Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.
Regjeringen vil forby kommersiell gentesting av barn
Se artikkelRegjeringen vil forby å ta en biologisk prøve av et barn under 16 år og å analysere prøven for sjekke om barn er predisponert for sykdommer eller egenskaper.
I 2020 vedtok et enstemmig storting å be om forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet. Fredag ble lovforslaget lagt fram i statsråd.
Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i helse- og omsorgskomiteen, sier til NTB at forslaget skal opp i Stortinget før sommeren .
– Genetiske selvtester for barn åpner for alvorlige inngrep i barnets integritet, og kan skape unødvendig angst. Det å være genetisk disponert for en sykdom betyr ikke nødvendigvis at man har høy risiko for å få sykdommen.
– Barn har sterkt vern når det gjelder gentesting i helsetjenesten, mens de ikke har noe vern når det gjelder genetiske tester bestilt på nettet. Dette gjør vi nå noe med, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i regjeringens pressemelding.
Lovforslaget innebærer forbud mot å sjekke om barnet er predisponert for sykdommer eller andre diagnoser som kan testes med genetiske undersøkelser. Regjeringen vil også at forbudet skal omfatte genetiske tester som er ment å gi informasjon om en persons fysiske eller mentale egenskaper og anlegg, og personlighetstrekk.
Tjenester som MyHeritage og 23andMe er blant aktørene som per nå tilbyr genetisk helsetesting for barn under 16 år med foreldrenes samtykke.
Genetiske undersøkelser for å undersøke slektskap, som for eksempel farskapstester, er ikke omfattet av forslaget.
Ingebrigtsens datter: Vekket med iskald dusj etter nattskrekkanfall
Se artikkelI prosessen med å åpne opp om oppveksten sin har Gjert Ingebrigtsens datter kommet på skremmende hendelser som ikke er en del av tiltalen mot faren.
– Jeg husker at jeg våknet av å ha iskaldt vann rennende over meg, sa datteren (18) til Gjert Ingebrigtsen da hun forklarte seg i rettssaken mot faren torsdag formiddag.
Ingebrigtsen er tiltalt for å ha mishandlet datteren og sønnen, Jakob Asserson Ingebrigtsen (24), fysisk og psykisk over flere år i barndommen deres. Han nektet straffskyld da saken startet mandag denne uka. Fredag er det rettsfri.
Hendelsen 18-åringen refererte til, var et vagt minne, det føltes som en drøm. Da hun i januar 2022 rømte fra faren, etter å ha blitt slått i ansiktet med et vått håndkle, skrev hun en lapp med stikkord om hvordan faren hadde framstått opp gjennom livet hennes. Et av ordene på lappen, som ble vist i retten, var «nattskrekk».
I retten sa hun at hun hadde funnet ut at minnet fra dusjen ikke var en drøm. Det kunne brødrene bekrefte. Storebror Jakob kommenterte i retten at søsteren hadde nattskrekk.
– Det er også et minne jeg har, fra da hun var to eller tre. Jeg er da åtte eller ni. Jeg har minner om at hun blir kastet inn i en iskald dusj for å vekkes, sa han.
– Kunne vært med i tiltalen
Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sier til NTB at hendelsen med vekkingen godt kunne vært en del av tiltalen mot Gjert Ingebrigtsen for mishandling av datteren, men trolig kom fram for sent under etterforskningen.
– Men det kunne gjerne vært med. Det blir jo en del av totalvurderingen: at man bli dusjet i iskaldt vann, får vått hår, og man våkner om natta, og hun er redd, sier Larsen.
NTB har spurt forsvarer John Christian Elden hvordan hans klient stiller seg til påstandene om nattskrekkepisoden:
– Det har jeg ingen oppfatning om, for det har ingenting med tiltalen vår å gjøre, så det vet jeg ikke, sier advokaten.
Kjeftet på ved sykdom
Ingebrigtsens datter fortalte for øvrig tingretten at faren generelt sa det var hennes egen feil de gangene hun var syk.
– Sykdom var en årsak til å få kjeft. Jeg følte det var noe galt med meg for at jeg ble syk.
Hun fortalte også at hun ble nektet å sove lenger på morgenen når hun var syk. Storebror Jakob støttet denne framstillingen.
– Jeg kjenner meg veldig igjen med å ha skjult når jeg har blitt syk, i frykt for reaksjoner fra tiltalte. Og utskjellingen i forhold til det å bli syk: Utspørring, hvorfor vi er så dumme og hva vi har gjort for å havne i den situasjonen.
24-åringen sier at dette sitter igjen den dag i dag, og at han sliter med å innrømme det når han er syk.
Oljefunn i «Kjøttkake»-prospektet i Nordsjøen
Se artikkelEn nytt olje- og gassfunn ble gjort i prospektet «Kjøttkake» i den nordlige delen av Nordsjøen av DNO og partnere.
Brønnene ble boret med leteriggen Deepsea Yantai i brønn 35/10-15 S og A, opplyser Sokkeldirektoratet i en pressemelding.
Funnet ble gjort 27 kilometer nordvest for Troll C-plattformen og 44 kilometer sørvest for Gjøa-plattformen.
Størrelsen på funnet er mellom 6,1 og 11,8 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.), viser foreløpige beregninger. Det tilsvarer mellom 38,4 og 74,2 millioner fat utvinnbare o.e.
Kjøttkake er et injektitt-funn. Injektitter, eller intrusive sandavsetninger, er avsetninger av sander som er remobilisert og presset gjennom overliggende lag.
Vedum lover full EU-blokkering – anklager ja-siden for «lurestrategi»
Se artikkelSp-lederen mener at Høyre og Venstre prøver å skremme og lure Norge inn i EU, og lover å blokkere enhver regjering som vil «snikinnmelde» Norge i unionen.
– Norge skal aldri, aldri bli EU-medlem. Senterpartiet er garantisten for det, erklærte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til jubel og stående applaus fra landsmøtesalen i Haugesund fredag.
– Hvis Senterpartiet får en nøkkelposisjon i det neste Stortinget etter valget, så kommer vi til å stoppe ethvert forsøk på den type snikinnmelding i EU, sa han.
Partiet vil dermed ikke gi sin støtte til for eksempel statsbudsjett uten at regjeringen gir tydelig forpliktelse, kunngjorde han.
Det blir ikke snakk om noen form for gradvis tilnærming, understreket han. Det gjelder for eksempel å utrede mulighet for EU-medlemskap eller andre gradvise steg mot EU-medlemskap.
– Skremmer og lurer
Vedum mener det nå pågår en skremselskampanje og en lurestrategi for å overtale folket i EU-spørsmålet.
Hvis Norge ikke er medlem i EU, blir det ekstra tollsanksjoner. Vi blir stående alene i sikkerhetspolitikken, og vi får ikke solgt varene våre, listet Sp-lederen opp.
– En voldsom skremming for å få Norge som medlem i Den europeiske union, sa han.
Han mener ja-siden bruker den urolige verdenssituasjonen og den amerikanske tollkrigen som brekkstang. Samarbeid innenfor EU blir presentert som svar på utfordringene.
– Du har sett folk på ja-sida som snakker om Europas forente stater, sa Vedum.
Advarer mot EU-utredning
Det andre sporet dreier seg om en skrittvis tilnærming. Vedum advarte mot en EU-utredning, som Høyre og Venstre har tatt til orde for.
– Hvis Venstre og Høyre kommer i regjering etter høstens valg, så kommer det til å stå i regjeringsplattformen, sa han.
Han mener også at ja-siden skyver Island foran seg. Islendingene har gjort det klart at de skal ha folkeavstemning før man sender en eventuell EU-søknad.
Da kan man igjen si at det ikke er så farlig å prøve å søke, så kan man jobbe for unntak innenfor fisk, landbruk og i pengepolitikken etterpå, mente Vedum.
Melby: Ikke noe lureri
Venstre-leder Guri Melby er ikke imponert over det hun hørte i talen.
– Vedum snakker om en «lure-strategi» fra partiene Venstre og Høyre, men debatten om norsk EU-medlemskap kommer på grunn av begivenheter utenfor vår kontroll, og utenfor våre grenser. Å si noe annet er et forsøk på å lure folk, det synes jeg vi skal holde oss for gode til, sier hun.
Hun mener at Vedum ignorerer «et ekspansjonistisk og aggressivt Russland, et ambisiøst og stadig mer totalitært Kina og et USA i fritt fall både i anseelse og innflytelse».
– Mange nordmenn ser nå at det kan bli svært krevende for Norge å velge å stå alene, sier hun.
Vedum svarer slik på kritikken:
– Altså, Venstre er veldig tydelige på at de vil ha Norge inn i EU. Men jeg mener den strategien de legger opp til, med at de først skal ha en EU-utredning, det er for å få et ekspertutvalg til å anbefale det, og så la det modnes litt til, sier han til NTB.
Lyser ut ny tilskuddsordning for vindkraft-kompetanse
Se artikkelRegjeringen vil hjelpe kommuner med å heve kompetansen på vindkraft. Det melder Energidepartementet i en pressemelding.
Den nye tilskuddsordningen som skal lyses ut i løpet av våren, gjelder utviklingen av en kompetansetjeneste. Målet er å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med planlegging og behandling av vindkraft på land.
− Det er flere kommuner som er interesserte i nye vindkraftplaner, men som samtidig ønsker mer veiledning om prosessen for planlegging av vindkraft på land i sine områder, sier energiminister Terje Aasland, ifølge pressemeldingen.
Kompetansetjenestene skal være uavhengig fra Energidepartementet, og hjelpe kommunene som har spørsmål om prosessen for planlegging etter plan- og bygningsloven.
− Kompetansetjenesten skal ikke utrede virkningene av et vindkraftprosjekt, eller gi råd om en kommune bør si ja eller nei til et prosjekt. Dette er opp til kommunene å bestemme. Kompetansetjenesten skal hjelpe kommunene med prosessen for planlegging av vindkraftverk, slik at kommunene føler trygghet i stegene fram mot en beslutning. Jeg håper og tror at dette kan bidra til at flere kommuner sier ja til utredning av prosjekter, sier Aasland.
Ordningen er midlertidig, og skal evalueres, melder departementet.
En milliard i utbytte fra Eviny
Se artikkelStyret i energikonsernet Eviny har innstillt på 1046 millioner kroner i utbytte til eierne. Det melder selskapet selv i en pressemelding.
Selskapet eies av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet, blant annet Bergen kommune og to lokale kraftlag.
I 2024 hadde Eviny et resultat på 1494 millioner kroner. 70 prosent av overskuddet skal gå tilbake til eierne.
− Eviny leverer et godt resultat i et år der kraftprisene er tilbake på et mer normalt nivå enn vi har sett de to siste åra, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik ifølge pressemeldingen.
Bergen kommune er den nest største eieren i Eviny, de får nær 395 millioner kroner i utbytte.
Selskapet peker på en undersøkelse fra Civita, som viser at Eviny ligger helt på topp blant kraftselskapene når det kommer til utbytte.
Søndag får du en time mindre med søvn
Se artikkelNatt til søndag stilles klokken fram en time, og vi går fra normaltid til sommertid.
– Når vi stiller klokken en time fram, så mister vi en time søvn, men vi får en time mer dagslys. Vi går lysere tider i møte, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Som næringsminister er hun ansvarlig for Justervesenet, som sørger for at de norske atomklokkene går riktig, og at tiden er så nøyaktig som mulig.
Når vi stiller klokken én time fram «mister» vi timen mellom klokken 2 og 3. Denne timen «får vi tilbake» til høsten når klokken igjen skal stilles tilbake til normaltid. I år skjer det natt til søndag 29. oktober.
Det har vært diskusjon i flere land om å slutte med å stille klokken fram og tilbake. EU-kommisjonen stemte for dette i 2019, og EU-parlamentet i 2020. Koronapandemien og senere krigen i Ukraina og energikrise satte imidlertid en stopper for nye behandlinger av forslaget.
Sliter med å få tak i ingeniører
Se artikkelAnnenhver bedrift i Oslo synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.
Det melder Nito som ved hjelp av Ipsos Norge har tatt en telefonrunde til 671 private og offentlige virksomheter..
De melder om høy konkurranse på arbeidsmarkedet.
− Hele 4 av 10 mener det er en utfordring. Konsekvensen er at oppgaver ikke blir løst. I mange bransjer er dette kritisk, sier Patrick Mostad, avdelingsleder i NITO Oslo og Akershus ifølge en pressemelding fra foreningen.
Dette er bra for ingeniørene, mener fagforeningen som representerer over 100.000 av dem, men det er kritisk for bransjen om behovet ikke blir møtt.
Aller størst er mangelen på IT-kompetanse. I Oslo oppgir én av fire at de mener det er mangel på ingeniører i IT-fag.
− For ingeniørene og teknologenes del er det bra at behovet øker. På den annen side er det bekymringsverdig dersom roller ikke blir fylt, vi ønsker jo ikke at ting skal stoppe opp som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft, og økt arbeidsbelastning på de som er igjen, sier Mostad.
Ny markedsdirektør i Telenor Sverige
Se artikkelTelenor Sverige har ansatt Sofia Ahlmark Hyvärinen som ny markedsdirektør (CMO) i divisjonen Telenor Företag. Hyvärinen har lang bakgrunn innen telekombransjen, blant annet ledende roller i Telenor Sverige mellom 2008 og 2020.
Hun kommer nå fra stillingen som salgsdirektør i Tele2. Hun tiltrer senest i mars 2026. Telenor Företag har 300 medarbeidere og tilbyr bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor tjenester og løsninger innen telefoni, nettverk, sikkerhet og IOT.
Dommer pålegger Trump-administrasjonen å spare Signal-meldinger
Se artikkelEn føderal dommer i USA sier han vil gi Trump-administrasjon ordre om å ta vare på meldingene fra Signal-chatten om angrepene mot Jemen.
I en høring sier dommer James Boasberg at han vil komme med en midlertidig forføyning som forbyr embetsverket å slette meldingene som ble sendt i den krypterte meldingstjenesten.
Gruppechatten har fått mye oppmerksomhet fordi sjefredaktøren i magasinet The Atlantic ved en feil ble inkludert i gruppen, der sensitive opplysninger ble delt. Flere av toppene i Trump-administrasjonen deltok i meldingsutvekslingen om amerikanske angrep mot houthiene i Jemen – mer enn to timer før de skjedde.
I gruppesamtalen delte forsvarsminister Pete Hegseth tider for når amerikanske militærfly skulle ta av for å utføre angrepene. Også sikkerhetsrådgiver Mike Waltz i Det hvite hus og USAs nasjonale etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var blant deltakerne i gruppechatten.
Bilder The Atlantic har publisert, viser at meldingene i den omstridte chatten etter planen skulle forsvinne etter en uke.
Gruppen American Oversight gikk til retten for å kreve at meldingen blir arkivert i tråd med loven. Gruppen mistenker at administrasjonen jevnlig bruker den kommersielle Signal-tjenesten til kommunikasjon.
Nyheter og meninger:
LES VÅR NYE INTERAKTIVE INFORMASJONSBROSJYRE
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
Girl Tech (Fest) er et initiativ fra ODA Nettverket, TENK – Tech Nettverket for kvinner, IKT Norge og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Målet er at flere jenter skal interessere seg for teknologi og få kunnskap om hvordan de kan være med på å utvikle verdiskapende teknologi i fremtiden.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt:
