Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Danmark lanserer ny nødnummer-løsning etter massivt teleutfall
Se artikkel28. november i fjor førte en feil hos teleoperatøren TDC Net til at rundt tre millioner dansker plutselig ikke kunne ringe eller bruke data.
Utfallet varte i flere timer og var også av en slik art at det førte til til at de tre tiltakene som skal sikre at danskene kan ringe nødetatenes felles nødnummer 112, ikke ble aktivert. Dermed kunne mange dansker ikke ringe nødnummeret for å tilkalle hjelp fra ambulanse, brannvesen eller politi.
Nå har de tre landsdekkende teleoperatørene i Danmark blitt enige om å iverksette en fjerde løsning som skal sørge for at noe lignende ikke skjer igjen, skriver den danske bransjeorganisasjonen, Teleindustrien.
Løsningen kan virke merkelig. Den går nemlig ut på at teleoperatørene får mulighet til å blokkere alle 112-anrop i nettverket sitt.
Men en av grunnene til at 112-nummeret ble utilgjengelig under utfallet i november, var nemlig at utfallet ikke var totalt. Dermed ble ikke roaming-løsningen som skal sørge for at 112-samtaler blir rutet til andre operatørers nettverk, aktivert.
Når operatørene fra første august får mulighet til å blokkere 112-anrop, sikrer man at denne roaming-funksjonen aktiveres automatisk.
Tysk lege anklaget for drap på 15 pasienter
Se artikkelEn lege i Berlin er anklaget for drap på tolv kvinner og tre menn. Mandag starter rettssaken.
Det var en kollega som slo alarm i fjor sommer etter å ha fattet mistanke mot legen i 40-årene. Nå er han anklaget for å ha drept 15 personer med dødelige injeksjoner mellom 2021 og 2024.
Etterforskerne frykter de 15 dødsfallene bare er en brøkdel av det reelle antallet, og politiet etterforsker 96 flere dødsfall. Blant disse er dødsfallet til tiltaltes svigermor, som døde samme helg som legen og kona besøkte henne i Polen.
Legen er spesialist innen palliativ behandling. Det er behandling for pasienter med uhelbredelige sykdommer, med mål om best mulig livskvalitet.
Ifølge anklagene var alle ofrene uvitende om at injeksjonene var dødelige.
Mannen skal i fem tilfeller ha tent på ofrenes hjem for å dekke over eventuelle spor. Kollegaen slo alarm etter å ha reagert på at så mange pasienter skulle ha dødd som følge av brann.
Legen har ikke kommentert anklagene.
Orkla tjente 2,1 milliarder kroner andre kvartal – nedgang fra i fjor
Se artikkelMatvaregiganten Orkla økte driftsinntektene i andre kvartal, men fikk lavere resultat sammenlignet med i fjor.
Resultatet før skatt på 2,1 milliarder kroner er en nedgang på 12,6 prosent fra året før, opplyser selskapet i en børsmelding. De mener det primært skyldes salget av Lilleborg i samme kvartal i fjor.
– Orklas portefølje fortsetter å utvikle seg i tråd med våre langsiktige mål. Veksttakten var imidlertid noe lavere enn i tidligere perioder, sier konsernsjef Nils K. Selte.
Han trekker særlig fram en sterk utvikling i Orkla Food Ingredients og Orkla India. I juni sendte selskapet et utkast til prospekt til det indiske finanstilsynet.
Driftsinntektene var på 17,7 milliarder kroner, en økning på 4,7 prosent, ifølge selskapet.
Orkla står bak flere kjente merkevarer i norske matbutikker, deriblant Toro, Grandiosa og Nidar. Sjokoladeprodusenten vant tidligere i år en tvist mot Mondelez om blåfargen som brukes på Stratos-innpakningen, og fikk registrert blåfargen som varemerke.
Hver femte bilkjører stopper ikke etter å ha kjørt på dyr
Se artikkelÉn av fem bilister stopper ikke og varsler når de har kjørt på dyr, skriver Nationen.
Rundt 16.000 dyr blir påkjørt i trafikken hvert år. Så langt i år er det meldt om 6781 påkjørsler av vilt i Norge, ifølge tall fra Hjorteviltregisteret. I tillegg kommer påkjørsler av husdyr.
– Det er ikke straffbart å kjøre på dyr, men det er straffbart å ikke melde fra, sier Gjensidiges kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i en pressemelding.
Vilt- og fiskenemndas leder Ove Magne Dufseth i Hamar tror at folk er redde for at de har gjort noe ulovlig, og at det er derfor de ikke ringer til viltnemnda.
– Vi ser altfor mye av det, at folk får panikk og kjører videre uten å melde ifra til oss, sier han.
– Jeg har opplevd å finne dyr som ligger en hel uke i smerte, 25 meter fra veien. Det en tragedie, for det koster så lite å ta den telefonen, sier Dufseth.
Dufseth viser til at man er lovpålagt å varsle ved påkjørsel av dyr, og at de fleste forsikringsselskapene dessuten gir fritak for bonustap når man varsler med én gang. Redusert egenandel kan man også få, forteller Dufseth, som viser til at han ofte hører om folk som ringer inn flere dager etter en påkjørsel.
– De ringer og forteller at de kjørte på et dyr i forrige uke, og at de trenger bekreftelse til forsikringsselskapet. Da får jeg heller lyst til å anmelde de til politiet, sier han.
Trump sender luftvernsystemet Patriot til Ukraina
Se artikkelUSAs president Donald Trump skal sende luftvernsystemet Patriot til Ukraina. Det skal skje ved at EU tar regningen, sier han.
Trump sa søndag at USA skal forsyne Ukraina med Patriot-systemet. Men han avviste å si hvor mange enheter av systemet det er snakk om og sa at det dreier seg om noen.
Trump har i økende grad blitt skeptisk til Russlands president Vladimir Putin fordi den russiske lederen motsetter seg Trumps forsøk på å forhandle om en våpenhvile mellom Ukraina og Russland.
– Vi skal sende Patriot til dem, noe de har desperat behov for, fordi Putin overrasket virkelig mange mennesker. Han snakker pent og så bomber han alle på kvelden. Men det er et lite problem i dette. Jeg liker det ikke, sa Trump til journalister på Joint Base Andrews i Maryland søndag.
USA skal få dekket kostnadene av EU, fremholdt Trump.
– I praksis skal vi sende dem ulike typer meget sofistikert militært utstyr. De skal betale oss 100 prosent for det, og det er slik vi vil ha det, sa Trump, dagen før han møter Natos generalsekretær Mark Rutte i USA. Der skal Rutte i dag diskutere Ukraina og andre saker med presidenten.
Russland-kunngjøring
Torsdag sa Trump til NBC at han kommer med en Russland-kunngjøring mandag, etter at han tidligere i forrige uke sa at han vurderer nye sanksjoner mot landet.
– Jeg tror jeg kommer med en stor og viktig uttalelse om Russland på mandag, sa han, uten å utdype.
Han gjorde det klart at han ikke er fornøyd med Russland.
– Jeg er skuffet over Russland, men vi får se hva som skjer i løpet av de neste ukene, sa Trump, som også beskrev det han kaller en ny avtale mellom USA, Nato og Ukraina og som omhandler våpenleveranser.
– Vi sender våpen til Nato, og Nato betaler for disse våpnene 100 prosent. Så det vi gjør, er at våpnene sendes til Nato, som så skal gi disse videre til Ukraina, sa Trump.
Axios: Offensive våpen
Det er uklart om denne avtalen er den samme som han omtalte søndag da han sa at EU skal betale for forsendelser til Ukraina.
I forkant av mandagens møte mellom Rutte og Trump melder nettstedet Axios, med henvisning til to kilder med kjennskap til saken, at Trumps kunngjøring mandag kan dreie seg om en ny plan om å væpne Ukraina med offensive våpen. Det vil i så fall markere en ny retning fra tidligere.
Det hvite hus hadde natt til mandag norsk tid ikke svart på spørsmål fra Reuters om saken.
Bekymring i Ukraina
Fredag uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at USA har gjenopptatt våpenleveranser til landet. Uttalelsen kom uken etter at Pentagon kunngjorde at våpenleveranser skulle holdes igjen, begrunnet med bekymringer om at USAs egen beholdning er lav.
Ukrainske myndigheter hevdet da at de ikke var blitt varslet om stansen. Meldingen fra Washington vakte stor bekymring i Ukraina, fordi landet har stort behov for Patriot-systemet til å forsvare seg mot russiske raketter.
Zelenskyj og Trump hadde etter dette snakket sammen på telefonen, en samtale som Zelenskyj har beskrevet som den beste de har hatt hittil.
Trump snakket tidligere denne måneden også med Putin, men da virket ikke Trump spesielt fornøyd. Han fastslo i stedet at samtalen ikke førte til noen framgang.
Zelenskyj: 1800 droneangrep på en uke
Se artikkelUkrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager Russland for terror etter at det ble skutt minst 1800 droner mot Ukraina på én uke.
Russland har også sendt 1200 glidebomber mot Ukraina og skutt 83 raketter mot landet, uttalte Zelenskyj på Telegram søndag.
– Russerne trapper opp terroren mot byer og kommuner for å skremme vårt folk enda mer, skriver han.
Zelenskyj roser også landets luftvern, som har klart å skyte ned mange hundre iranske Shahed-droner med spesialkonstruerte droner. Han sier han nylig hadde en rekke møter med vestlige partnere for å videreutvikle slike forsvarsdroner.
Russland har de siste ukene trappet opp angrepene på Ukraina, med flere hundre drone- og rakettangrep nesten hver natt, med flere titalls drepte sivile som resultat. Onsdag iverksatte de det største angrepet hittil i krigen, med over 700 droner. De fleste ble stanset av ukrainsk luftvern.
Macron kunngjør plan om opprustning
Se artikkelFrankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde søndag en plan om å doble forsvarsbudsjettet innen 2027, tre år tidligere enn først planlagt.
Macro viser til en mer kompleks geopolitisk virkelighet som begrunnelse for å øke tempoet i opprustingen i årene framover.
Han sier at den kraftige økningen, som kommer samtidig som Frankrike forsøker å spare inn 40 milliarder euro på budsjettet, blir betalt for med økt økonomisk virksomhet.
– Vår militære uavhengighet kan ikke skilles fra vår økonomiske uavhengighet. Dette blir finansiert ved hjelp av større aktivitet og større produksjon, sier han.
IAEA: Skyting ved atomkraftverket Zaporizjzja
Se artikkelDet internasjonale atomkraftbyrået IAEA melder om skyting lørdag i nærheten av det ukrainske atomkraftverket Zaporizjzja som er okkupert av Russland.
IAEA sier at det ble hørt hundrevis av skudd fra håndvåpen i flere omganger sent lørdag kveld i nærheten av kraftverket, og at de undersøker hva som ligger bak.
Atomkraftverket Zaporizjzja i Ukraina er Europas største. Det ble okkupert av Russland i mars 2022 og er for tiden ute av drift. IAEA har inspektører på plass.
Datasentre utgjør halve strømkøen hos Statnett
Se artikkelDatasenteraktører utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø hos Statnett.
Det opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.
Det er stor konkurranse om å få tilgang på kraft, og det er fullt i strømnettet mange steder i Norge. Datasentre er helt avhengig av strøm og etterspør strøm mer enn noen annen bransje.
Til sammen har datasentre 7.011 megawatt som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.
Det er 58 datasentre registrert i Norge, fordelt på 38 datasenteroperatører. Det investeres for tiden tungt i datasentre i mange land, blant annet USA.
– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.
Datasentre står for om lag 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk.
Datasentre utgjør halve strømkøen hos Statnett
Se artikkelDatasenteraktører utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø hos Statnett.
Det opplyser kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.
Det er stor konkurranse om å få tilgang på kraft, og det er fullt i strømnettet mange steder i Norge. Datasentre er helt avhengig av strøm og etterspør strøm mer enn noen annen bransje.
Til sammen har datasentre 7.011 megawatt som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.
Det er 58 datasentre registrert i Norge, fordelt på 38 datasenteroperatører. Det investeres for tiden tungt i datasentre i mange land, blant annet USA.
– Det er særlig kunstig intelligens som driver dette, forklarer daglig leder Bjørn Rønning i Norsk Datasenterindustri.
Datasentre står for om lag 1,5 prosent av verdens samlede strømforbruk.
Nyheter og meninger:
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
