En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Vedum vil stanse offentlig støtte til fornybarlobby

    Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum krever stans i offentlig finansiering av Fornybar Norge, som han mener driver lobbyvirksomhet for dyrere strøm.

    Fornybar Norge organiserer norske kraftselskaper og andre aktører innen kraftsektoren. Vedum reagerer sterkt på at organisasjonen, ifølge ham, påvirker kraftpolitikken i retning av høyere strømpriser, skriver Klassekampen.

    – Vi mener utenlandskabler fører til høyere strømpriser i Norge. Likevel driver denne organisasjonen, som i stor grad er finansiert av offentlige midler, lobbykampanjer for slike kabler, sier Vedum til avisen.

    Mange av medlemmene i Fornybar Norge er offentlige selskaper eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.

    – De var tydelige i sin kritikk av meg da jeg gikk imot NorthConnect-kabelen, og kalte meg en «kabelpopulist». Hvorfor skal offentlige midler brukes på å påvirke politikere valgt av folket, spør Vedum.

    Han reagerer særlig på at statseide selskaper som Statkraft og Statnett er medlemmer av organisasjonen.

    – Statkraft og Statnett er eid av oss alle, og skal ikke ha andre meninger enn det de folkevalgte har bestemt. For meg er dette en prinsipiell sak.

    Se artikkel
  • Ulykke da Nord-Korea skulle avduke krigsskip

    Nord-Koreas leder Kim Jong-un var til stede da det oppsto en ulykke under avdukingen av et nytt krigsskip. Uakseptabelt, sier Kim.

    Kim så på da noe gikk galt under sjøsettingen av krigsskipet, en 5000 tonn jager, melder det statlige nyhetsbyrået KCNA.

    Det fremgår ikke fra de første meldingene hva som gikk galt, men Kim kritiserte etterpå hendelsen som «skjødesløshet» og kalte ulykken uakseptabel. Han har beordret reparasjon av det hurtiggående krigsskipet innen et partimøte som skal holdes i slutten av juni.

    Se artikkel
  • Canada vurderer å investere i bygging av nordamerikansk rakettskjold

    Canada vurderer å investere i byggingen av USAs planlagte rakettskjold Golden Dome, der våpen skal utplasseres i verdensrommet.

    USAs president Donald Trump presenterte tirsdag planer om bygging av et rakettskjold som skal hindre trusler fra Kina og Russland. Prislappen er på 175 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 1775 milliarder kroner. Trump hevdet da at Canada allerede hadde bedt om å være en del av luftvernet og at de kommer til å samarbeide om pris.

    Onsdag sa Canadas statsminister Mark Carney til journalister at Canada vurderer å investere i prosjektet. Canada har hatt samtaler på høyt nivå med USA, fortalte statsministeren.

    – Vi er klar over at vi har muligheten, hvis vi ønsker det, til å fullføre Golden Dome med investeringer i samarbeid med USA. Og det er noe som vi ser på og noe som er blitt diskutert på høyt nivå, sa han.

    Trump sa tirsdag at han håper rakettskjoldet kan være på plass innen 2029.

    Trump varslet allerede under valgkampen i fjor at han ville bygge et rakettskjold over USA. Planen er inspirert av Israels Iron Dome-system, som USA var med på å finansiere.

    Golden Dome skal ifølge Trump ta i bruk hundrevis av satellitter som skal oppdage, spore og avskjære raketter.

    – Vår teknologi er mer avansert enn Israels, sa Trump tirsdag.

    Trump sa at også Alaska, som er en del av USA, men som ligger avskåret fra resten av landet, kommer til å være omfattet av luftvernet.

    Se artikkel
  • Russland sier de har skutt ned over 370 ukrainske droner

    Russisk luftforsvar har avskåret eller ødelagt minst 376 ukrainske droner over russisk territorium i løpet av onsdag, ifølge forsvarsdepartementet i Moskva.

    Flesteparten av dronene ble skutt ned over Russlands vestlige regioner som grenser til Ukraina og den sentrale delen av Russland.

    Ifølge de siste tallene fra det russiske forsvarsdepartementet ble 77 av dronene skutt ned i tidsrommet mellom klokken 20 og 23.50 onsdag kveld.

    Moskvas ordfører Sergej Sobjanin har sendt ut en separat uttalelse der han sier at 27 droner ble skutt ned på vei mot den russiske hovedstaden. Trafikken ble midlertidig stanset på de tre største flyplassene to ganger gjennom dagen, ifølge Sobjanin.

    Ukrainas forsvar hevder at droner traff et fabrikkanlegg der det lages blant annet databrikker til russiske kampfly og raketter, i regionen Orjol.

    Se artikkel
  • SV alene om å si nei til kjernekraft i Norge

    Av partiene på Stortinget er det bare SV som nå nei til atomkraft i Norge, viser en rundspørring NRK har foretatt.

    Tidligere har alle sagt nei, men nå er SV alene om sin motstand.

    – Atomkraft er dyrt, vi har ikke gode måter å håndtere avfallet på, og Norge har hittil ikke vist at vi evner å håndtere atomavfall på en god måte, sier SVs nestleder Lars Haltbrekken til NRK.

    I løpet av årets landsmøtesesong har flere partier endret holdning til kjernekraft. Fremskrittspartiets Marius Arion Nilsen sier han er glad for holdningsendringen blant de andre partiene.

    – Frp er glade for at de andre partiene endelig ser den avgjørende rollen som kjernekraft kan spille i vårt og verdens energisystem, sier Nilsen.

    Rødt og MDG har nylig åpnet opp for kjernekraft.

    – Vi mener det er vanskelig å nå klimamålene hvis vi helt ser bort ifra kjernekraft, særlig hvis vi samtidig skal ta vare på naturen, sier Rødts Sofie Marhaug.

    Både Venstre, KrF og Høyre er positive, og ønsker at Norge skal ta en aktiv rolle innen kjernekraft. Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg for å vurdere kjernekraftens rolle fremover.

    Ellers viser det seg at ord er viktige. Kjernekraft er nemlig litt mer populært enn atomkraft, to begreper som betyr det samme. En undersøkelse fra Norsk medborgerpanel viser at 57 prosent sier ja til kjernekraft når dette ordet brukes, mens 52 prosent sier ja når begrepet atomkraft brukes.

    Se artikkel
  • Spionanklage mot svensk sildemåke fanget i Etiopia

    En sildemåke som var på vei hjem til Sverige etter å ha overvintret i sørligere strøk, anklages for å være en spion etter å ha blitt fanget i Etiopia.

    Fuglen hadde en sender på ryggen og er en del av et svensk forskningsprosjekt som kartlegger sildemåker og terner. Men senderen ble forvekslet med spionutstyr, muligens fra Egypt eller Eritrea.

    Siden ornitologen Niklas Aronsson var kontaktperson, fikk han i mars flere hundre eposter fra lokalbefolkningen i den etiopiske landsbyen der sildemåken ble fanget.

    – Jeg skrev tilbake at de burde slippe fuglen fri, at den var viktig fordi den skulle hekke. Men jeg fikk aldri noe svar, og senderen sluttet å sende, sier han til TV4 Nyheterna.

    Samtidig er det fortsatt uklart hva som skjedde med fuglen.

    Forskningsprosjektet har pågått i flere år, og rundt 150 sildemåker blitt utstyrt med sendere.

    Se artikkel
  • Open AI henter anerkjent Apple-designer i milliardavtale

    Open AI, selskapet bak Chat GPT, har ansatt Jony Ive, designeren av blant annet Apples Iphone, til å lede et nytt og storstilt prosjekt.

    Ervervelsen skjer som følge av Open AIs oppkjøp av Ives selskap IO. Avtalen er verdsatt til nesten 6,5 milliarder dollar, tilsvarende cirka 66 milliarder kroner.

    Kjøpet er det største i Open AIs historie, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

    Ifølge Open AI har selskapets administrerende direktør Sam Altman «i det stille» jobbet med Ive og firmaet hans siden 2023.

    Ive jobbet hos Apple i over to tiår og er kjent for sitt arbeid med å designe selskapets Iphone, iMac og iPad. Han forlot Apple i 2019 for å starte sitt eget selskap.

    Ive vil ikke være ansatt i Open AI, men vil forbli uavhengig med «omfattende design- og kreativt ansvar» over Open AI og IO, heter det i en uttalelse.

    Altman sier at de sammen vil skape et produkt med en kvalitet som «aldri før har eksistert» – uten å gå inn på flere detaljer. Lanseringen er ventet i 2026.

    Se artikkel
  • USA har offisielt sagt ja til lukusflyet Qatar vil gi Trump

    USA har formelt tatt imot luksusflyet som gis i gave til president Donald Trump fra den qatarske kongefamilien. Planen er at det skal erstatte Air Force One.

    Gaven ble onsdag overrakt USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Flyet fra Qatars kongefamilie er et Boeing 747-8, som ifølge ABC News også kalles et «flygende palass».

    – Forsvarsdepartementet vil sørge for at nødvendige sikkerhetstiltak og operative krav blir vurdert for et fly som skal frakte USAs president, sier sjeftalsmann for Pentagon, Sean Parnell, i en uttalelse, ifølge New York Times.

    Flyet har en verdi på 400 millioner dollar, noe som tilsvarer drøyt 4 milliarder norske kroner. New York Times har tidligere skrevet at flyet kan være den største utenlandske gaven en amerikansk regjering noensinne har mottatt.

    Gaven har vakt oppsikt, men Trump hevder at det ikke er noen etiske dilemmaer forbundet med å ta imot den. Presidenten har til og med sagt at det ville være dumt å ikke gjøre det.

    I tillegg har det også vært knyttet spørsmål til det å bruke et fly fra en fremmed makt som presidentfly, ettersom det potensielt kan utgjøre en risiko for sensitiv informasjon.

    Planen er at flyet skal brukes av Trump så lenge han er president. I dag brukes to Boeing VC-25A-fly til å fly presidenten rundt i verden. Dette er to ombygde Boeing 747-fly som har vært i bruk siden 1990, og som nå skal skiftes ut.

    Qatars kongefamilie har eid to Boeing 747-8-fly. Etter mange års forgjeves forsøk på å selge flyene ble ett av dem i 2018 gitt i gave til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

    Se artikkel
  • Tollvesenet beslagla falsk slankemedisin: – Kan få alvorlige helseskader

    Nylig beslagla tollvesenet falske pakninger med slankemedisin. Nå advarer Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mot å kjøpe ulovlige legemidler på nettet.

    – Du kan i verste fall få alvorlige helseskader av å bruke legemidler du har kjøpt fra ulovlige nettsider, sier overlege Ingrid Aas i DMP til TV 2.

    Kanalen skriver at den falske slankemedisinen som ble beslaglagt, var av typen Mounjaro. Produktet hadde svensk tekst og var svært lik den godkjente svenske pakningen.

    Ifølge TV 2 selges slike falske produktet på flere ulike nettsider, der produktene kan kjøpes uten resept.

    Også legemiddelindustrien (LMI) er bekymret.

    – Det er stor fare for å bli lurt, eller i verste fall bli alvorlig skadet hvis man kjøper legemidler fra ulovlige nettsider, sier daglig leder Sissel Lønning Andresen i Nomvec.

    Hun advarer om at det er vanskelig å vite hva produktet faktisk inneholder dersom man kjøper slankemedisiner uten resept.

    DMP minner til slutt om at det er ulovlig å få tilsendt legemidler fra utlandet, verken som gave eller netthandel. Man kan heller ikke kjøpe legemidler fra utenlandske nettapotek, selv om man har resept fra en norsk lege.

    Se artikkel
  • Vestlige allierte advarer mot russisk nettaktivitet rettet mot Ukraina-støtte

    Flere allierte, inkludert Storbritannia og USA, advarer mot en russisk, statsstøttet nettkampanje rettet mot blant annet levering av støtte til Ukraina.

    – Denne ondskapsfulle kampanjen fra Russlands militære etterretning utgjør en seriøs fare mot de utsatte virksomhetene, inkludert de som er involvert i frakt av støtte til Ukraina, sier operasjonsdirektør Paul Chichester ved Storbritannias senter for datasikkerhet (NCSC).

    Kampanjen har også hatt som mål å angripe forsvar, IT-tjenester, flyplasser, havner og sektorer for lufttrafikkstyringssystemer i flere Nato-land, ifølge NCSC.

    Uttalelsen som kom onsdag, ble utsendt fra flere allierte land, blant annet Storbritannia, Frankrike, USA og Tyskland. Der ble flere virksomheter advart og oppfordret til å ta affære for å beskytte seg selv.

    – Vi oppfordrer alle sterkt til å gjøre seg kjent med trusselen og rådene som er inkludert i uttalelsen for å bidra til å forsvare nettverkene sine, sier Chichester.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: