Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Oman videreformidlet lørdag deler av USAs forslag til en atomavtale til Iran, ifølge den iranske utenriksministeren.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier at Oman delte enkelte deler av det amerikanske utkastet til avtale med dem under et kort møte i Teheran på lørdag. Oman har tidvis fungert som meglere mellom de to landene.
– Iran vil besvare de amerikanske forslagene i tråd med de prinsippene, nasjonale interessene og rettighetene til det iranske folket, skrev Araqchi i sosiale medier.
Tidligere lørdag kom det fram at Det internasjonale atombyrået (IAEA) mener at Iran har økt lageret sitt av høyt anriket uran, som igjen kan anrikes ytterligere for å brukes til atomvåpen.
Det er ventet at USA og Iran møtes til en ny runde samtaler om atomavtalen om kort tid, men tid og sted er ikke ennå kunngjort. Fredag 23. mai møttes partene til samtaler i Roma i Italia. Det ble beskrevet at møtet ga framgang, men ingen konklusjon.
Lasteskipet Meshka grunnstøtte i formiddag utenfor Landskrona etter å ha passert under Øresundsbroen. Det skal ikke være noen skadede eller fare for utslipp.
Skipet grunnstøtte like etter klokken 10 lørdag formiddag. Det var på vei mot Vysotsk i Russland i nærheten av grensen mot Finland, skriver svenske Expressen.
Skipet ble anropt og varslet av den svensk sjøtrafikksentralen som så at skipet var på vei mot grunt vann, men besetningen rakk ikke å reagere i tide.
Det er ikke meldt om noen skadede personer. Skipet var tomt da det grunnstøtte, men har i underkant av 1 million liter drivstoff og smøreolje om bord.
Lasteskipet er et panamaregistrert bulkskip som er 180 meter langt og 31 meter bredt.
To personer mistet livet da et småfly krasjet i en bygning vest i Tyskland lørdag.
Det er ikke klart om begge de omkomne var om bord i flyet, eller om en av dem var på bakken, ifølge tysk politi.
Småflyet krasjet i Korschenbroich i nærheten av Düsseldorf, ikke langt unna grensen mot Nederland.
Det begynte å brenne da flyet traff en terrasse ved en bolig. En av de omkomne var flyets pilot. Politiet vet foreløpig ikke årsaken til ulykken.
Mer enn halvparten av befolkningen har brukt kunstig intelligens-verktøy det siste året, ifølge en undersøkelse fra Opinion.
55 prosent av de spurte oppga at de har brukt kunstig intelligens (KI) det siste året. 18 prosent sa at de bruker det både på jobb og privat, mens 26 prosent kun bruker det privat og 11 prosent kun på jobb.
42 prosent svarte at de ikke har brukt KI ennå, mens resten sa at de ikke visste.
Blant KI-brukerne sier 21 prosent at de bruker det daglig, mens 39 prosent sier de gjør det ukentlig. 24 gjør det månedlig og 16 prosent sjeldnere enn det. De yngste er de mest aktive.
70 prosent sier de synes KI er nyttig, mens 13 prosent sier de er uenige.
– KI har allerede blitt en del av hverdagen for mange nordmenn, og de fleste opplever teknologien som nyttig, selv om det er en risikosport å stole blindt på KI, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
49 prosent av de spurte tror KI hovedsakelig vil ha en god påvirkning på samfunnet, mens 22 prosent tror det vil innvirke mest negativt.
49 prosent tror at KI vil bidra til økt effektivitet og produktivitet, mot 12 prosent som er uenige, og like mange er også bekymret for hvordan teknologien vil påvirke arbeidsmarkedet framover. 16 prosent sier de er uenige i dette.
44 prosent sier de er bekymret for energiforbruket og klimaavtrykket som følger teknologien, mens 16 prosent er uenige i dette. En tredel av de spurte tror KI vil føre til økt ulikhet i samfunnet, noe 18 prosent er uenige i. Resten svarer verken eller vet ikke.
1500 mennesker er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i uke 21. Opinion omtaler dem som et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, og sier at feilmarginen i tallene er på mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng.
Mer enn halvparten av befolkningen har brukt kunstig intelligens-verktøy det siste året, ifølge en undersøkelse fra Opinion.
55 prosent av de spurte oppga at de har brukt kunstig intelligens (KI) det siste året. 18 prosent sa at de bruker det både på jobb og privat, mens 26 prosent kun bruker det privat og 11 prosent kun på jobb.
42 prosent svarte at de ikke har brukt KI ennå, mens resten sa at de ikke visste.
Blant KI-brukerne sier 21 prosent at de bruker det daglig, mens 39 prosent sier de gjør det ukentlig. 24 gjør det månedlig og 16 prosent sjeldnere enn det. De yngste er de mest aktive.
70 prosent sier de synes KI er nyttig, mens 13 prosent sier de er uenige.
– KI har allerede blitt en del av hverdagen for mange nordmenn, og de fleste opplever teknologien som nyttig, selv om det er en risikosport å stole blindt på KI, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
49 prosent av de spurte tror KI hovedsakelig vil ha en god påvirkning på samfunnet, mens 22 prosent tror det vil innvirke mest negativt.
49 prosent tror at KI vil bidra til økt effektivitet og produktivitet, mot 12 prosent som er uenige, og like mange er også bekymret for hvordan teknologien vil påvirke arbeidsmarkedet framover. 16 prosent sier de er uenige i dette.
44 prosent sier de er bekymret for energiforbruket og klimaavtrykket som følger teknologien, mens 16 prosent er uenige i dette. En tredel av de spurte tror KI vil føre til økt ulikhet i samfunnet, noe 18 prosent er uenige i. Resten svarer verken eller vet ikke.
1500 mennesker er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i uke 21. Opinion omtaler dem som et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, og sier at feilmarginen i tallene er på mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng.
E16 i Ringerike er helt stengt etter en frontkollisjon. Fire personer er involvert i ulykken, opplyser politiet.
To biler er involvert i kollisjonen, og bilberging er på vei, opplyser operasjonsleder Marius Daffinrud Fosvold ved Sørøst politidistrikt på politiloggen kl. 14.41.
Iran har økt sitt lager av uran anriket til nær våpengradnivå, ifølge en hemmeligstemplet rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Flere medier har fått tilgang til rapporten der det går fram at Iran nå har minst 408,6 kilo uran som er anriket opp til 60 prosent. Det er 133,8 kilo mer enn i IAEAs forrige rapport i februar.
Uran til bruk i atomvåpen anrikes vanligvis opp til 90 prosent, noe som da bare er et kort teknisk skritt unna.
IAEAs leder Rafael Mariano Grossi gjentok lørdag sin oppfordring til Iran om å samarbeide helt og fullt med hans inspektører.
Grossi har gjentatte ganger tidligere påpekt at Iran er det eneste landet uten atomvåpen som anriker uran opp til 60 prosent, og han slår fast at landets samarbeid med IAEA langt fra er tilfredsstillende.
Israel hevder at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen og mener at IAEA-rapporten krever et resolutt svar.
– Verdenssamfunnet må handle nå for å stanse Iran, heter det i en uttalelse fra statsminister Benjamin Netanyahus kontor.
Iranske myndigheter fastholder at landet ikke har noen planer om å utvikle atomvåpen, og IAEAs inspektører har heller ikke avdekket noe aktivt atomvåpenprogram.
Det har heller ikke amerikansk etterretning, opplyste USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard under en høring i Kongressen senest i mars.
Ifølge Gabbard, som er øverste leder for USAs 18 etterretningsorganisasjoner, foreligger det heller ingen opplysninger som tyder på at Irans øverste leder Ali Khamenei har gitt ordre om at det skal utvikles atomvåpen.
– Når det gjelder atomvåpen, så anser vi denne typen våpen for å være uakseptable, sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi i en TV-sendt tale lørdag.
– Vi er enige med dem på dette punktet, la han til, med henvisning til forhandlingene om en ny atomavtale som nå pågår med USA.
Det har vært fem forhandlingsrunder, og partene hevdet etter den siste møterunden i Roma 23. mai at det var framgang.
USA var i 2015 med på å framforhandle en atomavtale med Iran, sammen med Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
I 2018 trakk Trump USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de ville se bort fra noen av begrensningene i avtalen og trappet blant annet opp anrikingen av uran.
Flere forsøk på å gjenopplive avtalen de siste årene har vært mislykket.
En ulv ble skutt i Løten i Innlandet tidlig lørdag morgen. Den ble skutt fordi den hadde spist sau i beiteområder utenfor ulvesonen.
Avisa Østlendingen skrev om fellingen av ulven først lørdag.
Det var en hannulv på om lag 45 kilo som ble felt klokka 3.45 lørdag morgen etter at jaktlag fra Stange og Løten hadde deltatt i jakten.
Statsforvalteren i Innlandet gitt en skadefellingstillatelse til å skyte ulven. Den hadde beveget seg godt utenfor det såkalte forvaltningsområdet for ulv, ofte omtalt som ulvesonen.
– Ulven hadde angrepet sau i det som heter prioritert beiteområde, forklarer seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NTB.
Skader ble først registrert i beiteområder i Nord-Odal, men ulven forflyttet seg videre i terrenget. Til slutt ble den fanget opp på viltkameraer ved Løten og jaktlag ble sendt ut.
Ulven ble felt på den siste dagen av lisensfellingen av ulv. Den var ikke merket, men det er heller ikke vanlig at ulver i Norge er det, opplyser Sørensen.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 38,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 55,3 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 5,5 øre lavere enn lørdag og 4,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,029 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.
Maksprisen søndag på 55,3 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,5 øre høyere enn lørdag og 11,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 91,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 0,8 øre per kWh mellom klokken 9 og 10 på formiddagen.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,05 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 5,2 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,3 øre høyere enn lørdag og 17,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 12,4 øre per kWh og snittprisen var 11,4 øre.
Maksprisen søndag på 5,2 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,4 øre høyere enn lørdag og 20,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 23,1 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -3,5 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.