Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Sjeføkonom: – Oi, nå flyter oljepengene
Se artikkelRegjeringen bruker mye oljepenger, konstaterer sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.
– Oi, nå flyter oljepengene. Regjeringen bruker mye oljepenger, de går fra 415 milliarder kroner i fjor til 542 milliarder kroner i år. Det er veldig mye penger, men det er fortsatt greit innenfor handlingsregelen, sier Knudsen til NTB.
– Men i en tid der vi er opptatt av å få ned inflasjon og kunne sette ned renten, kunne man ønske at pengebruken var lavere, sier han.
Det er en urolig tid og knyttet mye usikkerhet til hvordan dette vil slå ut på økonomien, konstaterer Knudsen.
– Da er det veldig interessant at de ser for seg økt vekst i norsk økonomi og fortsatt lav arbeidsledighet. Det er gode nyheter. Regjeringen legger til grunn litt lavere inflasjon enn det som er i Norges Banks anslag. Generelt betyr det raskere rentekutt, sier Knudsen.
Norgespris: Maksgrense på 4000 kWh i måneden – bevilger 1,27 milliarder til ordningen i år
Se artikkelFra 1. oktober kan norske husholdninger velge en fast elpris på 40 øre per kilowattime pluss moms. Grensen blir på 4000 kilowattimer per måned, melder VG.
Forbruket som dekkes av Norgespris, er begrenset til 4000 kilowattimer per måned for husholdninger og 1000 kilowattimer for fritidsboliger.
– Nesten alle husholdninger blir sikret og kan bruke Norgespris som fastprisavtale. I fjor var det kun 8,6 prosent av husholdningene som oversteg den grensen, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til VG.
Aasland opplyser at gjennomsnittlig månedlig strømforbruk for husholdninger er 1308 kilowattimer.
Dersom forbruket overstiger taket på 4000 kWh, må strømmen utover dette kjøpes til prisen man har avtalt med sitt strømsalgselskap.
Norgesprisen skal gjelde til utgangen av 2029. Prisen på 40 øre per kilowattime skal stå fast fram til 1. januar 2027. Til ordningen er det bevilget 1,27 milliarder kroner fra 1. oktober 2025.
Ifølge regjeringen vil innføringen av Norgespris koste omtrent 800 millioner kroner mer enn å videreføre dagens strømstøtteordning. For 2026 er kostnaden anslått til rundt 7 milliarder kroner.
Det er nå opp til Stortinget å avgjøre om de støtter forslaget.
Strømprisene i Nord-Norge og områder som Møre og Romsdal har i lange perioder ligget under nivået for Norgesprisen. Aasland sier at det er opp til folk å vurdere hva som passer dem best:
– Vi tror at dette vil være særlig gunstig for dem i strømområder som har hatt høye priser, som på Østlandet og Vestlandet, sier han til VG.
Næringslivet, som står for to tredeler av det norske strømforbruket, omfattes ikke av ordningen.
Revidert budsjett: Justerer ned anslag for prisvekst til 2,8 prosent i år
Se artikkelAnslaget for prisveksten i år justeres til ned 2,8 prosent i revidert budsjett. I statsbudsjettet var anslaget 3 prosent.
Det kommer fram i hovedtallene for revidert budsjett 2025.
Det vises til at ledigheten har vært litt lavere enn ventet, og anslås å holde seg lav fremover.
– Prisveksten har kommet ned, og i april var konsumprisveksten 2,5 prosent. Sammen med god lønnsvekst gir det bedring i husholdningenes kjøpekraft, skriver regjeringen.
Det er for tidlig å fastslå hvordan handelskonflikter påvirker prisveksten, og det kan ta noe tid før prisstigningen er tilbake på inflasjonsmålet, ifølge regjeringen.
– Samlet sett er det lagt til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 1,8 prosent i år, og en vekst i konsumprisindeksen på 2,8 prosent.
Stoltenberg: – Det viktigste er å holde orden i norsk økonomi
Se artikkel– Nye satsinger kommer i statsbudsjettet, ikke i revidert budsjett, slår finansminister Jens Stoltenberg fast.
– Vi har holdt igjen og avvist mange forslag, sier Stoltenberg på Politisk kvarter på NRK torsdag morgen, like før revidert nasjonalbudsjett legges fram.
Hva gjør du med budsjettet som vil gjøre det lettere for folk som opplever at de sliter økonomisk?
– Nettopp at jeg ikke lover bort eller gir veldig mye penger til veldig mange gode formål, selv om det hadde vært hyggelig. For det viktigste med dette reviderte budsjettet er å holde orden i norsk økonomi. Da kan vi bidra til at prisstigningen fortsatt går ned, slik at lønningene fortsatt kan vokse mer enn prisene og holde arbeidsløsheten lav.
Høyere lønnsvekst enn prisvekst
– Det at folk får mer lønnsvekst enn prisene vokser og at mange er i jobb, det er de to viktigste tingene vi gjør for at folk kan være trygge i sin privatøkonomi.
Han understreket at dette er en revisjon av det budsjettet regjeringen vedtok i fjor.
– Og det var et godt budsjett, og nå skal vi bare sørge for at det blir gjennomført på en god måte.
Stoltenberg kommenterte også handlingsregelen. Oljepengebruken øker fra 460 milliarder kroner i høstens budsjett til 542 milliarder i årets budsjett.
Bruker kun avkastningen
– Jeg sier ofte at vi bruker oljepenger, sannheten er at vi egentlig ikke bruker oljepenger. Vi har brukt null oljekroner siden 2001-handlingsregelen. Det vi bruker er finansinntekter, avkastningen av oljeinntektene vi har spart. Så lenge vi holder oss innenfor det, så kan dette fondet vare evig.
Stoltenberg sier handlingsregelen er en god regel.
– Så må vi praktisere den og passe på at vi holder temperaturen på riktig nivå i økonomien fra år til år.
– Vi har lyktes med det som var hovedhensikten med handlingsregelen, og det er at de store olje- og gassinntektene som Norge har, kommer det norske folk til gode gjennom at vi bruker dem på ting som er bra for folk, enten det er skole, helse, sykehus og veier, og mange andre gode ting, sier finansministeren.
Men vi skal bruke dem på en måte som gjør at det som var en ikke-fornybar ressurs, olje i bakken, blir en evigvarende fornybar ressurs, nemlig aksjer og finansformue plassert i utlandet, understreker han.
Estland sier de forsøkte å borde skip i Russlands «skyggeflåte»
Se artikkelDen estiske marinen forsøkte tirsdag å borde et tankskip koblet til den russiske skyggeflåten i Østersjøen, men det skal ha nektet å samarbeide.
Skipet ble derfor eskortert til en russisk havn isteden, opplyser den estiske marinen torsdag. Skipet er sanksjonert av Storbritannia ettersom det blir vurdert å seile under falskt flagg.
Tankskipet Jaguar befant seg nær øya Naissaar utenfor Tallinn da den estiske marinen tok kontakt over radio tirsdag ettermiddag. Ettersom skipet seilte «uten nasjonalitet,» hadde Estland plikt til å verifisere fartøyets dokumenter og juridiske status, opplyser kommandør Ivo Värk i en epost til Reuters.
Skyggeflåten er en betegnelse på fartøyer Russland bruker for å omgå internasjonale sanksjoner. Skipene er normalt ikke regulert eller forsikret av ordnære vestlige selskaper.
BBC: Nottingham Forest-spiss ute av kunstig koma
Se artikkelTaiwo Awoniyi (27) har våknet fra kunstig koma, melder BBC. Tidligere i uken ble Nottingham Forest-angriperen hasteoperert for en alvorlig skade i mageregionen.
Ifølge den britiske kringkasterens opplysninger kom Awoniyi til sykehuset med en sprukket tarm.
Han ble tirsdag lagt i kunstig koma etter å ha gjennomført første del av operasjonen dagen før. Onsdag ble den siste operasjonen fullført, og deretter startet oppvåkningen.
Awoniyi fikk skadene da han kolliderte med stolpen i Forests 2-2-kamp mot Leicester i Premier League søndag. Daily Mail og flere andre medier i England har skrevet at situasjonen kunne vært livstruende, men omfanget ble først oppdaget dagen derpå.
Awoniyi kastet seg fram i et forsøk på å nå et innlegg fra Anthony Elanga og krasjet med stolpen. Han fikk behandling i flere minutter, og så kom han inn på banen igjen og var tydelig preget.
Forest hadde allerede gjort bytter ved tre anledninger i kampen, så manager Nuno Espírito Santo hadde ikke mulighet til å erstatte ham.
At Awoniyi kom inn på banen igjen, var bakgrunnen for konflikten som oppsto på banen i etterkant. Da havnet Santo og klubbens eier Evangelos Marinakis i en synlig krangel.
Marinakis opplyste senere at han var frustrert over skaden og «støtteapparatets feilvurdering». Nottingham Forest har åpnet en intern etterforskning av episoden.
Awoniyi forholdt seg for det meste rolig på gresset etter at han kom inn igjen i overtiden.
Foreslår ny periode for Telenor-styreleder
Se artikkelValgkomiteen for styret i Telenor ASA har foreslått gjenvalg av Jens Petter Olsen som styreleder. Også nestleder Gyrid Skalleberg Ingerø foreslås gjenvalgt. Ottar Ertzeid foreslås også gjenvalgt som styremedlem.
I tillegg til disse foreslår komiteen å velge to nye medlemmer av styret for to år: Marianne Dahl og Mats Granryd. Marianne Dahl vil i så fall erstatte Nina Bjornstad og Mats Granryd er nominert til å erstatte Jan Geldmacher. Marianne Dahl er født i 1974 og er dansk statsborger med erfaring fra blant annet Boston Consulting Group og sist Microsoft. Mats Granryd er svensk og nok mest kjent for å ha ledet GSMA i en årrekke.
Om forslagene tas til følge, vil styret i Telenor ASA ha ti medlemmer, inkludert tre som representerer de ansatte.
Rekordomsetning for Nofence – virtuelle gjerder for beitedyr
Se artikkelDet helnorske Agri-tech selskapet Nofence rapporterer om en rekordomsetning på 200 millioner kroner i 2024. En økning på nesten 70 prosent fra året før. Selskapet leverer virtuelle gjerdesystemer for beitedyr og har vekst i alle markedene de opererer i : Norge, Storbritannia, Irland, Spania og USA, melder de selv i en pressemelding, skriver Norsk Landbruk.
– Vi opererer i et marked med et enormt potensial. Virtuelle gjerder har for lengst gjort sitt inntog i norsk landbruk. Ved å slippe å sette opp fysiske gjerder og vedlikeholde disse, kan store beitearealer utnyttes på en helt annen måte. Samtidig får dyrene en helt annen frihet til å bevege seg i naturen. Driften blir enklere, mer effektiv og dermed mer lønnsom. Dette er universelt for hele verdensmarkedet, sier Joachim Kähler, CEO i Nofence.
Det er ikke bare landbruksnæringa som nyter godt av den norske beiteteknologien. På Sunnmøre sørger Nofence-teknologien for at frittgående geiter beiter og holder vegetasjonen nede i Arena Overøye alpinanlegg. I Færder Nasjonalpark på Tjøme, har geiter med Nofence-klaver jobben med å holde vegetasjonen nede slik at det flotte naturområdet forblir tilgjengelig for turister og fastboende, skriver Nofence.
Vodafone tester koniske 5G-antenner i tunneler
Se artikkelSvært mange pendlere vet at mobildekningen i tog er dårlig mange steder. Særlig tunneler er vanskelige å dekke med radiosignaler. Vodafone Tyskland tester ut en ny type koniske antenner som støtter mange ulike frekvensbånd. Målet er mer stabil 5G-dekning i tunneler.
Selskapet har satt inn fem slike antenner i den 1400 meter lange tunnelen Arlinger nær Pforzheim, med forbedret mobildekning som resultat. Leverandør av antennene er Ericsson. Den koniske formen gjør antennene robuste mot de kraftige vindene tog og biler skaper. Rystelsene kan nemlig endre ytelsen til antenner.
Antennene støtter både 4G- og 5G-frekvenser samtidig, skriver Mobile Europe.
Vil bruke lyktestolper som basestasjoner i mobilnettet
Se artikkelTelefonica Deutschland og 5G Synergiewerk har startet en nasjonal utvidelse av et prosjekt for å benytte gatelys til å øke mobildekningen i urbane områder og ved turistområder. Prosjektet startet i Frankfurt, Köln og Wurzburg, og erfaringene herfra tas videre.
Operatøren sier prosjektet vil utvide mobildekningen og øke kapasiteten i travle områder med master som knapt vil være synlige på gateplan, skriver Mobile World Live.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
