Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Zelenskyj: 1800 droneangrep på en uke
Se artikkelUkrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager Russland for terror etter at det ble skutt minst 1800 droner mot Ukraina på én uke.
Russland har også sendt 1200 glidebomber mot Ukraina og skutt 83 raketter mot landet, uttalte Zelenskyj på Telegram søndag.
– Russerne trapper opp terroren mot byer og kommuner for å skremme vårt folk enda mer, skriver han.
Zelenskyj roser også landets luftvern, som har klart å skyte ned mange hundre iranske Shahed-droner med spesialkonstruerte droner. Han sier han nylig hadde en rekke møter med vestlige partnere for å videreutvikle slike forsvarsdroner.
Russland har de siste ukene trappet opp angrepene på Ukraina, med flere hundre drone- og rakettangrep nesten hver natt, med flere titalls drepte sivile som resultat. Onsdag iverksatte de det største angrepet hittil i krigen, med over 700 droner. De fleste ble stanset av ukrainsk luftvern.
Macron kunngjør plan om opprustning
Se artikkelFrankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde søndag en plan om å doble forsvarsbudsjettet innen 2027, tre år tidligere enn først planlagt.
Macro viser til en mer kompleks geopolitisk virkelighet som begrunnelse for å øke tempoet i opprustingen i årene framover.
Han sier at den kraftige økningen, som kommer samtidig som Frankrike forsøker å spare inn 40 milliarder euro på budsjettet, blir betalt for med økt økonomisk virksomhet.
– Vår militære uavhengighet kan ikke skilles fra vår økonomiske uavhengighet. Dette blir finansiert ved hjelp av større aktivitet og større produksjon, sier han.
IAEA: Skyting ved atomkraftverket Zaporizjzja
Se artikkelDet internasjonale atomkraftbyrået IAEA melder om skyting lørdag i nærheten av det ukrainske atomkraftverket Zaporizjzja som er okkupert av Russland.
IAEA sier at det ble hørt hundrevis av skudd fra håndvåpen i flere omganger sent lørdag kveld i nærheten av kraftverket, og at de undersøker hva som ligger bak.
Atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina er Europas største. Det ble okkupert av Russland i mars 2022 og er for tiden ute av drift. IAEA har inspektører på plass.
Datasentre utgjør halve strømkøen hos Statnett
Se artikkelDatasenteraktører utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø hos Statnett.
Det opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.
Det er stor konkurranse om å få tilgang på kraft, og det er fullt i strømnettet mange steder i Norge. Datasentre er helt avhengig av strøm og etterspør strøm mer enn noen annen bransje.
Til sammen har datasentre 7.011 megawatt som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.
Det er 58 datasentre registrert i Norge, fordelt på 38 datasenteroperatører. Det investeres for tiden tungt i datasentre i mange land, blant annet USA.
– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.
Datasentre står for om lag 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk.
Datasentre utgjør halve strømkøen hos Statnett
Se artikkelDatasenteraktører utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø hos Statnett.
Det opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.
Det er stor konkurranse om å få tilgang på kraft, og det er fullt i strømnettet mange steder i Norge. Datasentre er helt avhengig av strøm og etterspør strøm mer enn noen annen bransje.
Til sammen har datasentre 7.011 megawatt som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.
Det er 58 datasentre registrert i Norge, fordelt på 38 datasenteroperatører. Det investeres for tiden tungt i datasentre i mange land, blant annet USA.
– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.
Datasentre står for om lag 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk.
Makspris på 1,01 kroner per kWh for strøm mandag
Se artikkelMandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,0054 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 88,07 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 3,5 øre, i Nord-Norge blir den 6,6 øre, og i Vest-Norge blir den 26,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Vest-Norge, da på -7,03 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 61,8 øre, Sørvest-Norge 76,04 øre, Midt-Norge -3,005 øre og Nord-Norge 2,3 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 98,8 øre per kWh og -25,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 45,6 øre per kWh og -7,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Bergensbanen fortsatt stengt
Se artikkelBergensbanen på strekningen mellom Voss og Evanger i Vestland er fortsatt stengt etter lørdagens strømbrudd.
Det opplyser NRK.
Reisende må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, ifølge Bane Nor.
Årsaken er problemer med strømtilførselen. Det jobbes med å rette feilen.
Lørdag ble det meldt om full stans på Bergensbanen. Et diesellokomotiv ble hentet inn for å dra togene som sto på Voss og Evanger forbi den strømløse strekningen.
Rakettkappløp blant studenter som vil skyte høyest fra norsk jord
Se artikkelOm få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Målet er å bli høyest rekkende rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord for studenter.
Raketten Heimdall er 5,8 meter lang og veier 150 kilo. Motoren har en brenntid på sju sekunder. Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.
– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.
Samtidig har også studentene i Universitetet i Stavanger nylig hatt en oppskyting. Det var raketten Phoenix 1 som ble skutt opp på Utsira i slutten av juni. Den nådde 2.600 meter.
Nå er turen klar for studentene i Trondheim og Propulse, en studentorganisasjon ved NTNU som har engasjert seg i å bygge og teste avanserte raketter.
Omkring 40 studenter ventes å ta turen ut til øyene i Tarva og oppskytingen.
Heimdall er til sammen den sjuende raketten fra denne rakett-gjengen, men altså den første som de skyter opp i Norge. Når raketten Heimdall har nådd 5.500 meter opp i lufta, utløses bremsefallskjermen. Da starter nedstigningen, mens rakettens hovedfallskjerm åpnes 500 meter over havoverflaten. Når den når vannet, skal tre flottører blåses opp for å holde raketten flytende.
– Vårt overordnede mål er å lage en rakett som vil nå verdensrommet fra norsk jord. Vi tenker at det vil kunne ta to til tre år å få til dette, men i praksis vil det nok ta litt lengre tid, innrømmer Schmidt til NTB.
Til sammen er det 70 studenter som har jobbet med raketten Heimdall. Oppskytingen er lagt til perioden 28. juli til 3. august.
Heimdall er en av æsene (gudene) i norrøn mytologi.
Billeinvasjon på Ungarns eldste bibliotek – århundrer med historie oppspist
Se artikkelUngarns eldste bibliotek, et kloster med bøker fra middelalderen, kjemper mot en billeinvasjon, hvor små biller har spist seg gjennom flere århundrer med historie.
Det 1000 år gamle Pannonhalma-klosteret står på UNESCOs verdensarvliste og huser over 400.000 bøker.
Stegobium-billene, ofte kalt apotek-biller, ble først oppdaget på en rutinemessig rengjøring av biblioteket. Man oppdaget at flere av bøkene hadde mengder med små hull i seg.
Nå fjernes over 100.000 bøker fra hyllene i et forsøk på å skjerme dem fra billeinvasjonen.
– Dette er et avansert insektangrep som er blitt oppdaget i flere deler av biblioteket. Hele samlingen regnes som infisert og må behandles samtidig. Vi har aldri opplevd en slik grad av invasjon før, sier Zsófia Edit Hajdu, som har hovedansvaret for å redde bøkene.
For å kunne gjøre det må bøkene plasseres i hermetisk forseglede plastikkposer, hvor all oksygen fjernes inni. Etter hvert dør billene, og hver bok på sjekkes nøye før de kan plasseres tilbake i hyllene.
Hajdu sier klimaendringene legger til rette for at slike billeinvasjoner skjer oftere enn før.
– Slike insekter trives i høye temperaturer. Før har vi stort sett kjempet mot fuktskader, men nå må vi vente oss stadig flere slike insektinvasjoner på grunn av global oppvarming, sier Hajdu.
Flyekspert: Flere ubesvarte spørsmål etter flystyrten i India
Se artikkelDen foreløpige granskingsrapporten etter flystyrten i India i juni, har ført til flere spørsmål enn den har gitt svar, mener en svensk flyekspert.
Fredag kom den foreløpige granskningsrapporten etter flystyrten i India 12. juni, der 260 personer omkom. Rapporten viser at drivstofftilførselen til begge motorene ble slått av bare sekunder etter avgang.
Men kan piloter slå av drivstoffet ved et uhell?
Nei, mener den svenske flyeksperten Jan Ohlsson, som mener rapporten etterlater seg flere spørsmål.
Til nyhetsbyrået TT sier Ohlsson at drivstoffregulatorene i fly må kunne slås av, for eksempel hvis landingsunderstellet ikke fungerer og man må kutte drivstoffet for å unngå gnistdannelse ved landing.
Men å slå dem av er ikke noe man gjør ved et uhell.
– Nei, det krever en fysisk handling fra en av pilotene. Han eller hun må snu seg en halv omdreining, åpne en liten luke og slå av begge regulatorene. Det krever sannsynligvis to hender, forklarer Ohlsson.
Var slått på igjen
I taleopptak fra cockpiten høres det at en av pilotene spør den andre om hvorfor han kuttet drivstoffet. Den andre piloten svarte at han ikke hadde gjort det, heter det i rapporten.
Men drivstoffet var slått på igjen ved styrten – og Ohlsson sier det må etterforskes hva som har skjedd og hvem som eventuelt slo av drivstoffet.
Det foreligger ingen endelig konklusjon i rapporten, og det er heller ikke plassert skyld for styrten. Havarikommisjonen har imidlertid ikke anbefalt videre tiltak for operatører og produsenter av flytypen Boeing 787–8 Dreamliner, noe som antyder at det ikke var tekniske problemer med motorene eller flyet.
Bare én passasjer overlevde styrten
Flyet var på vei fra Ahmedabad i Vestindia til London da det styrtet. 241 personer om bord døde, samt 19 personer på bakken. Bare én passasjer overlevde styrten. Den britiske statsborgeren er siden blitt skrevet ut fra sykehuset.
Air India bekrefter at de har mottatt den foreløpige rapporten, og sier i en uttalelse at de vil fortsette å samarbeide i etterforskningen av styrten.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
