En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Kraftig fall for Equinor på Oslo Børs

    Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 0,53 prosent til 1,502.11 poeng onsdag. Fallet var drevet av en kraftig nedtur for Equinor-aksjen.

    Børslokomotivet Equinor falt med hele 4,2 prosent, noe som ifølge E24 tilsvarer et fall i markedsverdi på rundt 32 milliarder kroner.

    Årsaken til fallet var at Equinor onsdag la fram sine kvartalsresultater, og holdt kapitalmarkedsdag hvor det ble presentert tall og fremtidsutsikter.

    Olje- og gasskjempen la fram noe sterkere tall enn ventet, men kutter i fornybarmålene og øker satsingen på oljeproduksjonen framover.

    Equinor var som vanlig hovedindeksens mest omsatte, foran Aker BP og Nordic Semiconductor.

    Blant de øvrige større selskapene på hovedindeksen steg Aker BP med 1,7 prosent og DNB med 1,2 prosent. Både Telenor, Kongsberg Gruppen og Norsk Hydro falt, med henholdsvis 0,4 prosent, 1,2 prosent og 0,4 prosent.

    Et fat nordsjøolje ble ved børsslutt omsatt for rundt 75,2 dollar fatet, ned over 1 prosent, mens et fat amerikansk lettolje falt tilsvarende og ble solgt for i overkant av 71 dollar fatet.

    Blant de øvrige toneangivende europeiske aksjeindeksene

    CAC 40 i Paris falt med 0,5 prosent, DAX 30 i Frankfurt sto omtrent på stedet hvil, mens FTSE 100 i London steg med 0,4 prosent.

    Se artikkel
  • EUs revisjonsrett: EUs militære mobilitet er for dårlig

    EUs væpnede styrker er ikke i stand til å flytte seg raskt nok på det europeiske kontinentet, konkluderer EUs revisjonsrett (ECA) i en ny rapport.

    – Målet om å kunne flytte militært personell og utstyr raskt og sømløst innenfor og utenfor EU er ikke oppnådd, slo revisjonsrettens leder Tony Murphy fast da han onsdag presenterte rapporten.

    Med Russlands krig i Ukraina har muligheten for en militær trussel mot EU rykket nærmere.

    – Det er opplagt et stort behov for å kunne agere hurtig, sier Murphy.

    Mange problemer

    Han lister opp en rekke problemer, blant annet mangel på samarbeid og koordinering mellom EU-landene.

    Ifølge revisjonsretten er det høyst uklart hvem som skal gjøre hva, og hvem som skal koordinere det hele om det skulle oppstå en krisesituasjon.

    Enda verre er det at veier, bruer og annen infrastruktur ikke er dimensjonert for store militære forflytninger både i og mellom land.

    Det er heller ikke tatt et helhetlig grep eller bevilget nok penger for å sikre militære ruter på kryss og tvers av Europa, påpeker Murphy.

    Måtte ta omvei

    – For eksempel kunne ikke militært utstyr fra ett EU-land flyttes til en militærbase i et annet fordi brua de måtte over, bare kunne håndtere lette kjøretøyer. Til slutt måtte de ta en lang omvei, sier han.

    Slike flaskehalser må håndteres, understreker revisjonsretten.

    Se artikkel
  • Fosen-frifinnelse ankes til Høyesterett

    Statsadvokaten har valgt å anke Fosen-saken til Høyesterett. 18 aksjonister ble nylig frifunnet i lagmannsretten.

    I mars i fjor måtte 18 aksjonister møte i Oslo tingrett etter å ha nektet å betale bøtene på opptil 6000 kroner. Bøtene fikk de for å ha okkupert Energidepartementet og blokkert Finansdepartementet og Keysers gate 6 i Oslo i februar og mars i 2023.

    Demonstrasjonene rettet seg mot regjeringens manglende oppfølgning av Fosen-saken etter Høyesteretts dom i saken. Retten slo fast at etableringen av vindkraftanlegg på Fosen var i strid med menneskerettighetene fordi de krenket samenes rett til å utøve sin kultur.

    Oslo tingrett frifant aksjonistene, men påtalemyndigheten anket dommen. Også i ankesaken, som gikk i desember, ble de frifunnet. Nå har altså staten anket saken igjen.

    – Vi anker over lovanvendelsen, og det er forholdsmessigheten som skal vurderes, sier statsadvokat Stian Hermansen til NTB.

    – Skal gå gjennom anken

    I dommen fra tingretten het det at det var «verken nødvendig eller forholdsmessig å reagere med bot i saken her».

    – Saken ankes fordi den er av prinsipiell betydning, og fordi en avgjørelse i Høyesterett vil få betydning for andre saker. Så får vi se om ankeutvalget tar den inn, sier Hermansen videre.

    Advokat Olaf Halvorsen Rønning, som sammen med advokat Anne-Marie Gulichsen fra Elden advokatfirma forsvarer aksjonistene, sier de skal gå grundig gjennom anken.

    – Påtalemyndighetens anke retter seg mot rettsanvendelsen, men basert på det faktum frifinnelsen bygger på, kan jeg i utgangspunktet ikke se at det skulle være svakheter ved rettsanvendelsen, sier Rønning i en kommentar til NTB.

    Skarpe reaksjoner

    Både SV og Rødt reagerer på at staten ikke lar frifinnelsen ligge.

    – Dette er skikkelig lavmål fra staten. Staten har allerede tapt to runder. Min klare beskjed er å gi opp, sier Rødt-nestleder Sofie Marhaug i Rødt til NTB.

    – Staten ble dømt for å ha brutt samenes menneskerettigheter. Nå må de slutte å forfølge ungdommen som har jobbet for at regjeringen skal respektere dommen, sier SVs Lars Haltbrekken.

    Se artikkel
  • 20 land i Europa sammen om kunstig intelligens

    Universiteter, forskningssentre, bedrifter og tungregnesentre i 20 land skal samarbeide om kunstig intelligens i prosjektet «Open Euro LLM». Dette er et svar på dominansen innen kunstig intelligens, egentlig store språkmodeller, fra USA og Kina. Prosjektet er støttet av EU-kommisjonen under «Digital Europe»-programmet.

    Konsortiet vil bli koordinert av Jan Hajič, ved Charles universitet i Tsjekkia og Peter Sarlin ved AMD Silo AI i Finland. Målet er å bygge en familie av multispråklige store språkmodeller for kommersiell, industriell og offentlig bruk. Prosjektet baserer seg på åpen kildekode og er ment å styrke europeiske selskaper i den globale konkurransen.

    På lista over deltakere finner vi ett norsk bidrag: Universitetet i Oslo. (hf)

    Se artikkel
  • Tybring-Gjedde nekter å støtte karbonfangst på Melkøya

    Flertallet på Stortinget ønsker å stoppe elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya, men planene kan bli forpurret av den utmeldte Frp-representanten Christian Tybring-Gjedde.

    Tirsdag kom det flere forslag på Stortinget fra ulike partier om å stanse elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya, som planlegges drevet med strøm fra land. Men forslagene er avhengige av støtte fra Tybring-Gjedde, som nå møter som uavhengig representant etter å ha meldt seg ut av Frp.

    Tybring-Gjedde forteller til Klassekampen at han gjerne vil stoppe elektrifiseringen, men at han ikke vil støtte noen løsninger som inkluderer karbonfangst og lagring (CCS) på anlegget.

    Han kritiserer Equinor for å la seg presse av staten til å investere i prosjekter som ikke er økonomisk forsvarlige.

    – Det er skummelt når selskaper med store overskudd fra kjernevirksomheten blir presset av staten til å gjøre noe de selv mener ikke er lønnsomt eller fornuftig. Det fører til at overskudd sløses bort, sier Tybring-Gjedde.

    SV, Venstre og MDG krever alle at Equinor må pålegges å finansiere CCS på Melkøya dersom elektrifiseringen stoppes.

    – Vi kommer ikke til å støtte en løsning hvor man fortsetter med dagens gasskraftverk. Vi er nødt til å kutte utslippene, sier Lars Haltbrekken, klimapolitisk talsperson i SV.

    Også Venstre er tydelige på at utslippene må reduseres. MDG går lengre og vil stenge hele anlegget innen fem år, men sier de kan støtte CCS subsidiært.

    Elektrifiseringen av Melkøya ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet under forrige regjering. Nå har Senterpartiet snudd og støtter ikke lenger planene.

    Se artikkel
  • Økte antall abonnenter i Bangladesh med 2,3 millioner i 2024

    Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, hadde inntekter på 3,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2024. Ebitda før andre poster endte på 2,2 milliarder kroner og driftsresultatet på 1,2 milliarder kroner.  Sett i forhold til fjerde kvartal 2023 gikk inntektene ned 7,0 prosent. Ebitda gikk ned 13,5 prosent.

    Selskapet mistet netto 300.000 abonnenter i fjerde kvartal. I løpet av 2024 har Grameenphone økt antallet mobilkunder med 2,3 millioner. Ved årsskiftet har dermed Grameenphone ca. 84,3 millioner mobilabonnenter. Telenor eier 55,8 prosent av aksjene i Grameenphone. (hf)

    Se artikkel
  • Vest-Norge: Snittpris for strøm på 94,6 øre per kWh torsdag

    I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 94,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,71 kroner.

    Torsdagens snittpris per kWh er 43,3 øre høyere enn onsdag og 25,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen torsdag på 1,71 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,13 kroner høyere enn onsdag og 87,06 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,28 kroner.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,71 kroner, dekkes 87,1 øre.

    Minsteprisen blir på 54,3 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

    Se artikkel
  • Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,9 øre per kWh torsdag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 8,2 øre.

    Torsdagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn onsdag og 63,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen torsdag på 8,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 0,2 øre lavere enn onsdag og 76,4 øre lavere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,07 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 4,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.

    Se artikkel
  • Midt-Norge: Snittpris for strøm på 9,6 øre per kWh torsdag

    I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 11,1 øre.

    Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen torsdag på 11,1 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 5,8 øre lavere enn onsdag og 73,5 øre lavere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 27,4 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    Minsteprisen blir på 8,05 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.

    Se artikkel
  • Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh torsdag

    I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,26 kroner.

    Torsdagens snittpris per kWh er 65,5 øre høyere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen torsdag på 2,26 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,53 kroner høyere enn onsdag og 1,52 kroner høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,96 kroner.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,26 kroner, dekkes 1,36 kroner.

    Minsteprisen blir på 56,8 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

    Se artikkel

Nyheter og meninger:

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: