Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Vest politidistrikt har avdekket uvanlige seilingsmønstre fra skip med russisk mannskap utenfor olje- og gassanleggene Mongstad, Sture og Kollsnes.
I farvannet utenfor kysten på Vestlandet registrerer politiet økende unormal aktivitet som kan knyttes til russiske mannskaper, skriver Bergens Tidende. I fjor var mer enn 11.000 russiske sjøfolk innom farvannet i Vest politidistrikt.
Ifølge politiet registreres skip med russisk mannskap nesten daglig med unormal atferd.
– Det er registrert sikk-sakk-kjøring over rørledninger, skip med russisk mannskap som senker farten, stopper opp eller beveger seg i farvann de ikke har noe å gjøre, sier Nils Petter Kjeilen, som er sjef for grensekontrollen i Vest politidistrikt.
Havbunnen utenfor Bergen er full av rørledninger som frakter olje og gass fra plattformer inn til land.
Kun én prosent av skip som besøker de 38 kommunene som hører inn under Vest politidistrikt, blir kontrollert.
– Situasjonen er bekymringsfull. Vi burde ha fått kontrollert flere skip. Vi får bare pirket litt i overflaten, sier Kjeilen.
President Donald Trump sier at USA må sende flere våpen til Ukraina. Uttalelsen kommer bare dager etter at han beordret en pause i kritiske leveranser til Kyiv.
Trump kom med uttalelsene etter at han hadde hatt samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus.
I samtale med journalister i Det hvite hus sa Trump at Ukraina blir hardt rammet av Russland og at de trenger å kunne forsvare seg.
– USA vil hovedsakelig sende defensive våpen, sa Trump.
I forrige uke kunngjorde USA at det amerikanske forsvarsdepartementet holder igjen våpenleveranser til Ukraina etter bekymringer om at deres egen beholdning er lav.
MDG ønsker å innføre høyere flyskatter i Norge, spesielt rettet mot privatfly og businessklasse-billetter.
Dette kommer etter at åtte land under et FN-toppmøte i Sevilla gikk inn for hardere skattlegging av luksusflyginger, melder Klassekampen.
– Klimakrisen er en eksistensiell trussel, men også en enorm forskjellskrise, sier sosialpolitisk talsperson Hildegunn Seip i MDG.
Partiet mener at en slik skatt kan bidra til en mer rettferdig klimaomstilling.
Ifølge Klassekampen kan globale avgifter på business- og førsteklassebilletter innbringe opptil 37 milliarder euro årlig, mens skatter på flydrivstoff til privatfly kan gi 41 milliarder euro. Disse midlene er tenkt å gå til klimatilpasning og bærekraftige investeringer i det globale sør.
Leder i finanskomiteen Tuva Moflag (Ap) opplyser imidlertid til avisen at Arbeiderpartiet ikke har noen planer om å innføre en slik avgift i Norge.
23. juli kommer FN-domstolen ICJ med en rådgivende uttalelse om klimaendringer.
Den 23. juli vil FNs øverste domstol avgi en ikke-bindende uttalelse der de gir råd om staters juridiske forpliktelser i kampen mot klimaendringer, opplyser domstolen mandag.
Uttalelsen kan få betydning i klimasøksmål over hele verden. Den kan sette presedens i klimasøksmål i rettssystemer, og ha stor juridisk og politisk innflytelse.
Saken bygger på en resolusjon fra FNs hovedforsamling i 2023, som henviste to sentrale klimaspørsmål til ICJ.
Landene som tok saken til ICJ, håper saken skal føre til et juridisk rammeverk for hvordan land skal takle klimaendringene.
Sentralt i saken er spørsmålet om store utslippsnasjoner bør holdes ansvarlige for skader på små øystater, som rammes hardest av klimaendringene. De krever økonomisk støtte fra velstående land, siden de i større grad står ansvarlig for utslippene.
Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen har kommet med en uttalelse om temaet. Domstolen konkluderte med at medlemsstatene i Latin-Amerika og Karibia må unngå handlinger som går på bekostning av miljøvern, og samarbeide for å bekjempe klimaendringer.
Rike land i det globale nord har argumentert for at eksisterende klimaavtaler, slik som Parisavtalen, som i stor grad er ikke-bindende, bør legge grunnlaget for retningslinjene.
Regjeringen har besluttet at skip fra to russiske selskaper skal miste adgangen til norske havner og territorialfarvann.
Norge skal listeføre de to russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood i tråd med sanksjonene EU vedtok 20. mai. De nye listeføringene er en del av EUs tiltak mot Russlands destabiliserende virksomhet.
Listeføringen innebærer at skip fra de to rederiene mister adgang til norske havner og territorialfarvann. Det vil i utgangspunktet ikke utstedes lisenser for fiske i norsk økonomisk sone til skip fra disse rederiene.
Hensikten med det såkalte hybridregimet er å begrense russisk handlingsrom ved å motvirke aggressiv hybrid kampanje mot allierte som for eksempel sabotasje, kabelbrudd, cyber-aktivitet, desinformasjon og forsøk på å undergrave grunnleggende demokratiske verdier.
– Den siste tiden har vi sett stadig mer aggressiv russisk hybrid kampanje mot allierte. Denne trenden ventes å fortsette, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Han peker på EUs begrunnelse som går ut på at de to fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood er en del av en russisk statssponset overvåkingskampanje og etterretningsvirksomhet, rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur i norske og allierte havområder.
– Slik virksomhet kan legge til rette for fremtidige sabotasjeoperasjoner og true viktige norske sikkerhetspolitiske interesser, opplyser Eide.
Vedtaket omfatter i tillegg en forpliktelse til å fryse penger og verdier som tilhører de to selskapene.
Listeføringene av Norebo JSC og Murman Seafood vil gjennomføres i norsk rett så raskt som mulig.
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 91,02 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 86,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,09 øre, i Nord-Norge blir den 8,8 øre, og i Vest-Norge blir den 29,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,36 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Midt-Norge, da på 1,04 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 14,6 øre, Sørvest-Norge 70,5 øre, Nord-Norge 1,1 øre og Vest-Norge 21,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 92,05 øre per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 50,7 øre per kWh og 9,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.
EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.
– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.
– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.
For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.
Bagasjeanlegget på Oslo lufthavn Gardermoen sto stille i rundt halvannen time mandag formiddag.
Avinor kaller varigheten på stansen uvanlig og skal undersøke årsaken.
– Stans er sånt som skjer, men vi må finne ut av hvorfor det tok så lang tid å få anlegget opp igjen, sier kommunikasjonssjef Monica Fasting i Avinor til NTB.
Det skal ha tatt rundt en time og 30 minutter før bagasjeanlegget startet opp igjen. Fasting har foreløpig ikke informasjon om hva som var årsaken til problemene.
Tidligere mandag meldte Avinor om teknisk svikt på bagasjeanlegget.
Det var i hovedsak Norwegians kunder som ble rammet av feilen.
Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.
Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.
– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.
Matsopp og giftig sopp kan vokse side om side. Om du tar feil mellom kantareller og spiss giftslørsopp, kan det i verste fall føre til kronisk nyresvikt.
Den meget giftige soppen spiss giftslørsopp kan vokse side om side med matsoppene kantareller og traktkantareller. Selv om de er ganske ulike, kan man likevel ta feil om man kan lite om sopp, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
– Det er derfor viktig å lære seg om sopp før man går ut på tur, og man må alltid se nøye på hver enkelt sopp før den tilberedes og spises, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet ber folk om å ta soppkurs eller ta i bruk tjenester som hjelper deg med å skille mellom soppene. Blant annet kan man bruke appen Digital soppkontroll der soppkontrollører på vakt hjelper deg.
I fjor ble det registrert sju tilfeller av soppforgiftning av spiss giftslørsopp hos FHIs giftinformasjon.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.