En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • USAs forsvarsminister: – Nato-land skal bruke 5 prosent

    USA viser ingen tegn til å vike på kravet om at Nato-land skal sette av 5 prosent av sine budsjetter til forsvar.

    – Vi er her for å fortsette arbeidet som president Trump har startet, som er en forpliktelse til å bruke 5 prosent på forsvar i hele alliansen, slo USAs forsvarsminister Pete Hegseth fast da han ankom Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.

    Om knappe tre uker møtes Nato-landene til toppmøte i Haag. Der skal et nytt prosentmål vedtas.

    – Vi trenger at alle våre allierte bidrar mer, sier Hegseth.

    Se artikkel
  • Norge og Danmark inngår avtale om forsvarssamarbeid

    Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.

    – Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

    Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen på den norske ambassaden i Brussel.

    Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.

    Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.

    – Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.

    Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.

    I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.

    Se artikkel
  • Tyskland kjøper JSM-missiler fra Norge

    Den tyske Forbundsdagen har vedtatt at de skal kjøpe norske missiler til sine F-35 kampfly. Kontraktsverdien vil være om lag 6,5 milliarder kroner.

    Tyskland blir det femte landet som anskaffer det såkalte supermissilet JSM ved siden av Norge, Japan, Australia og USA, skriver regjeringen på sine nettsider.

    Tyskland er en svært viktig europeisk partner for samarbeid om forsvarsmateriell og en stor og viktig alliert i Nato, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

    – Et allerede tett samarbeid om missiler blir enda viktigere når både tyske og norske F-35-kampfly skal utrustes med Kongsberg-missilet Joint Strike Missile, sier Sandvik.

    Avtalen, som har en verdi på 6,5 milliarder kroner, ventes å bli inngått i løpet av første halvår.

    JSM er et nytt avansert missil, spesialutviklet for F-35, som kan finne og nedkjempe godt forsvarte sjø- og landmål over store avstander med høy presisjon.

    Se artikkel
  • Norsk selskap bygger militært kommandosenter på 24 timer

    Det norske globale teknologiselskapet Cyviz har utviklet et mobilt kommandosenter i en beskyttet container. Det ble designet, bygget og satt i drift på under 24 timer. Kriseberedskap på rekordtid. Cyviz har levert et mobilt kommandosenter i en beskyttet container under en militær øvelse i Nederland.

    Løsningen ble demonstrert nylig under en militærøvelse i regi av det nederlandske forsvaret, og vekker nå interesse fra både NATO-land og nasjonale beredskapsaktører i Europa, ifølge en pressemelding fra Cyviz.

    Cyviz og deres partnere bygget kommandosenteret inne i en 14 tonn tung container med ballistisk beskyttelse, tilpasset for transport på militære kjøretøy. I løpet av ett døgn ble kommandoplattformen montert, koblet opp mot militære og sivile nettverk, og satt i full drift – med alt fra sanntidsdata og storformatskjermer til dronedeteksjon og VR-baserte slagmark-simuleringer. (hf)

    Se artikkel
  • 96 millioner til forskning i offentlig sektor

    44 doktorgradsprosjekter i offentlig sektor får til sammen 96 millioner kroner. Ansatte skal forske på utfordringer på sin egen arbeidsplass. Målet er bedre og mer effektive tjenester, basert på kunnskap. Hvert av prosjektene får rundt to millioner kroner i støtte, og handler om alt fra hvordan avløpsnett kan gi mindre nitrogenutslipp, hvordan utvikle mer effektive byggesøknadsprosesser til å finne mer barnevennlige avhørsmetoder i politiet, ifølge regjeringen.

    Noen smakebiter fra IT-området: Skatteetaten skal se på hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker tilliten til skattemyndighetene. Ålesund kommune skal forske på ansvarlig bruk av kunstig intelligens i norsk offentlig sektor. Politiets sikkerhetstjeneste skal forske på sikkerhet og robusthet i kunstig intelligens. Digitaliseringsdirektoratet skal se på sammenhengen mellom statsbudsjettprosessen og vellykkede digitaliseringsprosjekter, og spør: – Kan nye finansieringsmekanismer gi økt samfunnsnytte? Bane Nor ser på den menneskelige faktoren i digital sikkerhet. Arbeids- og velferdsetaten forsker på om kunstig intelligens (KI) og virtuell virkelighet (VR) kan styrke arbeidsinkludering. (hf)

    Se artikkel
  • Link Mobility låner 1,2 milliarder kroner

    I en børsmelding skriver Link Mobility at de har plassert en ny obligasjon på 100 millioner euro, rundt 1,2 milliarder kroner etter dagens kurs. Obligasjonslånet skal benyttes til å refinansiere eksisterende gjeld.

    ABG Sundal Collier, Arctic Securities, Danske Bank og Nordea håndterer obligasjonen, som planlegges notert ved Frankfurt Open Market og Oslo Børs. (hf)

    Se artikkel
  • Skal overvåke nettverk for IOT-leverandør

    Den norske teknologibedriften Utel har inngått avtale med Com4 om leveranse av en avansert nettverksovervåkningsløsning med full støtte for alle generasojner mobilnett, inkludert ren 5G (SA). Løsningen skal gi Com4 sanntidsinnsikt i signaleringsflyt og nettverksytelse, viktig for sikre og stabile IOT-tjenester, skriver Utel og Com4 i en pressemelding.

    Com4 tilbyr et bredt spekter av IoT-løsninger som omfatter både LPWA-teknologier som NB-IOT, LTE-M og kommende RedCap, samt bredbåndsforbindelser via 4G/5G, fast trådløst bredbånd og LEO-basert satellittkommunikasjon.

    – Med denne leveransen får Com4 total oversikt over nettverksstatus i sanntid. Dette gir bedre kontroll, raskere feilhåndtering og økt driftssikkerhet for selskapets kunder, sier produktdirektør Frode Gorseth i Utel. (hf)

    Se artikkel
  • FNs havkonferanse – en mulighet til å snu krisen i verdenshavene

    FNs havkonferanse (UNOC) handler om nødssituasjonen i havet. – Det er nå vi kan snu krisen, sier FN-toppen Li Junhua.

    FNs visegeneralsekretær Li Junhua håper at møtene i Nice i Frankrike til uka ikke blir nok en rutinemessig sammenkomst.

    – Det er fortsatt tid til for at vi kan endre kursen – hvis vi handler kollektivt, sier Junhua, ifølge nyhetsbyrået AFP. Han mener vi har en nødssituasjon i havet nå.

    Hovedforhandler for Alliansen av små øystater, Angelique Pouponneau, fastslår at finansieringen til bevaring og forvaltning av hav kommer dårligst ut blant alle FNs bærekraftmål.

    – Når vi har så mange andre kriser og forstyrrelser i verden, er det ikke sannsynlig at Nice vil endre status quo. Det er vanskelig å tro at landene nå vil gå langt nok i sine ambisjoner, uttaler Pouponneau til AFP.

    Store utfordringer

    Nasjonene som møtes på FN-konferanser, skal ta opp de store utfordringene med klimapåvirkning, tap av biologisk mangfold, forurensning og forvaltning av havområder – temaer med mye konflikt og motstridende interesser.

    Målet er å kunne få fortgang i konkret handling og mobilisere de ulike land og aktører for bevaring og bærekraftig bruk av havet.

    Vertsnasjonen Frankrike har klare ambisjoner og har lovet at møtet skal bli like viktig for verdenshavene som Paris-avtalen har vært for global klimahandling.

    Ikke samme tyngde

    De fleste land ventes imidlertid å sende ministre eller delegater på lavere nivå til UNOC-konferansen, som ikke har samme tyngde som et klima-COP eller FN-traktatforhandling. I Nice vil det ikke bli tatt juridisk bindende beslutninger.

    Fra norsk side vil klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) og utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) delta. Dessuten skal kronprins Haakon besøke Nice for å delta på markeringen av FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni og være til stede ved åpningen av havkonferansen 9. juni.

    USAs president Donald Trump, som har uttalt at han ønsker å fremskynde gruvedrift på havbunnen i internasjonale farvann, vil sannsynligvis ikke sende en delegasjon i det hele tatt.

    En Nice-erklæring

    Nasjonene som er til stede, forventes å vedta en «Nice-erklæring – en støtteerklæring for større havbeskyttelse, koblet med frivillige tilleggsforpliktelser fra de enkelte regjeringene.

    Greenpeace international har imidlertid kritisert erklæringen – som er avtalt etter måneders forhandlinger – som «svak» og frykter at den risikerer å gjøre Nice til «et meningsløst diskusjonsforum».

    Fagrådgiver i Greenpeace, Haldis Tjeldflaat Helle, påpeker at konferansen i Nice er fristen statene selv har blitt enige om for å implementere havavtalen.

    – Håpet er at 60 stater vil ratifisere havavtalen for å verne de store åpne havområdene. En ratifisering her er helt avgjørende for å nå målene i naturavtalen, sier Tjeldflaat Helle til NTB.

    Moratorium for gruvedrift

    Hun forteller at Frankrike, som en av arrangørene til konferansen, har som mål å få med seg deltakerlandene til et moratorium når det gjelder gruvedrift på havbunnen.

    – Her vil Norge utvilsomt havne i en skvis med sine planer om gruvedrift på havbunnen. Mens stadig flere land støtter kravet om et moratorium, allierer Norge seg med Trump, som gambler med både havet og folkeretten.

    – Det er bra at Norge ratifiserer havavtalen, men man må også levere på målene her hjemme. Der svikter Norge. Regjeringen har ikke engang klart å sette seg et mål for vern til havs, påpeker Tjeldflaat Helle.

    Hun mener at dersom Norge fortsatt skal tas seriøst, må vi gjøre langt mer for å verne egne havområder og skrinlegge planene om gruvedrift på havbunnen.

    Store utfordringer

    Forskningsdirektør Marianne Olsen i Norsk institutt for vannforskning (Niva) mener FNs havkonferanse er svært viktig. Hun sier håpet er at deltakerlandene bekrefter felles oppslutning om internasjonale avtaler og forpliktelser, og får fortgang i ratifiseringen av FNs havavtale.

    – Det er gjennom internasjonalt samarbeid vi kan få de store tingene til å skje. Vi har store globale utfordringer og mange prosesser som henger sammen, som klima, forurensning og biologisk mangfold, sier hun.

    – Det er på vår vakt det må skje en endring, utfordringene kan ikke overlates til neste generasjon, understreker hun.

    Se artikkel
  • Oppdatering senket Oslo kommunes nettsider

    Nettsidene til Oslo kommune var onsdag nede i rundt fire timer. Årsaken var en oppdatering som ikke forløp smertefritt.

    Nettsidene gikk ned for telling klokken 19.45.

    – Dette skyldes en planlagt endring av domenenavnserver som ikke har gått helt som det skal. Feilen ligger hos vår leverandør Sopra Steria, og det blir jobbet på spreng for å rette feilen, sa kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune til NTB ved 21.30-tiden.

    Rundt to timer senere, ved 23.30-tiden, fungerte nettsidene som normalt igjen, skriver Vårt Oslo.

    (©NTB)

    Se artikkel
  • Equinor saksøkes av lokale organisasjoner etter Trumps snuoperasjon

    Flere miljøorganisasjoner og lokale fiskeinteresser vil hindre Equinors havvindprosjekt i USA og har saksøkt selskapet, samt norske og amerikanske myndigheter, skriver E24.

    Trump-administrasjonen snudde nylig og ga Equinor grønt lys til å fortsette havvindprosjektet, men nå får selskapet igjen motstand.

    Denne uken leverte organisasjonene inn et søksmål til en domstol i New Jersey. E24 har sett søksmålet.

    Organisasjonen «Protect Our Coast NJ» og fiskeforbundet på Long Island er blant saksøkerne. Den amerikanske staten, den norske staten og Equinor er saksøkt.

    I søksmålet står det at en beslutning fra Trump-administrasjonen om å reversere en stans-ordre var «ekstraordinær» og «uten sidestykke». De mener at beslutningen bryter med amerikansk forvaltningslov.

    Prosjektet «Empire Wind» ble stoppet i april av USAs innenriksminister Doug Burgum før administrasjonen ombestemte seg.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: