En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Tysklands forsvarsminister: Kan bli aktuelt å gjeninnføre verneplikt

    Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sier det kan bli aktuelt å gjeninnføre obligatorisk militærtjeneste dersom militæret ikke når sine rekrutteringsmål.

    – Hvis det kommer en tid da vi har mer kapasitet tilgjengelig enn det er frivillige registreringer, kan det bli besluttet å gjøre registreringen obligatorisk. Det er det som er planen, sier han til den tyske avisa Frankfurter Allgemeine SonntagsZeitung.

    Han sier videre at den tyske regjeringen, som nå ledes av forbundskansler Friedrich Merz, jobber med en ny vernepliktslov som trolig kan tre i kraft allerede januar 2026.

    Verneplikten i Tyskland ble avskaffet i 2011, men debatten om en gjeninnføring har intensivert i takt med økende bekymring for den nasjonale forsvarsberedskapen og utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Europa.

    Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har forsvarsbehovene i Tyskland økt, men militæret har slitt med å nå rekrutteringsmålene.

    Se artikkel
  • Makspris på 76,1 øre per kWh for strøm søndag

    Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 76,1 øre per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 73,07 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 12,4 øre, i Nord-Norge blir den 1,6 øre, og i Vest-Norge blir den 54,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,17 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 1,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 2,3 øre, Sørvest-Norge 2,3 øre, Midt-Norge 2,2 øre og Vest-Norge 2,4 øre.

    Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 97,1 øre per kWh og -0,06 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 66,3 øre per kWh og 0 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • USAs miljødirektorat vil fjerne alle utslippsgrenser på kraftverk, ifølge New York Times

    USAs miljødirektorat EPA har laget en plan som innebærer at alle utslippsgrenser fjernes fra kraftverk som går på kull og gass, melder New York Times.

    Avisen viser til interne dokumenter som de har fått tilgang til.

    EPA planlegger å argumentere med at CO2-utslipp ikke bidrar nok til klimaendringene til at utslippene bør begrenses. Det er klimaforskere uenige i, skriver New York Times.

    I USA står kraftsektoren for de nest høyeste utslippene av klimagasser, mens transport er på førsteplass, ifølge de seneste dataene som er publisert på EPAs nettsted.

    På verdensbasis utgjør disse utslippene 30 prosent av forurensingen som bidrar til klimaendringer.

    Se artikkel
  • Snart kan dine Facebook-bilder bli brukt til KI-trening

    Metas plan om å bruke EU-brukeres Instagram-bilder og Facebook-innlegg til KI-trening settes snart i verk. Siste frist for å motsette seg går ut på mandag.

    I april ble det kjent at Meta, eieren av Facebook og Instagram, ville ta i bruk offentlig tilgjengelig innhold fra brukere i EUs 27 medlemsland for å trene sine KI-modeller.

    Mandag 26. mai går fristen ut for at brukere kan gjøre selskapet oppmerksom på at de ikke ønsker at deres innhold blir brukt til formålet, skriver den danske nettavisen input.dk, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

    Dermed kan selskapet fra tirsdag av fritt mate sine KI-modeller med bilder og innlegg som vanlige folk har lagt ut på sine personlige Facebook- eller Instagram-profiler, i tillegg til fremtidige innlegg og bilder.

    Meta har vært uklare på om dette også gjelder Norge og de andre EØS-landene, men Datatilsynet har tidligere opplyst at deres oppfattelse er at dette også gjelder for norske brukere.

    Selskapet har fått mye kritikk for sin KI-praksis og har blitt begrenset av EUs strenge personvernlover, som gir folk kontroll over hvordan personopplysningene deres brukes. Meta har tidligere opplyst at de i fjor fikk bekreftelse fra EU om at framgangsmåten deres er innenfor lover og regler.

    Se artikkel
  • Bergingen av grunnstøtt lasteskip i Trondheim er i gang

    Arbeidene med å fjerne det 135 meter lange skipet som grunnstøtte i Trondheim er i gang, opplyser Taubåtkompaniet til NRK.

    – Vi har allerede begynt å mobilisere utstyr på plass. Vi skal ut til båten i dag med noen lektere, sier daglig leder Ole T. Bjørnevik i Taubåtkompaniet til kanalen.

    Båten står med rundt 2000 tonn i baugen. Derfor er det første som må gjøres å fjerne konteinere fra skipet. Bjørnevik opplyser at to båter allerede er underveis og at de er i gang med å klargjøre en lekter i Trondheim som skal slepes utover i løpet av dagen.

    Han sier at de vil komme i gang med arbeidet så fort de kan.

    – Vi har beregnet en ukes tid. Det blir langt ute i neste uke før vi har muligheten til å trekke skipet av land.

    Samtidig jobber selskapet Seascan med geotekniske undersøkelser rundt skipet.

    – Vi skal skanne sjøbunnen ved rasområdet for videre geotekniske vurderinger, sier daglig leder Brynjar Wiig til NRK.

    Det 135 meter lange konteinerskipet NCL Salten skulle egentlig dreid styrbord og inn til Orkanger, men havnet på feil kurs og grunnstøtte i fjæra på Byneset i Trondheimsfjorden grytidlig torsdag. Ingen ble skadet som følge av hendelsen.

    En mann i 30-årene fra Ukraina er siktet i saken. Han tjenestegjorde som andrestyrmann om bord under den aktuelle seilasen og har forklart i avhør at han sovnet alene på vakt.

    Se artikkel
  • Ap snur – vil skattlegge cruiseturister over hele landet

    Etter sterk kritikk fra flere hold justerer Ap kursen i turistskatt-saken. NHO liker de nye tonene, men sier det er uaktuelt med en «Nord-Norge-skatt».

    Arbeiderpartiet åpner nå for å innføre skatt på cruiseturister i hele landet – og ikke bare i Nord-Norge, slik regjeringens opprinnelige forslag la opp til.

    – Vi har virkelig lyttet til alle innspill og gjort en jobb for å imøtekomme og strekke ut en hånd til alle partier, sier næringspolitisk talsperson Rune Støstad (Ap) til Dagbladet Børsen.

    Den reviderte modellen innebærer tre endringer: Turistskatten begrenses i første omgang til Nord-Norge, men cruiseturister skal skattlegges nasjonalt.

    Hele ordningen skal evalueres etter to år, med mulighet for nasjonal utvidelse.

    – Snikinnføring

    Beslutningen får både ris og ros fra NHO.

    – Det er svært positivt at Ap har snudd om cruise, men det er uaktuelt med en hotell- og campingskatt som deler landet i to, sier fagdirektør Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv.

    Han mener en innføring i tre fylker ikke er et pilotprosjekt, men en snikinnføring av turistskatt. NHO er for en prøveordning, men mener en hotell- og campingskatt er en dårlig løsning som rammer skjevt, og styrer turistene andre steder.

    – Et forsøk med dagsbesøksavgift ville vært mye mer treffsikker, sier Bjørndal.

    Reduserer satsen

    Regjeringen fikk tidligere kritikk for å holde cruise- og bobilturister utenfor ordningen, og for å ha lagt skattenivået for høyt.

    Satsen er nå foreslått redusert fra 5 til 3 prosent, men detaljer for cruise- og bobilturister er fortsatt ikke klare.

    Kommunene vil stå fritt til å innføre avgiften, slik Hurdalsplattformen la opp til.

    Se artikkel
  • Trump vil ha økt fart på utviklingen av atomkraft

    Produksjonen av kjernekraft i USA skal firedobles de neste 25 årene, fremgår det av president Donald Trumps seneste presidentordrer.

    Trump signerte fredag kveld norsk tid presidentordrer for å fremskynde utviklingen av kjernekraft og gi energiministeren myndighet til å godkjenne avanserte reaktordesign og -prosjekter.

    En entusiastisk president, omgitt av industriledere i Det ovale kontor, kalte atomkraft en «het industri».

    – Tiden er inne for kjernekraft, og vi skal gjøre det i stort omfang, sa Trump.

    – Vi har nok elektrisitet til å vinne KI-våpenkappløpet med Kina. Det vi gjør de neste fem årene knyttet til elektrisitet, kommer til å bli avgjørende for de neste 50 årene i industrien, sier innenriksminister Doug Burgum.

    For å få fortgang i utviklingen av atomkraft, gir presidentordrene landets energiminister myndighet til å godkjenne avanserte reaktordesign- og prosjekter, mens det uavhengige byrået som har regulert denne oppgaven i fem tiår, fratas denne oppgaven og blir reorganisert.

    Burgum mener atomkraftindustrien har stagnert og blitt kvalt av overregulering.

    Trumps presidentordre fredag kommer idet etterspørselen etter elektrisitet øker som følge av oppblomstring av energisultne datasentre og KI.

    Se artikkel
  • Norsk Hercules-fly landet for første gang på en vei

    For første gang har et av det norske Luftforsvarets Hercules-fly landet på en vei. Dette skjedde som trening i Agile Combat Employment (ACE).

    Det var 21. mai det norske C-130J Super Hercules-flyet med kallenavn «Frigg» landet på svenske riksvei 44 utenfor Såtenäs. Flyet var norsk, veien svensk og bak spakene satt en amerikansk major.

    ACE handler om å redusere sårbarhet og øke fleksibiliteten ved å benytte alternative områder til å gjennomføre luftoperasjoner.

    – En flott mulighet til å bli mer dyktig på taktisk lufttransport. Jeg vil gjerne takke det svenske flyvåpenet for at de tok imot oss og gjorde det mulig å gjennomføre denne treningen. Det var en verdifull erfaring, sier major Jay Zeigler fra USA til Forsvaret.no.

    Utvekslingsflyger

    Han er utvekslingsflyger fra USA og tjenestegjør integrert i 335-skvadronen på Gardermoen.

    – Dette var personlig min første landing på en vei, og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, sier Zeigler.

    Treningen var et svensk initiativ.

    – De har gjort det før og utviklet gode prosedyrer for å ta i bruk veier til å lande forskjellige type flymaskiner – også store fly som Hercules. Vi har fått anledning til å være med og trene sammen med svenskene, som underbygger det gode samarbeidet vi har med partnere og allierte både i Norden og i Nato, sier oberstløytnant Harald Grindheim, sjef for 335-skvadronen.

    Veier og strender som rullebaner

    Oberstløytnanten mener at dette er veldig relevant trening.

    – Det bidrar til å bygge evnen til å operere på landingsflater som ikke er en tradisjonell rullebane – som veier, strender – noe vi skal gjennomføre i Danmark senere i år – og uttørkede innsjøer, som vi har landet på tidligere i Jordan, sier Grindheim.

    Luftforsvaret i både Sverige og Finland har et antall såkalte veibaser, vanlige veistrekninger som er bygget litt bredere og med noe lengre rette strekninger enn vanlig. Overflaten kan også være bygget kraftigere enn en vanlig vei. Et jagerfly som F-35 har en maksimal avgangsvekt på over 27 tonn og et C-130 Hercules mer enn 70 tonn.

    Veibasene er bygget slik at militære fly kan operere selv om deres vanlige base er ødelagt av fiendtlige angrep.

    Se artikkel
  • Gardermobanen åpen igjen i alle spor i Lillestrøm

    Togtrafikken på Lillestrøm stasjon var et par timer fredag kveld delvis sperret etter en hendelse i sporet.

    Alle åtte sporene på Lillestrøm stasjon ble stengt som følge av hendelsen, som Bane Nor meldte om like før klokken 19.

    Klokken 19.15 kom beskjeden om at trafikken delvis gjenopptas,

    – Mesteparten av trafikken gjenopptas, blant annet Flytoget, men det blir likevel både innstillinger og forsinkelser. De reisende bes søke informasjon hos togselskapene, sa pressevakt Øystein Stavdal Paulsen i Bane Nor til NTB.

    Klokken 21.13 oppdaterte Bane Nor trafikkmeldingen med at alle tog går igjen i Lillestrøm, men at man fortsatt må regne med forsinkelser og innstillinger.

    Se artikkel
  • Høyre kaller mulig norgespris-utsettelse oppsiktsvekkende

    Regjeringens forslag om norgespris på strøm kan bli utsatt dersom systemet for å gjennomføre ordningen ikke er på plass. Oppsiktsvekkende, mener Høyre.

    – Det er oppsiktsvekkende at Støre-regjeringen nå sier at alt hastverket med norgespris kan føre til at hele ordningen må utsettes, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim til TV 2.

    Norgesprisen på strøm skal gi en fastpris til hus- og hytteeiere på 40 øre per kilowatt pluss moms. Ordningen skal være klar til 1. oktober, men ett forbehold i lovforslaget gjør at den datoen kanskje ikke gjelder likevel.

    «Utvikling og integrasjon av systemer er tidkrevende, og det er en risiko for at systemene ikke er klare innen 1. oktober 2025. I så fall bør det tas sikte på at ordningen trer i kraft så raskt som mulig», skriver Energidepartementet i proposisjonen.

    – Det er nok en spiker i kista for et forslag som ser stadig mer ut som valgflesk, enn politikk som faktisk fungerer, forteller Thorheim.

    Energiminister Terje Aasland (Ap) sier han ikke er bekymret, og kaller Høyres bekymringer for «slag i løse luften».

    – Vi er ikke bekymret. Vi har fremmet forslaget om norgespris slik at det kan innføres fra 1. oktober, før det blir kaldt og strømforbruket øker. Hvis Stortinget vil at folk skal få norgespris fra 1. oktober, er vi helt i rute. I lovforslaget er det naturlig å ta høyde for risikoer som kan påvirke innføringen av norgespris. Vi sitter ikke på kunnskap i dag som tilsier at innføringen vil bli forsinket.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: