Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
To jenter på sparkesykkel påkjørt av bil i Ullensaker – ukjent skadeomfang
Se artikkelTo jenter får tilsyn av ambulanse etter kollisjon med en bil i Ullensaker.
– Det fremstår som om begge var på samme sparkesykkel. Fortsatt ukjent skadeomfang, skriver operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen i politiloggen.
Politiet fikk melding om ulykken klokken 17.25 onsdag.
Sivilbeskyttelsesloven splitter Stortinget
Se artikkelFrp krever at Stortinget utsetter behandling av Sivilbeskyttelsesloven og truer med å stemme mot hele loven. Regjeringen avviser kritikken.
Endringsforslaget er oppe til behandling i Stortinget og skal voteres over torsdag. Blant annet vil endringene gi regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller når landets sikkerhet er truet.
De siste dagene er det reist flere spørsmål i offentligheten om hvilke fullmakter Stortinget er i ferd med å gi regjeringen i den nye Sivilbeskyttelsesloven, og det har kommet påstander om at lovforslaget fra regjeringen kan være i strid med Grunnloven.
Blant annet har tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg kritisert forslaget i Nettavisen.
Ønsker utsettelse
– Det vil etter Fremskrittspartiets mening være uklokt av Stortinget å vedta de foreslåtte lovendringene, uten at vi har fått bedre svar på de mange spørsmålene som er reist, blant annet om forholdet til Grunnloven, sier partileder Sylvi Listhaug i Frp i en pressemelding.
Loven har allerede vært i første behandling i Stortinget tidligere i april. Det er andre behandling av loven som Fremskrittspartiet ønsker utsatt.
– Stortinget har ikke hastverk med å gjennomføre sluttbehandling av denne loven, men bør ta seg tid til å få bedre svar på spørsmålene som nå har blitt stilt, sier Listhaug.
Dersom forslaget om utsettelse ikke får tilslutning, vil partiet subsidiært fremme et løst forslag som lyder: «Loven bifalles ikke».
Flere partier er kritiske
På andre siden av partiaksen ønsker også Rødt å utsette saken.
– Rødt har vært mot hele lovforslaget og stemte mot da det først var oppe. Vi mener at dette forslaget langt på vei fjerner den parlamentariske kontrollen Stortinget har med regjeringen, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson Tobias Drevland Lund i en kommentar til NTB.
Også KrF er kritiske til forslaget, melder NRK.
– Siden Stortingets første behandling har det vært reist viktige spørsmål i den offentlige debatten, som KrF mener må avklares før Stortinget kan vedta loven. Derfor kommer vi til å stemme mot, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.
Avviser kritikken
Regjeringen svarer på kritikken i en pressemelding onsdag kveld og avviser flere påstander om lovforslaget.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til at bruk av fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll. Altså vil Stortinget når som helst kunne gripe inn.
– Regjeringen mener at selv i en slike alvorlige situasjoner som forslaget regulerer, er det viktig å ha lover og regler som regulerer arbeidslivet. Det er derfor vi gjør denne jobben nå så vi er forberedt. Dette vil gi muligheten for å ha et godt og balansert regelverk på plass hvis vi noen gang kommer i en situasjon der vi som nasjon kjemper for vår felles frihet og overlevelse, heter det i pressemeldingen.
Ny undersøkelse: Høye temperaturer i havet har bleket 84 prosent av verdens korallrev
Se artikkelHele 84 prosent av verdens korallrev er nå rammet av bleking. Aldri før har skadene på koraller vært mer omfattende, ifølge eksperter.
Det er International Coral Reef Initiative (ICRI), en sammenslutning med deltakelse fra over 100 regjeringer og ikke-statlige organisasjoner, som står bak registreringen.
ICRI fastslår at det er snakk om den fjerde verdensomfattende blekingen siden 1998, og at omfanget nå overgår tilstanden i årene 2014–2017. Den gangen ble rundt to tredeler av verdens rev rammet.
Vil ikke ta slutt?
Det er høyst usikkert om den nåværende krisen, som begynte i 2023 og som skyldes oppvarming av havene, kommer til å ta slutt.
Korallekspert Mark Eakin mener at vi kanskje aldri vil oppleve at varmebelastningen som forårsaker korallbleking, faller under nivåer som utløser slike globale kriser man ser i dag.
– Vi er vitne til en endring som forvandler planetens ansikt og truer havets evne til å opprettholde liv og livsgrunnlag, understreker Eakin, administrerende sekretær for International Coral Reef Society og tidligere sjef for korallovervåkingen i USAs National Oceanic and Atmospheric Administration.
Det varmeste året
I fjor var det varmeste året på jorda som noensinne registrert. Utviklingen førte også til at havet ble varmet opp. Den gjennomsnittlige årlige overflatetemperaturen i havet i områder utenfor polene var rekordhøye 20,87 grader Celsius.
Høye sjøtemperaturer er dødelig for koraller, som har en livsviktig funksjon i havet. Korallrev blir kalt «havets regnskoger» fordi de er svært produktive økosystemer, og er kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Koraller beskytter dessuten kystlinjer mot erosjon og stormer.
Korallene får sine farger fra fargerike alger. Langvarig varme får algene til å frigjøre giftige forbindelser, og korallene støter dem ut. Et skarpt hvitt skjelett blir igjen, og den svekkede korallen har da økt risiko for å dø.
Mange tiltak
Det pågår en rekke tiltak for å bevare og gjenopprette koraller. Et nederlandsk laboratorium har arbeidet med korallfragmenter, deriblant fragmenter tatt fra kysten av Seychellene, for å formere korallene i et beskyttet miljø slik at de kanskje en dag kan brukes til å gjenbefolke ville korallrev dersom det skulle bli nødvendig.
Andre prosjekter, inkludert ett utenfor Florida, har forsøkt å redde koraller truet av høy varme. Korallene får nødvendig stell før de settes tilbake i havet.
Må gå til roten
Forskere er imidlertid helt klare på at det avgjørende er å redusere klimagassutslippene som varmer opp planeten.
– Den beste måten å beskytte korallrevene på er å gjøre noe med årsakene til klimaendringene. Det betyr å redusere de menneskelige utslippene som stort sett kommer fra forbrenning av fossile brensler … alt annet blir som å sette på plaster, mener Eakin.
– Jeg tror folk virkelig trenger å forstå hva som holder på å skje, sier korallforsker Mealnie McField. Hun understreker at dersom man ikke gjør noe aktivt for å redusere klimautslippene, betyr det døden for korallrevene.
McField er en av lederne for et nettverk av forskere som overvåker korallrev over hele verden, Caribbean Steering Committee for Global Coral Reef Monitoring Network.
Men å få en global, felles innsats for å redusere utslipp er ikke enkelt i en tid der blant andre USAs president Donald Trump går fullt inn for å fremme fossile brensel og stanse grønne energiprogrammer.
Makspris på 1,4 kroner per kWh for strøm torsdag
Se artikkelTorsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,34 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,021 kroner, i Nord-Norge blir den 3,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,089 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,97 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 1,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,8 øre, Sørvest-Norge 70,3 øre, Midt-Norge 12,6 øre og Vest-Norge 45,05 øre.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,61 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,58 kroner per kWh og 79,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Lastebil har lekket 200 liter hydraulikkolje i Bergen
Se artikkelEn lastebil har lekket opp mot 200 liter hydraulikkolje i veien ved i Sædalen i Bergen.
Brannvesenet varslet først om hendelsen klokken 12.30.
Klokken 13 er de fortsatt på stedet.
– Det har blitt lagt ut mye absorberende bark, kommunen er på vei med sugebil for å suge opp inndemmet olje, opplyser brannvesenet.
Halve Lofoten isolert etter steinras på E10 – bil truffet
Se artikkelDet gikk et steinras over E10 i Vågan kommune i Lofoten onsdag formiddag. Ingen ble skadet, men veien er stengt, og halve Lofoten er isolert fram til torsdag.
Politiet opplyser at veien vil være stengt i lang tid og oppfordrer bilister til å ikke kjøre mot stedet.
– Klokken 15 skal jeg hente geologen på flyplassen. Når geologen har fått sett på forholdene, så vet vi mer. Det som er helt sikkert, er at E10 i hvert fall blir stengt til i morgen. Det er en regel om å holde veien stengt ett døgn etter et ras, sier byggeleder Odd Roger Warberg i Statens vegvesen til Lofotposten.
Vågan kommune har satt kriseledelse. Stengingen av E10 betyr blant annet at den eneste veiforbindelsen mellom Svolvær og Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal er brutt. Kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er dessuten avskåret fra omverdenen. Veien er stengt fram til torsdag klokka 12.
En bil ble fanget i raset, og sjåføren måtte hentes ut – men var ikke skadet.
– En bil inne i raset har store skader. Store steiner sperrer veibanen helt. Personen i bilen er hentet ut, tilsynelatende uskadet. Heldigvis er det ingen flere kjøretøy i raset, skrev operasjonsleder Remi Johansen i Nordland politidistrikt.
– Man skal være glad for at det gikk så bra som det gikk. Bilføreren har vært utrolig heldig. Det er ikke snakk om sekunder engang, når man tenker på at en bil flytter seg mange meter per sekund, sier han til Aftenposten.
Det brenner også i terrenget ved rasstedet, trolig er det noen kraftledninger som har falt ned.
Politiet meldte om steinraset klokka 11.22. Det gikk drøyt 16 kilometer vest for kommunesenteret Svolvær. Det skjedde ikke langt fra avkjøringen til Henningsvær. Veien til det fredede fiskeværet er imidlertid åpnet igjen.
Høyeste antall konkurser på 6 år
Se artikkelDe siste tolv månedene var det nesten 4000 aksjeselskap som gikk konkurs i Norge, viser nye tall. Det er en økning på 11,5 prosent fra året før.
Antal konkurser er det høyeste som er målt i noen tolvmånedersperiode siden data- og teknologiselskapet Experian Norge startet konkursanalysene sine i 2019, året før pandemien.
Analytiker Julie Berg peker på at de internasjonalt ustabile tidene også påvirker oss i Norge.
– Med tanke på de nåværende økonomiske utfordringene globalt er det spesielt viktig å være godt forberedt. Selv om du ikke planlegger virksomhet i utlandet, kan du være avhengig av importerte råvarer eller komponenter – noe som betyr at du fortsatt kan bli påvirket av endringer i det globale markedet, sier hun i en pressemelding.
Bygg- og anleggsbransjen er den som sliter med flest konkurser, mens eiendomsbransjen har den største økningen med 15,2 prosent. Fylkene med størst konkursøkning i løpet av de siste tolv månedene er Agder, med 35,9 prosent, og Innlandet med 18,8 prosent.
Støre fastholder: Regjeringens skattepolitikk er forutsigbar
Se artikkelStatsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gikk ikke med på Høyres premiss om at det har vært mye uro i skattepolitikken under hans regjering.
Det var skatt som sto i fokus da opposisjonen fikk mulighet til å grille statsministeren i spørretimen på Stortinget onsdag.
– Det jeg lurer på, er om statsministeren vil erkjenne at det har vært i overkant mye uro og uforutsigbarhet i skattepolitikken ført av hans regjering og som har rammet næringslivet unødvendig hardt her hjemme de siste fire årene? sa Høyre-nestleder Henrik Asheim i et oppfølgingsspørsmål.
– Nei, president, det vil jeg ikke erkjenne, kom det kontant fra Støre.
Forsvarte lakseskatten
Både overfor Asheim og Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn var hovedpoengene de samme: Støre la vekt på at norsk økonomi går godt, at arbeidsledigheten er lav, og at også midlertidige grep som økt arbeidsgiveravgift er blitt utfaset etter å ha blitt innført.
Også den omstridte lakseskatten, eller grunnrenteskatten på havbruk som den egentlig heter, fikk et varmt forsvar fra statsministeren.
– Det er et historisk riktig grep. Det skapte mye støy, sånn blir det når man innfører store endringer, men det kompletterer det norske skatte- og avgiftssystemet med tanke på naturressurser og bruken av dem.
Vil ikke garantere samme skatte- og avgiftsnivå for bedrifter alene
Samtidig var Støre tydelig på at regjeringen har gjort det han kaller «skattevekslinger» for å møte midlertidige utfordringer, og at han mener det var riktig.
Rotevatn ville vite om Arbeiderpartiets skattepolitikk innebærer at både skatte- og avgiftsnivået for bedrifter skal forbli uendret, eller bare skattenivået.
– Det tydelige svaret er at det samlede skatte- og avgiftsnivået for bedrifter og personer skal være på dagens nivå, svarte Støre.
Resultatfall for Volvo: – Tollsatsene har ført til usikkerhet
Se artikkelSvenske Volvo opplevde fall i både bilsalg og resultat i første kvartal i 2025. Tollsatsene begynner å merkes på bunnlinjen, ifølge bilprodusenten.
Kvartalsresultat etter skatt falt med 30 prosent og bilsalget med 9 prosent.
– De nylig innførte tollsatsene og andre handelsrestriksjoner og de som er ventet, fra USA og andre land, har ført til kraftig usikkerhet om forholdene i markedene Volvo handler i, og også i forbindelse med globale og regionale forsyningskjeder, skriver Volvo Group i en uttalelse.
Volvo produserer alle bilene de selger i det amerikanske markedet på en fabrikk i USA, men tollsatsene kan påvirke tilgangen på deler som brukes i produksjonen.
Selskapet har nedjustert anslaget for bilsalget i USA med 25.000 til totalt 275.000 biler, men holder foreløpig salgsanslaget for Europa og Kina uendret.
Datatilsynet advarer: Dramatisk økning i antall dataangrep
Se artikkelAntall tilsiktede digitale angrep mot norske virksomheter, som har ført til brudd på personopplysningssikkerheten, har økt med 39 prosent fra 2023 til 2024.
Ifølge Datatilsynet blir metodene stadig mer avanserte, automatiserte og alvorlige.
– Det gjenspeiler dessverre den trusselsituasjonen som omgir norske virksomheter. Aktører benytter teknologi som også er helt ny for mange av oss teknologer og som krever spesialkompetanse for å forstå, sier seksjonssjef for teknologi, sikkerhet og tilsyn Kristine Stenbro i Datatilsynet til Altinget.
Det siste året har det også kommet teknologi som gjør at angripere kan omgå to-faktor-autentisering.
– Teknologien for å omgå de nyeste beskyttelsestiltakene utvikles så fort at selv veiledningsaktører som oss sliter med å gi ut oppdatert veiledning raskt nok, sier Stenbro
Til sammen ble det i fjor meldt om 305 angrep til Datatilsynet. Det er en økning fra 219 året før. Offentlig sektor topper statistikken.
Stenbro er særlig bekymret for kommuner og fylkeskommuner, som sliter med å få på plass gode mekanismer for å stoppe angrepene.
Avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i kommunenes interesseorganisasjon (KS) Asbjørn Finstad mener det trengs sterkere nasjonal innsats for å sikre kommunesektoren.
Han etterspør økte ressurser, bedre verktøy og tydeligere nasjonale føringer.
– Digital sikkerhet i noen kommuner er personavhengig. Det er ikke en bærekraftig modell i møte med stadig mer komplekse trusler, sier Finstad.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
