Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Møtte EU etter norsk ja til energidirektiver: – Kjempegod stemning
Se artikkelNorge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.
Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.
– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.
– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.
Etterslep
I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.
I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:
– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.
Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.
Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.
Lettere uten Sp
Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.
– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.
– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?
– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.
– Norge verdsatt
En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.
Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.
Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.
– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?
– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.
Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.
– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.
USA-rekord for sjømateksporten i januar
Se artikkelNorge eksporterte sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar. Ifølge Norges sjømatråd ble det satt rekord i eksporten til USA.
– Januar var preget av økte eksportvolum for laks og en solid verdivekst for flere av våre villfangede arter. I tillegg har den norske kronen svekket seg både mot dollaren og euroen sammenlignet med januar i fjor. Verdimessig var dette den beste januarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.
USA var det største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i januar, målt i verdi. Norge eksporterte fisk og skalldyr til det amerikanske markedet for 1,5 milliarder kroner, noe som utgjorde 9,7 prosent av den totale sjømateksporten i forrige måned.
– Aldri før har Norge eksportert fisk og skalldyr for så høye verdier til det amerikanske markedet som vi gjorde i januar. Det viser at også sjømat er viktig for Norge i handelen med USA, sier Chramer.
USA hadde også størst verdivekst i januar, med en økning på 428 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– USA har over tid utviklet seg til å bli et av våre viktigste enkeltmarkeder. Bare i januar solgte vi laks for over en milliard kroner til USA, noe som er ny verdirekord. Det understreker viktigheten av å ha best mulig handelsavtaler, også med USA, forklarer Christian Chramer.
Flere fjelloverganger stengt på grunn av uvær
Se artikkelFlere fjelloverganger, blant annet riksvei 7 over Hardangervidda, er natt til onsdag stengt på grunn av uvær.
Vegtrafikksentralen vest opplyser at det vil gjøres en ny vurdering av fjellovergangen over Hardangervidda klokken 7 onsdag.
Uvær har også ført til at fylkesvei 50 Aurland-Hol og riksvei 13 over Vikafjellet er stengt. For begge overgangene blir det tatt en ny vurdering klokken 8 onsdag morgen.
Også fylkesvei 53 mellom Tyin og Årdal er stengt på grunn av uvær. Her er beregnet sluttid rundt klokka 12, ifølge Vegvesenet.
Google-eierens aksje falt kraftig etter kvartalstall
Se artikkelAlphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.
Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.
I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.
Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).
– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.
Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.
Google-eierens aksje falt kraftig etter kvartalstall
Se artikkelAlphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.
Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.
I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.
Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).
– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.
Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.
Nye regler gir bedre kontroll og konkurranse i datamarkedet
Se artikkel– Dataforordningen (Data Act) skal skape et rettferdig datamarked og gi forbrukere bedre kontroll over data fra utstyr som er koblet på nett. I tillegg blir det enklere å bytte leverandør av skytjenester, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en melding.
Regelverket trer i kraft i EU den 12. september 2025 og innebærer blant annet at skytjenesteleverandører skal sikre effektivt bytte av leverandør, mer åpenhet i overføringsprosesser og fjerning av byttekostnader. Dette er viktig for å sikre effektiv konkurranse i markedet for skytjenester.
– For å styrke dataøkonomien i Norge og sikre et rettferdig marked, må myndighetene så tidlig som mulig veilede om hvordan regelverket skal forstås og håndtere mulige overlapp med andre nasjonale regler, sier Jan Gerhard Rødal, seniorrådgiver i Nkom.
Australia tillater ikke Deepseek på myndigheters enheter
Se artikkelMyndighetene i Australia har lagt ned forbud mot å installere den kinesiske språkmodellen Deepseek på deres enheter. De er bekymret for sikkerhetsrisikoen knyttet til programvarer og tjenester fra Deepseek.
Innenriksminister Tony Burke sier Deepseek representerer en uakseptabel risiko mot myndighetenes teknologi. Forbudet skal beskytte Australias nasjonale sikkerhet og nasjonale interesser, skriver Reuters.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 51,3 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 57,9 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn tirsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 57,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,061 kroner lavere enn tirsdag og 20,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 85,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 45,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 6,4 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 8,5 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,08 øre lavere enn tirsdag og 43,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 8,5 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 61,7 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 4,01 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 12,8 øre per kWh onsdag
Se artikkelI Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 17,05 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre høyere enn tirsdag og 43,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 17,05 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 5,2 øre høyere enn tirsdag og 53,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 34,8 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 8,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
