En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt. Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Milliardunderskudd på driften for SAS

    SAS endte med et driftsresultat på minus 2,11 milliarder svenske kroner i forrige regnskapsår. Resultatet før skatt ble et overskudd på 1,74 milliarder.

    Overskuddet, som tilsvarer drøyt 1,8 milliarder norske kroner med dagens kurs, kommer fram i flyselskapets årsrapport for 2023/24, skriver E24. I foregående regnskapsår endte driften med et underskudd på 2,7 milliarder svenske kroner, mens resultatet før skatt ble på minus 5,5 milliarder.

    – Våre økonomiske resultater forbedret seg, og passasjertallene vokste i fjor, men restruktureringsprosessene i USA og Sverige hadde en betydelig innvirkning på kostnadene. Driftsresultatet er derfor ikke representativt for vår løpende drift, skriver selskapet i en kommentar til årsregnskapet.

    Omsetningen endte på 45,9 milliarder svenske kroner, opp fra drøyt 42 milliarder året før. SAS har forskjøvet regnskapsår, og det seneste resultatet gjelder perioden november 2023 til oktober 2024.

    Årsregnskapet er det første som legges fram etter at en domstol i Stockholm i juli godkjente en rekonstruksjonsplan med innhenting av ny kapital og sletting av deler av gjelden. Et konsortium bestående av kapitalfondet Castlelake, luftfartskonsernet Air France-KLM, Lind Invest og den danske staten gikk inn med 13,2 milliarder svensker kroner.

    SAS ble da tatt av børs og de gamle aksjonærene ble tvangsinnløst.

    Se artikkel
  • Avinor: Turistvekst i fjerde kvartal

    Utenlandstrafikken bidro til passasjervekst i fjerde kvartal, og i 2024 passerte Avinors driftsinntekter for første gang 12 milliarder kroner.

    Til sammen reiste 51,4 millioner passasjerer via norske lufthavner i 2024, som er en økning på 4,8 prosent sammenlignet med året før.

    I fjerde kvartal reiste 12,5 millioner passasjerer via lufthavnene, en økning på 5,7 prosent fra fjerde kvartal i 2023. Det er utenlandstrafikken som er hovedårsaken til passasjerveksten, opplyser selskapet i en pressemelding.

    For fjerde kvartal var passasjerveksten for utenlandstrafikk 9,8 prosent, mens innenlandstrafikken økte med 3,2 prosent.

    I 2024 utgjorde Avinors samlede driftsinntekter over 12 milliarder kroner. Justert inntektsvekst i 2024 sammenlignet med 2023 var på 7,5 prosent for fjerde kvartal.

    Se artikkel
  • EU vurderer å bruke koronamidler på forsvar

    EU vurderer muligheten for å omdirigere 93 milliarder euro i ubrukte koronamidler til forsvarsindustrien.

    Det skriver Financial Times onsdag.

    EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skal ha nevnt muligheten på et møte i partigruppa EPP tirsdag, ifølge fire ikke navngitte kilder.

    Forslaget kommer som en følge av stadig tydeligere signaler fra USA om at de militært vil trekke seg ut av Europa og i tillegg kappe Ukraina-støtten.

    EU anslår at det er behov for minst 500 milliarder euro det neste tiåret for å finansiere unionens militære behov.

    I 2021 vedtok EU-landene å ta opp et felles lån på over 800 milliarder euro til gjenoppbygging etter covid-pandemien. 93 milliarder av disse er altså ennå ikke brukt.

    Se artikkel
  • Tunnel får flere hundre kilometer med datakabel

    Vegvesenet har lyst ut kontrakten på levering av elektro til den kommende Rogfast-tunnelen på E39 nordvest for Stavanger. Det er den største elektrokontrakten Vegvesenet har lyst ut noen sinne, og det vises ikke minst på mengden fibekabel som skal strekkes gjennom tunnelen.

    Vegvesenets oversikt viser at det skal strekkes 318 kilometer fiberkabel, 170 kilometer ethernett-kabel og 120 kilometer annen signalkabel.

    Med strømkabler og annet vil tunnelen inneholde totalt 1423 kilometer kabel. Det er heller ikke småtterier som skal kobles til kablene. Det skal blant annet settes opp 1010 kameraer for å overvåke trafikken gjennom tunnelen.

    Full oversikt over tunnelutstyret finner du ved å klikke deg til TUs artikkel om gigantprosjektet, her.

    Se artikkel
  • Forskningsrådet deler ut over 100 millioner til forskning på mat, miljø, klima og folkehelse

    Forskningsrådet deler ut 107 millioner til ni nye forskningsprosjekter. Prosjektene skal blant annet finne ut mer om matsikkerhet og fremtidens kosthold.

    Prosjektene som får penger, skal blant annet finne ut mer om bærekraftig og sunn matproduksjon, matsikkerhet, antimikrobiell resistens og fremtidens kosthold, opplyser Forskningsrådet i en pressemelding.

    Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier forskning er avgjørende for å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer og for å styrke norsk konkurransekraft.

    – Vi vet at mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen, men vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene bedre. Kunnskap fra disse prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger til helse, miljø og verdiskaping, sier Tveit.

    Det er stort tematisk spenn i prosjektene som har fått støtte. Noen av prosjektene er rettet mot landbasert matproduksjon, mens andre ser nærmere på marine systemer.

    Se artikkel
  • Danmarks regjering holder pressekonferanse om styrking av det danske forsvaret

    Danmarks statsminister, forsvarsminister og utenriksminister skal onsdag ettermiddag holde pressekonferanse om økt satsing på det danske forsvaret.

    Pressekonferansen blir innledet klokka 16 og holdes to dager etter at statsminister Mette Frederiksen bekreftet at regjeringen vil opprette et eget fond øremerket forsvarsinnkjøp.

    Det er ventet at ett av temaene vil være forsvarssjefens nye rolle.

    – Det blir nødt til å være forsvarssjefen som tar avgjørelsene de neste årene. Vi har ikke tid til lange politiske diskusjoner, ikke i EU, ikke i Nato og ikke i Danmark, sa Frederiksen da hun talte i Folketinget tirsdag, ifølge DR.

    I tillegg til Frederiksen deltar forsvarsminister Troels Lund Poulsen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen på pressekonferansen.

    DR har tidligere meldt at fondet blir på 78 milliarder norske kroner, og at rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i inneværende år, mens resten skal brukes neste år. Fondets størrelse er ikke bekreftet fra offisielt hold.

    Se artikkel
  • Makspris på 1,094 kroner per kWh for strøm torsdag

    Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,094 kroner per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 1,07 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 56,6 øre, i Nord-Norge blir den 12,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,022 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 2,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 59,8 øre, Sørvest-Norge 58,4 øre, Midt-Norge 11,4 øre og Vest-Norge 56,09 øre.

    Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,32 kroner per kWh og 5,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 98,8 øre per kWh og 40,8 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • Forsvaret forbyr bruk av den kinesiske appen DeepSeek

    Forsvaret innfører forbud mot den kinesiske appen DeepSeek på enheter eller plattformer som er tilknyttet Forsvarets tjenester.

    Det kommer fram i et i dokument fra sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) oberstløytnant Ole Kristian Kristensen som Nationen har fått delvis innsyn i.

    Fra før av har Forsvaret innført lignende forbud mot Tiktok og Telegram.

    Dersom programmet «eller andre applikasjoner med kinesisk, russisk, eller ukjent opphav» finnes på en tjenestetelefon, må disse avinstalleres, heter det.

    Formålet er å hindre spredning av gradert informasjon, men også andre opplysninger.

    Forbudet gjelder alle plattformer og tjenesteenheter som «er forvaltet av Forsvaret», men det bes også om at appen heller ikke lastes ned eller brukes på private enheter.

    «Nedlastning og bruk frarådes på det sterkeste», heter det i meldingen som er formidlet på organisasjonens intranett.

    Også Stortinget har innført sperrer mot bruk av DeepSeek på mobiler, nettbrett og PC-er med tilgang til Stortingets informasjon og tjenester. Årsaken er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fraråder norske virksomheter å tillate DeepSeek på IT-utstyr med tilgang til arbeidsrelaterte systemer.

    Se artikkel
  • Google betaler Italia milliarder for å løse skattestrid

    Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.

    Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.

    Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.

    Både skatt og bøter

    Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.

    Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

    EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.

    Nederlag i retten

    Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.

    Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.

    EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.

    Se artikkel
  • Google betaler Italia milliarder for å løse skattestrid

    Google har gått med på å betale 326 millioner euro – nesten 3,8 milliarder kroner – til italienske myndigheter etter å ha blitt anklaget for skatteunndragelser.

    Det opplyser italienske påtalemyndigheter i Milano onsdag. De anbefaler at rettsprosessen mot selskapet droppes som følge av forliket.

    Italienske myndigheter har anklaget Google Ireland Limited for manglende skatteinnbetalinger for inntekter som selskapet tjente i Italia fra 2015 til 2019. Etterforskningen har spesielt vært rettet mot inntekter som selskapet skaffet seg ved å selge annonseplass.

    Både skatt og bøter

    Summen som selskapet nå skal betale, består både av utestående skatt, bøter og renter, ifølge påtalemyndigheten.

    Google har foreløpig ikke kommentert opplysningene.

    EU har flere ganger anklaget store teknologiselskaper for ikke å ha betalt skatt for inntekter tjent i europeiske land. Det har skjedd ved at selskapene har etablert seg i land som Irland og Luxembourg, der skattenivået for utenlandske selskaper er svært lavt.

    Nederlag i retten

    Men unionen har sjelden lyktes med å drive inn pengene. I en av de mest kjente sakene har EU-kommisjonen krevd 13 milliarder euro fra Apple Ireland, som anklages for manglende skatteinnbetalinger i en tiårsperiode.

    Men EU-domstolen har gått imot avgjørelsen og begrunnet det med at det ikke finnes bevis for at det amerikanske selskapet hadde brutt reglene. EU-kommisjonen har siden gjort flere forsøk på å få endret kjennelsen.

    EU-kommisjonen har også anket en annen kjennelse der den led nederlag etter at Amazon ble avkrevd 250 millioner i ubetalt skatt til Luxembourg.

    Se artikkel

LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE

Bransjeinnsikt: