En god veiviser.

Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.

Bli medlem
  • To Patriot-systemer klargjøres til Ukraina

    Levering av to Patriot-luftvernsystemer til Ukraina er under forberedelse, sier Tysklands forsvarsminister etter et møte med USAs forsvarsminister.

    Leveransen skal finansieres av Tyskland. De endelige tekniske, logistiske og økonomiske detaljene må imidlertid fortsatt avklares, uttalte Boris Pistorius etter samtalene med Pete Hegseth i Washington mandag.

    Møtet fant sted etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort salg av Patriot-systemer til Ukraina, via europeiske allierte.

    I en telefonsamtale for noen uker siden foreslo Pistorius for Hegseth å kjøpe to Patriot-systemer fra USA for å levere dem til Ukraina. Torsdag i forrige uke kunngjorde Tysklands forbundskansler Friedrich Merz at landet tilbyr seg å kjøpe Patriot-luftvernsystemer fra USA og levere dem til USA.

    Tilbudet gjelder to Patriot-systemer, samt ytterligere ett som skal finansieres av Norge. Ukraina har sagt at landet trenger totalt ti systemer. Tyskland har fra før levert tre Patriot-systemer til Ukraina.

    Patriot består av en mobil utskytningsplattform og luftvernraketter. Luftvernrakettene kan brukes til å avskjære fiendtlige fly, ballistiske raketter og krysserraketter. Målene kan treffes rundt 100 kilometer unna og i høyde på opptil 30 kilometer. Den mobile utskytningsplattformen ligner en stor lastebil og inneholder opptil fire utskytningsbeholdere. Opptil 16 luftvernraketter kan lastes i systemet.

    Se artikkel
  • NSM-sjefen bekymret for konsentrasjonen av Kina-teknologi i Norge

    Den store faren for nasjonal sikkerhet er å bli avhengig av teknologi fra ett bestemt land, mener sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

    NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier at dette er uheldig uansett hvilket land det handler om. Haugstøyl trekker overfor Aftenposten fram Kina og det han omtaler som konsentrasjonsrisikoen for det norske samfunnet.

    – Den store faren for nasjonal sikkerhet er at man kan bli veldig avhengig av teknologi fra ett bestemt land. Det er uheldig uansett hvilket det dreier seg om. Men spesielt land vi ikke har noe sikkerhetssamarbeid med, sier NSM-sjefen.

    Dette gjelder ifølge Haugstøyl ikke bare biler, men også blant annet grønn teknologi som vindmøller og solcellepaneler – der Kina er markedsledende.

    NSM-sjefen trekker fra debatten om offentlige innkjøp av kinesiske busser. Den enkelte anskaffelsen er ikke et problem i seg selv, men volumet og mengde, sier han til Aftenposten. Enkeltanskaffelser som ikke er sikkerhetsgradert og ikke kan stanses ved å bruke sikkerhetsloven, er utfordringen, ifølge Haugstøyl.

    – For eksempel der en fylkeskommune skal anskaffe busser. Likevel vil dette kunne bli en nasjonal sikkerhetsrisiko dersom konsentrasjonen av kinesiske busser nasjonalt blir for høy, sier han.

    Se artikkel
  • NSM-sjefen bekymret for konsentrasjonen av Kina-teknologi i Norge

    Den store faren for nasjonal sikkerhet er å bli avhengig av teknologi fra ett bestemt land, mener sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

    NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier at dette er uheldig uansett hvilket land det handler om. Haugstøyl trekker overfor Aftenposten fram Kina og det han omtaler som konsentrasjonsrisikoen for det norske samfunnet.

    – Den store faren for nasjonal sikkerhet er at man kan bli veldig avhengig av teknologi fra ett bestemt land. Det er uheldig uansett hvilket det dreier seg om. Men spesielt land vi ikke har noe sikkerhetssamarbeid med, sier NSM-sjefen.

    Dette gjelder ifølge Haugstøyl ikke bare biler, men også blant annet grønn teknologi som vindmøller og solcellepaneler – der Kina er markedsledende.

    NSM-sjefen trekker fra debatten om offentlige innkjøp av kinesiske busser. Den enkelte anskaffelsen er ikke et problem i seg selv, men volumet og mengde, sier han til Aftenposten. Enkeltanskaffelser som ikke er sikkerhetsgradert og ikke kan stanses ved å bruke sikkerhetsloven, er utfordringen, ifølge Haugstøyl.

    – For eksempel der en fylkeskommune skal anskaffe busser. Likevel vil dette kunne bli en nasjonal sikkerhetsrisiko dersom konsentrasjonen av kinesiske busser nasjonalt blir for høy, sier han.

    Se artikkel
  • EU kaller inn X på teppet etter antisemittiske utspill fra KI-chatbot

    Europa-kommisjonen har bedt om et møte med X om plattformens KI-chatbot Grok etter at den kom med antisemittiske uttalelser.

    Dette skjer etter at flere europeiske land har bedt kommisjonen om å granske plattformen, skriver Politico. Blant annet skal Polens visestatsminister Krzysztof Gawkowski i et brev ha bedt kommisjonen om å gripe inn, og sa at regjeringen ville vurdere å forby appen.

    Milliardær Elon Musks kunstig intelligens-selskap xAI gikk i helgen ut med en beklagelse etter at chatboten Grok skal ha kommet med en rekke antisemittiske uttalelser og kommentarer som hyllet Adolf Hitler, ifølge The Guardian.

    I beklagelsen skrev de at feilen kom av en systemoppdatering som var aktiv i 16 timer, med en kode som gjorde chatboten var mottakelig for andre brukeres innlegg. Ifølge selskapet har feilen ingenting å gjøre med språkmodellen chatboten er bygget på.

    xAI opplyste samtidig at de hadde fjernet koden og innleggene chatboten hadde generert. De forklarte også at de problematiske instruksjonene chatboten fikk, inkluderte: «Du sier det som det er og er ikke redd for å fornærme politisk korrekte folk» og «Forstå tonen, konteksten og språket i innlegget. Reflekter det i svaret ditt.»

    Se artikkel
  • EU kaller inn X på teppet etter antisemittiske utspill fra KI-chatbot

    Europa-kommisjonen har bedt om et møte med X om plattformens KI-chatbot Grok etter at den kom med antisemittiske uttalelser.

    Dette skjer etter at flere europeiske land har bedt kommisjonen om å granske plattformen, skriver Politico. Blant annet skal Polens visestatsminister Krzysztof Gawkowski i et brev ha bedt kommisjonen om å gripe inn, og sa at regjeringen ville vurdere å forby appen.

    Milliardær Elon Musks kunstig intelligens-selskap xAI gikk i helgen ut med en beklagelse etter at chatboten Grok skal ha kommet med en rekke antisemittiske uttalelser og kommentarer som hyllet Adolf Hitler, ifølge The Guardian.

    I beklagelsen skrev de at feilen kom av en systemoppdatering som var aktiv i 16 timer, med en kode som gjorde chatboten var mottakelig for andre brukeres innlegg. Ifølge selskapet har feilen ingenting å gjøre med språkmodellen chatboten er bygget på.

    xAI opplyste samtidig at de hadde fjernet koden og innleggene chatboten hadde generert. De forklarte også at de problematiske instruksjonene chatboten fikk, inkluderte: «Du sier det som det er og er ikke redd for å fornærme politisk korrekte folk» og «Forstå tonen, konteksten og språket i innlegget. Reflekter det i svaret ditt.»

    Se artikkel
  • USA tilbyr Norge spesialstyrkehelikoptre for opp mot 26 milliarder kroner

    Norge får som første land lov til å kjøpe Sikorsky-helikoptre av typen HH-60W.

    – Jeg tror at det er et godt valg for relativt raskt å få et helikopter til spesialstyrkene som vil ha vesentlig bedre egenskaper enn det helikopteret som er i bruk i dag, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til Teknisk Ukeblad.

    Det er ikke bestemt fra politisk hold om Norge skal slå til på tilbudet fra amerikanerne, men tillatelsen innebærer at Norge kan kjøpe opptil ni Sikorsky-helikoptre til spesialstyrkene.

    Skulle Norge gå for hele pakken med ni helikoptre, inkludert reservedeler og tjenester som trening og understøttelse, vil det koste i overkant av 26 milliarder kroner.

    Nettstedet Breaking Defence skriver at Norge er det første landet som har fått godkjenning til kjøp.

    – Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en drivkraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa, skriver Defence Security Cooperation Agency, et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet, i en pressemelding.

    Se artikkel
  • NHO: EU-toll mot USA kan påvirke norske bedrifter

    Dersom EU gjengjelder økte amerikanske tollsatser, kan norske bedrifter bli påvirket selv om Norge ikke er direkte part i konflikten, ifølge en NHO-økonom.

    – Økt proteksjonisme svekker global handel og økonomisk vekst, som i noen grad vil ramme norsk økonomi, sier samfunnsøkonom Bård Ola Tjønneland i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.

    USAs president Donald Trump har varslet 30 prosent toll på varer fra EU-landene, og at det skal gjelde fra 1. august.

    Mandag advarte EU om at dersom Trump innfører de varslede tollsatsene, skal EU-landene svare med å legge toll på amerikansk import verdt 72 milliarder euro.

    Selv om Norge ikke er medlem av EU, kan norske bedrifter likevel bli påvirket av tollkonflikten med USA, ifølge Tjønneland.

    – Eksempelvis kan norske bedrifter som deltar i europeiske verdikjeder, møte høyere kostnader og lavere etterspørsel. Samtidig vil vedvarende usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel i seg selv virke negativt på handel og investeringer, også for norske aktører, sier han.

    Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU- og EØS-land.

    Se artikkel
  • NVE overvåker fjell i Sunndal etter flere ras – hel fjellside kan kollapse

    Et stort fjellparti i det rasutsatte Skarfjell i Innerdalen har beveget seg uvanlig mye det siste døgnet. Flere ras gjør at NVE velger å overvåke fjellet.

    Sunndal kommunes beredskapsrådgiver Erik Forbregd Henriksen opplyser i en pressemelding gjengitt av Driva og Opp at fjellpartiet beveget seg 1,5 centimeter i løpet av én time mandag kveld.

    Etter flere steinsprang og steinskred i forrige uke ble Norges vassdrags- og beredskapsdirektorat (NVE) tilkalt.

    – NVE har i dag satt opp en radar ved parkeringsplass i Nerdalen. Denne radaren måler bevegelse med millimeterpresisjon. Radaren vil stå til over sommeren, eller til et eventuelt skred går. NVE ventet første status fra bevegelser om noen dager, men bevegelsene har vært såpass store at vi så utslag på svært kort tid, skriver Henriksen i pressemeldingen.

    Til Driva bekrefter han at det også mandag ettermiddag har gått et større steinsprang.

    Henriksen sier det er viktig at folk holder seg unna området. Skulle hele fjellpartiet rase ut samtidig, vil det være opp mot 5 millioner kubikkmeter med masse, hvilket er omtrent 40 ganger større enn Veslemannen i Rauma som raste i 2019, ifølge pressemeldingen.

    – Det er betydelige masser som er i stor bevegelse, uttaler han.

    Se artikkel
  • Eide om Trumps våpen-avgjørelse: – Et tydelig signal til Kreml om at vi står samlet

    Våpenavtalen mellom USA og Nato vil sende et tydelig signal til Kreml, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

    – Dette er et viktig tidspunkt for å trappe opp støtten. En forsterket innsats, koordinert gjennom Nato, vil gjøre støtten mer målrettet og bærekraftig og sende et tydelig signal til Kreml om at vi står samlet, sier Eide i en pressemelding.

    Den militære støtten til Ukraina fra USA er helt avgjørende, særlig innen luftvern og artilleri, sier utenriksministeren.

    – Det er derfor positivt at USA nå signaliserer at de er villig til å selge mer våpen og luftvern til Ukraina. Flere europeiske land har indikert at de er villige til å bidra til finansiering av dette.

    Under en pressekonferanse mandag kunngjorde USAs president Donald Trump, sammen med Natos generalsekretær Mark Rutte, at de hadde inngått en avtale om å sende våpen til Ukraina. På listen over landene som skal betale for våpnene står Norge.

    – Norge står sammen med Ukraina og vil fortsette å bidra tungt, både militært og sivilt. Samtidig er det et faktum at USA kan bidra med noen kapasiteter ingen andre kan. Amerikansk lederskap og forpliktelse er helt sentralt. I tett samarbeid med våre allierte i Nato må vi sørge for at denne innsatsen fortsetter og styrkes, sier Eide.

    Se artikkel
  • Iran sier nei til atomsamtaler så lenge USA krever stans i urananriking

    Iran vil ikke delta i samtaler om landets atomprogram med USA dersom sistnevnte insisterer på at Iran skal slutte med anriking av uran.

    – Dersom forhandlingene må være betinget av at anrikingen stanser, kommer slike forhandlinger ikke til å finne sted, sier Ali Velayati, rådgiver til Irans øverste leder, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.

    USA oppga at formålet med angrepet mot Irans atomanlegg i juni var å ødelegge landets evne til å anrike uran. USAs president Donald Trump har sagt at Irans evne til å anrike uran nå er ødelagt, men det er ikke bekreftet at dette stemmer.

    Blant annet er Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ikke enig og sier Iran kan gjenoppta anrikingen av uran i løpet av få måneder.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: