Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Vulkan i Indonesia sendte askesky til himmels
Se artikkelEt 56 sekunder langt utbrudd fra vulkanen Lewotobi Laki-Iaki på den indonesiske øya Flores søndag sendte en askesky 3,5 kilometer opp i været.
Indonesiske myndigheter har lagt ned forbud mot all aktivitet innen seks kilometer av vulkanen. De har også oppfordret innbyggerne i landsbyer nær vulkanen til å være på vakt for vulkansk gjørme og dekke til nese og munn om det faller aske i nærheten av en.
Vulkanen har hatt flere utbrudd i år, og sist påvirket det flytrafikken på ferieøya Bali. Flores ligger øst for Bali og er også en populær turistattraksjon på grunn av dykkesteder og spektakulære landskaper.
Vipps-rekord: Flere enn 3 millioner betalinger
Se artikkelÅrets nasjonaldag ble nok en rekorddag for betalingstjenesten Vipps.
3.064.000 vipps-betalinger ble gjennomført på nasjonaldagen. Det er første gang det vipses flere enn 3 millioner ganger på et døgn, og dermed er rekorden fra i fjor slått.
Trøkket var størst klokken 12.42. Da ble det vipset 8.500 ganger i minuttet. På en vanlig dag er det maks 1.500 betalinger hvert minutt.
– Til sammen 1,5 millioner nordmenn vipset i løpet av nasjonaldagen. De tæppet i butikken, betalte venner, bedrifter, restauranter, lag og foreninger, og sendte pengegaver som aldri før, sier administrerende direktør Rune Garborg i Vipps.
Før 17. mai advarte Vipps mot svindelforsøk på nasjonaldagen. Svindlere utgir seg for å være Vipps og sier at man må oppdatere kundeinformasjon. Nasjonaldagen har vært utnyttet av vipps-svindlere tidligere.
(©NTB)
Høyre reagerer på «en vegg av taushet» om nytt Nato-senter i Bodø
Se artikkelSamtidig som regjeringen la fram revidert statsbudsjett, kom også nyheten om et midlertidig luftoperasjonssenter for Nato i Bodø. Høyre reagerer på tausheten.
– Høyre har ved flere anledninger etterspurt informasjon om det pågående arbeidet med lokaliseringen av Natos luftoperasjonssenter, men er blitt møtt med en vegg av taushet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes til NTB.
I påvente av et permanent nytt luftoperasjonssenter for Nato (CAOC) ble det gjennom revidert statsbudsjett torsdag kjent at regjeringen vil bruke 438 millioner kroner på et midlertidig senter lokalisert ved Bodø flyhavn.
Prosessen, hvor det har stått mellom tre ulike stedsvalg, har vært omfattet av taushet helt siden forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) var på rundreise mellom Moss, Bodø og Reitan tidligere i vår.
Det har vært kjent at forsvarssjefens førstevalg er Bodø, mens en tilråding fra militære eksperter har anbefalt Rygge som best egnet. Beslutningen som først ble kjent gjennom tallendringene i revidert statsbudsjett, kom helt bardus på opposisjonen i Stortinget.
Lyn fra klar himmel
– Dette fremstår som lyn fra klar himmel for Stortinget, uttalte Elvenes til Forsvarets forum fredag.
– Prosessen har vært lukket, uten at Stortinget har vært konsultert. Når det skal brukes nærmere en halv milliard kroner på en midlertidig løsning, bør det være tungtveiende grunner dersom dette ikke videreføres i en permanent løsning, utdyper Elvenes overfor NTB.
Statssekretær Marthe Gerhardsen uttaler til Forsvarets forum at informasjonen om det midlertidige senteret kom gjennom revidert statsbudsjett torsdag. Hun understreker at pengene ikke tas fra potten som er satt av gjennom ny langtidsplan, men går utenfor dette.
Gerhardsen forklarer også at etableringen av et midlertidig senter er den eneste måten for Norge å oppfylle forpliktelsen om at luftoperasjonssenteret skal være operativt kommende høst.
– Bør forvalte med klokskap
Det er tidligere uttalt at beslutningen om hvor det permanente senteret skal være, skal tas før Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni.
Høyre og Elvenes er ikke imponert over informasjonsflyten fra regjeringen. Også den årlige statusoppdateringen om gjennomføringen av langtidsplanen lar vente på seg.
– Regjeringen bør forvalte det brede forsvarsforliket på Stortinget med klokskap. Da bør man informere bedre, sier han.
Verdens bananproduksjon trues av klimaendringer
Se artikkelEn fersk rapport viser at klimaendringene truer store deler av bananproduksjonen. Banandyrkende bønder frykter for levebrødet sitt.
Nærmere to tredjedeler av de best egnede banandyrkingsområdene i Latin-Amerika og Karibia – som til sammen står for omtrent 80 prosent av verdens bananeksport – kan gå tapt innen 2080 på grunn av klimapåvirkninger. Det går fram av en analyse som ble lagt fram denne uka av den internasjonale utviklingsorganisasjonen Christian Aid.
Det er klimaendringer, i kombinasjon med økte problemer med skadedyr, som setter bananproduksjonen i fare.
Bananer trives i et ganske vidt temperaturområde på mellom 15 og 35 grader celsius, men de er svært følsomme for vannmangel og sykdommer.
Klimarelaterte sykdommer
Sykdommer som fusarium tropical race 4 har dukket opp som en økende trussel de siste årene, og forårsaker tap av hele gårder i Latin-Amerika. Fusarium er en stor soppslekt med mange arter som angriper mange kulturplanter. I Norge har soppen gitt den viktigste sykdommen på korn.
I rapporten fra Christian Aid forteller bønder fra de berørte regionene at bananplantene deres dør, og at det påvirker inntektene deres sterkt.
Aurelia Pop Xo, en 53 år gammel banandyrker i Guatemala, forteller om en dramatisk utvikling.
– Det som skjer, er at plantasjen min visner og dør. Det betyr rett og slett at vi ikke har noe å selge og dermed ikke lenger får noen inntekt, sier hun.
– Tidligere tenkte vi at klimaendringene ville skje en gang i fremtiden, men det skjer nå. Og det er fordi vi ikke tar vare på hjemlandet vårt og våre økosystemer. Det er veldig bekymringsfullt for våre barn, og spesielt for våre barnebarn, fastslår Pop Xo.
Banandyrkerne må støttes
I lys av funnene oppfordrer Christian Aid utviklingsland til å redusere sine karbonutslipp umiddelbart for å dempe de økende effektene av klimaendringer.
Organisasjonen ber også om internasjonal klimafinansiering for å støtte banandyrkere og landbrukssamfunn slik at de kan tilpasse seg det endrede klimaet.
– Bananer er ikke bare verdens favorittfrukt, men de er også en essensiell matkilde for millioner av mennesker, påpeker Osai Ojigho, direktør for politikk og kampanjer hos Christian Aid.
Hun legger til at livene og levebrødene til mennesker som ikke har gjort noe for å forårsake klimakrisen, allerede er påvirket og truet.
Ojigho oppfordret land til å bruke årets frist for å melde inn nye nasjonale handlingsplaner til FN som en mulighet til å akselerere overgangen til ren energi. Dessuten ble de bedt om å sikre klimafinansiering for mennesker som desperat trenger det.
Vil ha forbud og nytenkning
Holly Woodward-Davey, prosjektkoordinator hos Banana Link, som jobber på tvers av forsyningskjeden, mener at klimakrisen og dens konsekvenser krever en nytenkning rundt de industrielle matproduksjonssystemene, som i økende grad er avhengig av skadelige kjemikalier.
– Myndighetene må fortsette å ta avgjørende tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, forby de mest giftige kjemikaliene, samtidig som de investerer i overganger til rettferdige, stabile og sunne matsystemer, understreker Woodward-Davey.
To døde da seilskute traff Brooklyn-broen i New York
Se artikkelTo personer mistet livet og 17 ble skadet da det mexicanske skoleskipet Cuauhtemoc traff Brooklyn-broen i New York lørdag kveld. De tre mastene på skipet brakk.
Kollisjonen utløste en omfattende utrykning fra nødetatene i den amerikanske storbyen.
New York-ordfører Eric Adams sier to personer mistet livet i ulykken, mens 17 ble skadet. Tilstanden er kritisk for to av de skadede.
Det var 277 personer om bord da skipet mistet motorkraften og krasjet inn i broen, skriver Adams på X.
Den mexicanske marinen opplyste tidligere at 22 personer var skadet, tre av dem kritisk.
– Ingen av besetningen falt i vannet, så det var ikke nødvendig å iverksette en redningsoperasjon, sier marinen i en uttalelse.
Mexicos president Claudia Sheinbaum sier i en uttalelse i sosiale medier at hun «beklager dypt» at to besetningsmedlemmer døde i ulykken.
Seilskipet tilhører den mexicanske marinen og er en tremastet bark, samme skipstype som norske Statsraad Lehmkuhl. Det mexicanske skipet ble bygget i 1982.
Skoleskipet forlot Acapulco i på den mexicanske stillehavskysten 6. april. Det har besøkt Jamaica, Cuba og Cozumel på den karibiske siden av Mexico på vei til New York. Etter planen skal det videre til Island, Frankrike og Aberdeen i løpet av en seilas som skulle vare i over åtte måneder.
Den ikoniske Brooklyn-broen som forbinder nettopp Brooklyn med Manhattan ble oppført i 1883. Broen skal ikke ha fått noen større skader.
Fem personer omkom i helikopterkollisjon i Finland
Se artikkelAlle som var om bord i de to helikoptrene som kolliderte i luften i Finland lørdag, omkom, bekrefter finsk politi. Fem personer var om bord.
Tidligere lørdag meldte det estiske utenriksdepartementet at alle om bord omkom, ifølge den estiske kringkasteren ERR. Nå bekrefter finsk politi at alle fem omkom i ulykken.
To sivile helikoptre kolliderte i luften ved en flystripe i Eula sørvest i Finland lørdag. Helikoptrene var på vei fra Tallinn i Estland til flyplassen Piikajärvi i Kokemäki.
Til sammen var det fem personer om bord, tre i det ene helikopteret og to i det andre, opplyser politiet.
De første meldingene om ulykken kom i 12.35-tiden lokal tid. Øyenvitner forteller til Iltalehti og andre finske medier at det ene helikopteret falt som en stein, mens det andre falt mer langsomt.
Begge vrakene ble funnet kort tid etterpå i et skogsområde rundt hundre meter fra hverandre. Området er sperret av.
Finsk og estisk politi samarbeider tett om etterforskningen videre, i tillegg til den finske havarikommisjonen.
Helikopterne var ikke registrert i Finland.
Fly fløy på autopilot i ti minutter da annenpilot besvimte
Se artikkelEn annenpilot som var alene i cockpiten fordi piloten var på do, besvimte under en flygning med 199 passasjerer i februar i fjor, viser en granskning.
Flyet fløy for egen maskin i rundt ti minutter, ifølge den spanske havarikommisjonen (CIAIAC).
Hendelsen skjedde om bord i et Lufthansa-fly på vei fra Frankfurt i Tyskland til Sevilla i Spania 17. februar i fjor.
Sikkerhetsdørene er ikke mulig å åpne med makt ettersom de er laget for å hindre flykapring.
Da piloten forsøkte å komme seg inn igjen etter dopausen, var det ingen respons. Fem ganger slo han inn koden til døren som signaliserer til annenpiloten at han må åpne døren fra innsiden. Han svarte heller ikke på anrop på telefonen om bord.
Til slutt brukte piloten en nødkode, en prosedyre som han så sent som en måned før hadde fått opplæring i. Rett før dørene hadde åpnet seg automatisk, klarte annenpiloten å åpne døren til tross for sitt illebefinnende.
Piloten besluttet da straks å nødlande i Madrid på grunn av annenpilotens tilstand.
199 passasjerer og seks i besetningen var om bord i flyet da hendelsen skjedde. Flyet landet trygt, og annenpiloten ble fraktet til sykehus.
En lydopptaker i cockpiten plukket opp lyder som sammenfalt med et illebefinnende, viser granskningen.
Lufthansa har selv gjennomført en granskning av hendelsen, men de har ikke ønsket å kommentere saken eller dele fra den interne granskningen foreløpig.
Tyrkia har oppdaget stort gassfelt i Svartehavet
Se artikkelTyrkia har oppdaget et område med naturgass i Svartehavet som kan dekke gassbehovet i tyrkiske hjem i tre og et halvt år, ifølge president Recep Tayyip Erdogan.
Gassfeltet er på 75 milliarder kubikkmeter, ifølge Erdogan. Verdien er beregnet til 30 milliarder dollar, tilsvarende rundt 311 milliarder norske kroner.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 37,5 øre per kWh søndag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 53,5 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn lørdag og 16,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 2,071 kroner per kWh og snittprisen var 1,82 kroner.
Maksprisen søndag på 53,5 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 3,03 øre lavere enn lørdag og 19,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 89,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 28,9 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 4,6 øre per kWh søndag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,6 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 15,5 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 0,4 øre lavere enn lørdag og 1,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,5 øre per kWh og snittprisen var 13,2 øre.
Maksprisen søndag på 15,5 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,5 øre høyere enn lørdag og 6,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 33,5 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
