Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Fem personer fikk behandling for skuddskader på universitetssykehuset i Örebro etter tirsdagens skoleskyting. Samtlige var livstruende skadet, men tilstanden er nå stabil.
Det dreier seg om tre kvinner og to menn, alle var over 18 år, skriver sykehuset i en pressemelding.
Alle fem er operert. I tillegg fikk en kvinne behandling for lettere skader.
Dette er ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av antall sårede, da andre kan ha blitt behandlet ved andre sykehus. Ti personer, samt gjerningsmannen, døde i skoleskytingen i Örebro tirsdag.
Kursen på Nissan-aksjene falt onsdag etter at japanske medier meldte at Nissan trekker seg fra forhandlingene om en fusjon med Honda.
Nissan-aksjene falt onsdag ettermiddag lokal tid med 4,8 prosent, mens Hondas aksjer steg med 12 prosent.
Tokyo-børsen stanset deretter handelen med Nissan-aksjene mens det avklares om meldingene er riktige.
De to japanske bilprodusentene signerte på tampen av fjoråret en avtale om å innlede forhandlinger om å slå seg sammen.
Men onsdag meldte flere medier, blant annet næringslivsavisa Nikkei, at Nissan trekker seg fra samtalene etter at Honda foreslo å gjøre Nissan til et datterselskap. Nissan ønsker på sin side at det etableres et nytt holdingselskap som begge bilprodusentene er en del av.
Nissan har store økonomiske problemer og varslet i fjor høst at det kutter 9000 stillinger verden over. Selskapet skal samtidig redusere produksjonen med 20 prosent.
Ørsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.
Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt.
Regjeringa vil øke batterikapasiteten på basestasjoner til tre døgn for å unngå at mobil- og nødnettet faller helt sammen ved langvarige strømbrudd.
Det bekreftet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Trønder-Avisa, under et besøk hos NTE mandag.
– Ved små og kortvarige utfall er det bra å ha en batterikapasitet på to til fire timer, men vi trenger å øke batterikapasiteten til tre døgn med reservestrøm. Regjeringa ser på tiltak for å få dette til gjennom forsterka ekom (elektronisk kommunikasjon), sier Tung. I Nord-Trøndelag er det kun to kommuner som har forsterket ekom, Lierne og Nærøysund.
Luster kommunestyre valgte å avvise en av de aller siste fiberutbyggingene i kommunen før dekningen er komplett. – En kjedelig og litt merkelig beslutning, mener lederen i Sognenett, Ole Petter Hatlevoll, som skulle bygge ut prosjektet, skriver Telecom Revy.
Noen dager tidligere hadde formannskapet anbefalt prosjektet, men kommunestyret sa nei. Fiberdekningen i Luster er på 98,45 prosent. Striden står altså om 1,55 prosent av husstandene, altså rundt 45 boliger.
Iphone 15 var den mest solgte smartmobilen i 2024. Ifølge analytikerne hos Canalys er det andre året på rad med Apple på topp. Etter to år med nedgang i salg av smartmobiler totalt sett økte salget igjen i 2024, med sju prosent. Antallet solgte smartmobiler i fjor var på 1,2 milliarder. Apple og Samsung stod for 18 prosent av dette. Apple sendte ut 225,9 millioner smartmobiler i 2024 og Samsung 222,9 millioner. Neste på lista er Xiaomi, Transsion og Oppo.
Apple toppet lista over ledende smartmobil-leverandører i 2024, men et forbud mot Apple Intelligence i Kina og forbud mot Iphone 16 i Indonesia er blant fartshumpene som selskapet møter i 2025, skriver Light Reading.
Regjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.
– Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.
Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:
* I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.
* De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»
* Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.
Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.
– Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.
– Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.
– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.
Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.
Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.
Norge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.
Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.
– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.
– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.
I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.
I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:
– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.
Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.
Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.
Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.
– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.
– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?
– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.
En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.
Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.
Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.
– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?
– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.
Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.
– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.
Norge eksporterte sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar, en økning på 1,9 milliarder kroner eller 14 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Dette gjør januar 2025 til den beste januarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, ifølge Norges sjømatråd.
– Økte eksportvolum for laks, solid verdivekst for flere villfangede arter og en svakere krone mot dollar og euro har bidratt til rekordhøye eksportinntekter, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.
USA var det største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i januar, med eksportverdier på 1,5 milliarder kroner – tilsvarende 9,7 prosent av totalen. Det amerikanske markedet viste også den største veksten, med en økning på 41 prosent sammenlignet med året før.
– Til tross for usikkerhet rundt handelspolitikk, ser vi at norsk sjømat står sterkt i USA. Januar ble en historisk måned, der vi aldri før har eksportert fisk og skalldyr for så høye verdier til det amerikanske markedet, sier Chramer.
Laks dominerer fremdeles norsk sjømateksport, og i januar ble det eksportert 95.100 tonn laks til en verdi av 10,9 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på 1,2 milliarder kroner (13 prosent) sammenlignet med januar i fjor. Eksportvolumet steg med 10 prosent.
Totalt eksporterte Norge sjømat til 112 land i januar, åtte færre enn i fjor. Til tross for dette har rekordhøye laksevolumer, vekst i USA og Kina, samt gunstige valutaforhold gitt norsk sjømatnæring en svært sterk start på 2025.
– Dette viser hvor viktig norsk sjømat er globalt og understreker betydningen av å sikre gode handelsavtaler for å styrke vår posisjon i markedene, avslutter Chramer.
USA, Polen og Frankrike var de største markedene for norsk laks i januar, men USA hadde den største verdiveksten med en økning på 319 millioner kroner (+39 prosent). Eksportvolumet steg med hele 40 prosent.
Det kinesiske markedet hadde også en sterk vekst med en eksportøkning på 284 millioner kroner til totalt 769 millioner kroner.
Flere fjelloverganger, blant annet riksvei 7 over Hardangervidda, er natt til onsdag stengt på grunn av uvær.
Vegtrafikksentralen vest opplyser at det vil gjøres en ny vurdering av fjellovergangen over Hardangervidda klokken 7 onsdag.
Uvær har også ført til at fylkesvei 50 Aurland-Hol og riksvei 13 over Vikafjellet er stengt. For begge overgangene blir det tatt en ny vurdering klokken 8 onsdag morgen.
Også fylkesvei 53 mellom Tyin og Årdal er stengt på grunn av uvær. Her er beregnet sluttid rundt klokka 12, ifølge Vegvesenet.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.