Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Danmarks statsminister, forsvarsminister og utenriksminister skal onsdag ettermiddag holde pressekonferanse om økt satsing på det danske forsvaret.
Pressekonferansen blir innledet klokka 16 og holdes to dager etter at statsminister Mette Frederiksen bekreftet at regjeringen vil opprette et eget fond øremerket forsvarsinnkjøp.
Det er ventet at ett av temaene vil være forsvarssjefens nye rolle.
– Det blir nødt til å være forsvarssjefen som tar avgjørelsene de neste årene. Vi har ikke tid til lange politiske diskusjoner, ikke i EU, ikke i Nato og ikke i Danmark, sa Frederiksen da hun talte i Folketinget tirsdag, ifølge DR.
I tillegg til Frederiksen deltar forsvarsminister Troels Lund Poulsen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen på pressekonferansen.
DR har tidligere meldt at fondet blir på 78 milliarder norske kroner, og at rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i inneværende år, mens resten skal brukes neste år. Fondets størrelse er ikke bekreftet fra offisielt hold.
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,094 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,07 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 56,6 øre, i Nord-Norge blir den 12,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,022 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 2,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 59,8 øre, Sørvest-Norge 58,4 øre, Midt-Norge 11,4 øre og Vest-Norge 56,09 øre.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,32 kroner per kWh og 5,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 98,8 øre per kWh og 40,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Forsvaret innfører forbud mot den kinesiske appen DeepSeek på enheter eller plattformer som er tilknyttet Forsvarets tjenester.
Det kommer fram i et i dokument fra sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) oberstløytnant Ole Kristian Kristensen som Nationen har fått delvis innsyn i.
Fra før av har Forsvaret innført lignende forbud mot Tiktok og Telegram.
Dersom programmet «eller andre applikasjoner med kinesisk, russisk, eller ukjent opphav» finnes på en tjenestetelefon, må disse avinstalleres, heter det.
Formålet er å hindre spredning av gradert informasjon, men også andre opplysninger.
Forbudet gjelder alle plattformer og tjenesteenheter som «er forvaltet av Forsvaret», men det bes også om at appen heller ikke lastes ned eller brukes på private enheter.
«Nedlastning og bruk frarådes på det sterkeste», heter det i meldingen som er formidlet på organisasjonens intranett.
Også Stortinget har innført sperrer mot bruk av DeepSeek på mobiler, nettbrett og PC-er med tilgang til Stortingets informasjon og tjenester. Årsaken er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fraråder norske virksomheter å tillate DeepSeek på IT-utstyr med tilgang til arbeidsrelaterte systemer.
Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.
Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.
Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.
Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.
Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.
EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.
Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.
Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.
EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.
Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.
Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.
Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.
Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.
Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.
EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.
Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.
Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.
EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.
Også i januar økte ventetiden ved norske sykehus – ni måneder etter at «ventetidsløftet» ble innført. Det tar tid å snu utviklingen, sier helseministeren.
– Resultatet (av regjeringens politikk, journ.anm.) er at flere venter på helsehjelp, de venter lenger, flere får ikke hjelp innen den medisinske fristen, og stadig flere pasienter får faktisk ikke helsehjelp i det hele tatt. De blir avvist, sier Høyres nestleder Henrik Asheim i Stortingets spørretime onsdag.
Til tross for løfter om å få ventetiden markant ned, har de økt siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021. Senest i januar viste tall fra FHI at ventetiden for påbegynt helsehjelp var på 75 dager – en økning på 1,3 dager fra året før.
Asheim lurer på om ikke det er tid for nye tiltak for å få ned helsekøene ved norske sykehus.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er tydelig på at køene er for lange, men mener politikken må få fungere over tid.
– Det må være langsiktighet i de tiltakene vi har iverksatt. Og jeg er helt sikker på at summen av de tiltakene som nå er i gangsatt, kommer til å ha effekt.
Asheim påpeker imidlertid at regjeringen allerede har sittet i over tre år, og at det er åtte måneder siden «ventetidsløftet» ble innført.
– Ventetiden har økt med tolv dager. Politikken funker ikke, konkluderer Høyre-nestlederen
Til det kontrer helseministeren med at han synes det er «oppsiktsvekkende» av Høyre å gå hardt ut mot regjeringen når partiets motforslag kun er å øke andelen innsatsstyrt finansiering, der sykehus får betalt etter hvilken type behandling som gis.
77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.
Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
– 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.
Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.
Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.
71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.
VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).
77 prosent av befolkningen leste norske aviser daglig i 2024, ned fra 79 prosent fra året før, viser tall fra MBL. Stadig flere foretrekker video- og lydmedier.
Det viser undersøkelsen som Kantar Media har gjennomført for Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
– 77 prosent av befolkningen benytter seg hver dag av innhold fra norske aviser, og samlet når norske nettaviser daglig ut til flere i den norske befolkningen enn både Facebook, Snapchat, Youtube og Tiktok. Dette viser at de norske mediene har en solid posisjon i befolkningen og fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder nyhetskonsum, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.
Samtidig strømmer nå 74 prosent video daglig, mens 21 prosent lytter til podkast.
Lesingen av papiraviser har gått ned 8,6 prosent fra 2023. I fjor leste 23 prosent av befolkningen papiraviser daglig, en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Konsumet av papiraviser er dermed omtrent én femdel av nivået for 20 år siden.
71 prosent leser digitale aviser daglig, ned fra 73 prosent i 2023. Flest foretrekker å lese nyheter på mobilen, som står for tre fjerdedeler av den digitale bruken.
VG er det største redaksjonelle nettstedet i Norge med 1,9 millioner brukere. Deretter følger NRK (1,4 millioner), Dagbladet (1 million) og TV 2 (i overkant av 800.000).
Forsvarsmateriell har inngått avtale med amerikanske myndigheter om kjøp av ammunisjon til Hærens artillerisystem. Prislappen er ikke kjent.
Anskaffelsen gjelder banekorrigerende brannrør som gjør at Hærens artillerisystem blir mer presise og effektive, skriver Forsvarsmateriell i en pressemelding.
Rørene er av typen Precision Guidance Kit (PGK) M1156A1 og skal brukes Forsvarets 155 mm artillerisystem VIDAR.
– Norge investerer tungt i artilleriammunisjon, og dette er en av anskaffelsene vi gjør for å øke effekten av Hærens artillerisystem ytterligere. Anskaffelsen vil øke Forsvarets kampkraft og styrke vår interoperabilitet med USA og andre allierte, sier direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell.
Kjøpet er gjort i tett samarbeid med amerikanske myndigheter, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA), som er leverandør av Hærens ildledningssystem, opplyser Forsvarsmateriell.
Etter en rekke sikkerhetstruende hendelser velger politiet i Nordland å øke bemanningen ved Andøya og Evenes flystasjon.
– Vi har valgt å styrke bemanningen vår både rundt Evenes og Andøya. Dette gjør vi for å skaffe oss kunnskap nok til å vite hva det er som skjer i disse områdene, sier politimester Heidi Kløkstad i Nordland politidistrikt til TV 2.
I april i fjor ble en viktig kommunikasjonskabel inn til Evenes flystasjon forsøkt kuttet flere ganger. Til slutt klarte noen dette ved å bruke det som trolig var en vinkelsliper.
– Vi har flere saker der vi har registrert skadeverk og der det har vært villede handlinger begått av andre. Men hvem som står bak, er vanskelig å si, sier hun.
Bare i forrige uke ble det registrer 14 ulovlige dronehendelser på tre dager i de samme områdene.
Nordland politidistrikt registrerte 250 sikkerhetstruende hendelser i fjor.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen har endret seg dramatisk de siste årene. Russlands angrepskrig mot Ukraina, kombinert med økt etterretningsvirksomhet fra Russland, Kina og Iran, setter våre nasjonale sikkerhetsinteresser på prøve, sier Kløkstad.
De fleste hendelsene i fjor var på Andøya og Evenes. Nordland er spesielt utsatt for etterretningsaktivitet, ifølge politimesteren.
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.