Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Israels forsvarsminister på vei til Washington
Se artikkelIsraels forsvarsminister Israel Katz drar til Washington D.C. onsdag kveld for å møte USAs forsvarsminister Pete Hegseth.
Iran og «og andre regionale trusler» vil være tema, samt videre strategisk samarbeid, ifølge en uttalelse fra Katz' kontor.
Det melder Times of Israel og The Jerusalem Post.
Israel skjøt ned rakett sendt fra Jemen
Se artikkelDet israelske militæret (IDF) melder at de har skutt ned en rakett avfyrt fra Jemen onsdag kveld.
Flyalarmen gikk flere steder i Israel, ifølge IDF.
Trump-administrasjonen skal være nær avtale om deeskalering mellom Israel og Syria
Se artikkelUSA sier de er nær en avtale om deeskalering mellom Israel og Syria etter israelske luftangrep mot mål i Damaskus.
– Vi tror at vi er på vei mot en reell deeskalering, sa USAs utenriksminister Marco Rubio onsdag kveld og refererte til det han omtalte som en misforståelse mellom Israel og Syria.
Rubio venter at deeskaleringen er nær forestående.
– Vi håper å se ekte fremskritt i løpet av de neste timene, sa Rubio.
Kort tid etter melder nyhetsnettstedet Axios at Trump-administrasjonen er nær en avtale om deeskalering mellom Israel og Syria, noe de har fått opplyst fra en ikke-navngitt offisiell kilde.
Det israelske militæret (IDF) bekreftet onsdag at de hadde angrepet flere militære mål i den syriske hovedstaden Damaskus.
Angrepene skjedde mens kampene mellom syriske regjeringsstyrker og væpnede drusere fortsatte i den sørlige syriske byen Sweida.
Tysk ryggsekkturist forsvant i den australske villmarken – utskrevet fra sykehus
Se artikkelEn tysk ryggsekkturist ble fredag funnet etter å ha vært savnet i tolv dager i villmarken vest i Australia. Nå er hun utskrevet fra sykehuset i Perth.
26 år gamle Carolina Wilga ble onsdag skrevet ut etter fem dager på Fiona Stanley-sykehuset i Perth, ifølge lokale medier.
Det er usikkert om Wilga blir værende i Australia, men ifølge avisen The West Australian kan det være at hun flyr hjem til Tyskland for å være med familien sin.
Wilga, som har tilbrakt de to siste årene på reise gjennom Australia, var savnet i tolv dager og utløste en stor leteaksjon i villmarken i vest i Australia. Torsdag ble bilen hennes funnet, uten tegn til 26-åringen. Hun ble først funnet av en tilfeldig forbipasserende dagen etter.
Da var hun dehydrert, utslitt og sulten, ifølge lokalt politi, og ble umiddelbart fløyet til sykehus. Utenom en skade i foten, vekttap, insektbitt og solbrenthet var Wilga imidlertid uskadet etter de tolv dagene i villmarken.
– Når du må legge på deg tolv kilo igjen, skrev hun humoristisk i sosiale medier fra sykesengen.
Wilga forklarer selv at hun mistet kontroll over bilen og rullet ned en skråning. I fallet slo hun hodet kraftig. Når hun kom seg ut av bilen var hun i en forvirret tilstand og gikk seg bort, ifølge henne selv.
Flere eksperter har undret seg over hvordan Wilga klarte å overleve i de harde kårene i den australske villmarken, med minusgrader om natten og stekende sol om dagen. Ifølge Carolina selv overlevde hun på regnvann og vann fra sølepytter, og overnattet noen netter i huler.
Parti i Netanyahus regjering trekker seg
Se artikkelDet ultraortodokse partiet Shas trekker seg fra den israelske regjeringen. De fortsetter imidlertid som støtteparti for regjeringen i parlamentet.
Partiet trekker seg fra statsminister Benjamin Netanyahus koalisjonsregjering som følge av uenigheter om verneplikt for yeshiva-studenter. En yeshiva er en skole for studier av jødiske religiøse tekster.
Shas følger dermed etter Det forente Torah-partiet (UTJ) som trakk seg tirsdag av samme grunn, og dermed har koalisjonsregjering ikke lenger flertall. Netanyahus regjering vil nå kun ha 50 av de 120 folkevalgte i Knesset.
Det ventes at partiets statsråder trekker seg torsdag morgen, ifølge The Times of Israel.
Shas, som er en viktig regjeringspartner for Netanyahu, vil likevel fortsatt være støtteparti og vil ikke aktivt søke nyvalg. Dermed sitter Netanyahu fortsatt relativt trygt.
Ultra-ortodokse jøder har lenge vært fritatt fra landets omfattende verneplikt, som i utgangspunktet innebærer minst to års plikttjeneste for alle unge. I fjor avgjorde imidlertid landets høyesterett at fritaket måtte avvikles.
De ultraortodokse partiene har hatt fortsatt fritak som betingelse for å sitte i regjering, og har lenge truet med å trekke seg.
Mann død etter trolig fallulykke i Skien
Se artikkelEn mann er bekreftet død etter en formentlig fallulykke ved en skole i Skien.
Den omkomne var en voksen mann. Han ble funnet på bakken ved skolen, melder politiet.
Mannen ble kjørt til sykehus, men livet sto ikke til å redde.
Politiet jobber med tekniske og taktiske etterforskningsskritt på stedet.
Europol: Pro-russisk hackergruppe oppløst etter aksjon
Se artikkelEn prorussisk hackergruppe er oppløst etter en koordinert Europol-aksjon som involverte tolv land. De mistenkes for dataangrep mot Ukraina og støttespillere.
Tolv land var involvert i operasjonen som førte til to pågripelser, en i Frankrike og en i Spania, opplyser EUs politiorgan Europol og Eurojust, EUs organ for samarbeid på tvers av landenes påtalemyndigheter, i en felles pressemelding.
Nettverket er kjent som NoName057 (16). Gruppen mistenkes for å stå bak en rekke angrep mot kritisk infrastruktur i Europa, som strømleverandører og kollektivtransportsystemer.
Ytterligere sju personer er etterlyst, og seks av dem antas å oppholde seg i Russland. To av dem antas å være gruppens bakmenn.
Aksjonene i tidsrommet 14. til 16. juli førte også til at store mengder datamaskiner ble beslaglagt, og mesteparten av gruppens servere og digitale infrastruktur ble mørklagt.
Angrepene har i hovedsak vært rettet mot Ukraina, men har i stadig større grad også rammet andre land. En rekke av angrepene ble gjort i Tyskland, mens også Sverige og Sveits er blitt rammet av gruppens angrep, ifølge Europol. Så sent som i slutten av juni angrep gruppen Nederland mens Nato-toppmøtet pågikk i landet, ifølge Europol.
Metoden som oftest ble brukt, var såkalte DDoS-angrep eller tjenestenektangrep. Det går ut på at angriperne sender så mange henvendelser til en nettserver at den overbelastes, og dermed kommer ingen inn på siden.
EU-kommisjonen foreslår rekordbudsjett for neste sjuårsperiode
Se artikkelKrig, konkurranse, høye energipriser og klimaendringer er bakgrunnen for at EU-kommisjonen ber om å få bruke 2000 milliarder euro i sitt neste langtidsbudsjett.
Sjuårsperioden som budsjettet skal gjelde for, strekker seg fra 2028 til 2034.
Alle EUs 27 medlemsland må enes om budsjettet for at det skal bli en realitet, og EU-kommisjonens forslag innleder det som etter alt å dømme blir to år med vanskelige forhandlinger.
Summen på 2000 milliarder euro – eller 24.000 milliarder kroner – innebærer en økning på rundt 700 milliarder euro sammenlignet med budsjettet for inneværende sjuårsperiode.
Blant annet legges det opp til en femdobling av forsvarsutgiftene, noe som betyr at sikkerhet er blant EU-kommisjonens fremste satsingsområder i årene som kommer.
Å gjøre EU mer konkurransedyktig, er også viktig for kommisjonen, som foreslår å bevilge 451 milliarder euro til et eget konkurransefond.
For stort, mener Sverige
Sveriges borgerlige regjering mener imidlertid at pengebruken er for stor.
– Riktig fokus, men uproporsjonalt. Volumet på budsjettet er altfor stort, det må ned, sier EU-minister Jessica Rosencrantz
Få land har imidlertid en like sparsommelig holdning som Sverige, men ifølge Rosenkrantz er Tyskland og Nederland på samme linje.
Men i EU-parlamentet har flere allerede gitt beskjed om at de vil ha et enda større budsjett.
– Dette budsjettforslaget etterlater ikke nok midler til kritiske prioriteringer, deriblant konkurranseevne, samhørighet, landbruk, forsvar, klimatilpasning og de investeringer som er nødvendig for en bærekraftig økonomi som fungerer for alle, heter det i en uttalelse fra to store politiske grupperinger i EU-parlamentet, EPP og S & D, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.
De viser til at deler av budsjettet må brukes til å betale ned på et stort lån som ble tatt opp for å styrke EU-landenes økonomi etter koronapandemien. Som følge av dette mener de at budsjettet i realiteten står stille.
– Større og smartere
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mener imidlertid at pengebruken øker betydelig.
– Det er det største EU-budsjettet noensinne. Det er nødvendig i lys av de utfordringene vi står overfor, sa hun på en pressekonferanse i Brussel onsdag.
– Det er et 2-billionersbudsjett for en ny æra. Det er et budsjett som passer til EUs ambisjoner, som håndterer Europas utfordringer, og som styrker vår selvstendighet. Det er større. Det er smartere. Det er skarpere, framholdt EU-lederen.
Forslaget ble samme dag lagt fram i EU-parlamentet av EUs budsjettkommissær Piotr Serafin. Her kalte han budsjettforslaget for moderne og mer fleksibelt enn tidligere.
Ukraina-fond
De siste dagene har det vært intense forhandlinger om budsjettets innhold internt i EU-kommisjonen.
Forslaget som nå er lagt fram, viser at det er satt av 300 milliarder euro til jordbruk og 218 milliarder euro til EUs minst utviklede regioner. Budsjettet inneholder også 131 milliarder euro til forsvar og romfart.
EU-kommisjonen vil dessuten bruke 100 milliarder euro på å opprette et Ukraina-fond.
– Dette er et langsiktig engasjement for at Ukraina skal komme seg igjen og gjenoppbygges, sier Serafin.
Jakter nye inntekter
Ifølge von der Leyen skal medlemslandene ikke måtte betale inn mer i avgifter til EU-kommisjonen. I stedet vil hun se etter nye inntekter til EU-kassen i form av skatter og avgifter, for eksempel på tobakk og elektronisk avfall.
Nye skatter er imidlertid omstridt, og de pleier å være svært vanskelige å få godkjent av alle EUs medlemsland.
Det nåværende budsjettet (2021–2027) tilsvarer rundt 1,1 prosent av unionens bruttonasjonalinntekt (BNI), mens forslaget for neste sjuårsperiode tilsvarer 1,27 prosent.
Økningen er likevel langt mindre enn hva blant annet Spania har krevd. Landet har ønsket seg nesten et dobbelt så stort budsjett som i inneværende periode.
Oslo Børs endte ned med røde lakseaksjer
Se artikkelHovedindeksen på Oslo Børs falt onsdag med 0,9 prosent til 1609,6 poeng.
Alle de mest omsatte aksjene på Oslo Børs onsdag endte med røde tall.
Lakseprodusenten Bakkafrost varslet tirsdag om lavere resultater framover, som er langt under analytikernes forventninger. Selskapet har virksomhet på Færøyene og i Skottland, og skylder på store problemer i Skottland, skriver E24. Selskapet falt 16 prosent onsdag.
Flere av lakseprodusentene fikk også en rød dag. Lerøy falt 1,7 prosent, Mowi 1,8 prosent, Salmar 3,7 prosent og Grieg Seafood 1 prosent.
Aker BP fortsatte fallet fra i går, og endte på 2,1 prosent nedgang. Denne uken har aksjen falt rundt 5,2 prosent.
Kongsberg Gruppen falt 2 prosent, mens Equinor falt 0,5 prosent. DNB endte ned 0,5 prosent.
I Europa steg i 16- tiden FTSE 100-indeksen i London med 0,3 prosent. Dax 30 i Frankfurt er opp 0,4 prosent mens CAC 40 i Paris er helt flat.
Nordsjøolje ble i 16-tiden handlet for 67,8 dollar per fat, ned rundt 1,5 prosent fra 60 dollar onsdag morgen.
Meteorologene bekrefter: Årets varmeste dag
Se artikkelOnsdag har ikke bare vært varm – det ble årets varmeste dag så langt.
Statsmeteorolog Haldis Berge bekrefter til VG at onsdag ble den varmeste dagen hittil i år.
I Meråker i Trøndelag ble det målt 34 grader. Det er 0,2 grader varmere enn i Sauda på lørdag.
Varmerekorden i Norge er fra 20. juni 1970 da det ble målt 35,6 grader i Nesbyen i Buskerud.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
