Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Vendela Kirsebom ble tillagt falske sitater fra KI i VG – avisen beklager
Se artikkelVG beklager etter at Vendela Kirsebom ble gitt to falske sitater og tildelt feil mellomnavn i en artikkel publisert torsdag morgen.
– Det har ikke vært en helt morsom formiddag, sier Kirsebom til Journalisten.
I en artikkel om en merkevarekrangel med Victoria Beckham ble Kirsebom tillagt to falske sitater, samt at hun ble feilaktig gitt mellomnavnet Birgitta.
Hun sier at VG har ordnet opp i feilen og beklaget.
Ifølge avisen har de ikke fått klarhet i hvor sitatene stammer fra, men i en rettelse nederst i saken skriver de at det har skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens, som burde vært kvalitetssikret bedre.
– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort, og det er ikke hyggelig, skriver Kirsebom i en SMS til Journalisten.
Hun understreker at det kan være farlig, belastende og ødeleggende for den det gjelder, men sier hun har lagt saken bak seg og at alle kan gjøre feil.
– Men i et prinsipielt perspektiv er journalister noe jeg heier på, ikke KI, sier hun.
Vendela Kirsebom ble tillagt falske sitater fra KI i VG – avisen beklager
Se artikkelVG beklager etter at Vendela Kirsebom ble gitt to falske sitater og tildelt feil mellomnavn i en artikkel publisert torsdag morgen.
– Det har ikke vært en helt morsom formiddag, sier Kirsebom til Journalisten.
I en artikkel om en merkevarekrangel med Victoria Beckham ble Kirsebom tillagt to falske sitater, samt at hun ble feilaktig gitt mellomnavnet Birgitta.
Hun sier at VG har ordnet opp i feilen og beklaget.
Ifølge avisen har de ikke fått klarhet i hvor sitatene stammer fra, men i en rettelse nederst i saken skriver de at det har skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens, som burde vært kvalitetssikret bedre.
– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort, og det er ikke hyggelig, skriver Kirsebom i en SMS til Journalisten.
Hun understreker at det kan være farlig, belastende og ødeleggende for den det gjelder, men sier hun har lagt saken bak seg og at alle kan gjøre feil.
– Men i et prinsipielt perspektiv er journalister noe jeg heier på, ikke KI, sier hun.
Forsker advarer mot å bygge kjernekraftverk nær Russland
Se artikkelFor få snakker om norsk sikkerhet når kjernekraft skal debatteres, mener FFI-forsker.
Sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) reagerer på at Vardø vil bygge kjernekraft 60 kilometer unna russisk jord. Vardø kommune har i lengre tid jobbet for å få etablert et kjernekraftverk i Øst-Finnmark.
– Nær grensen til den eneste virkelig store statlige aggressoren er det siste stedet man burde etablere et kjernekraftverk, sier Kippe til NRK.
FFI mener debatten om kjernekraft i Norge i for stor grad har handlet om klima og kostnader, og de etterlyser en bredere vurdering av sikkerhet, beredskap og langsiktige ikke-spredningshensyn.
I FFI-rapporten « Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge», skriver Kippe at en eventuell kjernekraftsatsing i Norge vil føre med seg omfattende sikkerhetsutfordringer – både i fredstid og krig.
Her pekes det på at kjernekraftanlegg er sårbare for sabotasje, terror og krigshandlinger, og det vises til eksempler fra Ukraina og Midtøsten.
– Et kjernekraftverk er et høyt prioritert mål både i krig og ved terror, skriver Kippe i rapporten.
Nato-sjefen: Blir avgjørelse om nytt mål på toppmøtet i juni
Se artikkelOm bare en måneds tid kan Nato bestemme seg for å kraftig øke målet om hvor mye hvert medlemsland skal bruke på forsvar, lover generalsekretær Mark Rutte.
– Jeg er ganske sikker på at vi vil forplikte oss til ambisiøse mål for forsvarsutgiftene i Haag, sa Rutte på pressekonferansen etter torsdagens utenriksministermøte i tyrkiske Belek.
Han ville ikke kommentere spesifikke tall, men utspillet er nok en bekreftelse på at alliansen kommer til å øke ambisjonene når det kommer til hvert medlemslands forsvarsbudsjett.
– Når det kommer til kjerneutgiftene til forsvar, så må vi gjøre mye, mye mer, sa Rutte på pressekonferansen. Rutte understreket videre at Russland, når Ukraina-krigen er over, kan bygge opp igjen sitt militære innen tre til fem år.
Store utfordringer
Nå er målet i Nato at medlemslandene skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. Per nå er det kun 22 av alliansens 32 medlemsland som gjør det.
Mange har påpekt at de europeiske landene må løse store utfordringer for å bli militært selvforsynt, primært på grunn av de mange tiårene med avhengighet av USA som partner, men også på grunn av en lite samkjørt forsvarsindustri.
– Mye står på spill for oss, sier Litauens utenriksminister Kestutis Budrys. Han oppfordrer alliansepartnerne til å nå forsvarsmålet før 2032 «fordi vi ser tempoet og farten, hvordan Russland bygger opp sine styrker nå mens vi snakker».
Infrastruktur viktig
Det årlige Nato-toppmøtet finner i år sted i Haag 24. og 25. juni. Debatten om å øke utgiftene har blusset opp idet møtet nærmer seg. Planen som vurderes, går ut på at landene skal bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar innen 2032 samt 1,5 prosent på mulig forsvarsrelaterte ting som infrastruktur – veier, broer, flyplasser og havner.
– Det kan handle om grunnleggende forsvarsutgifter, men også en klar forpliktelse til forsvarsrelaterte investeringer, sa Rutte videre etter møtet.
Rutte har understreket at infrastruktur er viktig, «for eksempel for å sikre at broer er der, slik at du og jeg kan kjøre bilene våre, men også, om nødvendig, for å sikre at broen kan bære en stridsvogn».
– Så alle disse utgiftene må tas med i betraktningen, sa Rutte.
KS skuffet over revidert budsjett: – Her blir det kollektivkutt
Se artikkelRegjeringen styrer mot dyrere kollektivreiser og kutt i rutetilbudet flere steder i landet, mener kommuneorganisasjonen KS.
– Regjeringen vender det døve øret til varselropene fra KS og fylkeskommunene. Dyrere kollektivreiser og kutt i rutetilbudet er ikke til å unngå med dette budsjettopplegget, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Ifølge KS rapporterer fylkeskommunene i disse dager om at nye kontrakter om drift av kollektivtransport inngås på prisnivåer som ligger 25–30 prosent over de gamle.
– Skrekkeksempelet så langt er en prisvekst på 60 prosent, opplyser KS.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag, kommer det ingen tiltak for å bøte på dette.
– Fylkeskommunene forteller om en pågående og voksende kollektivkrise. Kutt i rutetilbudet og økte priser er derfor ikke til å unngå hvis ikke finansieringen styrkes betraktelig, sier Helgesen.
Hun mener det er svært mange skuffede fylkesordførere og lokalpolitikere rundt om i hele Norge etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag.
– De er skuffet på vegne av alle som hver dag reiser med buss, bane eller båt til og fra jobb, og alle som reiser kollektivt av og til, sier Helgesen.
Regjeringen la torsdag også fram kommuneproposisjonen, som legger føringer for kommuneøkonomien neste år. Der foreslås det 4,2 – 4,9 milliarder mer til kommuner og fylkeskommuner neste år.
– Dette er betydelige beløp som hilses velkommen. Men jeg må minne om at den utfordrende situasjonen i kommunesektoren vil være der også i morgen, neste år og årene som kommer, sier Helgesen.
En halv milliard ekstra til regjeringskvartalet
Se artikkelYtterligere 492,2 millioner kroner settes av til infrastruktur for det nye regjeringskvartalet, og kostnadsrammen foreslås økt til 3,2 milliarder kroner.
Det kommer fram i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Den ekstra potten på en halv milliard skal gå til såkalt sikker teknisk infrastruktur i tilknytning til det nye regjeringskvartalet.
Dette er et anlegg som skal «støtte statens evne til å håndtere kriser og uønskede hendelser».
I saldert budsjett for 2025 er det satt av 59 millioner kroner til prosjektet, men potten foreslås altså økt med hele 492,2 millioner kroner.
– Prosjektet er forsinket, noe som innebærer økte kostnader, skriver regjeringen i budsjettdokumentene.
Prosjektet skulle være ferdigstilt 1. juli 2024, men forventes nå å være ferdig mot slutten av året.
Opprinnelig var kostnadsrammen nær 2,2 milliarder kroner, men på grunn av forsinkelsene ble denne økt til over 2,4 milliarder kroner i desember i fjor.
Prosjektet er nå ytterligere forsinket, og dermed blir det enda dyrere. Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 3,2 milliarder kroner.
– Prosjektet har nylig gjennomgått ekstern kvalitetssikring. I tråd med anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer foreslår regjeringen en kostnadsramme på 3194 mill. kroner, heter det i budsjettdokumentene.
Ny Bodø-base for redningshelikoptre blir dyrere
Se artikkelRegjeringen foreslår i revidert statsbudsjett å øke bevilgningen til ny redningshelikopterbase i Bodø med 16,1 millioner kroner grunnet behov for å gjøre tilpasninger i prosjektet. Basen må bygges fordi flyplassen i Bodø skal flyttes. Den gjeldende kostnadsrammen på 609 millioner kroner for den nye basen ventes å bli overskredet, samtidig som at konsekvensene av å stoppe prosjektet vil være store, siden dagens base ligger i et område som skal utvikles til næringsformål.
Vil ha nordnorsk filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet – skal håndtere samehets
Se artikkelRegjeringen foreslår å opprette en egen filial i Alta for Likestillings- og diskrimineringsombudet – spesielt rettet mot den samiske befolkningen.
– Samehets er et stort problem. Det må bli lettere å søke råd og hjelp om en opplever diskriminering og hets. Derfor skal Likestillings- og diskrimineringsombudet få en egen filial i Nord-Norge, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 millioner kroner for å teste ut en slik filial i Alta i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Filialen skal være et tilbud til hele landsdelen, men ha et særlig fokus på den samiske befolkningen. Et viktig mål for det foreslåtte prosjektet er å bidra til å sikre utvikling av likeverdige tjenester til hele befolkningen.
Nær 70 millioner kroner til oppgradering av jernbanen
Se artikkelDet foreslås en økning på 66,8 millioner kroner til oppgradering av jernbanen i revidert nasjonalbudsjett. I hovedsak skal pengene gå til Nordlandsbanen.
Dette skal sikre bedre driftsstabilitet og sikkerhet, opplyser Samferdselsdepartementet.
– I dag er det for mange forsinkelser og innstillinger. Vår viktigste oppgave i 2025 og fremover er å fikse jernbanen. Vi må få den til å fungere bedre, både for passasjerer og godsoperatørene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Medregnet potten fra revidert budsjett er det samlet foreslått rundt 7,5 milliarder kroner til oppgradering og mindre investeringer på jernbanen i 2025
Regjeringen vil bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar
Se artikkelRegjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett opp til å bruke 172 milliarder kroner på Forsvaret, noe som anslås å tilsvare 3,3 prosent av BNP.
I budsjettet for 2025 ble det opprinnelig lagt opp til at Norge skal bruke 2,15 prosent av BNP på Forsvaret i år.
I april plusset regjeringen på budsjettet med 15,5 milliarder kroner, og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) anslo alt da at 3,3 prosent av BNP i år ville gå til Forsvaret.
– Regjeringen vil legge til rette for at Forsvaret har et høyt aktivitetsnivå og at Forsvaret kan gjennomføre planlagt operativ aktivitet. Det er viktig for vår trygghet og beredskap, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Samtidig må vi håndtere økte kostnader som følge av blant annet prisvekst på militært materiell og tjenester og økt vedlikeholdsbehov. Derfor øker vi Forsvarets driftsbudsjett med 2,5 milliarder kroner gjennom omprioriteringer og tilleggsbevilgninger, opplyser han.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
