Våre medlemmer former fremtiden. Sammen jobber vi for at samfunnet skal gripe mulighetene teknologien gir oss.
Dropper Nkom agenda
Se artikkelNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har arrangert en årlig konferanse, kalt Nkom agenda, hvert år i en årrekke. I år dropper de å gjennomføre arrangementet.
– Det viktigste for oss er å være til stede der folk og bransjen møtes. Mange av oss i Nkom er så heldige å bli invitert til en rekke arrangementer i regi av andre. Derfor har vi i år valgt å ikke arrangere noe selv, sier kommunikasjonsdirektør i Nkom, Rita Lund Thune.
Hun begrunner dette med at samfunnet endrer seg raskt , og at de ser at det er behov for å møtes oftere om dagsaktuelle temaer. Til høsten vil Nkom derfor invitere til mindre og hyppigere digitale eller fysiske samlinger. (hf)
Ny nettverks-brikke lover lavere svartid i edge
Se artikkelInnatera har laget en mikrobrikke som lover både lavere energiforbruk og lavere forsinkelse i utkanten av nettverkene – edge. Ifølge IEEE Spectrum aper brikken etter måten hjernen fungerer på, noe som er litt av hemmeligheten til lavt energiforbruk.
Det nederlandske selskapet kaller brikken verdens første kommersielt tilgjengelige nevromorfiske mikrokontroller. Pulsar, som brikken heter, skal ifølge selskapet ha en forsinkelse på en hundredel av konvensjonelle prosessorer og konsumerer en femhundre del av energien når de brukes til kunstig intelligens-formål. (hf)
Neocloud: GPU-som-tjeneste i kamp med hyperscalere
Se artikkelIT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.
Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.
Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.
Erna Solberg presser regjeringen – foreslår 15 millioner til kunstgresstesting
Se artikkelHøyre-leder Erna Solberg kommer med en hard sklitakling mot regjeringens behandling av den store miljøomstillingen norsk fotball må gjennom.
– Dette temaet har vært diskutert i lang tid. Likevel er Støre-regjeringen som vanlig bakpå, og de kom ikke med penger til denne omstillingen i revidert nasjonalbudsjett, sier Erna Solberg til NTB.
I Høyres forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås det å sette av 15 millioner kroner i tilskuddsmidler for videre utprøving av alternativer til gummigranulat.
Norges Fotballforbund (NFF) har hittil fått 5,5 millioner kroner i året av regjeringen til å utrede alle kunstgressbanene i landet.
Det er i 2031 EUs forbud mot kjøp og salg av mikroplast trer i kraft.
Klimaministeren svarer
Fra før har regjeringen en handlingsplan for utfasing av de svarte gummikulene på trappene. Stortinget vedtok at det skulle utarbeides en handlingsplan høsten 2023.
Det ble først lovet at denne handlingsplanen skulle komme i løpet av 2024, deretter innen påske. Siste oppdatering er at regjeringen «håper å kunne presentere handlingsplanen om kort tid».
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avfeier kritikken fra Solberg.
– Det er flott at Høyre endelig engasjerer seg for å få gjort noe med miljøutfordringene som følge av bruk av gummigranulat, men her lurer jeg på om Høyre egentlig har fått med seg at vi allerede har satt av penger til utprøving av bærekraftige alternativer, sier Eriksen og viser til det årlige tilskuddet på 5,5 millioner kroner.
Milliardprosjekt
NFF har allerede søkt regjeringen om 2,4 milliarder for de neste tolv årene, hvorav halvparten skal være et ekstraordinært tiltak for å løse akutte utfordringer og utvikle bærekraftige kunstgressbaner. Den andre halvparten er driftskostnader.
Det er beregnet at kunstgressomstillingen vil koste minst 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene, hvorav 1,27 milliarder er knyttet direkte til mikroplastforbudet.
Kampen om 6 GHz-båndet fortsetter
Se artikkelTeleselskaper og wifi-leverandører lobber aktivt mot EU-regulatører – i hver sin retning – om bruk av den øvre delen av 6 GHz-båndet. Kampen står om frekvensressursene mellom 6425 MHz og 7125 MHz. Disse utpekt for mobilnett-bruk under ITUs Verdens radiokonferanse (WRC-23) i 2023. Diskusjonen nå står om frekvensene kan utnyttes av begge leire, skriver Telecom TV.
At EUs Radio Spectrum Policy Group (RSPG) nylig har publisert en rapport som drøfter spørsmålet, samt betydningen for neste generasjon mobilnett, 6G, har økt lobbyaktiviteten. Det er neppe noen overraskelse at 12 tekniske direktører i teleselskaper i Europa, inkludert Telia, oppfordrer til at mobilbransjen må få hånd om frekvensene, fordi det er «viktig for Europas økonomi og samfunn».
Like lite er det overraskende at wifi-miljøet via The Dynamic Spectrum Alliance på vegne av 58 bedrifter i et brev til EU mener wifi er sentralt for å bygge konkurransekraft i Europa. (hf)
Tidenes beste halvår for sjømat – eksport for 85 milliarder kroner
Se artikkelNorge eksporterte sjømat for 13,2 milliarder kroner i juni i år, en økning på 9 prosent fra samme periode i fjor. Det ble samtidig ny halvårsrekord.
Så langt i år er eksportverdien av norsk sjømat 85 milliarder kroner, 4,6 milliarder kroner mer enn i de første seks månedene i 2024. Det utgjør en økning på 6 prosent.
Eksporten besto i første halvår av 1,3 millioner tonn sjømat.
– Det første halvåret viser at norsk sjømateksport står sterkt, selv i møte med krevende markedsforhold og økende handelshindre, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
– At vi ser vekst i eksportverdien til sentrale markeder som USA, Kina og Storbritannia, bekrefter den høye tilliten til norske sjømatprodukter. Dette understreker robustheten i verdikjeden og verdien av effektiv markedsadgang og sjømatselskapenes langsiktige innsats i prioriterte markeder, fortsetter han.
Står støtt, og vokser
– I et halvår preget av uro og usikkerhet, så er det ekstra gledelig å se at eksporten av norsk sjømat ikke bare står støtt, men også vokser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
– Det viser hvor dyktig næringen er til å levere bærekraftig sjømat av høy kvalitet som folk over hele verden vil ha. Jeg skal fortsette det viktige arbeidet for å sikre gode rammevilkår for eksporten av norsk sjømat, uttaler hun videre i en pressemelding fra Norsk Sjømatråd.
Økning for laks
Laksen er lokomotivet i norsk sjømateksport og hadde en økning på 3 prosent målt i verdi fra første halvår i fjor. Dette drar opp verdien totalt.
– I tillegg har ørreteksporten vokst kraftig, sammen med langt mer verdifull makrell-, sild- og snøkrabbeeksport enn samme periode i fjor, sier administrerende direktør Chramer.
De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var USA, Polen og Kina. USA hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 38 prosent.
Det ble eksportert sjømat til totalt 151 land i første halvår, en økning på ti land.
Ti største arter
Dette er de ti største artene i eksportverdi (med endring fra i fjor i parentes):
1. Laks: 57,8 milliarder kroner (+3 prosent)
2. Torsk: 6,8 milliarder kroner (uendret)
3. Ørret: 3,5 milliarder kroner (+20 prosent)
4. Makrell: 2,3 milliarder kroner (+56 prosent)
5. Sei: 2,2 milliarder kroner (+17 prosent)
6. Sild: 2 milliarder kroner (+16 prosent)
7. Snøkrabbe: 1,4 milliarder kroner (+100 prosent)
8. Hyse: 1,2 milliarder kroner (+17 prosent)
9. Reker: 964 millioner kroner (+28 prosent)
10. Kongekrabbe: 583 millioner kroner (+70 prosent)
200 år siden utvandringen til USA – første seilas gjenskapes
Se artikkel200 år etter starten på norsk utvandring skal reisen til USA gjenskapes fra Stavanger fredag. Liv Ullmann kaster loss – og hele kongefamilien følger avreisen i kongeskipet.
– Vi ønsker å hedre de som turte å sette seg opp i en liten båt og krysse Atlanteren til et land de bare hadde hørt om, sier skipper Kjell Morten Ronæs til NTB.
4. juli 1825 seilte den relativt lille skuta Restauration fra Stavanger med 52 nordmenn om bord. Det regnes som starten på masseutvandringen fra Norge til USA.
Med en replika av originalskuta skal skipper Ronæs og hans mannskap nå krysse det store havet på samme vis som de første utvandrerne.
Avgang skjer nøyaktig på dagen 200 år etter, og jubileet markeres med brask og bram i Stavanger med et spekket program. Skuespiller Liv Ullmann og Kaizer-general Janove Ottesen skal kaste loss. De to skal for øvrig ikke være med på selve seilasen. Hele kongefamilien er også til stede og skal med kongeskipet følge skuta ut fra havnen.
– Drømmen om et bedre liv
Skuta skal deretter kopiere originalruten over havet. Men først skal de gjenskape et merkverdig øyeblikk som skjedde like etter avgang for 200 år siden.
– Vi skal innom Dusavik etter en liten time, som originalen. De måtte sette i land noen som hadde fått kalde føtter, de turte ikke likevel, sier skipper Ronæs.
Gjennom prosjektet ønsker de også å belyse paralleller mellom de norske utvandrerne til dagens situasjon i Europa og resten av verden.
– Utvandrerne søkte drømmen om et bedre liv, slik mange gjør i dag i andre deler av verden, for eksempel ved å krysse Middelhavet, sier Ronæs.
– Vi har hatt flyktninger på besøk om bord i skuta, og de blir veldig overrasket når de hører at også nordmenn en gang i tiden har vært i en litt tilsvarende situasjon som dem.
Ukjente skjebner
Replika-skuta skal etter planen ankomme New York 9. oktober, slik originalen gjorde. Den gang fikk skuta bot for å ha hatt flere passasjerer om bord enn det som var lov. Skuta skal for øvrig visstnok ha endt sine dager på den dansk-norske koloniøya St. Croix i Karibia.
Skjebnen til de 52 utvandrerne er på sin side relativt lite dokumentert, forteller historiker og professor Nils Olav Østrem ved Universitetet i Stavanger.
– Gruppen ble raskt splittet – både bosettingsmessig og religiøst, sier Østrem til NTB.
USA tilbød stor religionsfrihet og mange muligheter for et nytt liv i stadig voksende land med stort fokus på frihet. Over 800.000 nordmenn utvandret totalt. Men utvandringen forløp seg noe sporadisk i tiårene etter første seilas – og skjedde i flere bølger påvirket av norsk, amerikansk og internasjonal økonomi.
– Så kom borgerkrigen på 1860-tallet, og utvandringen flatet ut litt før det kom en ny bølge. 1882 er kjent som det store utvandringsåret, sier Østrem.
Norske slaveeiere og urfolksmøter
Østrem forteller at 200-årsjubileet har vekket til live en fornyet interesse for norske utvandrere i forsknings- og formidlingsmiljøer.
Han håper på nye forskningsperspektiver og at gamle steiner snus for å få ny informasjon om utvandrerne.
– Det fantes jo mennesker i dette landet før nordmennene kom, og nå er det økt fokus på urfolkene, samvirke med dem og hvordan disse kulturmøtene foregikk, sier Østrem, som også viser til slaveriet i USA på denne tiden:
– Det vi kanskje fortsatt venter litt på, er mer forskning på møtene mellom nordmenn og afroamerikanere. Det er en gammel diskusjon i utvandringsforskningen om norske utvandrernes holdning til slaveriet. Det ble blant annet behandlet som et teologisk spørsmål på den tiden. Det kom ulike svar, og mange var ikke særlig klare eller tydelige. Det er også dokumentert at enkelte norske innvandrere selv eide slaver.
Beslagla ubemannet narkoubåt med Starlink-antenne
Se artikkelDen colombianske marinen beslagla onsdag for første gang en ubemannet narkotikaubåt i Det karibiske hav.
Beslaget ble kunngjort av marinens øverstkommanderende, admiral Juan Ricardo Rozo, på en pressekonferanse.
Det ble ikke funnet narkotika om bord, men marinen og vestlige sikkerhetskilder opplyser til nyhetsbyrået AFP at fartøyet skulle «prøves ut av et kartell».
Ubåten var utstyrt med en Starlink-antenne. På spørsmål om fartøyet ble brukt med hjelp av Starlink, sier en talsperson for marinen at fartøyet «hadde den teknologien, men at de fortsatt studerer hvordan det fungerer».
Narkotikakartellene i Sør- og Mellom-Amerika har økt bruken av ubåter som er vanskelige å oppdage, vanligvis med mannskap om bord, for å smugle kokain over Atlanterhavet og Stillehavet.
I november i fjor ble det funnet fem tonn colombiansk kokain på en ubåt som ble beslaglagt på vei til Australia.
Måtte stenge rullebanen på Bergen lufthavn på grunn av drone
Se artikkelOnsdag kveld ble en drone observert like sør for Bergen lufthavn. Det førte til at rullebanen ble stengt en kort periode.
Det melder Bergens Tidende.
– Det er 5 kilometer forbudssone for droner rundt flyplassen, og dronen var innenfor sonen, opplyser operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt på politiloggen.
Dronen ble observert i luften like sør for Bergen lufthavn klokken 20.40.
Noe senere fikk politiet kontroll på både dronen og føreren.
I en kortere periode, fra dronen ble oppdaget til politiet fikk kontakt med føreren, ble rullebanen på flyplassen stengt.
En mann i 20-årene blir anmeldt og dronen er beslaglagt, opplyser Rebnord.
USA kaller Irans IAEA-stans uakseptabel
Se artikkelUSA tordner mot Irans beslutning om å stanse samarbeidet med FNs atom-vaktbikkje IAEA.
Irans president Masoud Pezeshkian meddelte nyheten om bruddet onsdag.
– Uakseptabelt, sier talskvinne Tammy Bruce for amerikansk UD onsdag.
– Vi velger å bruke ordet uakseptabelt om at Iran valgte å stanse samarbeidet med IAEA, på et tidspunkt der det hadde vært mulig å endre kurs og velge veien til fred og velstand, sier Bruce.
Også FN uttrykker bekymring.
– Vi har sett den offisielle avgjørelsen, som unektelig vekker bekymring, sier Stephane Dujarric, talsperson for FNs generalsekretær António Guterres.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
