Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Sp-Vedum varsler skattekutt – vil gi over 10 milliarder i nye lettelser
Se artikkelSenterparti-lederen kaster seg inn i konkurransen om å gi de rauseste skatteløftene før valget. Han vil ha lettelser for over 10 milliarder kroner.
– De lettelsene vi kommer til å jobbe for, beløper seg til i overkant av 10 milliarder kroner, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Ved starten på en valgkamp som kan ende i at det rødgrønne flertallet får avløsning, varsler Vedum at Sp vil gå inn for nye skatte- og avgiftskutt for å lette situasjonen ytterligere for arbeidstakere og bedriftene de jobber i.
Pengene henter han fra noe så sjeldent som et økt økonomisk handlingsrom på rundt 20–30 milliarder kroner i årene som kommer.
Folk ikke formuesskatt
Innretningen på avgifts- og skattelettelsene partiet ønsker, skal videreføre og forsterke den linjen Sp førte i regjering:
* Skattelette på inntekt for arbeidsfolk med lavere og midlere lønninger.
* Avgiftslettelser som griper inn i hverdagen til folk flest.
* Skatte- og avgiftsgrep som skal bidra til at flere unge kommer seg ut i arbeidslivet.
Vedum avviser derimot å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, men mener det kan være rom for å se på hvordan man setter skatteverdien på driftsmidler, som traktorer og gravemaskiner.
– Dette er motsatsen til Høyre, som har formuesskatt som hovedprioritet. Jeg mener hovedprioriteten må være arbeidsfolk, sier Vedum.
Til helga samler han partifellene til landsmøte i Haugesund. Da går startskuddet for den lange valgkampen. Sp sliter kraftig på meningsmålingene etter å ha forlatt regjeringen i vinter og er nede på 4,9 prosents gjennomsnittlig oppslutning på meningsmålingene i mars, ifølge Poll of polls.
Økte oljeinntekter
Den tidligere finansministeren har tatt med seg NTB, Maskinentreprenørenes forening (MEF) og en utskrift fra perspektivmeldingen 2024 til en byggeplass i Oslo.
Grafen Vedum har printet ut, viser at det såkalte inndekningsbehovet – avstanden mellom utgifter og inntektene i statsbudsjettet – avtar fra nå og til et stykke ut på 2030-tallet.
Årsaken er vesentlig større kontantstrøm fra olje- og gassnæringen. Tilførselen til oljefondet antas å øke fondsverdien de nærmeste årene og muliggjør økte uttak, ifølge Finansdepartementet.
Framskrivingene i meldingen er basert på modellberegninger og er beheftet med stor usikkerhet, både hva gjelder fondsverdien, kronekursen og befolkningsutviklingen, understreker departementet.
Uansett hvem som sitter i regjering, kommer det økte handlingsrommet til å bli brukt, det ligger i sakens natur, mener Vedum. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal benytte oss av muligheten, men hva vi bruker den til.
Flere folk i jobb
– Det som er den største enkeltutfordringen vi har, er å få flere folk inn i arbeid. Vi trenger enda flere folk i jobb, for å få opp sysselsettingen og verdiskapingen. Det kan være gjennom direkte rettede grep – som det vi gjorde for anleggsbransjen – men også andre typer skattefradrag og tiltak for folk med vanlige inntekter, sier Vedum.
Han får ros fra administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF for blant annet å ha gitt avgiftslette på anleggsdiesel, endring i momssystemet og reisefradrag for dem som jobber lang hjemmefra og bor på brakke.
De offentlige utgiftene skal imidlertid skyte i været, parallelt med at antallet pensjonister øker kraftig, når perspektivet strekker seg litt lengre enn til midten av 2030-tallet. Når petroleumsinntektene i samme periode kommer til å tørke inn, går inndekningsbehovet kraftig opp og handlingsrommet blir tilsvarende innskrenket.
Men det mener Vedum vi får forholde oss til senere – også om det skulle innebære at skatte- og avgiftslettelsen han ønsker seg nå, viser seg å bli midlertidige. Med flere folk i arbeid vil dessuten skatteinntektene til staten også øke.
Vedum vil vente
– Når inndekningsbehovet går over på plussiden, så får man heller ta den diskusjonen da. Når vi nå ser at det økonomiske handlingsrommet vil være større enn vi har vært vant til, så mener jeg at noe av det vi bør bruke det på, er nettopp skattetiltak som gjør at flere folk får jobb, sier Vedum.
Den daværende Ap-Sp-regjeringen satt seg fore å få 150.000 flere folk i jobb innen 2030.
– Hva med behovet for å ruste opp forsvaret og forbedre Norge og Europas sikkerhet?
– Langtidsplanen for forsvarssektoren ligger inne i framskrivingene. Forsvarsløftet på 1600 milliarder kroner ligger inne allerede, sier Vedum.
– Er det egentlig mulig å opprettholde en politikk med store kutt i statens inntekter uten også å kutte i velferdstjenestene på lengre sikt?
– En av grunnene til at utgiftene går veldig opp til folketrygden, er at folk som er i arbeidsfør alder, ikke jobber. Så det å få ned den kostnadsdriveren, er viktig.
Tesla-salget i EU halvert i årets to første måneder
Se artikkelSalget av Teslas elbiler gikk ned med 49 prosent i januar og februar sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge bilbransjeforeningen ACEA.
Med 19.046 nyregistrerte biler i EU i løpet av årets to første måneder fikk Tesla en markedsandel på 1,1 prosent, ifølge bilprodusentforeningen.
Mer alderstegne modeller er én faktor bak nedgangen, men det kan også være at mange elbilister lar være å kjøpe Tesla i protest mot toppsjef Elon Musk etter at han ble en av Donald Trumps nærmeste rådgivere.
Musk har vært svært synlig og tilsynelatende skånselløs i sin rolle som sløserijeger for den amerikanske presidenten. Som leder for den nye effektiviseringsetaten Doge har Musk fått i oppdrag å kutte drastisk i offentlige utgifter.
I USA har flere Tesla-utsalg blitt angrepet og utsatt for hærverk og brannstiftelse, og aksjekursen har stupt de siste månedene med en nedgang på over 40 prosent siden midten av desember.
Nytt israelsk angrep mot militærbaser i Syria
Se artikkelTross EUs advarsler om risiko for opptrapping utførte Israel nye angrep mot militære mål i Syria tirsdag.
– For kort tid siden rammet IDF gjenværende militære kapasiteter ved de syriske militærbasene Tadmur og T4, opplyser Israels væpnede styrker (IDF). En av basene det vises til, ligger i Palmyra, mens den andre ligger rundt 50 kilometer vest for byen.
– IDF vil fortsette å handle for å fjerne enhver trussel mot Israels borgere, heter det videre i uttalelsen.
De seneste angrepene skjedde dagen etter at EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarte og sa at israelske angrep mot Syria og Libanon kan føre til ytterligere opptrapping av situasjonen i regionen.
USAs forsvarsminister feilsendte angrepsplaner til journalist
Se artikkelEn amerikansk journalist fikk nylig tilgang til topp hemmelig militær informasjon etter å ha blitt invitert inn i en chattegruppe i Trump-administrasjonen.
Over en time etter at Det hvite hus bekreftet hendelsen, hevdet president Donald Trump selv at han ikke vet noe om saken.
Demokratenes leder i Senatet Chuck Schumer reagerer sterkt og krever full etterforskning.
– Dette er ett av de mest oppsiktsvekkende sikkerhetsbruddene i militær etterretning som jeg har lest om på svært, svært lenge, sa Schumer da han talte i Senatet mandag.
– Denne fiaskoen krever en full etterforskning av hvordan det skjedde, sa han videre.
The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg publiserte avsløringen tidligere på dagen.
Invitert inn i gruppechat
I en artikkel forteller Goldberg hvordan Trump-administrasjonen ved en feil la ham til i en gruppechat på meldingstjenesten Signal. Samtalen handlet om de planlagte angrepene mot mål i Jemen lørdag 15. mars.
– Ledere for USAs nasjonale sikkerhet inkluderte meg i en gruppechat om de kommende militære angrepene i Jemen. Jeg trodde ikke det kunne stemme. Så begynte bombene å falle, skriver Goldberg i et innlegg i avisen.
Det hvite hus opplyser at de gransker hendelsen for å finne ut hvordan Goldberg utilsiktet ble lagt til.
–Jeg vet ikke noe om det. Dere forteller meg om det for første gang, sa Trump da journalister i Det hvite hus senere stilte ham spørsmål om saken.
Melding fra Hegseth
Meldingen om angrepene mot houthiene i Jemen ble sendt av forsvarsminister Pete Hegseth og kom to og en halv time før angrepene startet 15. mars. Her sto det nøyaktig hva slags våpen som skulle brukes, hvilke mål som skulle rammes og tidspunktene.
Fire dager tidligere hadde Goldberg mottatt en forespørsel om å bli med i en chattegruppe på Signal, en kryptert meldingstjeneste som er populær blant journalister og andre som ønsker å være sikre på at ikke andre får tilgang til innholdet. Forespørelsen kom fra en som kalte seg Michael Waltz, navnet til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver.
– Jeg antok at det dreide seg om president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Jeg antok imidlertid ikke at forespørselen var fra den faktiske Michael Waltz, skriver Goldberg.
En felle?
Selv om han tidligere hadde møtt Waltz, så tvilte han på at Trump-administrasjonen ønsket å få kontakt med ham, gitt administrasjonens relativt anstrengte forhold til journalister. I stedet trodde han at det mest sannsynlig var noen som lot som de var Waltz i et forsøk på å lokke ham i en felle.
Goldberg aksepterte imildertid forespørselen etter å ha diskutert saken med sine kolleger, i håp om at det likevel var den virkelige Mike Waltz som ønsket å utveksle meldinger om Ukraina, Iran eller et annet viktig tema.
To dager senere mottok han et varsel om at han ble innlemmet i en chattegruppe kalt «Houthi PC small group». Og i en melding til gruppen, fra «Michael Waltz», sto det at det skulle etableres en såkalt «principals committee», en ledergruppe som skulle koordinere angrepene mot houthiene.
Aldri opplevd noe lignende
– Det burde ikke være nødvendig å si det, men jeg sier det likevel, at jeg aldri er blitt invitert til et principals-committee-møte, og i løpet av de mange årene jeg har rapportert om nasjonale sikkerhetssaker, så har jeg aldri hørt om at det innkalles til ett slikt møte via en privat meldingsapp, skriver Goldberg.
Etter hvert dukket det opp en rekke av Trumps nærmeste ministre og rådgivere i chatten, og Goldberg og kollegaene vurderte om det kunne være en desinformasjonskampanje, muligens fra utenlandsk etterretning ettersom de ikke kunne tro at gruppen var hva den utga seg for å være.
Goldberg forteller videre om hva som ble skrevet i gruppen de neste dagene, og hvordan han fikk innsyn i en rekke meldinger ment for Trump-administrasjonens internkommunikasjon.
Det var først da bombene falt i Jemen – to og en halv time etter at han hadde fått et detaljert innblikk i hva som kom til å skje – at han forsto at chattegruppen var ekte.
USA fortsatte mandag sine luftangrep mot Houthi-militsen i Jemen på tiende dagen.
Nkom fikk KI-ansvaret
Se artikkelFredag ble det klart at Nkom får ansvaret med å koordinere implementeringen av EUs KI-forordning i Norge.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring foreslo dette allerede i august i fjor, og det har derfor ligget i kortene at kommunikasjonsmyndigheten ville bli reguleringsmyndighet for kunstig intelligens. Men den formelle avgjørelsen er altså ikke tatt før nå.
– Nkom får en viktig rolle i å føre tilsyn med at KI-reglene etterleves i Norge. Det er viktig at vi som samfunn har tillit til at kunstig intelligens blir et gode for innbyggerne i Norge. Vårt mål er at KI skal bidra til økt verdiskaping og bedre tjenester i offentlig sektor, sier digitaliseringsminister Karianne Tung i en melding Nkom har sendt ut.
Nkom-direktør John-Eivind Velure sier i meldingen at han er svært glad for at Nkom nå får ansvar for nok et viktig EU-regelverk.
KI-forordningen er EUs nye lov for kunstig intelligens (AI-Act), og den setter krav til hvordan KI kan brukes trygt og samtidig bidra til innovasjon.
Loven har allerede trådt i kraft i EU, og regelverket vil etter planen bli en del av norsk lov i 2026.
Klimaaktivister tiltalt i Tyskland
Se artikkelTysk påtalemyndighet har tatt ut tiltale mot fem klimaaktivister og anklager dem blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon.
De fem aktivistene tilhører Letzte Generation, den tyske avdelingen av en bevegelse som har forgreninger i flere land.
Statsadvokaten i München bekrefter i en uttalelse at det er tatt ut tiltale mot «fem medlemmer av Letzte Generation, blant annet for å ha dannet en kriminell organisasjon».
Medlemmer av Letzte Generation er blant annet kjent for å sperre gater og veier og for å aksjonere i museer. I fjor høst kunngjorde de at de hadde endret både navn og strategi.
Tysk politi gjennomførte i 2023 en omfattende aksjon mot gruppen. 170 politifolk deltok og slo til mot adresser 15 steder i Tyskland.
Aksjonen resulterte i kraftig kritikk, men en domstol slo senere fast at politiet handlet i tråd med lovverket, også da de avlyttet telefonsamtaler mellom klimaaktivistene og tyske medier.
Dersom de fem aktivistene det nå er tatt ut tiltale mot, blir funnet skyldige, så risikerer de opptil fem års fengsel, og i enkelte tilfeller kan strafferammen også være på opptil ti års fengsel.
Nkom-grep har ført til mindre skattemelding-smishing
Se artikkelDen Nkom-ledede nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel oppfordret i fjor offentlige og private virksomheter til å ta i bruk tjenesten SMS Sender ID-registry.
Tjenesten sørger for at SMSer som gir seg ut for å komme fra en avsender, blir stoppet dersom den ikke faktisk kommer fra denne avsenderen.
Nkom opplyser nå at tilbakemeldinger fra mobiloperatørene viser en tydelig nedgang i smishing – altså at man forsøker å svindle SMS-mottakere ved å få det til å se ut som om SMSen kommer fra en tillitvekkende avsender, som for eksempel politiet eller skatteetaten.
– Vi ser at systemene virker og at svindlere per nå ikke har klart å utnytte skattemeldingen i samme grad som tidligere år, sier Johannes Vallesverd, som leder den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel.
Likevel ble nordmenn i løpet av første halvår 2024 fralurt 607 millioner kroner gjennom digital svindel, og ni av ti nordmenn oppgir å ha blitt forsøkt lurt.
– Dette er en pågående kamp. Det er ingen garantier for at svindlerene ikke finner en egnet SMS SenderID rundt neste sving, sier Vallesverd.
Eidsiva Bredbånd bytter navn til Eidsiva Digital
Se artikkelFra 24. mars endrer Eidsiva Bredbånd navn til Eidsiva Digital. – Navneendringen markerer overgangen fra bredbåndsselskap til teknologiselskap med et betydelig fotavtrykk på hele Østlandet, sier Ola Børke, administrerende direktør i Eidsiva Digital.
– Vi jobber hver dag for å koble Innlandet sammen og skape vekst gjennom ny teknologi. Samtidig har vi de siste årene ekspandert med nye tjenester og i ny geografi, blant annet ved å kjøp av Hafslund Fiber og et av Norges sikreste datasentre på Gjøvik.
– Vi tar ansvar for å bygge en robust og sikker digital infrastruktur som gjør det mulig for både offentlige og private aktører å vokse og utvikle seg. For oss handler navnebyttet om å styrke Eidsiva sin posisjon som en solid sikkerhets- og digitaliseringspartner med norsk eierskap og verdikjede, sier Børke.
For kundene lover selskapet at både tjenester og produkter blir de samme som før. Bare navnet på fakturaen endrer seg.
Ni avvik avdekket under tilsyn på Haldenreaktoren
Se artikkelDirektoratet for strålevern og atomsikkerhet avdekket i alt ni avvik under sitt tilsyn på Haldenreaktoren tidligere i år.
– Hovedinntrykket fra tilsynet er at situasjonen på anlegget er mer avklart enn antatt da IFE varslet DSA 20. januar. IFE har fremskaffet informasjon og gjort vurderinger av situasjonen som tilsier at det er mindre risiko enn først antatt. Samtidig er vår vurdering at situasjonen fortsatt er alvorlig og vedvarende, og IFE må gjøre nødvendige tiltak for å bedre lagringen, sier konstituert avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en melding på deres nettsider.
De åpnet i januar en tilsynssak etter at det ble oppdaget materialslitasje i et lager for brukt brensel ved atomanlegget i Halden, som driftes av Institutt for energiteknikk (IFE).
I februar ble det kjent at DSA hadde avdekket flere avvik under tilsynet.
Ni avvik
I forrige uke ble den endelige rapporten ferdigstilt, og der kommer det fram at det er avdekket i alt ni avvik fra krav i forurensningsloven, strålevernloven og atomenergiloven.
– Tilsynet har blant annet avdekket at IFE ikke varslet DSA om funn gjort under inspeksjonen av våtlageret i november 2024. Det er videre avdekket at lagringen ikke er forsvarlig, at sikkerhetsrapportene for anlegget er mangelfulle og at IFEs aldringskontrollprogram og oppfølging ikke har vært tilstrekkelig for å oppdage materialslitasje tidligere. I 2018 påla DSA IFE å utbedre lagringsforholdene, og tilsynet har avdekket manglende fremdrift i dette arbeidet, skriver direktoratet.
– Ikke fare for mennesker
Atle Valseth, divisjonsdirektør for nukleær drift og sikkerhet ved IFE, sier i en pressemelding at de følger opp avvikene og anmerkningene som er gitt.
– IFE tar tilsynsrapporten og avvikene fra DSA alvorlig. Vi vil samtidig understreke at lageret ikke utgjør noen fare for mennesker, miljø eller stråling til omgivelsene, sier han.
Rakettoppskytingen på Andøya i dag er avlyst på grunn av dårlige vindforhold
Se artikkelOppskytningen av bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport er avlyst mandag på grunn av dårlige vindforhold, opplyser Isar Aerospace.
Isar Aerospace melder om at rakettoppskytingen er avlyst i et innlegg på X, og det var NRK som først omtalte saken.
I 11-tiden opplyste det tyske satellittoppskytingsselskapet at raketten var ferdig tanket opp med drivstoff. Da ble alle systemer kontrollert og klargjort før prøveoppskytingen.
Vinduet for oppskytningen var i utgangspunktet mellom klokken 12.30 til 15.30, men klokken 13.28 kom meldingen om at mandagens oppskytingen er avlyst.
Isar Aerospace skal gjennomføre testoppskytingen fra Andøya Spaceport. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
