En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Tusk møter Støre – vil ha polsk-norsk partnerskap

    Et polsk-norsk partnerskap står på trappene når Polens statsminister Donald Tusk onsdag tar turen til Norge for samtaler med statsminister Jonas Gahr Støre.

    Men øverst på dagsordenen troner Ukraina.

    – Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer alvorlig enn på lenge, og Polen står helt sentralt i støtten til Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

    Springbrett

    Norge og Polen er fra før nære allierte og samarbeider tett på en rekke områder. Blant annet er Norge en viktig energileverandør til Polen.

    Nå vil Polen ta samarbeidet et hakk videre.

    – Besøket vil være et springbrett for å starte forberedelsene til et polsk-norsk partnerskap på energi- og klimapolitikk, opplyser presserådgiver Malgorzata Koziel-Panczyk til NTB.

    Det norske utenriksdepartementet trekker på sin side fram EØS-midlene som ett av temaene de to skal snakke om. Polen er den største mottakeren av EØS-midler fra Norge.

    Ukraina

    Da Polen overtok formannskapet i EU 1. januar, pekte de ut Ukraina-krigen som en av sine topprioriteter, ved siden av forsvar og sikkerhet under mottoet «Sikkerhet, Europa!».

    Polen er i dag det EU-landet som bruker mest på forsvar, og landet har lenge vært en av Ukrainas sterkeste støttespillere i form av både militær og sivil bistand.

    Både før og etter årsskiftet har Tusk vært høyt og lavt for å sikre mer støtte til Ukraina, med særlig fokus på de nordiske landene og Baltikum.

    Fra dansk hold ble det imidlertid nylig rettet skarp kritikk mot Norge for å være gjerrige med Ukraina-støtten, særlig i lys av at Norge har tjent hundrevis av milliarder på økt gassalg til EU som følge av krigen.

    – Kjære Norge, hvordan kan dere se dere selv i øynene, skrev storavisa Politiken på lederplass i forrige uke.

    Om Polen stiller seg bak den danske kritikken, er foreløpig ukjent.

    – Setter Norge høyt

    I en kommentar skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Maria Varteressian (Ap) at besøket er et viktig signal om at Polen setter Norge høyt.

    – Og godt er det, skriver hun.

    Norge risikerer nemlig å havne i skvis dersom det oppstår en handelskrig mellom Donald Trumps USA og EU ettersom vi ikke er en del av EUs tollunion.

    – Det er et hardt presset Europa som skal håndtere Donald Trump, som lover mer toll og mer amerikansk alenegang i internasjonal politikk. Hvis Europa feiler, vil det også ramme Norge. Det må vi ta på alvor. Da er vårt forhold til EU – representert blant annet ved det polske formannskapet – sentralt, skriver Varteressian.

    Om Støre vil bruke anledningen til å fremme Norges ønske om å bli tatt innunder EUs vinger om en tollkrig med USA skulle oppstå, er så langt uklart.

    Sist de to statsministrene møttes, var på et nordisk-baltisk toppmøte i Harpsund i Sverige.

    Se artikkel
  • Norske kommuner vil stanse vindkraft i Sverige

    Kommunene Eidskog, Kongsvinger og Aurskog-Høland vil stanse vindkraftutbygging i Sverige, skriver Dagens Næringsliv.

    Det er seks år siden sist det ble gitt vindkraftkonsesjon i Norge, men for tre norske kommuner holder det ikke å si nei til vindkraft i eget område.

    – Jeg har forståelse for at de trenger mer kraft på svensk side, men de bør se på konsekvensene for naboer. For oss er det bare ulemper, ingen fordeler, sier Eidskog-ordfører Kamilla Thue (Ap) til DN.

    For ti år siden sa kommunestyret i Eidskog enstemmig nei til vindkraft i kommunen, som siden har jobbet mot flere utbygginger på begge sider av grensen. Før jul vedtok kommunestyret også enstemmig å gå imot nye vindkraftprosjekter i Värmland.

    En FN-konvensjon krever at store utbyggingsprosjekter også må gjennomføre høringer på tvers av landegrenser i områder som blir berørt. Det har en rekke norske aktører benyttet seg av. Både de tre nevnte kommunene, Innlandet fylkeskommune og flere selskaper, organisasjoner og privatpersoner har sendt inn protester mot vindkraftprosjekter på svensk side.

    Se artikkel
  • Hegseths tidligere svigerinne hevder han var voldelig mot kona

    Senatorene som vurderer Pete Hegseth til vervet som USAs forsvarsminister, må ta stilling til en erklæring fra hans tidligere svigerinne der det hevdes at han var voldelig mot kona.

    Hegseth selv avviser påstandene. Nyhetsbyrået AP har fått tilgang til uttalelsen.

    Senatorene mottok den skriftlige erklæringen tirsdag. Den tidligere svigerinnen, Danielle Hegseth, var gift med broren til Hegseth.

    I erklæringen hevdes det at Pete Hegseth var voldelig mot sin andre kone på et nivå der hun fryktet for sin egen sikkerhet.

    Eks-svigerinnen skriver at Pete Hegseth er «uegnet» til å lede forsvarsdepartementet basert på den hun har sett og hørt. Hun gikk til FBI med påstandene i desember, men var bekymret for at de ikke skulle bli delt med senatorene som vurderer Trumps nominasjoner.

    Advokat Tim Parlatore, som representerer Hegseth, avviser påstandene på det sterkeste. Til AP sier han at erklæringen fra eks-svigerinnen er full av «gamle påstander» fra et tidligere familiemedlem med «et horn i siden til hele Hegseth-familien».

    Pete Hegseth har norske aner på begge sider av familien. Han har jobbet i Fox News siden 2014 og har blitt en framtredende skikkelse i konservative medier i USA.

    Se artikkel
  • Mani Hussaini ikke imponert over Støres strømløfter

    Stortingsrepresentant Mani Hussaini (Ap) lar seg ikke imponere over partikollega og statsminister Jonas Gahr Støres nye løfter i strømpolitikken.

    Denne uken lanserte Støre fire grep som skal gi Ap et løft i strømpolitikken: Han vil videreføre dagens strømstøtteordning, redusere momsen på nettleien, regulere kraftselskapene strengere og tilby fastprisavtaler på strøm for husholdninger.

    Tiltakene har allerede fått kritikk for å være for puslete av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og nå møter statsministeren også motstand i egne rekker.

    Hussaini, som sitter i Stortingets energikomité, sier til Klassekampen at han mener kraftpolitikken har mye å si for Arbeiderpartiets dårlige resultater på meningsmålingene.

    – Jeg mener at det norske folk ikke skal betale prisen for mislykket tysk energipolitikk. Vi er mange som føler at det er det vi gjør, når strømmen koster flere kroner, mens det er fullt i vannmagasinene våre.

    – Problemet er at Tyskland har ført en energipolitikk som har handlet om å bygge ned kjernekraft og erstatte det med vind, sol og russisk gass, sier han.

    Hussaini foreslår tre tiltak: å droppe nye utenlandskabler til Danmark, å avvise EUs fjerde energimarkedspakke og å utvide strømstøtteordningen med et lavere innslagspunkt.

    Se artikkel
  • Livstidsdømt stifter av narkonettsted benådet av Trump

    President Donald Trump har benådet Ross Ulbricht, som grunnla Silk Road, en side for salg av narkotika på det såkalte mørke nettet.

    Ulbricht ble pågrepet i 2013 og to år senere dømt til fengsel på livstid.

    Trump opplyser på sin egen tjenesten Truth Social at han snakket med Ulbrichts mor tirsdag, på den første hele dagen av den andre presidentperioden.

    – Det er en glede for meg å nettopp ha signert en full og ubetinget benådning av sønnen hennes, Ross, skriver Trump.

    – Pakket som jobbet for å dømme ham var noen av de samme galningene som var involvert i den moderne politiseringen av statsapparatet mot meg, tordner han videre.

    Trump betegner fengselsdommen mot Ulbricht som «latterlig».

    Libertarianske aktivister, som vanligvis er motstandere av straffende narkotikapolitikk, har lenge ment at etterforskerne gikk for langt i saken mot Silk Road.

    Se artikkel
  • Livstidsdømt stifter av narkonettsted benådet av Trump

    President Donald Trump har benådet Ross Ulbricht, som grunnla Silk Road, en side for salg av narkotika på det såkalte mørke nettet.

    Ulbricht ble pågrepet i 2013 og to år senere dømt til fengsel på livstid.

    Trump opplyser på sin egen tjenesten Truth Social at han snakket med Ulbrichts mor tirsdag, på den første hele dagen av den andre presidentperioden.

    – Det er en glede for meg å nettopp ha signert en full og ubetinget benådning av sønnen hennes, Ross, skriver Trump.

    – Pakket som jobbet for å dømme ham var noen av de samme galningene som var involvert i den moderne politiseringen av statsapparatet mot meg, tordner han videre.

    Trump betegner fengselsdommen mot Ulbricht som «latterlig».

    Libertarianske aktivister, som vanligvis er motstandere av straffende narkotikapolitikk, har lenge ment at etterforskerne gikk for langt i saken mot Silk Road.

    Se artikkel
  • Trump truer med toll mot EU-land

    President Donald Trump mener EU-land har behandlet USA ille, og at de må regne med å bli ilagt toll på varer som skal selges i USA.

    Tollen kommer dersom ikke EU og USA får utjevnet handelsbalansen seg imellom, ifølge USA nye president.

    – De behandler oss veldig, veldig dårlig. Så de kommer til å få toll, sa Trump på en pressekonferanse tirsdag.

    – Du kan ikke oppnå rettferdighet uten det, la han til.

    Han gjentok trusselen om 10 prosent toll på varer fra Kina – og begrunnet det med en påstand om at landet sender det syntetiske opioidet fentanyl via Mexico og Canada. For nabolandene har Trump truet med en toll på hele 25 prosent.

    Se artikkel
  • Trump er åpen for at Musk kan overta Tiktok

    President Donald Trump sier at han er åpen for at Elon Musk, hans venn og verdens rikeste mann, kan kjøpe videotjenesten Tiktok.

    Trump fikk spørsmål om dette fra journalister under en pressekonferanse i Det hvite hun på sin andre dag i embetet.

    – Jeg er åpen for det hvis han vil kjøpe, sa Trump, som også opplyste at han har samtaler med ledelsen i selskapet.

    Trump undertegnet på sin første dag i sin andre periode en presidentordre som utsetter forbudet mot den kinesisk-eide videoplattformen Tiktok i 75 dager.

    Forbudet er allerede lovfestet etter at det ble godkjent av høyesterett dagen før Trump ble tatt i ed, men Trump har bedt USAs justisdepartement om å ikke håndheve loven de kommende 75 dagene.

    Moderselskapet ByteDance fikk i frist til 19. januar å selge Tiktok, noe som ennå ikke er gjort. Trump har tidligere sagt at han ønsker at USA skal ha en eierandel i plattformen.

    – Jeg kunne tenke meg at USA går inn i et joint venture med 50 prosent eierskap i selskapet, skrev Trump på sin egen plattform Truth Social.

    Begrunnelsen for Tiktok-forbudet var påstander om at Kina kan benytte appen som et redskap for å spionere. Bytedance har avvist dette.

    Se artikkel
  • Trump er åpen for at Musk kan overta Tiktok

    President Donald Trump sier at han er åpen for at Elon Musk, hans venn og verdens rikeste mann, kan kjøpe videotjenesten Tiktok.

    Trump fikk spørsmål om dette fra journalister under en pressekonferanse i Det hvite hun på sin andre dag i embetet.

    – Jeg er åpen for det hvis han vil kjøpe, sa Trump, som også opplyste at han har samtaler med ledelsen i selskapet.

    Trump undertegnet på sin første dag i sin andre periode en presidentordre som utsetter forbudet mot den kinesisk-eide videoplattformen Tiktok i 75 dager.

    Forbudet er allerede lovfestet etter at det ble godkjent av høyesterett dagen før Trump ble tatt i ed, men Trump har bedt USAs justisdepartement om å ikke håndheve loven de kommende 75 dagene.

    Moderselskapet ByteDance fikk i frist til 19. januar å selge Tiktok, noe som ennå ikke er gjort. Trump har tidligere sagt at han ønsker at USA skal ha en eierandel i plattformen.

    – Jeg kunne tenke meg at USA går inn i et joint venture med 50 prosent eierskap i selskapet, skrev Trump på sin egen plattform Truth Social.

    Begrunnelsen for Tiktok-forbudet var påstander om at Kina kan benytte appen som et redskap for å spionere. Bytedance har avvist dette.

    Se artikkel
  • Børsoppgang på første handelsdag under Trump

    På den første handelsdagen etter Donald Trumps presidentinnsettelse pekte pilene oppover på den amerikanske børsen. Industriindeksen Dow Jones steg 1,2 prosent.

    Den bredere S&P 500-indeksen gikk opp 0,9 prosent, mens teknologitunge Nasdaq fikk en oppgang på 0,6 prosent.

    Selskaper som Nvidia og Amazon steg rundt 2 prosent. Blant taperne var Apple, som falt over 3 prosent, og Tesla, med en nedgang på 0,6 prosent.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: