En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Nordmenn er storforbrukere av digitale nyheter

    Hele 82 prosent av oss sjekker nyhetene en gang om dagen eller oftere. Det viser en ny rapport om nordmenns nyhetsbruk.

    Andelen som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, har holdt seg stabilt høy på over 80 prosent, ifølge Reuters Digital News Report 2025.

    Rapporten er den største på verdensbasis og måler nyhetsbruk i 48 land.

    Det er imidlertid færre som sjekker nyheter mer enn fem ganger om dagen i år (22 prosent) sammenlignet med i fjor (28 prosent).

    Det er en nedgang på 6 prosentpoeng, og kan ha sammenheng med at verdensbildet er dystert for tiden, med flere kriger, kriser og usikkerhet, heter det i den norske delen av rapporten som tirsdag ble lagt fram av stiftelsen Fritt Ord.

    Stor nyhetsinteresse

    Menn er generelt mer interessert i nyheter enn kvinner, og sjekker nyhetene oftere. 85 prosent av mennene sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens 80 prosent av kvinnene gjør det.

    Det er fortsatt svært få nordmenn som sier at de aldri sjekker nyheter. Andelen har ligget stabilt på 1 prosent siden 2021.

    Mobilen er den mest brukte enheten når man leser nyheter, og hele 50 prosent sjekker dagens første nyheter fra mobilen. Hele 85 prosent oppgir at det er mobilen de bruker oftest til å lese nyheter, fulgt av 66 prosent på datamaskinen, 34 prosent på nettbrett, og 13 prosent på smartklokke.

    Når det gjelder digitale nyhetssteder, så er VG på førsteplass, fulgt av NRK på andre og TV 2 på tredjeplass. Det er samme rekkefølge som året før.

    Mange bruker også sine lokale medier, men disse sliter med å nå de yngre.

    Fortsatt skepsis til bruk av KI

    Undersøkelsen viser også at svært få bruker KI-verktøy som separat nyhetskilde. Folk tror KI vil gi besparelser for redaksjonene, men ser lite annet positivt for journalistikken

    Bare 19 prosent svarer at de er svært eller litt komfortabel med å lese nyheter hovedsakelig laget med bruk av KI, mens 48 prosent svarer at de er ukomfortable med dette.

    Hvis KI er blitt brukt, men innholdet hovedsakelig laget av journalister, er skepsisen sterkt redusert. Da svarer 39 prosent at de er svært eller litt komfortabel, og 26 prosent at de er litt eller svært ukomfortabel med å lese slike nyheter. Her er for øvrig «verken eller»-andelen omtrent like høy i begge tilfeller, 24 til 26 prosent.

    Menn er mer komfortable med KI i journalistikken enn det kvinner sier de er, og de yngre er generelt mer positive enn de eldre.

    Sosiale medier brukes mindre

    Sosiale medier er fortsatt en sekundær nyhetskilde for mange. Bare 41 prosent av nordmenn har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, 13 prosentpoeng færre enn i 2016. Dette tyder altså på at sosiale medier ikke truer med å ta over nordmenns nyhetskonsum med det første, heter det i rapporten.

    Bruken av sosiale medier til nyheter har likevel økt blant de under 35 år. 54 prosent i den gruppen oppgir å ha brukt sosiale medier som nyhetskilde i 2025, en økning på hele 9 prosentpoeng fra fjorårets 45 prosent.

    Når det gjelder tilliten til andre, mer tradisjonelle nyhetskilder, er tilliten fortsatt størst til NRK. Hele 81 prosent som svarer at de stoler på nyhetene fra NRK Nyheter. Også lokale medier får høy tillit: 77 prosent oppgir at de stoler på sin lokalavis. Deretter følger TV 2 Nyheter med 75 prosent, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv også ligger høyt, med henholdsvis 71 og 70 prosent.

    Tiktok mest pop for unge

    Tiktok er fortsatt mest populært som nyhetskilde blant de under 35 år. 29 prosent har denne appen som hovedkilde for nyheter. bare 9 prosent av dem over 35 år svarer det samme.

    47 prosent bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett, og sosiale medier oppfattes av mange som hovedkanaler for spredning av desinformasjon.

    Rapporten slår også fast at nordmenn fortsatt foretrekker å lese nyheter. Hele 70 prosent svarer at de foretrekker å lese nyhetene på nett, 14 prosent svarer at foretrekker nyheter i videoformat, mens 8 prosent foretrekker å lytte til nyheter.

    Se artikkel
  • Nordmenn er storforbrukere av digitale nyheter

    Hele 82 prosent av oss sjekker nyhetene en gang om dagen eller oftere. Det viser en ny rapport om nordmenns nyhetsbruk.

    Andelen som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, har holdt seg stabilt høy på over 80 prosent, ifølge Reuters Digital News Report 2025.

    Rapporten er den største på verdensbasis og måler nyhetsbruk i 48 land.

    Det er imidlertid færre som sjekker nyheter mer enn fem ganger om dagen i år (22 prosent) sammenlignet med i fjor (28 prosent).

    Det er en nedgang på 6 prosentpoeng, og kan ha sammenheng med at verdensbildet er dystert for tiden, med flere kriger, kriser og usikkerhet, heter det i den norske delen av rapporten som tirsdag ble lagt fram av stiftelsen Fritt Ord.

    Stor nyhetsinteresse

    Menn er generelt mer interessert i nyheter enn kvinner, og sjekker nyhetene oftere. 85 prosent av mennene sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens 80 prosent av kvinnene gjør det.

    Det er fortsatt svært få nordmenn som sier at de aldri sjekker nyheter. Andelen har ligget stabilt på 1 prosent siden 2021.

    Mobilen er den mest brukte enheten når man leser nyheter, og hele 50 prosent sjekker dagens første nyheter fra mobilen. Hele 85 prosent oppgir at det er mobilen de bruker oftest til å lese nyheter, fulgt av 66 prosent på datamaskinen, 34 prosent på nettbrett, og 13 prosent på smartklokke.

    Når det gjelder digitale nyhetssteder, så er VG på førsteplass, fulgt av NRK på andre og TV 2 på tredjeplass. Det er samme rekkefølge som året før.

    Mange bruker også sine lokale medier, men disse sliter med å nå de yngre.

    Fortsatt skepsis til bruk av KI

    Undersøkelsen viser også at svært få bruker KI-verktøy som separat nyhetskilde. Folk tror KI vil gi besparelser for redaksjonene, men ser lite annet positivt for journalistikken

    Bare 19 prosent svarer at de er svært eller litt komfortabel med å lese nyheter hovedsakelig laget med bruk av KI, mens 48 prosent svarer at de er ukomfortable med dette.

    Hvis KI er blitt brukt, men innholdet hovedsakelig laget av journalister, er skepsisen sterkt redusert. Da svarer 39 prosent at de er svært eller litt komfortabel, og 26 prosent at de er litt eller svært ukomfortabel med å lese slike nyheter. Her er for øvrig «verken eller»-andelen omtrent like høy i begge tilfeller, 24 til 26 prosent.

    Menn er mer komfortable med KI i journalistikken enn det kvinner sier de er, og de yngre er generelt mer positive enn de eldre.

    Sosiale medier brukes mindre

    Sosiale medier er fortsatt en sekundær nyhetskilde for mange. Bare 41 prosent av nordmenn har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, 13 prosentpoeng færre enn i 2016. Dette tyder altså på at sosiale medier ikke truer med å ta over nordmenns nyhetskonsum med det første, heter det i rapporten.

    Bruken av sosiale medier til nyheter har likevel økt blant de under 35 år. 54 prosent i den gruppen oppgir å ha brukt sosiale medier som nyhetskilde i 2025, en økning på hele 9 prosentpoeng fra fjorårets 45 prosent.

    Når det gjelder tilliten til andre, mer tradisjonelle nyhetskilder, er tilliten fortsatt størst til NRK. Hele 81 prosent som svarer at de stoler på nyhetene fra NRK Nyheter. Også lokale medier får høy tillit: 77 prosent oppgir at de stoler på sin lokalavis. Deretter følger TV 2 Nyheter med 75 prosent, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv også ligger høyt, med henholdsvis 71 og 70 prosent.

    Tiktok mest pop for unge

    Tiktok er fortsatt mest populært som nyhetskilde blant de under 35 år. 29 prosent har denne appen som hovedkilde for nyheter. bare 9 prosent av dem over 35 år svarer det samme.

    47 prosent bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett, og sosiale medier oppfattes av mange som hovedkanaler for spredning av desinformasjon.

    Rapporten slår også fast at nordmenn fortsatt foretrekker å lese nyheter. Hele 70 prosent svarer at de foretrekker å lese nyhetene på nett, 14 prosent svarer at foretrekker nyheter i videoformat, mens 8 prosent foretrekker å lytte til nyheter.

    Se artikkel
  • EU oppfordrer til deeskalering i Midtøsten

    EUs utenrikssjef Kaja Kallas ber partene i Midtøsten trappe ned konfliktnivået og sier det er behov for umiddelbar deeskalering.

    – EU-landene oppfordrer igjen partene i konflikten i Midtøsten til å overholde folkeretten, vise tilbakeholdenhet og unngå handlinger som kan få situasjonen til å eskalere ut av kontroll, sa Kallas på en pressekonferanse etter tirsdagens ekstraordinære møte mellom EU-landenes utenriksministre, som ble innkalt på kort varsel mandag.

    – Vi er alle enige om behovet for deeskalering. Iran kan ikke skaffe seg atomvåpen, og diplomati er løsningen for å forhindre det. Vi kan ikke være ettergivende når Iran akselererer sitt atomprogram, sa hun videre.

    Ifølge Kallas er EU også klar til å bistå med å få borgere fra medlemslandene hjem fra Midtøsten, dersom de ønsker det.

    Se artikkel
  • Ny superdatamaskin skal gi Norge KI-løft

    Superdatamaskinen Olivia ble tirsdag åpnet i Nordfjord. Med 17 ganger mer regnekraft enn før, skal den styrke norsk forskning på kunstig intelligens.

    – Dette markerer en ny æra. Norske forskere får nå tilgang til regnekraft som tidligere var utenfor rekkevidde, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Statsråden sto for åpningen.

    Olivia skal styrke forskningen på kunstig intelligens, helse og klima. Superdatamaskinen kan utvikle språkmodeller for norsk og samisk, og skal bidra til å bygge nasjonal KI-infrastruktur. Systemet gir også kapasitet til næringslivet og offentlig sektor, og støtte for de seks nye forskningssentrene for kunstig intelligens som nylig er etablert.

    Olivia er også designet for å være en av de mest energieffektive superdatamaskinene i sitt segment og ble nylig kåret til den 22. mest energieffektive superdatamaskinen i verden på den årlige Green500-listen.

    Superdatamaskinen er installert i Lefdal Mine Data Center – 60 meter under bakken og 700 meter inn i fjellet i en nedlagt gruve i Nordfjord. Den drives med fornybar energi. Det er investert 225 millioner kroner i systemet, som er levert av Hewlett-Packard Norge.

    Se artikkel
  • Ny superdatamaskin skal gi Norge KI-løft

    Superdatamaskinen Olivia ble tirsdag åpnet i Nordfjord. Med 17 ganger mer regnekraft enn før, skal den styrke norsk forskning på kunstig intelligens.

    – Dette markerer en ny æra. Norske forskere får nå tilgang til regnekraft som tidligere var utenfor rekkevidde, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Statsråden sto for åpningen.

    Olivia skal styrke forskningen på kunstig intelligens, helse og klima. Superdatamaskinen kan utvikle språkmodeller for norsk og samisk, og skal bidra til å bygge nasjonal KI-infrastruktur. Systemet gir også kapasitet til næringslivet og offentlig sektor, og støtte for de seks nye forskningssentrene for kunstig intelligens som nylig er etablert.

    Olivia er også designet for å være en av de mest energieffektive superdatamaskinene i sitt segment og ble nylig kåret til den 22. mest energieffektive superdatamaskinen i verden på den årlige Green500-listen.

    Superdatamaskinen er installert i Lefdal Mine Data Center – 60 meter under bakken og 700 meter inn i fjellet i en nedlagt gruve i Nordfjord. Den drives med fornybar energi. Det er investert 225 millioner kroner i systemet, som er levert av Hewlett-Packard Norge.

    Se artikkel
  • MDG: – Så godt som klimafritt budsjett.

    Regjeringens budsjettavtale bommer på barnefamilienes behov, mener KrF.

    – Det er ikke billigere barnehage vi først og fremst trenger, det er flere ansatte. Det de rødgrønne legger inn til bemanning, er småpenger, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.

    Ropstad mener tiltaket er lite treffsikkert og kritiserer at familier med høy inntekt får redusert pris, mens mange med lav inntekt allerede har gratis kjernetid.

    – Jeg synes det er ganske utrolig at SV ikke har prioritert en økning i barnetrygden. Det er kanskje det mest målrettede tiltaket for å forhindre at barn vokser opp i fattigdom, sier Ropstad.

    Se artikkel
  • Venstre: – Kamuflert oljepengebruk

    Venstre beskriver budsjettavtalen med SV og Senterpartiet som kamuflert oljepengebruk.

    – Ap prøver å dekke over at de pøser ut milliarder av oljekroner sammen med SV og Senterpartiet. De bruker engangsinntekter til å finansiere varige utgifter, sier Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn.

    Regjeringen ble tirsdag enig med SV og Senterpartiet om revidert nasjonalbudsjett for 2025.

    Venstre mener pengebruken bidrar til å holde renten høy. Rotevatn retter særlig kritikk mot finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

    – Det er skuffende at Stoltenberg er så inspirert av Vedum. Ingenting i denne budsjettavtalen hjelper Norges Bank med å sette ned renten, sier han.

    Se artikkel
  • Oljepengebruken øker ikke i revidert budsjett

    Det blir ikke økt bruk av oljepenger for å dekke inn enighet til revidert nasjonalbudsjett, bekrefter partiene da de la fram avtalen.

    Etter å ha forhandlet i tre uker, kom Ap, Sp og SV fram til en avtale om den årlige oppdateringen av statsbudsjettet, altså revidert nasjonalbudsjett.

    Se artikkel
  • IEA: Etterspørselen etter olje faller først i 2030

    Etterspørselen etter olje på verdensbasis kommer til å toppe seg på 105,6 millioner fat om dagen i 2029, viser Det internasjonale energibyråets årsrapport.

    I 2030 blir det et lite fall i etterspørselen. Det blir i så fall det første fallet i etterspørselen siden koronapandemien, heter det i årsrapporten.

    Oljeforbruket til Kina ventes å toppe seg allerede i 2027, men på verdensbasis øker altså etterspørselen i et par år til.

    Ifølge rapporten ventes produksjonskapasiteten på verdensbasis til å øke til 114,7 millioner fat per dag i 2030. Produksjonskapasiteten kommer altså da til å ligge mer enn ni millioner fat over etterspørselen.

    Oppbremsingen mot slutten av tiåret drives ifølge rapporten av lav økonomisk vekst, økt uro i handelspolitikken og et stadig raskere grønt skifte innen transport og strømproduksjon. Petrokjemisk industri ligger an til å bli den største kilden til vekst i oljeetterspørsel framover.

    Se artikkel
  • Vipps er oppe igjen

    Betalingstjenesten Vipps er oppe igjen etter å ha opplevd tekniske problemer tirsdag formiddag.

    Kort tid før klokken 10 opplyste kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til Nettavisen at feilen var rettet.

    Vipps/MobilePay opplevde tirsdag formiddag problemer med innlogging i appen. Dette påvirket alle brukere og alle Vipps MobilePay-tjenester, skrev Vipps.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: