Våre medlemmer former fremtiden. Sammen jobber vi for at samfunnet skal gripe mulighetene teknologien gir oss.
Neocloud: GPU-som-tjeneste i kamp med hyperscalere
Se artikkelIT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.
Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.
Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.
Flystreik i Frankrike – flere fly fra Norge innstilt
Se artikkelFranske flygeledere gikk ut i streik torsdag. Tre avganger fra Oslo lufthavn til Nice er innstilt onsdag, det samme er én avgang til Paris.
Til Nice gjelder dette Norwegians avgang 7.00, samt SAS-avgangene 14.15 og 16.25. Norwegians avgang 17.50 er foreløpig satt opp som normalt i Avinors oversikt.
Til Charles De Gualle-flyplassen ved Paris viser Avinors oversikt at alle avgangene til SAS, Norwegian og Air France går. Transavia France-avgangen til Paris Orly klokka 19.35 er imidlertid innstilt.
Erna Solberg presser regjeringen – foreslår 15 millioner til kunstgresstesting
Se artikkelHøyre-leder Erna Solberg kommer med en hard sklitakling mot regjeringens behandling av den store miljøomstillingen norsk fotball må gjennom.
– Dette temaet har vært diskutert i lang tid. Likevel er Støre-regjeringen som vanlig bakpå, og de kom ikke med penger til denne omstillingen i revidert nasjonalbudsjett, sier Erna Solberg til NTB.
I Høyres forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås det å sette av 15 millioner kroner i tilskuddsmidler for videre utprøving av alternativer til gummigranulat.
Norges Fotballforbund (NFF) har hittil fått 5,5 millioner kroner i året av regjeringen til å utrede alle kunstgressbanene i landet.
Det er i 2031 EUs forbud mot kjøp og salg av mikroplast trer i kraft.
Klimaministeren svarer
Fra før har regjeringen en handlingsplan for utfasing av de svarte gummikulene på trappene. Stortinget vedtok at det skulle utarbeides en handlingsplan høsten 2023.
Det ble først lovet at denne handlingsplanen skulle komme i løpet av 2024, deretter innen påske. Siste oppdatering er at regjeringen «håper å kunne presentere handlingsplanen om kort tid».
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avfeier kritikken fra Solberg.
– Det er flott at Høyre endelig engasjerer seg for å få gjort noe med miljøutfordringene som følge av bruk av gummigranulat, men her lurer jeg på om Høyre egentlig har fått med seg at vi allerede har satt av penger til utprøving av bærekraftige alternativer, sier Eriksen og viser til det årlige tilskuddet på 5,5 millioner kroner.
Milliardprosjekt
NFF har allerede søkt regjeringen om 2,4 milliarder for de neste tolv årene, hvorav halvparten skal være et ekstraordinært tiltak for å løse akutte utfordringer og utvikle bærekraftige kunstgressbaner. Den andre halvparten er driftskostnader.
Det er beregnet at kunstgressomstillingen vil koste minst 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene, hvorav 1,27 milliarder er knyttet direkte til mikroplastforbudet.
Kampen om 6 GHz-båndet fortsetter
Se artikkelTeleselskaper og wifi-leverandører lobber aktivt mot EU-regulatører – i hver sin retning – om bruk av den øvre delen av 6 GHz-båndet. Kampen står om frekvensressursene mellom 6425 MHz og 7125 MHz. Disse utpekt for mobilnett-bruk under ITUs Verdens radiokonferanse (WRC-23) i 2023. Diskusjonen nå står om frekvensene kan utnyttes av begge leire, skriver Telecom TV.
At EUs Radio Spectrum Policy Group (RSPG) nylig har publisert en rapport som drøfter spørsmålet, samt betydningen for neste generasjon mobilnett, 6G, har økt lobbyaktiviteten. Det er neppe noen overraskelse at 12 tekniske direktører i teleselskaper i Europa, inkludert Telia, oppfordrer til at mobilbransjen må få hånd om frekvensene, fordi det er «viktig for Europas økonomi og samfunn».
Like lite er det overraskende at wifi-miljøet via The Dynamic Spectrum Alliance på vegne av 58 bedrifter i et brev til EU mener wifi er sentralt for å bygge konkurransekraft i Europa. (hf)
Kosete monstre drar oppmerksomhet mot Kina
Se artikkelDe er små, lodne og har skarpe tenner. Den kinesiske leketøysprodusenten Pop Marts Labubu-monsterdukker erobret verden og tiltrukket seg ivrige folkemengder i internasjonale butikker.
– Dukkene er litt sære og stygge og veldig inkluderende, så folk kan relatere seg til dem, forteller interiørdesigner Lucy Shitova til AFP i en Pop Mart-butikk i London.
Der er fysisk salg av Labubu-dukker er midlertidig stanset på grunn av frykt for at fans kan bli voldelige i jakten på leketøyene.
De selges som regel for rundt 40 dollar, tilsvarende rundt 400 kroner, og typisk i såkalte mysteriebokser hvor kjøperen ikke vet hvilken konkrete modell de kjøper.
– Alt går viralt på grunn av sosiale medier nå. Og ja, det er kult. Det er annerledes, sier Shitova.
Internasjonal oppmerksomhet
Kinas strengt sensurerte film- og musikkindustri slitt med å tiltrekke seg internasjonale publikum. De står dermed i kontrast til nabolandene Sør-Korea og Japan, som er globalt anerkjent for sin film, popmusikk og eksklusive mote.
– Det har vært vanskelig for verdens forbrukere å oppfatte Kina som en merkevarebyggende nasjon, sier professor Fan Yang ved Universitetet i Maryland til AFP.
Kinesiske merkevarer blir ofte møtt med stereotypier om billige produkter med dårlig kvalitet.
I likhet med Labubu begynner imidlertid også designervarer som Shushu/Tong, Marchen og Songmont å få mer oppmerksomhet internasjonalt.
– Det er kanskje bare et tidsspørsmål før enda flere kinesiske merkevarer blir globalt anerkjent, sier Yang.
Gikk viralt på Tiktok
Det sosiale mediet Tiktok er utviklet av det kinesiske selskapet Bytedance, og har blitt et av de mest populære sosiale mediene i verden.
Tiktok oppgir ikke selv hvor mange brukere de har, men det anslås å være på mellom en og to milliarder globalt.
Joshua Kurlantzick ved Council on Foreign Relations (CFR) i Washington sier det sosiale mediet sannsynligvis spilte en rolle i å endre forbrukernes oppfatning av Kina.
På Tiktok finnes det over 1,7 millioner videoer om Labubu.
Labubu og myk makt
– Gjennom virale eksportvarer som Labubu gjennomgår Kina et skifte i myk makt der landets produkter og image i økende grad blir kule blant unge vestlige, sier analytiker Allison Malmsten i det Kina-baserte konsulentselskapet Daxue Consulting.
Myk makt dreier seg om evnen en stat eller aktør har til å påvirke andre gjennom kultur, diplomati og verdier, i stedet for gjennom tvang, militærmakt eller økonomiske sanksjoner.
– Jeg vet ikke hvor mye, om i det hele tatt, dette påvirker bildet av Kinas stat eller regjering, sier Kurlantzick.
Likevel forteller han at kulturell eksport kan forbedre synet på Kina som et sted hvor bedrifter kan produsere varer som kan bli populære.
– Alle vil ha det
I det minste ser Labubu ut til å fremme interesse for Kina blant den yngre generasjonen.
– Det er som et virus. Alle vil ha det, forteller den kasakhstanske trebarnsmoren Anelya Batalova til AFP i Pop Marts temapark i Beijing.
Den qatarske elleveåringen Maryam Hammadi poserte for bilder foran en gigantisk Labubu-statue.
– I landet vårt elsker de Labubu, så når de innser at Labubu kommer fra Kina vil de gjerne komme for å se de ulike typene Labubu her, sier hun.
Tidenes beste halvår for sjømat – eksport for 85 milliarder kroner
Se artikkelNorge eksporterte sjømat for 13,2 milliarder kroner i juni i år, en økning på 9 prosent fra samme periode i fjor. Det ble samtidig ny halvårsrekord.
Så langt i år er eksportverdien av norsk sjømat 85 milliarder kroner, 4,6 milliarder kroner mer enn i de første seks månedene i 2024. Det utgjør en økning på 6 prosent.
Eksporten besto i første halvår av 1,3 millioner tonn sjømat.
– Det første halvåret viser at norsk sjømateksport står sterkt, selv i møte med krevende markedsforhold og økende handelshindre, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
– At vi ser vekst i eksportverdien til sentrale markeder som USA, Kina og Storbritannia, bekrefter den høye tilliten til norske sjømatprodukter. Dette understreker robustheten i verdikjeden og verdien av effektiv markedsadgang og sjømatselskapenes langsiktige innsats i prioriterte markeder, fortsetter han.
Står støtt, og vokser
– I et halvår preget av uro og usikkerhet, så er det ekstra gledelig å se at eksporten av norsk sjømat ikke bare står støtt, men også vokser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
– Det viser hvor dyktig næringen er til å levere bærekraftig sjømat av høy kvalitet som folk over hele verden vil ha. Jeg skal fortsette det viktige arbeidet for å sikre gode rammevilkår for eksporten av norsk sjømat, uttaler hun videre i en pressemelding fra Norsk Sjømatråd.
Økning for laks
Laksen er lokomotivet i norsk sjømateksport og hadde en økning på 3 prosent målt i verdi fra første halvår i fjor. Dette drar opp verdien totalt.
– I tillegg har ørreteksporten vokst kraftig, sammen med langt mer verdifull makrell-, sild- og snøkrabbeeksport enn samme periode i fjor, sier administrerende direktør Chramer.
De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var USA, Polen og Kina. USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 38 prosent.
Det ble eksportert sjømat til totalt 151 land i første halvår, en økning på ti land.
Ti største arter
Dette er de ti største artene i eksportverdi (med endring fra i fjor i parentes):
1. Laks: 57,8 milliarder kroner (+3 prosent)
2. Torsk: 6,8 milliarder kroner (uendret)
3. Ørret: 3,5 milliarder kroner (+20 prosent)
4. Makrell: 2,3 milliarder kroner (+56 prosent)
5. Sei: 2,2 milliarder kroner (+17 prosent)
6. Sild: 2 milliarder kroner (+16 prosent)
7. Snøkrabbe: 1,4 milliarder kroner (+100 prosent)
8. Hyse: 1,2 milliarder kroner (+17 prosent)
9. Reker: 964 millioner kroner (+28 prosent)
10. Kongekrabbe: 583 millioner kroner (+70 prosent)
200 år siden utvandringen til USA – første seilas gjenskapes
Se artikkel200 år etter starten på norsk utvandring skal reisen til USA gjenskapes fra Stavanger fredag. Liv Ullmann kaster loss – og hele kongefamilien følger avreisen i kongeskipet.
– Vi ønsker å hedre de som turte å sette seg opp i en liten båt og krysse Atlanteren til et land de bare hadde hørt om, sier skipper Kjell Morten Ronæs til NTB.
4. juli 1825 seilte den relativt lille skuta Restauration fra Stavanger med 52 nordmenn om bord. Det regnes som starten på masseutvandringen fra Norge til USA.
Med en replika av originalskuta skal skipper Ronæs og hans mannskap nå krysse det store havet på samme vis som de første utvandrerne.
Avgang skjer nøyaktig på dagen 200 år etter, og jubileet markeres med brask og bram i Stavanger med et spekket program. Skuespiller Liv Ullmann og Kaizer-general Janove Ottesen skal kaste loss. De to skal for øvrig ikke være med på selve seilasen. Hele kongefamilien er også til stede og skal med kongeskipet følge skuta ut fra havnen.
– Drømmen om et bedre liv
Skuta skal deretter kopiere originalruten over havet. Men først skal de gjenskape et merkverdig øyeblikk som skjedde like etter avgang for 200 år siden.
– Vi skal innom Dusavik etter en liten time, som originalen. De måtte sette i land noen som hadde fått kalde føtter, de turte ikke likevel, sier skipper Ronæs.
Gjennom prosjektet ønsker de også å belyse paralleller mellom de norske utvandrerne til dagens situasjon i Europa og resten av verden.
– Utvandrerne søkte drømmen om et bedre liv, slik mange gjør i dag i andre deler av verden, for eksempel ved å krysse Middelhavet, sier Ronæs.
– Vi har hatt flyktninger på besøk om bord i skuta, og de blir veldig overrasket når de hører at også nordmenn en gang i tiden har vært i en litt tilsvarende situasjon som dem.
Ukjente skjebner
Replika-skuta skal etter planen ankomme New York 9. oktober, slik originalen gjorde. Den gang fikk skuta bot for å ha hatt flere passasjerer om bord enn det som var lov. Skuta skal for øvrig visstnok ha endt sine dager på den dansk-norske koloniøya St. Croix i Karibia.
Skjebnen til de 52 utvandrerne er på sin side relativt lite dokumentert, forteller historiker og professor Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger.
– Gruppen ble raskt splittet – både bosettingsmessig og religiøst, sier Østrem til NTB.
USA tilbød stor religionsfrihet og mange muligheter for et nytt liv i stadig voksende land med stort fokus på frihet. Over 800.000 nordmenn utvandret totalt. Men utvandringen forløp seg noe sporadisk i tiårene etter første seilas – og skjedde i flere bølger påvirket av norsk, amerikansk og internasjonal økonomi.
– Så kom borgerkrigen på 1860-tallet, og utvandringen flatet ut litt før det kom en ny bølge. 1882 er kjent som det store utvandringsåret, sier Østrem.
Norske slaveeiere og urfolksmøter
Østrem forteller at 200-årsjubileet har vekket til live en fornyet interesse for norske utvandrere i forsknings- og formidlingsmiljøer.
Han håper på nye forskningsperspektiver og at gamle steiner snus for å få ny informasjon om utvandrerne.
– Det fantes jo mennesker i dette landet før nordmennene kom, og nå er det økt fokus på urfolkene, samvirke med dem og hvordan disse kulturmøtene foregikk, sier Østrem, som også viser til slaveriet i USA på denne tiden:
– Det vi kanskje fortsatt venter litt på, er mer forskning på møtene mellom nordmenn og afroamerikanere. Det er en gammel diskusjon i utvandringsforskningen om norske utvandrernes holdning til slaveriet. Det ble blant annet behandlet som et teologisk spørsmål på den tiden. Det kom ulike svar, og mange var ikke særlig klare eller tydelige. Det er også dokumentert at enkelte norske innvandrere selv eide slaver.
Nobelpris-vinner Ivar Giæver er død
Se artikkelDen norsk-amerikanske vitenskapsmannen Ivar Giæver er død, 96 år gammel. Han vant sammen med to andre nobelprisen i fysikk i 1973.
Ifølge en dødsannonse i Aftenposten torsdag døde Giæver døde 20. juni i Schenectady i den amerikanske delstaten New York, hvor han bodde.
Giæver ble født i Bergen 5. april 1929, og han vokste opp på Gjøvik. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA. Giæver jobbet blant annet for General Electric.
I 1973 bli norsk-amerikaneren sammen med Leo Esaki og Brian Josephson tildelt nobelprisen i fysikk for arbeidet med elektron-tunnelering.
I 1985 ble Giæver til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole (NTH), senere NTNU.
Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, heter det i dødsannonsen.
Vy har tatt togtype ut av trafikk på grunn av dørtrøbbel
Se artikkelAlle type 72-tog er tatt ut av trafikk fram Vy vet hva som er galt med dørene på dem. Det dreier seg om tog på lokalstrekninger i osloområdet.
Kommunikasjonssjef Siv Eggen Westin i Vy bekrefter dette overfor Aftenposten.
– I det ene tilfellet kjørte toget fra stasjonen med åpen dør, og døren lukket seg etter kort tid. I det andre tilfellet åpnet døren seg før toget sto helt stille ved plattform, sier Westin.
Vy mistenker at feilen på type 72-togene skyldes problemer med koblingen som overfører signaler når to togsett er koblet sammen.
Type 72-togene er tatt ut av trafikk og erstattet av type 75 – kjent som Flirt. Disse togene er imidlertid ikke godkjent for strekningen mellom Asker og Spikkestad, og derfor er det buss for tog den siste strekningen til endestasjonen.
Det var på denne strekningen at en del reisende onsdag reagerte på at Høyres valgkampbuss var satt inn. Til VG opplyste kommunikasjonssjef Siv Eggen Westin at dette skyldes en feil.
Ifølge Østlandets Blad tok Vy ut sju togsett av typen 69CII av drift etter trøbbel med dørene på et tog mellom Nordstrand og Ljan – på linje 2.
Minst fire omkom da ferge sank ved Bali – redningsaksjon pågår
Se artikkelMange er savnet etter at en ferge med 65 personer sank ved den indonesiske øya Bali. Fire personer er så langt funnet omkommet.
Det var 53 passasjerer og 12 besetningsmedlemmer om bord i fergen, ifølge lokale redningsmannskaper. Den var på vei fra Java til Bali, en reise på rundt 50 kilometer.
Redningsmannskaper leter etter minst 38 personer etter ulykken. Det skal være krevende leteforhold med bølgehøyde opp til to meter i området. Ni båter og flere lokale fiskere deltar i søket.
29 personer er reddet. Flere av dem ble funnet bevisstløse i vannet, etter å ha ligget der i flere timer etter ulykken, ifølge politisjef Rama Samtama Putra i Banyuwangi-politiet.
Det skal ha vært 22 kjøretøy om bord på fergen, hvorav 14 lastebiler.
Forliset skjedde ved 23.20-tiden onsdag kveld lokal tid. Ulykken ble først sett av en havneansatt som varslet videre.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
