Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 46,90 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 46,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 54,4 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,8 øre lavere enn tirsdag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.
Maksprisen onsdag på 54,4 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,2 øre lavere enn tirsdag og 7,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 90,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 8,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 3,05 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,05 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 8,8 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 3,6 øre høyere enn tirsdag og 41,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 7,3 øre per kWh og snittprisen var 5,9 øre.
Maksprisen onsdag på 8,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,8 øre lavere enn tirsdag og 43,8 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 26,7 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 0,6 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 9,30 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 27,3 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn tirsdag og 35,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 7,3 øre per kWh og snittprisen var 5,6 øre.
Maksprisen onsdag på 27,3 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,4 øre lavere enn tirsdag og 25,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 56,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 3,1 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 74,30 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 74,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 96,9 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 1,8 øre lavere enn tirsdag og 12,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,98 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.
Maksprisen onsdag på 96,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 9,5 øre lavere enn tirsdag og 9,05 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,43 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 96,9 øre, dekkes 19,7 øre.
Minsteprisen blir på 8,8 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 62,90 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 83,5 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 7,9 øre lavere enn tirsdag og 13,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,45 kroner.
Maksprisen onsdag på 83,5 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 15,09 øre lavere enn tirsdag og 22,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,26 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 83,5 øre, dekkes 7,6 øre.
Minsteprisen blir på 8,5 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Makspris på 96,90 øre per kWh for strøm onsdag
Se artikkelOnsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 96,9 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 83,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 27,3 øre, i Nord-Norge blir den 8,8 øre, og i Vest-Norge blir den 54,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,43 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 0,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 8,5 øre, Sørvest-Norge 8,8 øre, Midt-Norge 3,1 øre og Vest-Norge 8,7 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,065 kroner per kWh og -27,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,06 kroner per kWh og 34,7 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nordmenn er storforbrukere av digitale nyheter
Se artikkelHele 82 prosent av oss sjekker nyhetene en gang om dagen eller oftere. Det viser en ny rapport om nordmenns nyhetsbruk.
Andelen som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, har holdt seg stabilt høy på over 80 prosent, ifølge Reuters Digital News Report 2025.
Rapporten er den største på verdensbasis og måler nyhetsbruk i 48 land.
Det er imidlertid færre som sjekker nyheter mer enn fem ganger om dagen i år (22 prosent) sammenlignet med i fjor (28 prosent).
Det er en nedgang på 6 prosentpoeng, og kan ha sammenheng med at verdensbildet er dystert for tiden, med flere kriger, kriser og usikkerhet, heter det i den norske delen av rapporten som tirsdag ble lagt fram av stiftelsen Fritt Ord.
Stor nyhetsinteresse
Menn er generelt mer interessert i nyheter enn kvinner, og sjekker nyhetene oftere. 85 prosent av mennene sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens 80 prosent av kvinnene gjør det.
Det er fortsatt svært få nordmenn som sier at de aldri sjekker nyheter. Andelen har ligget stabilt på 1 prosent siden 2021.
Mobilen er den mest brukte enheten når man leser nyheter, og hele 50 prosent sjekker dagens første nyheter fra mobilen. Hele 85 prosent oppgir at det er mobilen de bruker oftest til å lese nyheter, fulgt av 66 prosent på datamaskinen, 34 prosent på nettbrett, og 13 prosent på smartklokke.
Når det gjelder digitale nyhetssteder, så er VG på førsteplass, fulgt av NRK på andre og TV 2 på tredjeplass. Det er samme rekkefølge som året før.
Mange bruker også sine lokale medier, men disse sliter med å nå de yngre.
Fortsatt skepsis til bruk av KI
Undersøkelsen viser også at svært få bruker KI-verktøy som separat nyhetskilde. Folk tror KI vil gi besparelser for redaksjonene, men ser lite annet positivt for journalistikken
Bare 19 prosent svarer at de er svært eller litt komfortabel med å lese nyheter hovedsakelig laget med bruk av KI, mens 48 prosent svarer at de er ukomfortable med dette.
Hvis KI er blitt brukt, men innholdet hovedsakelig laget av journalister, er skepsisen sterkt redusert. Da svarer 39 prosent at de er svært eller litt komfortabel, og 26 prosent at de er litt eller svært ukomfortabel med å lese slike nyheter. Her er for øvrig «verken eller»-andelen omtrent like høy i begge tilfeller, 24 til 26 prosent.
Menn er mer komfortable med KI i journalistikken enn det kvinner sier de er, og de yngre er generelt mer positive enn de eldre.
Sosiale medier brukes mindre
Sosiale medier er fortsatt en sekundær nyhetskilde for mange. Bare 41 prosent av nordmenn har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, 13 prosentpoeng færre enn i 2016. Dette tyder altså på at sosiale medier ikke truer med å ta over nordmenns nyhetskonsum med det første, heter det i rapporten.
Bruken av sosiale medier til nyheter har likevel økt blant de under 35 år. 54 prosent i den gruppen oppgir å ha brukt sosiale medier som nyhetskilde i 2025, en økning på hele 9 prosentpoeng fra fjorårets 45 prosent.
Når det gjelder tilliten til andre, mer tradisjonelle nyhetskilder, er tilliten fortsatt størst til NRK. Hele 81 prosent som svarer at de stoler på nyhetene fra NRK Nyheter. Også lokale medier får høy tillit: 77 prosent oppgir at de stoler på sin lokalavis. Deretter følger TV 2 Nyheter med 75 prosent, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv også ligger høyt, med henholdsvis 71 og 70 prosent.
Tiktok mest pop for unge
Tiktok er fortsatt mest populært som nyhetskilde blant de under 35 år. 29 prosent har denne appen som hovedkilde for nyheter. bare 9 prosent av dem over 35 år svarer det samme.
47 prosent bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett, og sosiale medier oppfattes av mange som hovedkanaler for spredning av desinformasjon.
Rapporten slår også fast at nordmenn fortsatt foretrekker å lese nyheter. Hele 70 prosent svarer at de foretrekker å lese nyhetene på nett, 14 prosent svarer at foretrekker nyheter i videoformat, mens 8 prosent foretrekker å lytte til nyheter.
Nordmenn er storforbrukere av digitale nyheter
Se artikkelHele 82 prosent av oss sjekker nyhetene en gang om dagen eller oftere. Det viser en ny rapport om nordmenns nyhetsbruk.
Andelen som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, har holdt seg stabilt høy på over 80 prosent, ifølge Reuters Digital News Report 2025.
Rapporten er den største på verdensbasis og måler nyhetsbruk i 48 land.
Det er imidlertid færre som sjekker nyheter mer enn fem ganger om dagen i år (22 prosent) sammenlignet med i fjor (28 prosent).
Det er en nedgang på 6 prosentpoeng, og kan ha sammenheng med at verdensbildet er dystert for tiden, med flere kriger, kriser og usikkerhet, heter det i den norske delen av rapporten som tirsdag ble lagt fram av stiftelsen Fritt Ord.
Stor nyhetsinteresse
Menn er generelt mer interessert i nyheter enn kvinner, og sjekker nyhetene oftere. 85 prosent av mennene sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens 80 prosent av kvinnene gjør det.
Det er fortsatt svært få nordmenn som sier at de aldri sjekker nyheter. Andelen har ligget stabilt på 1 prosent siden 2021.
Mobilen er den mest brukte enheten når man leser nyheter, og hele 50 prosent sjekker dagens første nyheter fra mobilen. Hele 85 prosent oppgir at det er mobilen de bruker oftest til å lese nyheter, fulgt av 66 prosent på datamaskinen, 34 prosent på nettbrett, og 13 prosent på smartklokke.
Når det gjelder digitale nyhetssteder, så er VG på førsteplass, fulgt av NRK på andre og TV 2 på tredjeplass. Det er samme rekkefølge som året før.
Mange bruker også sine lokale medier, men disse sliter med å nå de yngre.
Fortsatt skepsis til bruk av KI
Undersøkelsen viser også at svært få bruker KI-verktøy som separat nyhetskilde. Folk tror KI vil gi besparelser for redaksjonene, men ser lite annet positivt for journalistikken
Bare 19 prosent svarer at de er svært eller litt komfortabel med å lese nyheter hovedsakelig laget med bruk av KI, mens 48 prosent svarer at de er ukomfortable med dette.
Hvis KI er blitt brukt, men innholdet hovedsakelig laget av journalister, er skepsisen sterkt redusert. Da svarer 39 prosent at de er svært eller litt komfortabel, og 26 prosent at de er litt eller svært ukomfortabel med å lese slike nyheter. Her er for øvrig «verken eller»-andelen omtrent like høy i begge tilfeller, 24 til 26 prosent.
Menn er mer komfortable med KI i journalistikken enn det kvinner sier de er, og de yngre er generelt mer positive enn de eldre.
Sosiale medier brukes mindre
Sosiale medier er fortsatt en sekundær nyhetskilde for mange. Bare 41 prosent av nordmenn har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, 13 prosentpoeng færre enn i 2016. Dette tyder altså på at sosiale medier ikke truer med å ta over nordmenns nyhetskonsum med det første, heter det i rapporten.
Bruken av sosiale medier til nyheter har likevel økt blant de under 35 år. 54 prosent i den gruppen oppgir å ha brukt sosiale medier som nyhetskilde i 2025, en økning på hele 9 prosentpoeng fra fjorårets 45 prosent.
Når det gjelder tilliten til andre, mer tradisjonelle nyhetskilder, er tilliten fortsatt størst til NRK. Hele 81 prosent som svarer at de stoler på nyhetene fra NRK Nyheter. Også lokale medier får høy tillit: 77 prosent oppgir at de stoler på sin lokalavis. Deretter følger TV 2 Nyheter med 75 prosent, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv også ligger høyt, med henholdsvis 71 og 70 prosent.
Tiktok mest pop for unge
Tiktok er fortsatt mest populært som nyhetskilde blant de under 35 år. 29 prosent har denne appen som hovedkilde for nyheter. bare 9 prosent av dem over 35 år svarer det samme.
47 prosent bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett, og sosiale medier oppfattes av mange som hovedkanaler for spredning av desinformasjon.
Rapporten slår også fast at nordmenn fortsatt foretrekker å lese nyheter. Hele 70 prosent svarer at de foretrekker å lese nyhetene på nett, 14 prosent svarer at foretrekker nyheter i videoformat, mens 8 prosent foretrekker å lytte til nyheter.
EU oppfordrer til deeskalering i Midtøsten
Se artikkelEUs utenrikssjef Kaja Kallas ber partene i Midtøsten trappe ned konfliktnivået og sier det er behov for umiddelbar deeskalering.
– EU-landene oppfordrer igjen partene i konflikten i Midtøsten til å overholde folkeretten, vise tilbakeholdenhet og unngå handlinger som kan få situasjonen til å eskalere ut av kontroll, sa Kallas på en pressekonferanse etter tirsdagens ekstraordinære møte mellom EU-landenes utenriksministre, som ble innkalt på kort varsel mandag.
– Vi er alle enige om behovet for deeskalering. Iran kan ikke skaffe seg atomvåpen, og diplomati er løsningen for å forhindre det. Vi kan ikke være ettergivende når Iran akselererer sitt atomprogram, sa hun videre.
Ifølge Kallas er EU også klar til å bistå med å få borgere fra medlemslandene hjem fra Midtøsten, dersom de ønsker det.
Ny superdatamaskin skal gi Norge KI-løft
Se artikkelSuperdatamaskinen Olivia ble tirsdag åpnet i Nordfjord. Med 17 ganger mer regnekraft enn før, skal den styrke norsk forskning på kunstig intelligens.
– Dette markerer en ny æra. Norske forskere får nå tilgang til regnekraft som tidligere var utenfor rekkevidde, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Statsråden sto for åpningen.
Olivia skal styrke forskningen på kunstig intelligens, helse og klima. Superdatamaskinen kan utvikle språkmodeller for norsk og samisk, og skal bidra til å bygge nasjonal KI-infrastruktur. Systemet gir også kapasitet til næringslivet og offentlig sektor, og støtte for de seks nye forskningssentrene for kunstig intelligens som nylig er etablert.
Olivia er også designet for å være en av de mest energieffektive superdatamaskinene i sitt segment og ble nylig kåret til den 22. mest energieffektive superdatamaskinen i verden på den årlige Green500-listen.
Superdatamaskinen er installert i Lefdal Mine Data Center – 60 meter under bakken og 700 meter inn i fjellet i en nedlagt gruve i Nordfjord. Den drives med fornybar energi. Det er investert 225 millioner kroner i systemet, som er levert av Hewlett-Packard Norge.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
