Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Mann så på overgrepsmateriale på fly – pågrepet i Sverige
Se artikkelEn mann i 50-årene ble pågrepet i Stockholm etter å ha sett på overgrepsmateriale av barn på et fly fra Finland til Sverige, melder Aftonbladet.
Mannens sidepassasjer oppdaget at han så på overgrepsmateriale og varslet kabinepersonalet. Personalet på flyet varslet politiet, og mannen ble pågrepet da flyet landet på Arlanda.
– Både mannen og vitnet skulle mellomlande i Sverige. Vitnet har reist videre, sier polititalsperson Daniel Wikdahl til avisa.
Den pågrepne mannen er verken svensk eller finsk statsborger, opplyser politiet.
Genexis kjøper wifi-virksomheten til Heimgard
Se artikkelSelger av Heimgards wifi-virksomhet, er norske Eltek Holding AS. Både Genexis og Heimgard selger produkter myntet på bredbånd i europeiske husstander, inkludert bokser som gjør om signaler fra fiber til ethernet (CPE-er) og wifi-rutere.
Heimgard har sin utviklingsavdeling i Oslo. Trond Hovind, som er administrerende direktør i Heimgard, sier at å bli en del av Genexis er en naturlig evolusjon, og at oppkjøpet vil øke markedet og gjøre produktinnovasjon raskere. Han sier de fra før har samarbeidet med Genexis om programvare, noe han mener vil gi en smidig integrasjon og kontinuitet for kundene.
Genexsis-sjef for tilknyttede hjem, Conny Franzén, sier de to selskapene deler fokus på styring av hele hjemmenes wifi-løsninger. (hf)
Ny person skrevet ut etter Örebro-skytingen
Se artikkelYtterligere en person er utskrevet fra sykehus etter Örebro-skytingen i februar.
Vedkommende har fortsatt behov for behandling og rehabilitering, opplyser helsemyndighetene i Örebro.
Ti personer ble drept da Rickard Andersson (35) 4. februar avfyrte 70 skudd på voksenopplæringsskolen Campus Risbergska.
I tillegg ble seks personer skadet, fire kvinner og to menn, og fraktet til Universitetssykehuset i Örebro etter skytingen. Fem av dem hadde livstruende skader da de ankom sykehuset.
Fire personer har så langt fått forlate sykehuset. De to som fortsatt er igjen, har behov for operasjoner og fysisk og psykisk rehabilitering.
Andersson tok sitt eget liv inne på skolen etter ugjerningen.
FN-rapport: Bistandskutt kan gi økt barnedødelighet
Se artikkelKutt i det internasjonale hjelpearbeidet kan gjøre at flere tiår med framgang i kampen mot barnedødelighet blir visket ut eller til og med reversert, advarer FN.
– Det globale helsemiljøet kan ikke være bekymret nok for situasjonen vi ser nå, sier Unicefs helsesjef Fouzia Shafique. Konsekvensene vil være verst i land der barnedødeligheten allerede er høyest, som i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, ifølge FN-organene.
– For å si det enkelt: Om livreddende tjenester ikke blir opprettholdt, kan mange land vente en økning i dødsfall blant barn og nyfødte, heter det i rapporten.
Den årlige rapporten fra FNs barnefond (Unicef), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken peker ikke på USAs bistandskutt konkret, men den er publisert etter at Trump-administrasjonen har skrotet de fleste av programmene til bistandsdirektoratet USAID, som tidligere hadde budsjett på 42,8 milliarder dollar.
Det tilsvarer 450 milliarder kroner.
Antall barn som dør før de fyller fem år, har falt 52 prosent globalt siden 2000, og tallet falt for første gang under fem millioner i 2022.
Men etter 2015 har framgangen gått tregere, blant annet fordi mer penger ble satt av til å bekjempe koronapandemien. Uten «de rette politikkvalgene og tilstrekkelige investeringer» er det risiko for at framgangen kan gå tapt, sier Unicef-sjef Catherine Russell.
– Vi kan ikke tillate at det skjer, legger hun til.
Flere negative konsekvenser av bistandskuttene har gjort seg gjeldende allerede, går det fram av rapporten. Det er snakk om mangel på helsearbeidere, stengte klinikker, problemer med vaksinasjonsprogrammer og mangel på forsyninger. Det har blant annet ført til en skarp økning i malariatilfeller i Etiopia, ifølge Shafique.
Kraftig snøfokk i nord – fly har problemer med å lande i Tromsø
Se artikkelI store deler av Troms og Finnmark pågår det kraftig snøfokk tirsdag. Uvær har ført til at flere fly har problemer med å lande på flyplassen i Tromsø.
Snøfokken begynte i natt, og det er uvisst hvor lenge det varer, viser det gule farevarselet fra Meteorologisk institutt.
I Tromsø er det flere fly som har gitt opp å lande, melder Nordlys. Ifølge avisen har et fly fra Alta sirklet rundt Tromsø i lengre tid og begynt å fly sørover. Det samme har et fly fra Amsterdam, og et fly fra Helsingfors har snudd og er tilbake i finsk luftrom.
– Flypassasjerene må forholde seg til flyselskapet, så skal vi gjøre vårt beste for å lage så gode forhold som mulig, sier driftssjef Per-Erik Nordsveen i Avinor i Tromsø til avisen.
Han sier at de er godt bemannet, men at kombinasjonen våt, tung snø og sidevind fra vest skaper utfordringer på Tromsø lufthavn tirsdag.
Faren øker først i vestlige deler av Troms, står det i varselet. I Vest-Finnmark kan det blåse opp i liten storm, skriver meteorologene i et innlegg på X.
– Det kan bli dårlig sikt og vanskelige kjøreforhold, så beregn ekstra tid, skriver de.
Det kan også bety at veier blir stengt på kort varsel.
Varselet gjelder fra Båtsfjordfjellet og sørover mot Sennalandet, Kvænangsfjellet, Kautokeino og Gratangsfjellet.
Forbudet mot kveitefiske forlenges
Se artikkelFiskeridirektoratet utvider fredningsperioden for kveite med nesten tre uker, fram til 20. april.
Fra nå av vil det være forbudt å fiske kveite fra 20. desember til 20. april, en utvidelse fra tidligere stoppdato 31. mars, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
– Dette er et viktig tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av kveitebestanden, sier seksjonssjef Trond Ottemo i Fiskeridirektoratet.
– Vi fikk bred støtte for dette i høringen og ønsket derfor å få det raskt på plass før den gamle fredningsperioden løp ut, sier han.
Fredningen gjelder alle redskaper i hele landet, og i perioden er det kun lov med svært begrenset bifangst av kveite, i tråd med høstingsforskriften § 44.
Vindkraftkommuner får penger til natur og friluft
Se artikkelSom et plaster på såret til kommuner som har bygget vindkraftanlegg, får kommuner, lag og foreninger i ti fylker til sammen 28 millioner kroner.
Pengene skal gå til å fremme friluftsliv og naturmangfold i områder med vindkraft, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.
– Det er viktig at vi gir noe tilbake til de som er berørt av vindkraft. Arbeiderparti-regjeringen startet denne støtteordningen for å passe på at kommuner med vindkraft skal få noe tilbake som kan brukes direkte til å bevare naturen og styrke friluftslivet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han sier at målet er å redusere den samlede belastningen på natur og friluftsliv i kommuner som er berørt av vindkraftverk.
For eksempel er det gitt 1,9 millioner kroner til Finnmark fylke til utbedring av en turløype, slik at den også kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne.
I år er det også gitt penger til oppføring av sanitæranlegg, gapahuker og etablering av grillplasser på badestrender.
Tesla-salget i EU halvert i årets to første måneder
Se artikkelSalget av Teslas elbiler gikk ned med 49 prosent i januar og februar sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge bilbransjeforeningen ACEA.
Med 19.046 nyregistrerte biler i EU i løpet av årets to første måneder fikk Tesla en markedsandel på 1,1 prosent, ifølge bilprodusentforeningen.
Mer alderstegne modeller er én faktor bak nedgangen, men det kan også være at mange elbilister lar være å kjøpe Tesla i protest mot toppsjef Elon Musk etter at han ble en av Donald Trumps nærmeste rådgivere.
Musk har vært svært synlig og tilsynelatende skånselløs i sin rolle som sløserijeger for den amerikanske presidenten. Som leder for den nye effektiviseringsetaten Doge har Musk fått i oppdrag å kutte drastisk i offentlige utgifter.
I USA har flere Tesla-utsalg blitt angrepet og utsatt for hærverk og brannstiftelse, og aksjekursen har stupt de siste månedene med en nedgang på over 40 prosent siden midten av desember.
Norsk nobelprisvinner betenkt før USA-tur etter forskningskritikk av Trump
Se artikkelHjerneforsker Edvard Moser skal på USA-tur etter å ha kritisert Trumps forskningspolitikk. Tidligere i mars ble en fransk forsker ransaket og utvist fra landet.
Situasjonen med den franske forskeren går inn på ham, vedgår Moser overfor Adresseavisen.
– Jeg leser de samme avisene som dere, men ytringsfriheten er nå viktig, da. Og det er enda verre for dem som bor i USA, sier Moser.
Den 9. mars ble en fransk forsker nektet adgang til USA og senere utvist etter å ha blitt tatt ut i en tilfeldig sjekk. Etter at PC-en og telefonens hans ble gjennomsøkt, ble det funnet meldinger som uttrykte meninger om president Donald Trumps forskningspolitikk.
Moser har også uttrykt bekymring for situasjonen for forskere og vitenskapelige miljøer i USA etter at Trump kom til makten.
Moser skal til Florida i forbindelse med et prosjekt denne uka.
– Jeg snakker med mange amerikanske forskere ofte, senest på et digitalt møte i går. Mange er sjokkerte og redde. Jeg snakket med en på Columbia University tidligere i uken. Han visste ikke om han har finansiering neste uke. Han beholder jobben, men stipendiater risikerer å miste jobben om fundingen stopper, sier han.
Moser ble tildelt nobelprisen i medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O’Keefe for oppdagelsen av hjernens gitterceller.
USAs forsvarsminister feilsendte angrepsplaner til journalist
Se artikkelEn amerikansk journalist fikk nylig tilgang til topp hemmelig militær informasjon etter å ha blitt invitert inn i en chattegruppe i Trump-administrasjonen.
Over en time etter at Det hvite hus bekreftet hendelsen, hevdet president Donald Trump selv at han ikke vet noe om saken.
Demokratenes leder i Senatet Chuck Schumer reagerer sterkt og krever full etterforskning.
– Dette er ett av de mest oppsiktsvekkende sikkerhetsbruddene i militær etterretning som jeg har lest om på svært, svært lenge, sa Schumer da han talte i Senatet mandag.
– Denne fiaskoen krever en full etterforskning av hvordan det skjedde, sa han videre.
The Atlantics sjefredaktør Jeffrey Goldberg publiserte avsløringen tidligere på dagen.
Invitert inn i gruppechat
I en artikkel forteller Goldberg hvordan Trump-administrasjonen ved en feil la ham til i en gruppechat på meldingstjenesten Signal. Samtalen handlet om de planlagte angrepene mot mål i Jemen lørdag 15. mars.
– Ledere for USAs nasjonale sikkerhet inkluderte meg i en gruppechat om de kommende militære angrepene i Jemen. Jeg trodde ikke det kunne stemme. Så begynte bombene å falle, skriver Goldberg i et innlegg i avisen.
Det hvite hus opplyser at de gransker hendelsen for å finne ut hvordan Goldberg utilsiktet ble lagt til.
–Jeg vet ikke noe om det. Dere forteller meg om det for første gang, sa Trump da journalister i Det hvite hus senere stilte ham spørsmål om saken.
Melding fra Hegseth
Meldingen om angrepene mot houthiene i Jemen ble sendt av forsvarsminister Pete Hegseth og kom to og en halv time før angrepene startet 15. mars. Her sto det nøyaktig hva slags våpen som skulle brukes, hvilke mål som skulle rammes og tidspunktene.
Fire dager tidligere hadde Goldberg mottatt en forespørsel om å bli med i en chattegruppe på Signal, en kryptert meldingstjeneste som er populær blant journalister og andre som ønsker å være sikre på at ikke andre får tilgang til innholdet. Forespørelsen kom fra en som kalte seg Michael Waltz, navnet til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver.
– Jeg antok at det dreide seg om president Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Jeg antok imidlertid ikke at forespørselen var fra den faktiske Michael Waltz, skriver Goldberg.
En felle?
Selv om han tidligere hadde møtt Waltz, så tvilte han på at Trump-administrasjonen ønsket å få kontakt med ham, gitt administrasjonens relativt anstrengte forhold til journalister. I stedet trodde han at det mest sannsynlig var noen som lot som de var Waltz i et forsøk på å lokke ham i en felle.
Goldberg aksepterte imildertid forespørselen etter å ha diskutert saken med sine kolleger, i håp om at det likevel var den virkelige Mike Waltz som ønsket å utveksle meldinger om Ukraina, Iran eller et annet viktig tema.
To dager senere mottok han et varsel om at han ble innlemmet i en chattegruppe kalt «Houthi PC small group». Og i en melding til gruppen, fra «Michael Waltz», sto det at det skulle etableres en såkalt «principals committee», en ledergruppe som skulle koordinere angrepene mot houthiene.
Aldri opplevd noe lignende
– Det burde ikke være nødvendig å si det, men jeg sier det likevel, at jeg aldri er blitt invitert til et principals-committee-møte, og i løpet av de mange årene jeg har rapportert om nasjonale sikkerhetssaker, så har jeg aldri hørt om at det innkalles til ett slikt møte via en privat meldingsapp, skriver Goldberg.
Etter hvert dukket det opp en rekke av Trumps nærmeste ministre og rådgivere i chatten, og Goldberg og kollegaene vurderte om det kunne være en desinformasjonskampanje, muligens fra utenlandsk etterretning ettersom de ikke kunne tro at gruppen var hva den utga seg for å være.
Goldberg forteller videre om hva som ble skrevet i gruppen de neste dagene, og hvordan han fikk innsyn i en rekke meldinger ment for Trump-administrasjonens internkommunikasjon.
Det var først da bombene falt i Jemen – to og en halv time etter at han hadde fått et detaljert innblikk i hva som kom til å skje – at han forsto at chattegruppen var ekte.
USA fortsatte mandag sine luftangrep mot Houthi-militsen i Jemen på tiende dagen.
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
