Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
EU-kommisjonen vil ha tollavtale med USA – Trump sier nei
Se artikkelEUs handelssjef sier de vil jobbe for å lande en avtale med USA etter at Donald Trump har varslet 50 prosent toll på EU-varer. Trump sier nei til en avtale.
– Vi er ikke ute etter en avtale, svarte Trump fredag kveld på spørsmål om det er aktuelt å inngå en avtale.
EU-kommisjonen har imidlertid en helt annen innstilling. EUs handelskommissær Maros Sefcovic sa sent fredag kveld at EU-kommisjonen er klar for å få på plass en avtale.
– Handel mellom USA og EU må drives av gjensidig respekt, ikke trusler, sa Sefcovic, som beskriver handelen mellom partene som «enestående».
Sefcovic advarer samtidig om at de er forberedt på å forsvare EUs interesser.
Totalt uakseptabelt
EU-toppens kommentarer kommer etter at han fredag ettermiddag snakket med sin amerikanske kollega Jamieson Greer og USAs handelsminister Howard Lutnick.
Trump foreslo tidligere fredag å innføre en 50 prosent toll på alle varer fra EU. Den amerikanske presidenten kalte handelsunderskuddet USA har mot EU «totalt uakseptabelt,» og anslo det til å være 250 millioner dollar i året. Ifølge amerikanske myndigheter er tallet imidlertid på rundt 235 milliarder i året.
Videre gjentok han en påstand han har kommet med også tidligere om at EU ble dannet for å utnytte handel fra USA.
Trump har senere åpnet for at han kan vurdere en pause i tollsatsene dersom europeiske selskaper flytter produksjonen sin til USA.
Myrseth: Ødeleggende
Trumps forslag om en EU-toll vekket sterke reaksjoner og fikk også konsekvenser på børsene rundt om i verden.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mener Trumps utspill er ødeleggende for økonomisk vekst.
– Dette illustrerer den usikkerheten som rår nå, og at uroen ikke er over. Og det gjør at mange setter sine planer på vent, noe som er ødeleggende for økonomisk vekst, sier hun i en uttalelse til NTB.
– Det er en prøvelse for norske bedrifter å håndtere disse svingningene, og regjeringen gjør det vi kan for å sikre norske arbeidsplasser i handelskrigen, sier Myrseth videre.
Ingen vinnere
Myrseths vurderinger støttes av Tyskland.
– Jeg mener at denne type toll ikke kommer noen til gode, og at det i stedet vil være skadelidende for økonomisk vekst i begge markedene, sier utenriksminister Johann Wadephul.
Han sier at det er EU-kommisjonen som må svare USA, men at Tyskland, som er verdens tredje største økonomi bak USA og Kina, fortsatt håper at forhandlinger kan føre fram.
– Tollkonflikt har ingen vinnere. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at EU-kommisjonen oppnår en fremforhandlet løsning med USA. Toll skader USA og EU i like stor grad. Vi trenger mer handel, ikke mindre, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Kraftig børsfall
Børsene i Europa falt nesten 3 prosent umiddelbart etter Trumps melding.
CAC 40-indeksen i Paris falt rundt 2,8 prosent, mens DAX 30 i Frankfurt falt rundt 2,5 prosent. Begge børsene ristet av seg noe av sjokket, men endte likevel ned henholdsvis 1,73 prosent og 1,43 prosent.
Hovedindeksen på Oslo Børs reagerte på nyheten med et tydelig fall, men hentet seg inn utover dagen. Indeksen endte opp 0,19 prosent.
I førhandelen i USA falt også alle de amerikanske toneangivende børsindeksene med mellom 1 og 2 prosent. Ved børsslutt sent fredag kveld norsk tid endte Dow Jones-indeksen ned 0,61 prosent. S&P 500-indeksen falt 0,67 prosent og Nasdaq endte dagen med en nedgang på 1 prosent.
Videre falt oljeprisen, og kronekursen svekket seg. Også dollaren svekket seg mot blant annet japansk yen.
Kalddusj
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 mener Donald Trumps trussel om 50 prosent EU-toll var en kalddusj.
– Wow, dette var heftige nyheter på en fredag ettermiddag. Vi bør jo egentlig ikke bli overrasket over Trumps mange krumspring, men nå har det vært noen uker der det har vært mer positive nyheter på handelsfronten, sier han i en uttalelse til NTB.
9. april kunngjorde Trump en tollpause på 90 dager, en tollpause som i utgangspunktet skulle vare til 8. juli. En tolleskalering fra 1. juni vil da komme kun 53 dager etter at pausen ble kunngjort.
15. mai kom det fram at Trump-administrasjonen ønsket å forhandle med EU om toll for å unngå handelskrig, ifølge et udatert brev sendt til EU-kommisjonen.
– Dette er en god påminnelse om uforutsigbarheten Trump representerer. I tillegg er det også en del av forhandlingene, så siste ord i denne saken er nok ikke sagt, sier Knudsen.
Trump: Ikke forhandlingstaktikk
Trump sa fredag at beslutningen om å kunngjøre 50 prosent toll på varer som USA importerer fra EU fra 1. juni, ikke er noen forhandlingstaktikk.
– Jeg er ikke på leting etter noen avtale. Men igjen, det blir ingen toll hvis de bygger fabrikker her, sa han.
Trump gjentok senere fredag uttalelser om at han mener EU har behandlet USA dårlig.
– De rottet seg sammen for å sko seg på vår bekostning, sa han.
I et innlegg på Truth Social ramser han opp det han mener er fiendtlige tiltak fra EU og beskriver Unionen som «svært vanskelig å inngå avtaler med».
– Våre samtaler med dem leder ingensteds hen. Derfor anbefaler jeg 50 prosent toll på all EU-import fra 1. juni. Hvis produktet bygges eller produseres i USA, blir det ingen toll, skrev han.
Ifølge EU var Unionens handelsoverskudd på 198,2 milliarder euro, eller 224 milliarder dollar, på varer som sendes til USA. Men EU-tall for 2023, som er de siste tilgjengelige tallene, viser at EU har et handelsunderskudd mot USA på 108,6 milliarder euro når det gjelder tjenester, noe som omfatter blant annet store amerikanske selskap som Meta, Google, Apple og Amazon.
Det er uklart om Trumps varslede toll på 50 prosent faktisk vil tre i kraft 1. juni. Trump har flere ganger tidligere truet med omfattende toll mot flere land, og senere snudd.
Trump vil ha økt fart på utviklingen av atomkraft
Se artikkelProduksjonen av kjernekraft i USA skal firedobles de neste 25 årene, fremgår det av president Donald Trumps seneste presidentordrer.
Trump signerte fredag kveld norsk tid presidentordrer for å fremskynde utviklingen av kjernekraft og gi energiministeren myndighet til å godkjenne avanserte reaktordesign og -prosjekter.
En entusiastisk president, omgitt av industriledere i Det ovale kontor, kalte atomkraft en «het industri».
– Tiden er inne for kjernekraft, og vi skal gjøre det i stort omfang, sa Trump.
– Vi har nok elektrisitet til å vinne KI-våpenkappløpet med Kina. Det vi gjør de neste fem årene knyttet til elektrisitet, kommer til å bli avgjørende for de neste 50 årene i industrien, sier innenriksminister Doug Burgum.
For å få fortgang i utviklingen av atomkraft, gir presidentordrene landets energiminister myndighet til å godkjenne avanserte reaktordesign- og prosjekter, mens det uavhengige byrået som har regulert denne oppgaven i fem tiår, fratas denne oppgaven og blir reorganisert.
Burgum mener atomkraftindustrien har stagnert og blitt kvalt av overregulering.
Trumps presidentordre fredag kommer idet etterspørselen etter elektrisitet øker som følge av oppblomstring av energisultne datasentre og KI.
Melding om 13-14-åringer som kan ha tatt overdose, opplyser politiet i Innlandet
Se artikkelPolitiet i Innlandet er sammen med ambulanse på et sted der tre ungdommer i 13-14-årsalderen kan ha fått i seg overdose av et narkotisk stoff.
– Ungdommene er ivaretatt av helse, foresatte er varslet og politiet jobber med å finne ut hva som har skjedd, skriver Ove Stian Ovrum, operasjonsleder i Innlandet politidistrikt, i en melding til pressen.
Ovrum forteller til NTB at politiet fikk melding om hendelsen klokken 19.35. Det som har skjedd har ikke sammenheng med noe arrangement eller organisert fest.
– Dette har skjedd i et boligområde, sier Ovrum.
Han har ikke detaljer om tilstanden til de tre ungdommene, som alle er gutter, men det er mulig at noen av dem kjøres til sykehus.
Trump sier han ikke er interessert i en tollavtale med EU – insisterer på 50 prosent
Se artikkelUSAs president Donald Trump sier at han ikke er interessert i å få på plass en tollavtale med EU, men åpner for lettelser om selskaper flytter til USA.
– Vi er ikke ute etter en avtale. Avtalen er på 50 prosent, sier Trump.
Han sier imidlertid at han kan vurdere en pause i tollsatsene dersom europeiske selskaper flytter produksjonen til USA.
Den amerikanske presidenten foreslo tidligere i dag å innføre en 50 prosent toll på alle varer fra EU-land.
Han varslet også at alle iPhone-telefoner som selges i USA, må være produsert i USA. Hvis ikke, blir de ilagt en 25 prosent toll. Senere fredag kveld sier han at han også vil vurdere å ilegge toll på telefoner fra Samsung og andre telefonprodusenter.
Trump har tidligere innført tollsatser på varer fra en rekke andre land, men har siden satt mange av tollsatsene på pause. I april kunngjorde han en tollpause på 90 dager på varer fra mange land.
i mai nådde USA og Kina en avtale om å sette tollsatsene på hverandres varer på pause, også dette i 90 dager.
Ukraina anklager Russland for å ha drept 268 krigsfanger
Se artikkelUkraina hevder Russland har drept 268 ukrainske krigsfanger siden krigens start i 2022, og sier de har åpnet etterforskning.
Fra Kyiv har det lenge vært hevdet at Russland har drept krigsfanger, blant dem soldater som har blitt såret eller overgitt seg på slagmarken.
Gjentatte ganger har Ukraina bedt om at en internasjonal domstol etterforsker russiske ledere og forsvarstopper for påståtte krigsforbrytelser.
I februar fastslo en FN-gruppe i Ukraina at de hadde registrert en kraftig økning i rapporterte henrettelser av ukrainske soldater som var blitt tatt til fange av russiske væpnede styrker. Da ble det vist til 79 drap siden slutten av august 2024.
Ifølge den ukrainske statsadvokaten er 57 av sakene som nå etterforskes, fra 2022, 11 fra 2023, 149 fra 2024 og 51 så langt i 2025.
– Denne økningen er knyttet til instruksjoner gitt av den russiske føderasjonens toppledelse, både politisk og militært, sier statsadvokaten.
Fra Kreml blir anklagene om krigsforbrytelser avvist, og også fra russisk side er det blitt hevdet at Ukraina har drept russiske krigsfanger. Samtidig fastslår FN at krigsfanger på begge sider er blitt utsatt for tortur og dårlig behandling gjennom de drøye tre årene har gått siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Fredag gjennomførte Russland og Ukraina den første delen av den avtalte fangeutvekslingen som omfatter 1000 krigsfanger på hver side. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skrev i en uttalelse på Telegram at det dreier seg om 390 personer, og at utvekslingen ventes å fortsette på lørdag og søndag.
Norsk Hercules-fly landet for første gang på en vei
Se artikkelFor første gang har et av det norske Luftforsvarets Hercules-fly landet på en vei. Dette skjedde som trening i Agile Combat Employment (ACE).
Det var 21. mai det norske C-130J Super Hercules-flyet med kallenavn «Frigg» landet på svenske riksvei 44 utenfor Såtenäs. Flyet var norsk, veien svensk og bak spakene satt en amerikansk major.
ACE handler om å redusere sårbarhet og øke fleksibiliteten ved å benytte alternative områder til å gjennomføre luftoperasjoner.
– En flott mulighet til å bli mer dyktig på taktisk lufttransport. Jeg vil gjerne takke det svenske flyvåpenet for at de tok imot oss og gjorde det mulig å gjennomføre denne treningen. Det var en verdifull erfaring, sier major Jay Zeigler fra USA til Forsvaret.no.
Utvekslingsflyger
Han er utvekslingsflyger fra USA og tjenestegjør integrert i 335-skvadronen på Gardermoen.
– Dette var personlig min første landing på en vei, og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, sier Zeigler.
Treningen var et svensk initiativ.
– De har gjort det før og utviklet gode prosedyrer for å ta i bruk veier til å lande forskjellige type flymaskiner – også store fly som Hercules. Vi har fått anledning til å være med og trene sammen med svenskene, som underbygger det gode samarbeidet vi har med partnere og allierte både i Norden og i Nato, sier oberstløytnant Harald Grindheim, sjef for 335-skvadronen.
Veier og strender som rullebaner
Oberstløytnanten mener at dette er veldig relevant trening.
– Det bidrar til å bygge evnen til å operere på landingsflater som ikke er en tradisjonell rullebane – som veier, strender – noe vi skal gjennomføre i Danmark senere i år – og uttørkede innsjøer, som vi har landet på tidligere i Jordan, sier Grindheim.
Luftforsvaret i både Sverige og Finland har et antall såkalte veibaser, vanlige veistrekninger som er bygget litt bredere og med noe lengre rette strekninger enn vanlig. Overflaten kan også være bygget kraftigere enn en vanlig vei. Et jagerfly som F-35 har en maksimal avgangsvekt på over 27 tonn og et C-130 Hercules mer enn 70 tonn.
Veibasene er bygget slik at militære fly kan operere selv om deres vanlige base er ødelagt av fiendtlige angrep.
Gardermobanen åpen igjen i alle spor i Lillestrøm
Se artikkelTogtrafikken på Lillestrøm stasjon var et par timer fredag kveld delvis sperret etter en hendelse i sporet.
Alle åtte sporene på Lillestrøm stasjon ble stengt som følge av hendelsen, som Bane Nor meldte om like før klokken 19.
Klokken 19.15 kom beskjeden om at trafikken delvis gjenopptas,
– Mesteparten av trafikken gjenopptas, blant annet Flytoget, men det blir likevel både innstillinger og forsinkelser. De reisende bes søke informasjon hos togselskapene, sa pressevakt Øystein Stavdal Paulsen i Bane Nor til NTB.
Klokken 21.13 oppdaterte Bane Nor trafikkmeldingen med at alle tog går igjen i Lillestrøm, men at man fortsatt må regne med forsinkelser og innstillinger.
Høyre kaller mulig norgespris-utsettelse oppsiktsvekkende
Se artikkelRegjeringens forslag om norgespris på strøm kan bli utsatt dersom systemet for å gjennomføre ordningen ikke er på plass. Oppsiktsvekkende, mener Høyre.
– Det er oppsiktsvekkende at Støre-regjeringen nå sier at alt hastverket med norgespris kan føre til at hele ordningen må utsettes, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim til TV 2.
Norgesprisen på strøm skal gi en fastpris til hus- og hytteeiere på 40 øre per kilowatt pluss moms. Ordningen skal være klar til 1. oktober, men ett forbehold i lovforslaget gjør at den datoen kanskje ikke gjelder likevel.
«Utvikling og integrasjon av systemer er tidkrevende, og det er en risiko for at systemene ikke er klare innen 1. oktober 2025. I så fall bør det tas sikte på at ordningen trer i kraft så raskt som mulig», skriver Energidepartementet i proposisjonen.
– Det er nok en spiker i kista for et forslag som ser stadig mer ut som valgflesk, enn politikk som faktisk fungerer, forteller Thorheim.
Energiminister Terje Aasland (Ap) sier han ikke er bekymret, og kaller Høyres bekymringer for «slag i løse luften».
– Vi er ikke bekymret. Vi har fremmet forslaget om norgespris slik at det kan innføres fra 1. oktober, før det blir kaldt og strømforbruket øker. Hvis Stortinget vil at folk skal få norgespris fra 1. oktober, er vi helt i rute. I lovforslaget er det naturlig å ta høyde for risikoer som kan påvirke innføringen av norgespris. Vi sitter ikke på kunnskap i dag som tilsier at innføringen vil bli forsinket.
To russiske militærfly mistenkes for å ha krenket finsk luftrom
Se artikkelTo russiske militærfly mistenkes for å ha krenket finsk luftrom fredag, ifølge Finlands forsvarsdepartement.
Hendelsen skjedde nær kysten av Borgå sør i Finland, opplyser departementet.
– Vi tar den mistenkte territoriale krenkelsen alvorlig, og en etterforskning er satt i verk, sier forsvarsminister Antti Hakkanen i en uttalelse.
Den finske grensevakten etterforsker hendelsen og varsler mer informasjon på et senere tidspunkt.
Meta kan bruke offentlig data til å trene KI, slår tysk domstol fast
Se artikkelEn domstol i Köln har gitt tek-giganten Meta medhold i ønsket om å bruke offentlig data fra EU-brukere til å trene sine KI-systemer.
Det er det tyske forbrukerrådet som har tatt saken til retten. De mener Meta bryter EUs personvernregler. Dommer Oliver Jörgens mener imidlertid at tek-giganten er innenfor lovverket.
Jörgens skriver i dommen at han mener Meta har et legitimt formål med bruken av dataene, som ikke kan oppnås på andre, mindre inngripende måter.
Det amerikanske selskapet, som eier både Facebook og Instagram, opplyste i april at de skal trene sine KI-systemer ved bruk av offentlige innlegg og kommentarer delt av voksne brukere i EUs 27 medlemsland.
Datatilsynet i Norge har oppfattet det slik at Metas plan også gjelder brukere i Norge og de andre EØS-landene. Tobias Judin, som leder den internasjonale seksjonen i Datatilsynet, uttrykte bekymring overfor NTB da planene ble kjent.
– Vi har noen bekymringer. For eksempel kan man protestere mot KI-treningen, men det gjelder bare for innhold du har lagt ut selv. Med andre ord gjelder ikke protesten når andre har lagt ut bilder av deg. Og hva hvis en voksen person har lagt ut bilder av barn? Det virker som at dette i utgangspunktet vil omfattes av KI-treningen, sa han.
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
