aker BP med 1,7 prosent og DNB med 1,2 prosent. Både Telenor, Kongsberg Gruppen og Norsk Hydro falt, med henholdsvis 0,4 prosent, 1,2 prosent og 0,4 prosent.
Et fat nordsjøolje ble ved børsslutt omsatt for rundt 75,2 dollar fatet, ned over 1 prosent, mens et fat amerikansk lettolje falt tilsvarende og ble solgt for i overkant av 71 dollar fatet.
Blant de øvrige toneangivende europeiske aksjeindeksene
CAC 40 i Paris falt med 0,5 prosent, DAX 30 i Frankfurt sto omtrent på stedet hvil, mens FTSE 100 i London steg med 0,4 prosent.
EUs revisjonsrett: EUs militære mobilitet er for dårlig
Se artikkelEUs væpnede styrker er ikke i stand til å flytte seg raskt nok på det europeiske kontinentet, konkluderer EUs revisjonsrett (ECA) i en ny rapport.
– Målet om å kunne flytte militært personell og utstyr raskt og sømløst innenfor og utenfor EU er ikke oppnådd, slo revisjonsrettens leder Tony Murphy fast da han onsdag presenterte rapporten.
Med Russlands krig i Ukraina har muligheten for en militær trussel mot EU rykket nærmere.
– Det er opplagt et stort behov for å kunne agere hurtig, sier Murphy.
Mange problemer
Han lister opp en rekke problemer, blant annet mangel på samarbeid og koordinering mellom EU-landene.
Ifølge revisjonsretten er det høyst uklart hvem som skal gjøre hva, og hvem som skal koordinere det hele om det skulle oppstå en krisesituasjon.
Enda verre er det at veier, bruer og annen infrastruktur ikke er dimensjonert for store militære forflytninger både i og mellom land.
Det er heller ikke tatt et helhetlig grep eller bevilget nok penger for å sikre militære ruter på kryss og tvers av Europa, påpeker Murphy.
Måtte ta omvei
– For eksempel kunne ikke militært utstyr fra ett EU-land flyttes til en militærbase i et annet fordi brua de måtte over, bare kunne håndtere lette kjøretøyer. Til slutt måtte de ta en lang omvei, sier han.
Slike flaskehalser må håndteres, understreker revisjonsretten.
Fosen-frifinnelse ankes til Høyesterett
Se artikkelStatsadvokaten har valgt å anke Fosen-saken til Høyesterett. 18 aksjonister ble nylig frifunnet i lagmannsretten.
I mars i fjor måtte 18 aksjonister møte i Oslo tingrett etter å ha nektet å betale bøtene på opptil 6000 kroner. Bøtene fikk de for å ha okkupert Energidepartementet og blokkert Finansdepartementet og Keysers gate 6 i Oslo i februar og mars i 2023.
Demonstrasjonene rettet seg mot regjeringens manglende oppfølgning av Fosen-saken etter Høyesteretts dom i saken. Retten slo fast at etableringen av vindkraftanlegg på Fosen var i strid med menneskerettighetene fordi de krenket samenes rett til å utøve sin kultur.
Oslo tingrett frifant aksjonistene, men påtalemyndigheten anket dommen. Også i ankesaken, som gikk i desember, ble de frifunnet. Nå har altså staten anket saken igjen.
– Vi anker over lovanvendelsen, og det er forholdsmessigheten som skal vurderes, sier statsadvokat Stian Hermansen til NTB.
– Skal gå gjennom anken
I dommen fra tingretten het det at det var «verken nødvendig eller forholdsmessig å reagere med bot i saken her».
– Saken ankes fordi den er av prinsipiell betydning, og fordi en avgjørelse i Høyesterett vil få betydning for andre saker. Så får vi se om ankeutvalget tar den inn, sier Hermansen videre.
Advokat Olaf Halvorsen Rønning, som sammen med advokat Anne-Marie Gulichsen fra Elden advokatfirma forsvarer aksjonistene, sier de skal gå grundig gjennom anken.
– Påtalemyndighetens anke retter seg mot rettsanvendelsen, men basert på det faktum frifinnelsen bygger på, kan jeg i utgangspunktet ikke se at det skulle være svakheter ved rettsanvendelsen, sier Rønning i en kommentar til NTB.
Skarpe reaksjoner
Både SV og Rødt reagerer på at staten ikke lar frifinnelsen ligge.
– Dette er skikkelig lavmål fra staten. Staten har allerede tapt to runder. Min klare beskjed er å gi opp, sier Rødt-nestleder Sofie Marhaug i Rødt til NTB.
– Staten ble dømt for å ha brutt samenes menneskerettigheter. Nå må de slutte å forfølge ungdommen som har jobbet for at regjeringen skal respektere dommen, sier SVs Lars Haltbrekken.
20 land i Europa sammen om kunstig intelligens
Se artikkelUniversiteter, forskningssentre, bedrifter og tungregnesentre i 20 land skal samarbeide om kunstig intelligens i prosjektet «Open Euro LLM». Dette er et svar på dominansen innen kunstig intelligens, egentlig store språkmodeller, fra USA og Kina. Prosjektet er støttet av EU-kommisjonen under «Digital Europe»-programmet.
Konsortiet vil bli koordinert av Jan Hajič, ved Charles universitet i Tsjekkia og Peter Sarlin ved AMD Silo AI i Finland. Målet er å bygge en familie av multispråklige store språkmodeller for kommersiell, industriell og offentlig bruk. Prosjektet baserer seg på åpen kildekode og er ment å styrke europeiske selskaper i den globale konkurransen.
På lista over deltakere finner vi ett norsk bidrag: Universitetet i Oslo. (hf)
Tybring-Gjedde nekter å støtte karbonfangst på Melkøya
Se artikkelFlertallet på Stortinget ønsker å stoppe elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya, men planene kan bli forpurret av den utmeldte Frp-representanten Christian Tybring-Gjedde.
Tirsdag kom det flere forslag på Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, som planlegges drevet med strøm fra land. Men forslagene er avhengige av støtte fra Tybring-Gjedde, som nå møter som uavhengig representant etter å ha meldt seg ut av Frp.
Tybring-Gjedde forteller til Klassekampen at han gjerne vil stoppe elektrifiseringen, men at han ikke vil støtte noen løsninger som inkluderer karbonfangst og lagring (CCS) på anlegget.
Han kritiserer Equinor for å la seg presse av staten til å investere i prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige.
– Det er skummelt når selskaper med store overskudd fra kjernevirksomheten blir presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det fører til at overskudd sløses bort, sier Tybring-Gjedde.
SV, Venstre og MDG krever alle at Equinor må pålegges å finansiere CCS på Melkøya dersom elektrifiseringen stoppes.
– Vi kommer ikke til å støtte en løsning hvor man fortsetter med dagens gasskraftverk. Vi er nødt til å kutte utslippene, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.
Også Venstre er tydelige på at utslippene må reduseres. MDG går lengre og vil stenge hele anlegget innen fem år, men sier de kan støtte CCS subsidiært.
Elektrifiseringen av Melkøya ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under forrige regjering. Nå har Senterpartiet snudd og støtter ikke lenger planene.
Økte antall abonnenter i Bangladesh med 2,3 millioner i 2024
Se artikkelTelenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, hadde inntekter på 3,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2024. Ebitda før andre poster endte på 2,2 milliarder kroner og driftsresultatet på 1,2 milliarder kroner. Sett i forhold til fjerde kvartal 2023 gikk inntektene ned 7,0 prosent. Ebitda gikk ned 13,5 prosent.
Selskapet mistet netto 300.000 abonnenter i fjerde kvartal. I løpet av 2024 har Grameenphone økt antallet mobilkunder med 2,3 millioner. Ved årsskiftet har dermed Grameenphone ca. 84,3 millioner mobilabonnenter. Telenor eier 55,8 prosent av aksjene i Grameenphone. (hf)
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
