Norge må gripe de store mulighetene teknologien gir oss. Våre medlemmer står i frontlinjen av utviklingen.
Vi viser gjerne vei.
Johan Castberg-feltet offisielt åpnet
Se artikkelOljefeltet Johan Castberg i Barentshavet er nå offisielt åpnet. Feltet startet opp produksjonen i mars.
Energiminister Terje Aasland (Ap) deltok fredag på den offisielle åpningen av det som er Norges nordligste oljefelt. Det ligger 240 kmilometer nord for Hammerfest.
– Regjeringen vil utvikle petroleumssektoren vår. Da er Barentshavet viktig. Med Castberg i produksjon har Barentshavet nå både vårt nest største produserende oljefelt, vårt nest største og gassfelt og det største funnet som vurderes for utbygging, sier Aasland i en pressemelding.
Forventede utvinnbare volumer fra Castbergfeltet er 450–600 millioner fat olje med en forventet produksjonsperiode på 30 år. Rettighetshaverne er operatøren Equinor (46,3 prosent), Vår Energi (30 prosent) og Petoro (23,7 prosent).
Feltet sender nå av gårde to tanklaster i uka – hver med en verdi på rundt en halv milliard kroner.
Geiteflokker hjelper til med brannforebygging i Catalonia
Se artikkelGeiteflokker går fra landsby til landsby i Catalonia i Spania og gresser langs kanten av skoglinjen for å redusere risikoen for at skogbranner sprer seg.
Pilotprosjektet er satt opp av byen Mataro og er en del av en bredere innsats finansiert av EU for å redusere risikoen for skogbranner.
Geiter er kjent for sin ustanselige appetitt og sluker i seg også stikkende planter som kaktuser og nesler. Det gjør dem svært egnet til å kvitte seg med kratt og andre tørre og brennbare buskvekster for å skape en naturlig brannbarriere.
Mataros landbrukssjef Jose Antonio Ricis omtaler prosjektet som en suksess og sier de vil fortsette med det.
Det er lange tradisjoner for å bruke dyr til å fjerne vegetasjon for å redusere risikoen for brann, men i moderne tid har det blitt vanligere å bruke maskiner. Mange går nå tilbake til bruk av dyr fordi det er mer bærekraftig. I Galicia-regionen lenger vest i Nord-Spania brukes hester til den samme jobben.
Hver sommer rammes land i Sør-Europa av skogbranner i løpet av de varmeste periodene, og utfordringen vokser som følge av menneskeskapte klimaendringer.
Det var færre utbrudd i Catalonia i fjor selv om det var tørke på tredje året. Tørken omtales som den verste på et århundre. Lokale myndigheter forklarer nedgangen med bedrede forebyggende tiltak, som geitene er en liten del av.
30 skadet i togavsporing i Iran
Se artikkel30 personer ble skadet da et tog sporet av sør i Iran fredag.
Hendelsen skjedde sør i Iran på strekningen mellom Kerman og Zarand, opplyser Røde Halvmåne.
Det er ikke kommet meldinger om noen døde. Alle passasjerene er reddet ut av toget.
Det er ikke uvanlig at tog sporer av i Iran. I 2022 døde 21 personer da et tog sporet av ved byen Tabas etter å ha kollidert med en gravemaskin som sto ved siden av togsporet.
Ekstreme nedbørsmengder skyller over Japan
Se artikkelKraftig regn skyller innover sørlige deler av Japan. Over en halv million innbyggere er bedt om å evakuere. – Det er fare for liv, advarer myndighetene.
Det er fare for både oversvømmelse, flom og jordskred. Jordskred har allerede ført til store skader i byen Aira i regionen Kagoshima, opplyser det lokale brannvesenet.
To personer ble reddet fra et hus som ble tatt av skredet, mens en kvinne i 30-årene er savnet. Flere andre hus har også kollapset, og det er mange meldinger om flom, opplyser en lokal tjenestemann.
I Kirishima, en annen by i samme region, er innbyggerne bedt om å evakuere etter at Japan meteorologiske institutt JMA har utstedt farevarsel på høyeste nivå på grunn av regnværet.
I løpet av 24 timer kom det en halvmeter med regn i et av områdene i Kagoshima, den største nedbørsmengden som noen gang er registrert, ifølge Kyodo News.
Det kraftige regnværet kommer etter en periode med ekstremvarme i flere deler av Japan. Denne uken ble det satt ny varmerekord med 41,8 grader.
Norgesaktuelle britiske fregatter har israelske underleverandører
Se artikkelDen britiske fregatten Type 26, som er en av favorittene til å bli Norges nye fregatt, har sentrale israelske underleverandører.
Norge skal kjøpe minst fem nye fregatter til marinen. Det er ventet at regjeringen skal ta en avgjørelse i løpet av høsten.
Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA konkurrerer om kjempekontrakten, men nå skriver VG at den britiske utgaven har sentrale israelske underleverandører.
En av leverandørene, Elbit Systems, skal levere teknologi til fregattenes elektroniske krigføring og overvåkingssystem. Elbit ble kastet ut av oljefondet i 2009. En annen leverandør, Plasan, leverer utstyr til det israelske forsvaret, som også Elbit gjør.
Dette skjer samtidig som regjeringen er under press for oljefondets investeringer i israelske selskaper.
– Mitt råd til regjeringen vil være å holde seg veldig langt unna israelske komponenter i de nye norske fregattene, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. Han står i spissen for en kampanje for å utelukke israelske selskaper fra oljefondet.
Forsker Ståle Ulriksen på Sjøkrigsskolen sier til avisen at det går an å finne andre leverandører av elektronikk og panser hvis regjeringen ikke vil ha israelske deler.
– Men da får vi ikke helt identiske fregatter, og da faller fordelene med blant annet felles vedlikehold bort, sier han.
Forsvarsdepartementet har ikke svart på VGs henvendelser om saken.
Rødt vil gi rekefiskere over 200 millioner kroner i støtte
Se artikkelRødt krever at staten gir økonomisk kompensasjon til rekefiskerne som rammes av fiskeforbudet i Oslofjorden.
Partiet foreslår en ordning som kan koste over 200 millioner kroner over ti år, melder NRK.
– Når du innfører et næringsforbud for en yrkesgruppe så må du også kompensere det. Det er jo helt høl i huet at ikke man har tenkt gjennom en kompensasjonsordning når man samtidig innfører et næringsforbud som skal gjelde fra om bare fire måneder, sier Bjørnar Moxnes fra Rødt til NRK.
Rødts forslag tar utgangspunkt i fiskernes inntekt de to siste årene og vil kompensere fullt ut for inntekter fra områder som nå blir forbudt. Også Høyre har tidligere tatt til orde for en kompensasjonsordning, mens SV i mai kun fikk støtte fra Rødt og MDG på Stortinget da de foreslo en slik ordning.
Norges Fiskarlag sendte torsdag brev til regjeringen med krav om kompensasjon for de inngripende vernetiltakene i Oslofjorden.
Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har tidligere uttalt at eventuelle kompenserende tiltak må vurderes når man ser hvordan forbudet slår ut.
Oslofjorden er i dårlig tilstand. De største påvirkningene på fjorden kommer fra avløp, jordbruk og fiskeri, og regjeringen varslet i juli at det blir helt forbudt å fiske i indre Oslofjord og to andre deler av fjorden fra neste år.
I tillegg strammes det inn i hele fjorden for hvordan man kan fiske. Tiltakene skal gjelde i ti år. De første tiltakene vil bli innført fra 1. oktober i år for fritidsfisket og fra 1. januar 2026 for yrkesfisket. Nullfiskeområdene innføres fra 1. januar.
Tandrevold og Femsteinevik står over Blink-festivalen
Se artikkelRagnhild Femsteinevik og Ingrid Landmark Tandrevold står over helgens Blink-konkurranser, skriver Norges Skiskytterforbund i en pressemelding.
Femsteinevik har pådratt seg en forkjølelse og er besluttet i samråd med skiskytternes helseteam og sportslig ledelse at hun står over alle helgens konkurranser.
– Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men helsa kommer først, og jeg er dessverre ikke i form til å gå konkurranser. Jeg skal heie fra sofaen, sier Femsteinevik i pressemeldingen.
Tandrevold føler seg ikke i form til å gå tøffe konkurranser.
– Kroppen er rett og slett sliten fysisk. Jeg er sikker på konkurransene i Sandnes blir kjempebra, og Sandnes-publikummet lager alltid fantastisk stemning, sier Tandrevold.
Flere skal fristes til helsesektoren – regjeringen setter av 125 millioner kroner til tiltak
Se artikkelHelse- og omsorgssektoren står foran et skrikende behov for arbeidskraft framover. Neste år vil regjeringen sette av 125 millioner kroner til rekruttering.
Budsjettlekkasjen kom fra arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) som besøker Marka helse- og omsorgssenter på Gran i Innlandet fredag.
Midlene skal gå til et nytt rekrutteringsprogram for helse- og omsorgssektoren rettet spesielt mot unge som verken er i arbeid og utdanning.
Kunngjøringen kommer samtidig som Nav slipper tall som viser at 114.000 unge står utenfor arbeidslivet.
Vil finansiere veiledere
De to statsrådene tror det kan bli en fin match – målet er å sluse unge inn i arbeidslivet, samtidig som sårt tiltrengte helse- og omsorgsoppgaver blir ivaretatt.
I forslaget til statsbudsjettet for neste år vil regjeringen derfor sette av 125 millioner kroner til tiltaket. De skal innrettes mot et rekrutteringsprogram slik at både Nav og den kommunale helsetjenesten får de nødvendige ressurser til å delta i programmet.
– Vi vil finansiere veiledere for de som rekrutteres inn, slik at dette ikke blir en tilleggsoppgave for de ansatte i kommunal helse- og omsorg, skriver Brenna og Vestre i en pressemelding.
Det er oppgaver som ikke må løses av for eksempel leger og sykepleiere, som i større grad bør løses av andre yrkesgrupper, mener regjeringen.
– Dekker ikke behovet alene
I løpet av de neste 15 årene vil det bli behov for 100.000 ytterligere ansatte innen pleie og omsorg, ifølge framskrivninger.
– Det vil gi flere folk og fremtidig fagkompetanse i eldreomsorgen, men også mer tid til dagens helsepersonell som bruker for mye av tiden på oppgaver de ikke er ansatt til. Programmet dekker ikke behovet alene, men er en del av regjeringens plan for å dekke behovet for bemanning i helse- og omsorg, ifølge statsrådene.
Rekrutteringsprogrammet skal legge til rette for at de som er med kan få påfyll av ny kompetanse eller ta relevant utdanning.
Ifølge pressemeldingen er det Nav som skal bistå med rekruttering, jobbmatching og oppfølging via en jobbspesialist. Kommunal omsorgstjeneste skal stå for arbeidsplass, arbeidspraksis og faglig opplæring og oppfølging.
Sommeren 2025 allerede fylt med ekstremvær
Se artikkelSommeren 2025 har vært fylt av en rekke ekstreme værhendelser på den nordlige halvkule. – Vi står midt i klimaendringene, sier forsker.
Rekordvarme, massive branner og dødelige flommer er bare noen av stikkordene for sommeren 2025. Allerede i mai ble det målt temperaturer over 50 grader i De forente arabiske emirater. Den 1. august nådde temperaturen 51,8 grader, bare et lite hakk under landets varmerekord.
– Ekstreme temperaturer og nedbør har blitt mer intense og hyppige på globalt nivå, sier Sonia Seneviratne til nyhetsbyrået AFP. Hun er professor ved ETH Zürich og medlem av FNs klimapanel (IPCC).
Kveles i hete
Hele Golf-regionen kveles i hete: I Saudi-Arabias hovedstad Riyadh ble det målt 44 grader, mens Kuwait jevnlig har bikket 50. Det samme gjelder Irak, hvor aircondition-systemene nå trues av gjentatte strømbrudd, og vannreservene er på sitt laveste nivå på mange år.
– Vi står midt i klimaendringene. Risikoen for ekstreme hendelser har økt betydelig, sier forsker Fred Hatterman ved Potsdaminstituttet for klimaforskning.
Han viser til at 2024 var det første året der beregninger viste at klodens gjennomsnittstemperatur lå 1,6 grader over førindustrielt nivå.
Før fjoråret var den høyeste gjennomsnittlige temperaturoverskridelsen over den førindustrielle perioden rundt 1,45 grader i 2023, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon.
De siste månedene har de globale gjennomsnittstemperaturene moderert seg noe, og snittemperaturen i juli lå 1,25 grader over førindustrielt nivå, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste.
Lite hopp gjør stor forskjell
En temperaturøkning på rundt 1,5 grader høres kanskje lite og ubetydelig ut. Men det gjør en stor forskjell. Høyere temperaturer øker fordampingen. Det fører til at mer vann lagres i atmosfæren. Dermed øker faren for kraftig regn og flom.
– For hvert lite temperaturhopp øker risikoen for flere og sterkere ekstremhendelser, sier Hattermann.
For første gang er det målt over 50 grader i Tyrkia. Det skjedde 26. juli i byen Silopi som ligger nær grensen til Syria og Irak. Den nye varmerekorden lyder på 50,5 grader. Tyrkia har hatt tusenvis av branner i løpet av sommeren – kombinert med alvorlig tørke.
Ny nedbørsrekord i Hongkong
Også Japan har satt ny nasjonal varmerekord. Det skjedde 6. august da det ble målt 41,8 grader i byen Isesaki, nordvest for Tokyo.
Samme dag opplevde Hongkong mer nedbør enn på 140 år målt i august. Det høljet ned 355 millimeter på ett døgn. Det er 181,8 millimeter mer enn den norske døgnrekorden for august, som ble satt i Mykland i Aust-Agder i 1939 med 173,2 millimeter. Regnskyllet i Hongkong tilsvarer dermed mer enn dobbelt så mye nedbør som det kraftigste regnet som noensinne er målt i Norge i august.
I Pakistan har over 260 mennesker mistet livet i styrtregn og flom. Monsunen begynte tidlig i år, og i den folkerike Punjab-provinsen falt det 73 prosent mer regn i juli i år enn samme måned i fjor.
Ny finsk heterekord
Skandinavia tiltrekker seg vanligvis folk på flukt fra varmen, men siden juli har Norge, Sverige og Finland hatt temperaturer mer typisk for middelhavslandene. Søndag 3. august ble det satt punktum for en 22 dager lang periode med temperaturer over 30 grader i Finland – også det ny rekord.
En hetebølge i Evenstad i Stor-Elvdal i Østerdalen var den lengste som noen gang er registrert i Norge, ifølge Meteorologisk institutt.
Canada opplever en av de verste skogbrannsesongene noensinne, forsterket av tørke og høyere temperaturer enn normalt.
USA er også rammet av kraftig ekstremvær denne sommeren. I Texas omkom over 130 mennesker i en flomkatastrofe i juli – den dødeligste innlandsflommen i landet siden 1970-tallet. California kjemper mot årets hittil største skogbrann, Gifford-brannen, som har svidd av over 30.000 hektar.
Store brannutslipp
Også andre deler av verden står i brann – fra Hellas til Skottland og Arizona. Hellas har vært rammet av en intens hetebølge med temperaturer godt over 40 grader flere steder i landet. Myndighetene har stengt turistattraksjoner og sendt ut farevarsler for skogbrann i store deler av det greske fastlandet. En rekke skogbranner herjet landet, ikke minst Kreta, i juli.
Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste er mengden røyk og klimagassutslipp fra branner hittil i sommer blant de høyeste som er registrert på den nordlige halvkule.
Tampnet bytter teknologileverandører
Se artikkelTeknisk direktør Anders Tysdal sier til Fierce Network at selskapet erstatter 4G-radioutstyr fra Huawei og Ericsson i hele sitt mobilnettverk til fordel for utstyr fra Nokia.
Dette er en stor seier for Nokia. Tampnet har et nettverk med 120 aktive basestasjoner som leverer nettverk til 350 olje- og gassinstallasjoner. Tysdal sier at utskiftningen har startet på Edvard Grieg-plattformen utenfor kysten av Norge, men at det vil ta tid, fordi det er begrenset tilgang til installasjonene i havet.
I tillegg til 5G-radioutstyr fra Nokia vil Tampnet bruke HPE i kjernen av sitt tilbud om private nettverk. Det vil også være en annen leverandør av kjerneutstyr i private nett. I tillegg bruker Tampnet Mavenir i kjernen av sitt offentlige mobilnett i Nordsjøen og i Mexico-gulfen. (hf)
Møteplasser:
Fagforum er IKT Norges møteplass for medlemmer innenfor et eller flere fagfelt eller områder. Vi har egne fagforum for telekom, e-helse, ed-tech, fintech, bærekraft, kompetanse m.m.
CEO-forum samler topplederne i våre medlemsbedrifter til eksklusive arrangement hvor de møter de fremste innen politikk, akademia og offentlig forvaltning for oppdatert kunnskap om aktuelle saker.
Under hele Arendalsuka har IKT-Norge og våre medlemmer en rekke arrangement, debatter og sosiale sammenkomster. Vi har fast tilholdssted på Castelle bar & restaurant midt i Pollen, der vi også har scene, teknisk utstyr og streaming av alle arrangement.
GoForIT er en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet med formål om å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning. IKT-Norge er sekretariat for GoForIT og initiativtaker til samarbeidet.
Norsk Datasenterindustri er eid av IKT Norge og organiserer de fleste norske datasentrene. Norsk Datasenterindustri er en nøytral bransjeforening og næringens stemme overfor markedet og offentlige myndigheter.
Bransjeinnsikt og rapporter:
Mer om IKT-Norge:
