En god veiviser.

Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.

Bli medlem
  • Israel har angrepet stridsvogner sør i Syria

    Det israelske militæret (IDF) sier de har angrepet stridsvogner i den syriske provinsen Sweida, der det har vært kraftige sammenstøt mellom ulike folkegrupper.

    – For kort tid siden rammet militæret flere stridsvogner i landsbyen Sani sør i Syria, skriver IDFs arabiskspråklige talsperson Avichay Adraee på X og varsler flere opplysninger senere.

    Over 30 mennesker er drept i kamper mellom soldater fra Syrias regjeringsstyrker og beduinklaner på den ene siden og drusiske milits på den andre i Sweida.

    Den britiskbaserte observatørgruppen SOHR sier minst 50 mennesker er drept, blant dem minst to barn og seks medlemmer av sikkerhetsstyrkene. Ifølge Syrias innenriksdepartement er minst 30 mennesker drept og nærmere 100 såret.

    Regjeringsstyrkene er satt inn i et forsøk på å dempe konflikten og stanse sammenstøtene mellom væpnede grupper av sunnimuslimske beduiner og drusere i regionen.

    Israel har tidligere truet med å gripe inn i Syria for å forsvare den religiøse minoriteten drusere. Over halvparten av verdens rundt 1 million drusere lever i Syria. De fleste av de andre bor i Libanon og Israel og de israelskokkuperte Golanhøydene.

    I Israel regnes druserne som en lojal minoritet, og drusere tjenestegjør ofte i forsvaret.

    Se artikkel
  • Makspris på 1,01 kroner per kWh for strøm tirsdag

    Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,0071 kroner per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 70,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 6,4 øre, i Nord-Norge blir den 12,4 øre, og i Vest-Norge blir den 17,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 1,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 16,1 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 2,6 øre og Vest-Norge 12,1 øre.

    Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,0054 kroner per kWh og -7,03 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 55,1 øre per kWh og 11,7 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • 13 kritisk skadet på tekno-festival i Berlin

    Minst 13 personer er kritisk skadet etter å ha deltatt på en gatefestival i Tysklands hovedstad. 27 er hardt skadet og ytterligere 29 innlagt på sykehus.

    Talsperson for brannvesenet i Berlin Dominik Pretz sier at årsaken er forgiftning, men utdyper ikke dette. Avisa Bild skriver at de fleste tilfellene er alkohol- eller narkotikarelatert, men at det også var noen fysiske skader.

    200.000 deltok ifølge arrangørene på Rave the Planet-festivalen i Berlin for å feire teknomusikk lørdag. Der krevde deltakerne beskyttelse av Berlins verdensberømte uteliv, som også er offisielt anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv.

    Av de 200.000 deltakerne er 69 innlagt på sykehus, opplyser nødetatene mandag. 13 oppgis å være i livstruende tilstand, mens 27 er hardt skadet. Til sammen 392 personer mottok helsehjelp på stedet, ifølge nødetatene.

    Se artikkel
  • Tysklands forsvarsminister avviser planer om å gi Taurus-raketter til Ukraina

    Tysklands forsvarsminister avviser at de vil sende Taurus-systemer til Ukraina. I stedet åpner de opp for å kjøpe amerikanske Patriot-systemer.

    Mandag ankommer Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius Washington for å diskutere støtte til Ukraina og Nato med USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

    Til Financial Times sier han at de ikke vil sende tyske langdistanseraketter av typen Taurus til Ukraina.

    Forbundskansler Friedrich Merz sa da han var i opposisjon at han ønsker å sende Taurus til Ukraina.

    Besøket er Pistorius' første til Washington siden Trump tok over presidentskapet i januar i år. Møtet vil sannsynligvis handle om levering av luftforsvarssystemer, særlig amerikanske Patriot, til Ukraina.

    Torsdag sa Merz at Tyskland var innstilt på å kjøpe de amerikanske luftvernsystemene og gi dem til Ukraina. Ifølge Ukrainas president har Tyskland tilbudt seg å betale for to Patriot-systemer, Norge ett. Det norske forsvarsdepartementet sier beslutningen om å finansiere nok et Patriot-system til Ukraina, foreløpig ikke er tatt. Ukraina sier at de trenger ti stykker totalt.

    Pistorius' samtaler vil også ta for seg tilstedeværelsen til 38.000 amerikanske soldater som er utstasjonert i Tyskland. Det er fortsatt ikke klart hvorvidt Trump vil følge opp Joe Bidens løfte om å utplassere amerikanske mellomdistanseraketter i Tyskland neste år.

    Se artikkel
  • Forsinkelser etter signalfeil på Dovrebanen

    Flere tog på Dovrebanen er forsinket etter stans i trafikken på grunn av signalfeil mellom Oppdal og Berkåk

    – Det er forsinkelser i togtrafikken på Dovrebanen etter feil på signalanlegget mellom Oppdal og Berkåk Vi beklager ulempene dette medfører, skriver SJ Nord.

    Tre togavganger mandag morgen mellom Oslo og Trondheim er påvirket.

    På nordlandsbanen er flere avganger innstilt mandag og tirsdag og erstattet med buss for tog. Det er ventet høy varme og solslyng på skinnene som kan skape utfordringer.

    Se artikkel
  • Datatyveriet i Bergen kommune mer omfattende enn først antatt

    En ny kartlegging avslører at sensitive opplysninger om innbyggere i Bergen kan være på avveie etter datainnbrudd.

    – Vår kartlegging viser at noen avviksmeldinger unntaksvis kan inneholde sensitive opplysninger om samfunnsbyggere, tidligere ansatte og nåværende ansatte, sier seksjonssjef Agnar Tveten ved seksjon for- og beredskap i Bergen kommune i en pressemelding.

    Bergen kommune har utført den første kartleggingen av datainnbruddet som rammet deres leverandør Extend AS i forrige uke. Resultatet viser at situasjonen kan være mer alvorlig enn først meldt.

    Informasjonen som kan være på avveie, er navn, beskrivelser av skade og innbyggeres relasjon til kommunen. Programvareselskapet leverer kvalitetssystemer til kommunene. Den stjålne informasjonen kan dreie seg om rutiner, meldinger om ulike typer avvik, beredskapsplaner og sårbarhetsanalyser.

    Bergen kommune har meldt saken til Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Statsforvalteren i Vestland. Dataangrepet er politianmeldt av leverandøren.

    – Vi tar dette svært alvorlig og har satt i verk umiddelbare tiltak for å håndtere situasjonen, inkludert økt overvåking og samarbeid med relevante myndigheter, sier Tveten.

    Datatyveriet ble først kjent 7. juli. Også kommunene Kristiansand, Drammen og Ringsaker er rammet av det samme datainnbruddet.

    Se artikkel
  • Vietnam vil forby fossildrevne motorsykler i Hanoi

    Vietnam planlegger å forby fossildrevne motorsykler og mopeder i sentrale deler av hovedstaden Hanoi fra juli neste år.

    Tiltaket er en del av en landsomfattende innsats for å bekjempe luftforurensning, melder statlige medier.

    Direktivet, utstedt av statsminister Pham Minh Chinh, gjelder for området innenfor og langs hovedringveien rundt Hanois sentrum. Byen med åtte millioner innbyggere har nesten sju millioner motorsykler og over én million biler.

    Fra januar 2028 vil forbudet utvides til et større område og omfatte alle fossildrevne tohjulinger. Noen bensindrevne biler vil også bli begrenset.

    Vietnam ønsker å gå over til elektriske kjøretøyer for å redusere forurensning og bekjempe klimaendringer. Den lokale elbilprodusenten VinFast har nesten en femdel av markedsandelen for biler, men fortsatt bare en liten andel av tohjulingsmarkedet.

    Andre tiltak inkluderer oppgradering av avfallsbehandlingsanlegg, digital overvåking av forurensning og strengere straffer for overtredere.

    Se artikkel
  • Malaysia skjerper kravene for handel med amerikanske KI-brikker

    Malaysia strammer nå inn på eksport, omlasting og transitt av alle amerikanske KI-brikker for å stanse ulovlig handel, blant annet til land som Kina.

    Washington har tidligere uttrykt bekymring for omlasting av amerikanske KI-brikker, spesielt med tanke på risikoen for at sensitive komponenter kan bli omdirigert til Kina.

    En KI-brikke er en databrikke som er særskilt beregnet på å brukes av kunstig intelligens.

    – Med umiddelbar virkning er all eksport, omlasting og transitt av høyytelses KI-brikker med amerikansk opprinnelse underlagt en strategisk handelstillatelse, heter det i en uttalelse fra Malaysias departement for investering, handel og industri.

    Regjeringen sa i forrige måned at de undersøkte rapporter om at et kinesisk selskap kan ha omgått amerikanske eksportrestriksjoner ved å bruke servere med brikker fra den amerikanske teknologigiganten Nvidia plassert i det sørøstasiatiske landet.

    Kinesiske ingeniører skal ha fløyet til Malaysia med harddisker som inneholdt data for å bygge kunstig intelligens-modeller i malaysiske datasentre. Ingeniørene planla deretter å ta KI-modellene med tilbake til Kina, ifølge rapporten.

    Se artikkel
  • Malaysia skjerper kravene for handel med amerikanske KI-brikker

    Malaysia strammer nå inn på eksport, omlasting og transitt av alle amerikanske KI-brikker for å stanse ulovlig handel, blant annet til land som Kina.

    Washington har tidligere uttrykt bekymring for omlasting av amerikanske KI-brikker, spesielt med tanke på risikoen for at sensitive komponenter kan bli omdirigert til Kina.

    En KI-brikke er en databrikke som er særskilt beregnet på å brukes av kunstig intelligens.

    – Med umiddelbar virkning er all eksport, omlasting og transitt av høyytelses KI-brikker med amerikansk opprinnelse underlagt en strategisk handelstillatelse, heter det i en uttalelse fra Malaysias departement for investering, handel og industri.

    Regjeringen sa i forrige måned at de undersøkte rapporter om at et kinesisk selskap kan ha omgått amerikanske eksportrestriksjoner ved å bruke servere med brikker fra den amerikanske teknologigiganten Nvidia plassert i det sørøstasiatiske landet.

    Kinesiske ingeniører skal ha fløyet til Malaysia med harddisker som inneholdt data for å bygge kunstig intelligens-modeller i malaysiske datasentre. Ingeniørene planla deretter å ta KI-modellene med tilbake til Kina, ifølge rapporten.

    Se artikkel
  • EU begynner tautrekkingen om nytt langtidsbudsjett

    EU begynner denne uka tautrekkingen om nytt langtidsbudsjett, der støtte til bønder, opprustning og betjening av gammel gjeld vil bli sentrale tema.

    EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har ingen enkel oppgave når hun skal få medlemslandene med på sitt forslag til langtidsbudsjettet for perioden 2028 til 2034.

    Hun skal både hjelpe landene med å ruste opp, støtte EUs bønder og betale ned unionens fellesgjeld etter koronapandemien.

    EU-kommisjonen, som er EUs utøvende organ, legger fram sitt forslag onsdag, noe som ganske sikkert vil utløse hissige debatter de neste to årene.

    Ønsker mer

    Langtidsbudsjettet for perioden 2021 til 2027 var på 1,2 billioner euro, drøyt 14.000 milliarder kroner, og ble finansiert ved hjelp av overføringer fra medlemslandene, tollavgifter og andre penger som EU samlet inn.

    Medlemslandenes bidro med rundt 1 prosent av sine bruttonasjonalprodukter, men EU-parlamentet har alt gjort det klart at de i det kommende langtidsbudsjettet ønsker mer penger.

    Von der Leyen har understreket at langtidsbudsjettet må prioritere sikkerhet, konkurranseevne og gjøre de 27 medlemslandene bedre rustet til å takle økonomiske sjokk.

    Men EU ønsker samtidig å bremse gjeld og underskudd, og styrke europeisk industri for å ta igjen forspranget til rivalene Kina og USA.

    Styrket sikkerhet

    Sikkerhet står øverst på von der Leyens dagsorden når hun legger siste hånd på budsjettet, og bakteppet er krigen som raser i Ukraina, og medlemslandenes frykt for et mer aggressivt Russland.

    Desto viktigere er det ettersom Nato-landene i forrige måned lovet å bruke betydelig mer, rundt 5 prosent av BNP, på forsvar. 23 av EUs medlemsland er med i Nato.

    Det vurderes også å etablere et fond på 100 milliarder euro, nærmere 1200 milliarder kroner til Ukraina, men det er ifølge EU-tjenestemann ikke sikkert at langtidsbudsjettet finner rom for dette.

    Von der Leyen lovet denne uka å støtte Ukraina «fram til 2028 og videre, når det nye europeiske budsjettet trer i kraft».

    EU kan i henhold til traktaten ikke bruke penger direkte på forsvar, men kan investere i infrastruktur som er viktig i tilfelle krig.

    Støtte til bønder

    EUs felles landbrukspolitikk (CAP), der omfattende landbrukssubsidier utgjør den største delen av budsjettet, vil bli gjenstand for heftige debatter.

    Denne delen er på nærmere 4600 milliarder kroner og utgjør nesten en tredel av det nåværende langtidsbudsjettet. Av dette er nærmere 3200 milliarder kroner øremerket som direkte overføring til bøndene.

    EU vurderer å bevege seg bort fra subsidier basert på gårdsstørrelse og i stedet sette et tak på hvor mye hver enkelt gård kan få, noe som kan frigjøre milliarder av euro.

    Varsler kamp

    Landbruksorganisasjoner ruster seg til kamp og har varslet demonstrasjoner i Brussel onsdag.

    – Det er en økende erkjennelse av at landbrukets andel i EU-budsjettet bør reduseres, og jeg forventer at den vil synke ytterligere, sier Zsolt Darvas i tankesmia Bruegel.

    Kommisjonen vurderer angivelig å kutte deler av landbruksbudsjettet uten å ramme direkte utbetalinger, men bøndene har gjort det klart at dette er en rød linje.

    – Jeg har en traktor, og jeg er klar, sier presidenten i den innflytelsesrike landbrukslobbyen Copa, Massimiliano Giansanti.

    Uklare inntekter

    Det store spørsmålet i debatten om langtidsbudsjettet er hvor pengene skal komme fra.

    Frankrike, Italia og andre presser på for mer felles låneopptak, men Tyskland, som er en stor nettobidragsyter til budsjettet, sier nei.

    Sparsommelige EU-land som Finland, Nederland og Sverige er også motstandere av å ta opp mer felles gjeld.

    En idé som er lagt fram, er en ordning som vil tillate EU å søke tilskudd eller lån i tilfelle kriser som kan oppstå, som pandemier.

    Ettersom flere av medlemslandene er kraftig imot dette, skal denne ideen ha forsvunnet fra de siste budsjettutkastene som har vært luftet med medlemslandene, sier en EU-diplomat.

    Nedbetaling av gjeld

    Andre inntektsalternativer er en mulig avgift på digitale tjenester samt innkreving av toll på småpakker som kommer fra land utenfor EU.

    Forrige gang EU tok opp felles gjeld var under pandemien, da de lånte nærmere 9500 milliarder kroner for å redde europeisk økonomi.

    Fra 2028 må denne gjelden nedbetales, trolig med drøyt 350 milliarder kroner årlig.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: