Populære søk:

En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem

  • FIS med nytt våpen mot netthets og trusler: Kunstig intelligens

    Det internasjonale skiforbundet (FIS) går nye veier for å sikre at utøvere og ledere får et ekstra vern mot netthets og trusler.

    FIS opplyser at det er inngått en avtale med selskapet Signify Group om bruk av verktøy basert på kunstig intelligens for å beskytte aktørene i skisporten.

    Verktøyet som benyttes opererer på 39 forskjellige språk og er koblet på X/Twitter, Instagram, Facebook, og Tiktok. Det overvåker omtalen av utøvere i seks ulike skidisipliner og snøbrett.

    Samarbeidet som er inngått strekker seg fram til slutten av 2026/27-sesongen og inkluderer neste års vinter-OL i Milano og Cortina,

    Det er også en del av prosjektet å overvåke aktiviteten på Det internasjonale skiforbundets kanaler i ulike sosiale medier – samt kontoene til høytstående ledere i forbundet.

    I en uttalelse fra FIS heter det blant annet at målet er å «undersøke og identifisere voldelige og truende kontoinnehavere for å muliggjøre handling fra FIS og/eller rettsforfølgelse disse».

    – I skisporten er vi heldige som er en del av et fellesskap som generelt sett er veldig støttende og respektfullt. Dette gjenspeiles i nettbaserte interaksjoner med våre idrettsutøvere og samarbeidspartnere, som i de aller fleste tilfeller er positive, sier FIS-integritetsdirektør Sarah Fussek.

    – Når det er sagt, er ikke «stort flertall» nok når det kommer til overgrep og trusler på nettet: vår politikk er nulltoleranse, legger hun til.

    Se artikkel

  • EU gir grønt lys til kritiske råmaterial-prosjekter

    EU har godkjent 47 såkalt strategiske prosjekter på kritiske råmaterialer. Ingen norske er blant dem.

    Lista over prosjekter er den første i sitt slag og regnes som en milepæl i arbeidet med delvis å gjøre Europa selvforsynt av kritiske råvarer.

    – Dette er viktig øyeblikk for europeisk uavhengighet som et industrielt kraftsentrum, sier Stephane Sejourne. Han er visepresident i EU-kommisjonen med ansvar for EUs industrielle strategi.

    Lista er en del av gjennomføringen av EUs nye regelverk på kritiske råvarer, CRMA-direktivet, som fortsatt ligger til behandling i Norge og EØS.

    For ett år siden krevde opposisjonen på Stortinget, anført av Høyre, at direktivet ble innført innen utgangen av fjoråret.

    En viktig grunn er at Europas største forekomst av sjeldne jordarter ligger på Fensfeltet i Telemark.

    Å bli utpekt som et strategisk prosjekt medfører flere fordeler, herunder EU-finansiering og raskere saksbehandlingstid.

    Fire av prosjektene ligger i Sverige, mens Finland har fått tildelt seks prosjekter.

    Se artikkel

  • Genexis kjøper wifi-virksomheten til Heimgard

    Selger av Heimgards wifi-virksomhet, er norske Eltek Holding AS. Både Genexis og Heimgard selger produkter myntet på bredbånd i europeiske husstander, inkludert bokser som gjør om signaler fra fiber til ethernet (CPE-er) og wifi-rutere.

    Heimgard har sin utviklingsavdeling i Oslo. Trond Hovind, som er administrerende direktør i Heimgard, sier at å bli en del av Genexis er en naturlig evolusjon, og at oppkjøpet vil øke markedet og gjøre produktinnovasjon raskere. Han sier de fra før har samarbeidet med Genexis om programvare, noe han mener vil gi en smidig integrasjon og kontinuitet for kundene.

    Genexsis-sjef for tilknyttede hjem, Conny Franzén, sier de to selskapene deler fokus på styring av hele hjemmenes wifi-løsninger. (hf)

    Se artikkel

  • Fly må snu og veier stenges i Troms og Finnmark på grunn av uvær

    Kraftig snøfokk skaper problemer i flytrafikken i Tromsø og stenger E8 mot Finland. Flere biler har kjørt seg fast i uværet.

    I store deler av Troms og Finnmark pågår det kraftig snøfokk tirsdag. Uvær har ført til at flere fly har problemer med å lande på flyplassen i Tromsø. Snøfokken begynte i natt, og det er uvisst hvor lenge det varer, viser det gule farevarselet fra Meteorologisk institutt.

    I Tromsø er det flere fly som har gitt opp å lande, melder Nordlys. Ifølge avisen har et fly fra Alta sirklet rundt Tromsø i lengre tid og begynt å fly sørover. Det samme har et fly fra Amsterdam, og et fly fra Helsingfors har snudd og er tilbake i finsk luftrom.

    – Flypassasjerene må forholde seg til flyselskapet, så skal vi gjøre vårt beste for å lage så gode forhold som mulig, sier driftssjef Per-Erik Nordsveen i Avinor i Tromsø til avisen.

    Han sier at de er godt bemannet, men at kombinasjonen våt, tung snø og sidevind fra vest skaper utfordringer på Tromsø lufthavn tirsdag.

    Varsler liten storm i Vest-Finnmark

    Faren øker først i vestlige deler av Troms, står det i varselet. I Vest-Finnmark kan det blåse opp i liten storm, skriver meteorologene i et innlegg på X.

    – Det kan bli dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, så beregn ekstra tid, skriver de.

    Det kan også bety at veier blir stengt på kort varsel.

    Varselet gjelder fra Båtsfjordfjellet og sørover mot Sennalandet, Kvænangsfjellet, Kautokeino og Gratangsfjellet.

    Kjørt seg fast ved finskegrensa

    Flere veier i Troms og Finnmark er stengt på grunn av uværet. Blant annet er E8 er stengt mellom Skibotndalen og finskegrensa stengt, og ifølge Veitrafikksentralen skal flere biler ha kjørt seg fast.

    – Det meldes om dårlig sikt i området. Entreprenør er på vei med hjullaster, sier trafikkoperatør Kristin Lunga ved Veitrafikksentralen til Nordlys.

    Se artikkel

  • Vindkraftkommuner får penger til natur og friluft

    Som et plaster på såret til kommuner som har bygget vindkraftanlegg, får kommuner, lag og foreninger i ti fylker til sammen 28 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å fremme friluftsliv og naturmangfold i områder med vindkraft, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

    – Det er viktig at vi gir noe tilbake til de som er berørt av vindkraft. Arbeiderparti-regjeringen startet denne støtteordningen for å passe på at kommuner med vindkraft skal få noe tilbake som kan brukes direkte til å bevare naturen og styrke friluftslivet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

    Han sier at målet er å redusere den samlede belastningen på natur og friluftsliv i kommuner som er berørt av vindkraftverk.

    For eksempel er det gitt 1,9 millioner kroner til Finnmark fylke til utbedring av en turløype, slik at den også kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.

    I år er det også gitt penger til oppføring av sanitæranlegg, gapahuker og etablering av grillplasser på badestrender.

    Se artikkel

  • Tesla-salget i EU halvert i årets to første måneder

    Salget av Teslas elbiler gikk ned med 49 prosent i januar og februar sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge bilbransjeforeningen ACEA.

    Med 19.046 nyregistrerte biler i EU i løpet av årets to første måneder fikk Tesla en markedsandel på 1,1 prosent, ifølge bilprodusentforeningen.

    Mer alderstegne modeller er én faktor bak nedgangen, men det kan også være at mange elbilister lar være å kjøpe Tesla i protest mot toppsjef Elon Musk etter at han ble en av Donald Trumps nærmeste rådgivere.

    Musk har vært svært synlig og tilsynelatende skånselløs i sin rolle som sløserijeger for den amerikanske presidenten. Som leder for den nye effektiviseringsetaten Doge har Musk fått i oppdrag å kutte drastisk i offentlige utgifter.

    I USA har flere Tesla-utsalg blitt angrepet og utsatt for hærverk og brannstiftelse, og aksjekursen har stupt de siste månedene med en nedgang på over 40 prosent siden midten av desember.

    Se artikkel

  • Norsk nobelprisvinner betenkt før USA-tur etter forskningskritikk av Trump

    Hjerneforsker Edvard Moser skal på USA-tur etter å ha kritisert Trumps forskningspolitikk. Tidligere i mars ble en fransk forsker ransaket og utvist fra landet.

    Situasjonen med den franske forskeren går inn på ham, vedgår Moser overfor Adresseavisen.

    – Jeg leser de samme avisene som dere, men ytringsfriheten er nå viktig, da. Og det er enda verre for dem som bor i USA, sier Moser.

    Den 9. mars ble en fransk forsker nektet adgang til USA og senere utvist etter å ha blitt tatt ut i en tilfeldig sjekk. Etter at PC-en og telefonens hans ble gjennomsøkt, ble det funnet meldinger som uttrykte meninger om president Donald Trumps forskningspolitikk.

    Moser har også uttrykt bekymring for situasjonen for forskere og vitenskapelige miljøer i USA etter at Trump kom til makten.

    Moser skal til Florida i forbindelse med et prosjekt denne uka.

    – Jeg snakker med mange amerikanske forskere ofte, senest på et digitalt møte i går. Mange er sjokkerte og redde. Jeg snakket med en på Columbia University tidligere i uken. Han visste ikke om han har finansiering neste uke. Han beholder jobben, men stipendiater risikerer å miste jobben om fundingen stopper, sier han.

    Moser ble tildelt nobelprisen i medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O’Keefe for oppdagelsen av hjernens gitterceller.

    Se artikkel

  • USAs forsvarsminister feilsendte angrepsplaner til journalist

    En amerikansk journalist fikk nylig tilgang til topp hemmelig militær informasjon etter å ha blitt invitert inn i en chattegruppe i Trump-administrasjonen.

    Over en time etter at Det hvite hus bekreftet hendelsen, hevdet president Donald Trump selv at han ikke vet noe om saken.

    Demokratenes leder i Senatet Chuck Schumer reagerer sterkt og krever full etterforskning.

    – Dette er ett av de mest oppsiktsvekkende sikkerhetsbruddene i militær etterretning som jeg har lest om på svært, svært lenge, sa Schumer da han talte i Senatet mandag.

    – Denne fiaskoen krever en full etterforskning av hvordan det skjedde, sa han videre.

    The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg publiserte avsløringen tidligere på dagen.

    Invitert inn i gruppechat

    I en artikkel forteller Goldberg hvordan Trump-administrasjonen ved en feil la ham til i en gruppechat på meldingstjenesten Signal. Samtalen handlet om de planlagte angrepene mot mål i Jemen lørdag 15. mars.

    – Ledere for USAs nasjonale sikkerhet inkluderte meg i en gruppechat om de kommende militære angrepene i Jemen. Jeg trodde ikke det kunne stemme. Så begynte bombene å falle, skriver Goldberg i et innlegg i avisen.

    Det hvite hus opplyser at de gransker hendelsen for å finne ut hvordan Goldberg utilsiktet ble lagt til.

    –Jeg vet ikke noe om det. Dere forteller meg om det for første gang, sa Trump da journalister i Det hvite hus senere stilte ham spørsmål om saken.

    Melding fra Hegseth

    Meldingen om angrepene mot houthiene i Jemen ble sendt av forsvarsminister Pete Hegseth og kom to og en halv time før angrepene startet 15. mars. Her sto det nøyaktig hva slags våpen som skulle brukes, hvilke mål som skulle rammes og tidspunktene.

    Fire dager tidligere hadde Goldberg mottatt en forespørsel om å bli med i en chattegruppe på Signal, en kryptert meldingstjeneste som er populær blant journalister og andre som ønsker å være sikre på at ikke andre får tilgang til innholdet. Forespørelsen kom fra en som kalte seg Michael Waltz, navnet til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver.

    – Jeg antok at det dreide seg om president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Jeg antok imidlertid ikke at forespørselen var fra den faktiske Michael Waltz, skriver Goldberg.

    En felle?

    Selv om han tidligere hadde møtt Waltz, så tvilte han på at Trump-administrasjonen ønsket å få kontakt med ham, gitt administrasjonens relativt anstrengte forhold til journalister. I stedet trodde han at det mest sannsynlig var noen som lot som de var Waltz i et forsøk på å lokke ham i en felle.

    Goldberg aksepterte imildertid forespørselen etter å ha diskutert saken med sine kolleger, i håp om at det likevel var den virkelige Mike Waltz som ønsket å utveksle meldinger om Ukraina, Iran eller et annet viktig tema.

    To dager senere mottok han et varsel om at han ble innlemmet i en chattegruppe kalt «Houthi PC small group». Og i en melding til gruppen, fra «Michael Waltz», sto det at det skulle etableres en såkalt «principals committee», en ledergruppe som skulle koordinere angrepene mot houthiene.

    Aldri opplevd noe lignende

    – Det burde ikke være nødvendig å si det, men jeg sier det likevel, at jeg aldri er blitt invitert til et principals-committee-møte, og i løpet av de mange årene jeg har rapportert om nasjonale sikkerhetssaker, så har jeg aldri hørt om at det innkalles til ett slikt møte via en privat meldingsapp, skriver Goldberg.

    Etter hvert dukket det opp en rekke av Trumps nærmeste ministre og rådgivere i chatten, og Goldberg og kollegaene vurderte om det kunne være en desinformasjonskampanje, muligens fra utenlandsk etterretning ettersom de ikke kunne tro at gruppen var hva den utga seg for å være.

    Goldberg forteller videre om hva som ble skrevet i gruppen de neste dagene, og hvordan han fikk innsyn i en rekke meldinger ment for Trump-administrasjonens internkommunikasjon.

    Det var først da bombene falt i Jemen – to og en halv time etter at han hadde fått et detaljert innblikk i hva som kom til å skje – at han forsto at chattegruppen var ekte.

    USA fortsatte mandag sine luftangrep mot Houthi-militsen i Jemen på tiende dagen.

    Se artikkel

  • Nkom fikk KI-ansvaret

    Fredag ble det klart at Nkom får ansvaret med å koordinere implementeringen av EUs KI-forordning i Norge.

    Direktoratet for forvaltning og økonomistyring foreslo dette allerede i august i fjor, og det har derfor ligget i kortene at kommunikasjonsmyndigheten ville bli reguleringsmyndighet for kunstig intelligens. Men den formelle avgjørelsen er altså ikke tatt før nå.

    – Nkom får en viktig rolle i å føre tilsyn med at KI-reglene etterleves i Norge. Det er viktig at vi som samfunn har tillit til at kunstig intelligens blir et gode for innbyggerne i Norge. Vårt mål er at KI skal bidra til økt verdiskaping og bedre tjenester i offentlig sektor, sier digitaliseringsminister Karianne Tung i en melding Nkom har sendt ut.

    Nkom-direktør John-Eivind Velure sier i meldingen at han er svært glad for at Nkom nå får ansvar for nok et viktig EU-regelverk.

    KI-forordningen er EUs nye lov for kunstig intelligens (AI-Act), og den setter krav til hvordan KI kan brukes trygt og samtidig bidra til innovasjon. 

    Loven har allerede trådt i kraft i EU, og regelverket vil etter planen bli en del av norsk lov i 2026.

     

     

     

    Se artikkel

  • Klimaaktivister tiltalt i Tyskland

    Tysk påtalemyndighet har tatt ut tiltale mot fem klimaaktivister og anklager dem blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon.

    De fem aktivistene tilhører Letzte Generation, den tyske avdelingen av en bevegelse som har forgreninger i flere land.

    Statsadvokaten i München bekrefter i en uttalelse at det er tatt ut tiltale mot «fem medlemmer av Letzte Generation, blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon».

    Medlemmer av Letzte Generation er blant annet kjent for å sperre gater og veier og for å aksjonere i museer. I fjor høst kunngjorde de at de hadde endret både navn og strategi.

    Tysk politi gjennomførte i 2023 en omfattende aksjon mot gruppen. 170 politifolk deltok og slo til mot adresser 15 steder i Tyskland.

    Aksjonen resulterte i kraftig kritikk, men en domstol slo senere fast at politiet handlet i tråd med lovverket, også da de avlyttet telefonsamtaler mellom klimaaktivistene og tyske medier.

    Dersom de fem aktivistene det nå er tatt ut tiltale mot, blir funnet skyldige, så risikerer de opptil fem års fengsel, og i enkelte tilfeller kan strafferammen også være på opptil ti års fengsel.

    Se artikkel

Nyheter og meninger:

17. mars 2025

IKT-Norge utnevnt i ekspertgruppe for ansvarlig bruk og utvikling av KI-assistenter

Digitalisering, Kompetanse, Kunstig intelligens

13. mars 2025

Lover å ikke bruke KI-generert desinformasjon under sametingsvalget 2025

Cybersikkerhet, digital grunnmur, Digitalisering, Kompetanse, Kunstig intelligens

13. mars 2025

Deloitte Advokatfirma tilbyr juridisk hjelp til IKT-Norges medlemmer

Bærekraft, Cybersikkerhet, digital grunnmur, Digitalisering, Kunstig intelligens

11. mars 2025

Vi deltar på Arendalsuka 2025 – Bli med oss!

Bærekraft, Bredbånd, Cybersikkerhet, digital grunnmur, Digitalisering, EdTech, Kompetanse, Kunstig intelligens, Skatter og avgifter
Se flere nyheter

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Møteplasser:

Bransjeinnsikt:

Ta kontakt!

Kom innom våre kontorer i Oscars gate 20, ring oss eller send oss en e-post om dere har spørsmål om IKT Norge og hva vi gjør, eller om det er noe vi kan hjelpe deg eller din bedrift med.

Les mer