En veiviser å stole på.

Våre medlemmer jobber i frontlinjen av den teknologiske utviklingen. Sammen bidrar vi med kunnskap og innsikt.
Både om hvilke enorme muligheter teknologien kan skape, men også hvilke utfordringer den fører med seg.

Bli medlem
  • Flere til legevakt etter togkrasj på Bergen stasjon

    Et tog som skulle kobles på et annet tog, braste inn i det andre togsettet på Bergen stasjon mandag kveld. Flere passasjerer måtte til legevakt.

    Passasjertoget fra Oslo sto på perrongen. Et annet tog skulle koble seg på dette toget, og holdt litt for stor fart inn mot passasjertoget. Det var mange folk om bord, og ifølge Vy ble flere av dem henvist til legevakt med mindre skader.

    – Det ble et rykk i toget, og da var det folk som var på vei av, som falt i toget, sier Vys kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til Bergens Tidende.

    Et tog til Arna ble innstilt, og Vy har varslet mulige forsinkelser på andre strekninger fordi et spor ikke kan brukes.

    – Toget som ble påkjørt, er snart klart til å brukes igjen, sa Lundeby ved 21-tiden til BT.

    Vognføreren som skulle koble på toget, er avhørt av politiet. Det er ikke mistanke om ruspåvirkning, opplyser politiet i Bergen.

    Se artikkel
  • Canada når Natos 2 prosent-mål i år, sier statsministeren

    Mens USA presser Nato-landene til å sikte mot å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, sier Canada at de kommer til å nå dagens mål på 2 prosent i år.

    – Jeg kunngjør i dag at Canada vil oppnå Natos 2 prosent-mål i år – et halvt tiår tidligere enn planlagt, sier statsminister Mark Carney i en tale på University of Toronto mandag.

    Den forrige regjeringen i Canada hadde lovet å oppfylle målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2032.

    – Tiden er inne for å handle med hast, styrke og bestemthet, sier Carney.

    Canada har vært en av sinkene i Nato når det gjelder på bruke penger på forsvar og har vært under hardt press fra de andre medlemslandene om å øke forsvarsbudsjettene. Da generalsekretær Mark Rutte la fram sin årsrapport i april, lå Canada på 1,45 prosent og var nummer 28 av de 32 medlemslandene.

    Til sammenligning lå Norge på en tolvte plass med 2,21 prosent. Polen bruker drøyt 4 prosent av BNP på forsvar, mest av alle Nato-landene.

    Se artikkel
  • Vest-Norge: Snittpris for strøm på 55,2 øre per kWh tirsdag

    I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 55,2 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 57,7 øre.

    Tirsdagens snittpris per kWh er 6,7 øre høyere enn mandag og 7,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    For tre år siden var maksprisen 1,76 kroner per kWh og snittprisen var 1,42 kroner.

    Maksprisen tirsdag på 57,7 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 2,7 øre høyere enn mandag og 8,2 øre lavere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 94,6 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    Minsteprisen blir på 52,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

    Se artikkel
  • Nord-Norge: Snittpris for strøm på 25,01 øre per kWh tirsdag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 25,01 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 53,2 øre.

    Tirsdagens snittpris per kWh er 19,6 øre høyere enn mandag og 7,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    For tre år siden var maksprisen 14,1 øre per kWh og snittprisen var 10,8 øre.

    Maksprisen tirsdag på 53,2 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 42,7 øre høyere enn mandag og 14,3 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 71,1 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 5,7 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen og er den laveste i landet.

    Se artikkel
  • Midt-Norge: Snittpris for strøm på 42,7 øre per kWh tirsdag

    I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 42,7 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 77,5 øre.

    Tirsdagens snittpris per kWh er 25,8 øre høyere enn mandag og 9,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    For tre år siden var maksprisen 26,5 øre per kWh og snittprisen var 16,09 øre.

    Maksprisen tirsdag på 77,5 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 49,4 øre høyere enn mandag og 34,1 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,19 kroner.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,5 øre, dekkes 2,2 øre.

    Minsteprisen blir på 21,9 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

    Se artikkel
  • Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 70,1 øre per kWh tirsdag

    I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 70,1 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 83,7 øre.

    Tirsdagens snittpris per kWh er 22,2 øre høyere enn mandag og 22,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    For tre år siden var maksprisen 1,76 kroner per kWh og snittprisen var 1,63 kroner.

    Maksprisen tirsdag på 83,7 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 23 og 00. Den er 0,9 øre lavere enn mandag og 17,7 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,27 kroner.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 83,7 øre, dekkes 7,9 øre.

    Minsteprisen blir på 53,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

    Se artikkel
  • Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 65,4 øre per kWh tirsdag

    I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 65,4 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 77,2 øre.

    Tirsdagens snittpris per kWh er 22,6 øre høyere enn mandag og 17,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    For tre år siden var maksprisen 1,76 kroner per kWh og snittprisen var 1,42 kroner.

    Maksprisen tirsdag på 77,2 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 3,05 øre høyere enn mandag og 11,1 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,18 kroner.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,2 øre, dekkes 1,9 øre.

    Minsteprisen blir på 52,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

    Se artikkel
  • Makspris på 83,7 øre per kWh for strøm tirsdag

    Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 23 og 00 vil strømprisen der ligge på 83,7 øre per kilowattime (kWh).

    I Sørøst-Norge blir prisen 77,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 77,5 øre, i Nord-Norge blir den 53,2 øre, og i Vest-Norge blir den 57,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,27 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

    Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 5,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 52,4 øre, Sørvest-Norge 53,6 øre, Midt-Norge 21,9 øre og Vest-Norge 52,1 øre.

    Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 84,7 øre per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 66,04 øre per kWh og 13,6 øre per kWh.

    Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

    Se artikkel
  • Nato-sjefen vil femdoble luft- og rakettvernkapasiteten

    Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

    – I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

    For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

    Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

    Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

    Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

    – Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

    – Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater.

    Se artikkel
  • Ukraina hevder Russland avfyrte 479 droner i natt

    Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

    I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

    Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

    Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

    Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

    – Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

    Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

    Russland hevder at de kun angriper militære mål.

    Se artikkel

Mer om IKT-Norge: