En god veiviser.

Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.

Bli medlem
  • USA tilbyr Norge spesialstyrkehelikoptre for opp mot 26 milliarder kroner

    Norge får som første land lov til å kjøpe Sikorsky-helikoptre av typen HH-60W.

    – Jeg tror at det er et godt valg for relativt raskt å få et helikopter til spesialstyrkene som vil ha vesentlig bedre egenskaper enn det helikopteret som er i bruk i dag, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til Teknisk Ukeblad.

    Det er ikke bestemt fra politisk hold om Norge skal slå til på tilbudet fra amerikanerne, men tillatelsen innebærer at Norge kan kjøpe opptil ni Sikorsky-helikoptre til spesialstyrkene.

    Skulle Norge gå for hele pakken med ni helikoptre, inkludert reservedeler og tjenester som trening og understøttelse, vil det koste i overkant av 26 milliarder kroner.

    Nettstedet Breaking Defence skriver at Norge er det første landet som har fått godkjenning til kjøp.

    – Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål ved å forbedre sikkerheten til en NATO-alliert som er en drivkraft for politisk stabilitet og økonomisk fremgang i Europa, skriver Defence Security Cooperation Agency, et direktorat underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet, i en pressemelding.

    Se artikkel
  • NHO: EU-toll mot USA kan påvirke norske bedrifter

    Dersom EU gjengjelder økte amerikanske tollsatser, kan norske bedrifter bli påvirket selv om Norge ikke er direkte part i konflikten, ifølge en NHO-økonom.

    – Økt proteksjonisme svekker global handel og økonomisk vekst, som i noen grad vil ramme norsk økonomi, sier samfunnsøkonom Bård Ola Tjønneland i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.

    USAs president Donald Trump har varslet 30 prosent toll på varer fra EU-landene, og at det skal gjelde fra 1. august.

    Mandag advarte EU om at dersom Trump innfører de varslede tollsatsene, skal EU-landene svare med å legge toll på amerikansk import verdt 72 milliarder euro.

    Selv om Norge ikke er medlem av EU, kan norske bedrifter likevel bli påvirket av tollkonflikten med USA, ifølge Tjønneland.

    – Eksempelvis kan norske bedrifter som deltar i europeiske verdikjeder, møte høyere kostnader og lavere etterspørsel. Samtidig vil vedvarende usikkerhet om rammebetingelsene for internasjonal handel i seg selv virke negativt på handel og investeringer, også for norske aktører, sier han.

    Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU- og EØS-land.

    Se artikkel
  • NVE overvåker fjell i Sunndal etter flere ras – hel fjellside kan kollapse

    Et stort fjellparti i det rasutsatte Skarfjell i Innerdalen har beveget seg uvanlig mye det siste døgnet. Flere ras gjør at NVE velger å overvåke fjellet.

    Sunndal kommunes beredskapsrådgiver Erik Forbregd Henriksen opplyser i en pressemelding gjengitt av Driva og Opp at fjellpartiet beveget seg 1,5 centimeter i løpet av én time mandag kveld.

    Etter flere steinsprang og steinskred i forrige uke ble Norges vassdrags- og beredskapsdirektorat (NVE) tilkalt.

    – NVE har i dag satt opp en radar ved parkeringsplass i Nerdalen. Denne radaren måler bevegelse med millimeterpresisjon. Radaren vil stå til over sommeren, eller til et eventuelt skred går. NVE ventet første status fra bevegelser om noen dager, men bevegelsene har vært såpass store at vi så utslag på svært kort tid, skriver Henriksen i pressemeldingen.

    Til Driva bekrefter han at det også mandag ettermiddag har gått et større steinsprang.

    Henriksen sier det er viktig at folk holder seg unna området. Skulle hele fjellpartiet rase ut samtidig, vil det være opp mot 5 millioner kubikkmeter med masse, hvilket er omtrent 40 ganger større enn Veslemannen i Rauma som raste i 2019, ifølge pressemeldingen.

    – Det er betydelige masser som er i stor bevegelse, uttaler han.

    Se artikkel
  • Eide om Trumps våpen-avgjørelse: – Et tydelig signal til Kreml om at vi står samlet

    Våpenavtalen mellom USA og Nato vil sende et tydelig signal til Kreml, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

    – Dette er et viktig tidspunkt for å trappe opp støtten. En forsterket innsats, koordinert gjennom Nato, vil gjøre støtten mer målrettet og bærekraftig og sende et tydelig signal til Kreml om at vi står samlet, sier Eide i en pressemelding.

    Den militære støtten til Ukraina fra USA er helt avgjørende, særlig innen luftvern og artilleri, sier utenriksministeren.

    – Det er derfor positivt at USA nå signaliserer at de er villig til å selge mer våpen og luftvern til Ukraina. Flere europeiske land har indikert at de er villige til å bidra til finansiering av dette.

    Under en pressekonferanse mandag kunngjorde USAs president Donald Trump, sammen med Natos generalsekretær Mark Rutte, at de hadde inngått en avtale om å sende våpen til Ukraina. På listen over landene som skal betale for våpnene står Norge.

    – Norge står sammen med Ukraina og vil fortsette å bidra tungt, både militært og sivilt. Samtidig er det et faktum at USA kan bidra med noen kapasiteter ingen andre kan. Amerikansk lederskap og forpliktelse er helt sentralt. I tett samarbeid med våre allierte i Nato må vi sørge for at denne innsatsen fortsetter og styrkes, sier Eide.

    Se artikkel
  • Iran sier nei til atomsamtaler så lenge USA krever stans i urananriking

    Iran vil ikke delta i samtaler om landets atomprogram med USA dersom sistnevnte insisterer på at Iran skal slutte med anriking av uran.

    – Dersom forhandlingene må være betinget av at anrikingen stanser, kommer slike forhandlinger ikke til å finne sted, sier Ali Velayati, rådgiver til Irans øverste leder, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.

    USA oppga at formålet med angrepet mot Irans atomanlegg i juni var å ødelegge landets evne til å anrike uran. USAs president Donald Trump har sagt at Irans evne til å anrike uran nå er ødelagt, men det er ikke bekreftet at dette stemmer.

    Blant annet er Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ikke enig og sier Iran kan gjenoppta anrikingen av uran i løpet av få måneder.

    Se artikkel
  • Palestina-aktivister skal stå bak hærverk ved Nammo-avdeling i Finland

    Nammos avdeling i Vantaa i Finland ble mandag utsatt for hærverk. Aktivistgruppen Palestine Action Finland har tatt på seg ansvaret.

    Glassdøren til bygningen ble knust, i tillegg til at inngangspartiet ble tagget ned, melder det finske nyhetsbyrået STT ifølge Yle.

    Nammo er en produsent av våpen og forsvarsmateriell med hovedkontor i Norge.

    Palestine Action Finland har tidligere tatt på seg ansvaret for hærverk på inngangspartiet til Finlands forsvarsdepartement. Det skjedde i begynnelsen av juni.

    Aktivistgruppen har i en uttalelse anklaget Nammo for å ha delvis ansvar for folkemord på Gazastripen. I en epost til STT nekter Nammo for å være medskyldig i folkemord.

    Se artikkel
  • Å dele bilder av tyver kan være kriminelt

    Har du noen gang delt et bilde av en potensiell tyv i sosiale medier? Kanskje vil du advare nabolaget mot innbrudd? Det er ulovlig, advarer Datatilsynet.

    Det har oppstått et problem med deling av bilder og videoer av tyver i lokale Facebook-grupper, melder Smaalenes Avis.

    – Du har ikke lov til å dele slike bilder og videoer av andre uten samtykke. Enkelt og greit, advarer fagdirektør kommunikasjon Guro Skåltveit i Datatilsynet.

    Hun advarer mot å dele bilder av mennesker som ikke har samtykket til det, og spesielt bilder som ikke er sladdet.

    – Det slenges gjerne ut navn i kommentarfeltene på hvem folk tror dette er. Vedkommende kan være skyldig eller uskyldig, men aner ikke at dette er delt i lukkede fora, og har dermed ingen mulighet for å forsvare seg eller oppklare feil, påpeker Skåltveit.

    Hun ber om at folk i stedet sender videoene og bildene til politiet, slik at de kan ta skyldige tyver på riktig måte.

    Skåltveit understreker at det er lovlig å filme egen eiendom, men at det er bruken av opptakene som er problematisk.

    Se artikkel
  • Samebeite kappes i to av svensk gruveselskap: – Ingen steder igjen å flytte til

    Det samisk lokalsamfunnet Gabna i Kiruna vil å få beiteområdene sine kappet i to når gruvedriftsselskapet LKAB skal utvinne sjeldne jordmetaller i området.

    LKAB har funnet store mengder sjeldne jordmetaller der samebyen Gabna fører reinsyrsflokkene sine mellom sommer- og vinterbeite. Gabna ligger 30 kilometer nord for Kiruna i Norrbotten nord i Sverige.

    Nå vil samebyen bli kappet i to.

    – Jeg ser det som et eksperiment i hvor langt den svenske staten kan gå i å krenke samiske rettigheter, sier styreleder i Gabna Sameby, Lars-Marcus Kuhmunen.

    En svensk sameby er en juridisk enhet som i stor grad tilsvarer reinbeitedistrikter i Norge. En ny gruve vil skjære helt av passasjen mellom samebyens sommer- og vinterbeiter.

    – Det finnes ikke noen plass for oss å dra. Det betyr at vi må slutte med reinsdrift og at den samiske kulturen forsvinner, sier han.

    Ifølge urfolksretten og konvensjoner Sverige har skrevet under på, har samebyene rett til å drive reinsdrift på sine tradisjonelle områder.

    Saken skal behandles av den svenske miljødomstolen.

    Gabna Sameby har bedt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om å gjennomgå saken. Men siden EU allerede har gitt gruven en «hurtigprosess», er de bekymret for at det allerede er for sent.

    (NTB)

    Se artikkel
  • Makspris på 1,01 kroner per kWh for strøm tirsdag

    Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,0071 kroner per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 70,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 6,4 øre, i Nord-Norge blir den 12,4 øre, og i Vest-Norge blir den 17,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 1,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 16,1 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 2,6 øre og Vest-Norge 12,1 øre.

    Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,0054 kroner per kWh og -7,03 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 55,1 øre per kWh og 11,7 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • 13 kritisk skadet på tekno-festival i Berlin

    Minst 13 personer er kritisk skadet etter å ha deltatt på en gatefestival i Tysklands hovedstad. 27 er hardt skadet og ytterligere 29 innlagt på sykehus.

    Talsperson for brannvesenet i Berlin Dominik Pretz sier at årsaken er forgiftning, men utdyper ikke dette. Avisa Bild skriver at de fleste tilfellene er alkohol- eller narkotikarelatert, men at det også var noen fysiske skader.

    200.000 deltok ifølge arrangørene på Rave the Planet-festivalen i Berlin for å feire teknomusikk lørdag. Der krevde deltakerne beskyttelse av Berlins verdensberømte uteliv, som også er offisielt anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv.

    Av de 200.000 deltakerne er 69 innlagt på sykehus, opplyser nødetatene mandag. 13 oppgis å være i livstruende tilstand, mens 27 er hardt skadet. Til sammen 392 personer mottok helsehjelp på stedet, ifølge nødetatene.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: